Til innholdet

Prosjektnummer

901701

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901701
Status: Avsluttet
Startdato: 01.09.2021
Sluttdato: 30.05.2023

Kunnskapskartlegging: Produksjon av stor laksesmolt

Kartlegging av praksis og erfaringer ved produksjon av stor laksesmolt og flere konkrete anbefalinger om beste praksis
• Resultatene i dette prosjektet viser at det benyttes mange ulike strategier ved produksjon av storsmolt. Strategien man velger er hovedsakelig basert på erfaring, ofte ved det enkelte anlegg.
• De fleste oppdrettere i Norge benytter en form for protokoll for å indusere sjøvannstilpasning, enten lysstyring, salinitetsøkning, smoltfôr eller kombinasjoner av disse. Få oppga at de ikke benyttet noen protokoll (kontinuerlig lys). Smoltsignalet gis på samme tid for stor og liten smolt (mellom 50–150 gram).
• Tidspunkt for utsett av storsmolt i Norge sammenfaller i stor grad med tidspunktet for tradisjonelt smoltutsett.
• En utbredt oppfatning blant oppdrettere var at for høy intensitet i produksjonen i RAS medfører dårligere robusthet og prestasjon i sjøfase.
• På Færøyene har man en mer ensartet protokoll i landfasen som skiller seg fra det som gjøres i norsk produksjon, ved at det benyttes et langt vintersignal med 12:12 lys:mørke inntil 4 uker før utsett. Da settes fisken på 24 timer lys. Hele produksjonen på land skjer i ferskvann på Færøyene, og så og si all produksjon av storsmolt skjer i RAS.
• Data fra Færøyene viser at det er potensiale for god vekst i sjøfase ved utsett av en stor smolt produsert i ferskvann, men resultatene viser også at lavere intensitet i produksjonen i landfasen gir bedre vekst og lavere dødelighet i sjøfasen.
• Datagrunnlaget fra sjøfase i norsk produksjon av storsmolt var begrenset, men kan tyde på en høyere dødelighet de første 60 dager etter utsett med økende smoltstørrelse og ved utsett på vinteren i Nord-Norge. Det var også en effekt av anlegget fisken kom fra, men det er ikke grunnlag for å si noe om betydning av produksjonsbetingelser i RAS for prestasjon i sjøfasen.
• Utsett av en større smolt reduserte antall lusebehandlinger i sjøfasen, noe som er formålet med å sette ut større smolt.
​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
I dette prosjektet ble det gjort en kartlegging av de ulike produksjonsprotokollene som benyttes i dagens produksjon av storsmolt/post-smolt. En fisk som ble satt ut i sjø da den var over 250 gram ble i prosjektet definert som en storsmolt. Det er innhentet informasjon fra offentlige databaser (Fiskeridirektoratet) og gjennom spørreundersøkelser og intervju med produsenter av settefisk. Det har også vært arrangert to fysiske dialogmøter med næringsaktører og et digitalt dialogmøte med særlig fokus på produksjonen på Færøyene. I dialogmøtene ble det presentert resultater fra spørreundersøkelsen, gjennomgått vitenskapelig litteratur og dagens produksjonsstrategier og fremtidig praksis ble diskutert. Det ble lagt vekt på å vurdere prestasjon av storsmolt i sjø og identifisere områder hvor det trengs mer kunnskap for å sikre en forutsigbar prestasjon i sjø. Totalt var det 51 respondenter i spørreundersøkelsen, de fleste fra Norge (36), men også Færøyene (6), Chile (5), Canada (1), Skottland (2) og Irland (1) var representert. I Norge var respondentene spredt fra Agder til Finnmark. 25 av respondentene oppga at de produserte fisk over 250 gram for utsett i sjø. Motivasjonen for å produsere større fisk for utsett var å korte ned sjøfasen for å redusere lusebehandlinger og få en bedre utnyttelse av konsesjoner i sjøfasen. 

