Til innholdet

Nefrokalsinose og hemoragisk smoltsyndrom: Årsakssammenhenger og muligheter for forebygging (STONEHUNT)

​Produksjon av settefisk har blitt mer intensivert de siste årene og flere produsenter har opplevd utfordringer med “gamle problemer” som nefrokalsinose (NK) og hemoragisk smoltsyndrom (HSS). Dette er diagnoser som har vært kjent fra oppdrettslaks i lang tid, men den medisinske og fysiologiske forståelsen av tilstandene er mangelfull. Klassisk NK hos fisk forbindes med vannmiljø og kalsifiserte utfellinger i nyre. HSS er en generell blødningstendens der det lekker plasmaproteiner og blodceller ut i vevet og i urinveiene. Trolig kan disse tilstandene forekomme samtidig, i ulike kombinasjoner og/eller påvirke hverandre. Det er derfor viktig at en får relatert årsaker og effekter presist slik at riktige tiltak kan settes inn. Flere publikasjoner viser en korrelasjon mellom langvarig høye CO2-nivå og utvikling av NK hos laks. Likevel må flere faktorer spille inn da høyt CO2 alene ikke ser ut til å være nok. I studier av årsakssammenhenger og mekanismer er laboratoriemodeller for NK og HSS viktig. Samtidig kan ikke resultater fra kontrollerte forsøk frikobles fra realitetene i felt. Med økt kunnskap om hvilke faktorer eller kombinasjoner av faktorer som leder til NK og HSS og en mer målrettet diagnostikk, kan næringen i større grad unngå eller forebygge utviklingen på et tidlig stadium. 
​Hovedmål
Å karakterisere NK og HSS-tilstandene og definere hvilke kombinasjoner av faktorer i miljø og fiskens biologi som kan knyttes til utvikling av sykdommene.

Delmål
Med utgangspunkt i at langvarig forhøyet CO2 er en kjent risikofaktor – undersøke hvilke tilleggsfaktorer som kan påvirke forekomsten ved å:​
• Å kartlegge og analysere miljø og fisk i longitudinelle​ studier i risikoanlegg i felt, og korrelere disse faktorene til forekomst og alvorlighetsgrad av tilstandene. 
• Å teste hypotesen om at det skjer fysiologiske forandringer i nyrene under langvarig eksponering for intensiv drift som fører til at smolten er mer utsatt for å få NK enn smolt under ikke-intensiv drift. 
• Å teste hypotesen at HSS øker sannsynligheten for NK ved at lekkasje av blodceller eller plasmaprotein danner kimen til mineralisering og utfelling i nyretubuli.
• Å karakterisere morfologisk og kategorisere NK og HSS fremprovosert under ulike miljøforhold i kontrollert forsøk versus felt. 
• Å etablere en laboratoriemodell for HSS og rette fokus mot blodet, blodbanene og hormoner, for å se etter en forklaring som setter oss på sporet av mekanismene som utløser HSS.
• Å øke kunnskapen om endringer i nyrefunksjon knyttet til osmoregulering. 
• Å beskrive metabolske og fysiologiske forandringer i fisken med og uten NK og HSS, med fokus på mineralomsetning, oksidativt stress, bufferkapasitet og velferd.
​Prosjektet er viktig for å kunne redusere antall tilfeller og alvorlighetsgraden av NK og HSS, ettersom begge tilstandene gir økende velferds- og tapsproblemer i dagens settefiskproduksjon. Det er overraskende lite forskning som er publisert på de to sykdommene. Med økt kunnskap om hvilke faktorer eller kombinasjoner av faktorer som leder til NK og HSS og en mer målrettet diagnostikk, kan næringen, inkludert leverandører av for eksempel rogn og fôr, i større grad unngå eller forebygge utvikling med målrettede tiltak på et tidlig stadium.
​Prosjektet er inndelt i fire arbeidspakker (AP-er):

AP 1: Risikobasert prøveuttak fra felt – tidsserier
Ansvar: Veterinærinstituttet (VI) og Fish Vet Group (FVG)
Basert på et utvalg av settefiskanlegg med en kjent historikk (risiko) for NK og/eller HSS, skal det utføres tre prøveuttak før sjøutsett (parr, pre-smolt, smolt), samt at utsatte grupper følges opp i sjø. Primært vil histopatologiske forandringer i nyre brukes for å følge utviklingen av NK og HSS, men det tas også ut en rekke prøver for morfologiske, fysiologiske og biokjemiske analyser som kan bidra til å kartlegge mekanismer og forløp under ulike feltforhold.

AP 2: Eksperimentelle studier
Ansvar: Høgskolen på Vestlandet (HVL) og Havforskningsinstituttet (HI)
Her planlegges to forsøk: Ett forsøk der pre-smolt fra intensive og ikke-intensive anlegg utsettes for høy og lav CO2, og ett forsøk der man forsøker å etablere en laboratoriemodell for HSS. Som for AP1, vil primært histopatologiske forandringer i nyre brukes for å følge utviklingen av NK (og HSS) og det tas ut en rekke prøver for morfologiske, fysiologiske og biokjemiske analyser som kan bidra til å kartlegge mekanismer og forløp under kontrollerte forhold.

AP 3: Analyser av prøver fra AP1 og AP2 
Ansvar: HVL, VI, HI, FVG og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Her inngår morfologiske analyser med utarbeidelse av et felles scoringssystem for histopatologiske forandringer karakteristisk for NK og HSS. Blodprøver fra sekvensielle uttak vil bli analysert i søken etter markører for NK og HSS (klinisk kjemi) og hormoner knyttet til smoltifisering og kalsiumhomeostase, blodelektrolytter, hematologiske parametere samt markører for oksidativt stress vil bli analysert.

AP 4: Sammenstilling av data og publisering
Ansvar: HVL
Det innhentes store mengder data i AP1–3 som krever systematisk datahåndtering, kvalitetssikring og prosessering for å kunne gjøre statistiske analyser og resultater tilgjengelige i form av populærvitenskapelige artikler og manus til fagfellevurderte artikler.
​Prosjektet vil bli presentert i Norsk Fiskeoppdrett i løpet av våren 2020, og tidlige resultater på Frisk Fisk-konferansen 1. kvartal 2021, samt en oppfølgingsartikkel i Norsk Fiskeoppdrett 3. kvartal 2021. Resultatene skal også presenteres på FHF-seminarer og ferdigstilling av manus til minst en vitenskapelig artikkel i internasjonalt tidsskrift planlegges ved prosjektslutt 4. kvartal 2022.
keyboard_arrow_up