Resultatene viser at de fleste produsenter benytter lysstyring for å oppnå smoltifisering, enten alene eller i kombinasjon med smoltfôr eller økning av salinitet. Det var ingen vesentlige forskjeller i smoltifiseringsprotokoller for stor og liten smolt. Etter at fisken er smoltifisert, overfører majoriteten av norske oppdrettere som produserer storsmolt fisken til brakkvann i post-smolt avdelinger frem til utsett i sjø. Det ble også gjennomført spørreundersøkelser blant produsenter i sjøfasen om hvordan storsmolten presterte etter utsett. Totalt 9 respondenter hadde erfaring med utsatt smolt over 250 gram. Av disse var det et flertall (6) som meldte om høyere dødelighet etter utsett. Noen meldte om dårligere appetitt (4), mens to respondenter opplyste at storsmolt hadde høyere appetitt etter utsett.

Data fra Fiskeridirektoratet viser at andelen sjøsatt laks med snittvekt over 250 gram har økt fra 3 % i 2018 til rundt 16 % i 2021. På Færøyene har det også vært en stadig økende størrelse på smolten og gjennomsnittsvekt ved utsett var 425 gram i 2021. Tallene fra Fiskeridirektoratet indikerer at spredningen i snittvekt ved sjøsetting har økt mest i Sør- og Midt-Norge. Det er også noe årstidsvariasjon, det settes ut noe større fisk i 1. kvartal sammenlignet med 2.–4. kvartal.

Analyser av produksjonsdata fra sjø fra norske anlegg indikerer at økt snittvekt ved utsett, samt utsett av fisk på vinterstid i Nord-Norge, er assosiert med høyere dødelighet de første 60 dagene i sjø. Den tilfeldige effekten knyttet til settefiskanlegg var også signifikant, noe som indikerer at opphavet til fisken har en innvirkning på dødeligheten den første tiden i sjø. Forklaringsgraden til modellen var likevel forholdsvis lav (justert R2 = 0,36, forklart avvik 38,5 %), noe som tilsier at mye av variasjonen i dødelighet skyldes andre forhold som ikke er inkludert i modellen, som f.eks. infeksjonspress og håndtering i sjø. Disse erfaringene peker mot at storsmolten kan ha utfordringer med overgangen til sjø, men datagrunnlaget er ikke tilstrekkelig til å konkludere på årsakssammenhenger. Færøyene har en mye mer ensartet praksis i RAS (resirkuleringsanlegg) med en lang periode med 12:12 lys:mørke, etterfulgt av 4 uker med 24 timer lys før utsett. Dette har gitt gode resultater i sjø, men det øker også produksjonstiden på land og dermed også produksjonskostnadene. Produksjonsdata fra Færøyene viser at den store smolten presterer like godt i sjø som smolt som er mindre ved utsett, men høyere veksthastighet i RAS kan gi lavere vekst og overlevelse i sjøfasen.

Oppdretterne erfarer at det ikke er større utfordringer med smittsomme sykdommer eller produksjonslidelser ved produksjon av storsmolt. Informantene mener at dagens produksjon er for intensiv, og flere oppgir at de har iverksatt tiltak for å redusere intensiteten ved å senke temperatur og redusere tetthet i karene. Blant oppdrettere som benytter brakkvann i sluttfasen av produksjonstiden på land, er det ulike erfaringer om hva som er beste salinitetsstyring og flere ønsker mer vitenskapelig dokumentasjon på dette området. Det er også ulike erfaringer om hvor robust storsmolten er. Noen erfarer at den er mer robust enn ordinær smolt mens andre mener den er mindre robust ved håndtering. Det er få studier som har sammenlignet robusthet og prestasjon i sjø av storsmolt og konvensjonell smolt, og det er lite dokumentasjon på prestasjon i sjø ved bruk av ulike produksjonsprotokoller og miljøbetingelser i dagens storsmoltproduksjon. Det er fortsatt relativt få som produserer den største smolten i Norge, og den produseres på ulike måter i ulike selskap, noe som gjør det vanskelig å konkludere med tanke på hva som er optimalt for prestasjon i sjøfase. Det er likevel noen anbefalinger for viktige produksjonsparametere i settefiskfasen som kan gis med forankring i vitenskapelig litteratur og erfaringer fra næringsaktører:

• Temperaturen bør ikke overstige 12 °C. Data fra Færøyene viser en fordel i sjøfase både på vekst og overlevelse ved å redusere veksthastighet i RAS.
• CO2 bør holdes under 15 mg/L.
• Tetthet bør ikke overstige 65–70 kg/m3.
• Vannhastighet bør ligge på om lag 1.0–1.2 kroppslengder per sekund.
• Fotoperiode: Det anbefales å benytte lysstyring for å indusere smoltifisering inntil mer dokumentasjon foreligger.
• Salinitet: I RAS er det vist at 12 ppt kan gi bedre vekst og skinnhelse, men det er usikkert om dette er tilstrekkelig for å opprettholde sjøvannstoleranse i større fisk. Flere oppdrettere tester ut 20 ppt, men effekter på prestasjon i sjøfase er foreløpig ikke dokumentert.
• Utsettstidspunkt: Det er indikasjoner på at det ikke er heldig å sette ut fisk på vinter i Nord-Norge.
• Det anbefales å akklimatisere fisken før utsett slik at forskjellen i temperatur ikke overstiger 3–5 °C.
• I områder med behov for hyppige avlusinger kan utsett av storsmolt være fordelaktig som følge av redusert produksjonstid i sjø.

Det er viktig å være klar over at en anbefaling for en parameter ikke nødvendigvis er uavhengig av andre parametre. Maksimal tetthet i ferskvann kan kanskje være høyere enn i brakkvann, hvor høyere salinitet (over 20 ppt) kan gi økt risiko for problem med sår og skinnhelse. Interaksjoner mellom fiskestørrelse og tetthet, og vannhastighet og vannkvalitet er også sannsynlig, men disse sammenhengene er lite undersøkt. Det er mer kunnskap om interaksjoner mellom lys og temperatur, men det er gjort mest på liten fisk, så her er det også behov for mer kunnskap for å kunne gi gode anbefalinger for større postsmolt.

Results achieved
Summary of results from the project’s final report
In this project, a survey was made of the various production protocols used for production of large hatchery fish/post-smolt. A fish that was released into the sea when it was over 250 gram was defined in the project as a large smolt. Information has been obtained from public databases (Norwegian Directorate of Fisheries) and through surveys and interviews with producers of hatchery fish. Two physical dialogue meetings have also been arranged with industry in addition to a digital dialogue meeting particularly focusing on production in the Faroe Islands. In the dialogue meetings, results from the survey were presented, scientific literature was reviewed, and current production strategies and future practice were discussed. Emphasis was placed on assessing the performance of large smolt in the sea phase and where more knowledge is needed to ensure a predictable performance at sea. There was a total of 51 respondents in the survey, most from Norway (36), but the Faroe Islands (6), Chile (5), Canada (1), Scotland (2) and Ireland (1) were also represented. In Norway, the respondents were scattered from Agder to Finnmark. 25 of the respondents produced fish >250 gram for stocking in sea pens. The motivation for producing a larger smolt was to shorten the time in seawater to reduce lice treatments and to make better use of licenses in the sea phase. 

The results show that most producers use light treatment to achieve smoltification, either alone or in combination with smolt feed or increasing salinity. There were no differences between large and small smolt with respect to smoltification protocols. After the fish has undergone smoltification, the majority of Norwegian farmers who produce large smolt transfer the fish to brackish water in post-smolt units before stocking in the sea. Surveys were also carried out among producers in the sea phase on how large smolts performed after stocking. A total of 9 respondents had experience with exposed smolt >250 g. Of these, the majority (6) reported higher mortality after exposure. Some reported a poorer appetite (4), while two respondents stated that large smolt had a higher appetite after transfer.

Data from the Directorate of Fisheries show that the size of salmon transferred to sea has increased in recent years. The proportion of salmon released at sea with an average weight of >250 grams has increased from 3 per cent in 2018 to 16 per cent in 2021. In the Faroe Islands, the stocking size has also increased, and the average stocking weight was 425 grams in 2021. The data from the Directorate of Fisheries indicate that the spread in average weight at transfer is larger in southern and central Norway. There was also some seasonal variation in stocking size, fish are larger in the 1st quarter compared to the 2nd–4th quarter.

Analyses of production data from Norwegian farms in the sea phase indicate that increased average weight at transfer, and transfer of fish during winter in Northern Norway, is associated with higher mortality in the first 60 days in the sea. The effect of land facility was also significant, which indicates that the origin of the fish has an impact on mortality during the first time at sea. The degree of explanation for the model was however relatively low (adjusted R2 = 0.36, explained deviation 38.5 per cent), indicating that much of the variation in mortality is due to other factors that are not included, such as infection pressure and handling at sea. These data indicate that large smolt may have challenges with the transition to sea, but the database is not sufficient to conclude on causal relationships. The Faroe Islands have a much more uniform practice in RAS with a long period of 12:12 light:dark, followed by 4 weeks of 24 h light before sea transfer. This has given good results in the sea phase, but a prolonged period on land also increases the production costs. Production data from the Faroe Islands show that the large smolt performs as well in sea as smaller smolts, but higher growth rate in RAS can result in lower growth and survival in the sea phase.

Producers do not experience more challenges with infectious diseases or production disorders when producing large smolt, compared to the production of ordinary smolt. However, the informants think that the current production is too intensive, and several state that they have implemented measures to reduce the intensity by lowering the temperature and reducing density. For breeders who use brackish water in the final phase of the production on land, there are different opinions regarding what is the best salinity protocol and ask for more scientific documentation in this area. There are also different opinions on how robust a larger smolt is – some experience that it is more robust than ordinary smolt, while others believe it is less robust when handled.

The literature review showed that there are only a few studies that have compared the robustness and performance in seawater of large smolts and conventional smolt. Furthermore, there is little documentation on performance at sea using different production protocols and environmental conditions in today's large smolt production. There are still relatively few producers of the largest smolt in Norway, and it is produced with varying protocols in different companies, which makes it difficult to draw conclusions regarding what is optimal for performance in seawater. Nevertheless, some recommendations for important production parameters in the land-based facility can be given based on scientific literature and experiences from commercial farms:

• The temperature should be kept below 12 °C.
• CO2 should be kept below 15 mg/L.
• Density should not exceed 65–70 kg/m3.
• Water velocity should be around 1.0–1.2 body lengths per second.
• Photoperiod: It is recommended to use a winter signal to induce smoltification until more information is available.
• Salinity: In RAS, it has been shown that 12 ppt can provide better growth and skin health, but it is uncertain whether this is sufficient to maintain seawater tolerance in larger fish. Several farmers are testing 20 ppt, but effects on performance in the seawater phase have not yet been documented.
• Stocking time: There are indications that it is not beneficial to release fish during winter in Northern Norway.
• It is recommended to acclimatize the fish before sea transfer so that the difference in temperature does not exceed 3–5 °C.
• In areas where there is a need for frequent delousing stocking with large smolts may be beneficial due to reduced time in seawater.

When it comes to recommendations, it must be pointed out that a recommendation for one parameter is not necessarily independent of another. The maximum density in fresh water may be higher than in brackish water, where higher salinity (>20 ppt) can increase the risk of problems with wounds and skin health. Interactions between fish size and density, and water velocity and water quality are also likely, but these relationships have not been much studied. There is more knowledge about interactions between light and temperature, but most of the work has been done on small fish, thus there is little information on larger smolts/postsmolts.
​Prosjektet har gjennomført en viktig kartlegging av dagens praksis og erfaringer med produksjon av stor smolt i laksenæringen, med utgangspunkt i respondentanalyser av næringsaktører både i Norge og internasjonalt. Som rapporten viser, er det stor variasjon i produksjonspraksis, og resultatene som omhandler aktørenes ulike erfaringer vil være særlig nyttig informasjon for produsentene. I tillegg avdekkes en rekke kunnskapsbehov som vil danne utgangspunkt for videre forskning på området, slik at man på sikt kan utarbeide tydelige anbefalinger om hva som vil være beste praksis for produksjon av en mest mulig robust storsmolt og optimale strategier for oppdrett av laks med kortest mulig produksjonstid i sjø.
Produksjonen av settefisk av laks er i en fase hvor det skjer store endringer. Næringen ønsker å holde laksen i lukkede anlegg for å kunne redusere tiden i tradisjonelle åpne anlegg i sjø med sikte på å unngå problemer med lakselus og sykdom. Det er nå vanlig å produsere en settefisk på 200–300 gram, og det er interesse for å forskyve utsett i sjømerder ytterligere. Flere ulike produksjonsregimer for stor settefisk har begynt å etablere seg. Mens det før var vanlig å gi fisken et vintersignal for å starte smoltifisering, er det nå vanligere å bruke kontinuerlig lys i hele settefiskfasen. Noen bruker brakkvann eller saltfôr før utsett i sjø, mens andre bruker kun ferskvann. Det er indikasjoner på variabel prestasjon etter sjøvannsoverføring av stor smolt, men omfanget av problemet og årsakene er imidlertid ikke kartlagt. Hvis det skal være lønnsomt å sette ut stor smolt i sjø må problemene med uforutsigbar og dårlig vekst i sjø løses, og det er derfor viktig å få samlet dokumentasjon på prestasjon i sjø for laks produsert med ulike protokoller og satt ut ved ulike størrelser. En utfordring er å koble informasjon om produksjonsprotokoller i settefiskfasen med data på prestasjon etter utsett. Miljøet fisken møter etter utsett varierer også med årstid og region, og eksponering for patogener og lusepåslag vil også være ulikt. Årsakene til redusert vekst etter utsett er sannsynligvis sammensatte, og det krever robuste analyseverktøy for heterogene datasett for å identifisere årsakssammenhenger. Tilgang på data fra kommersielle produksjoner er en forutsetning for å kunne identifisere faktorer som påvirker prestasjon i sjø og gi anbefalinger om beste praksis ved produksjon og utsett av stor settefisk. Det finnes mye erfaringsbasert kunnskap hos næringsaktører som er viktig å få med i en slik analyse gjennom intervju og dialogbaserte samlinger med næringsaktører for å innhente deres erfaringer med utsett av stor smolt.​
​Hovedmål
Å kartlegge kunnskapsstatus om produksjon av stor laksesmolt ved å benytte både publisert og erfaringsbasert kunnskap for å gi en anbefaling om beste praksis under ulike scenarioer.

Delmål
1. Å kartlegge og beskrive dagens produksjonsregimer i lakseoppdrett i Norge og i andre relevante lakseproduserende land.
2. Å analysere årsaker og sammenhenger i ulike produksjonsstrategier ved hjelp av statistikkmodeller for behandling av større datasett og ved hjelp av kvalitative erfaringsdata.
3. Å vurdere resultater fra innsamlede data opp mot relevant publisert litteratur.
4. Å arrangere dialogmøter med og mellom næringsutøvere for å få innblikk i erfaringsbasert kunnskap og innspill på hva som er viktige momenter i beste praksis.
5. Å gi anbefalinger for beste praksis ved produksjon av stor smolt med tanke på god prestasjon i sjø-fasen.
6. Å utvikle læremateriell og spre kunnskap om beste praksis i produksjon av stor smolt til næringsaktører.​
​Resultatene fra dette prosjektet vil bidra til å forbedre protokollene for produksjon av stor settefisk/postsmolt i resirkuleringsanlegg (RAS) slik at det kan oppnås bedre ytelse etter utsett i sjø. Å sette ut en større smolt for å korte ned produksjonstiden i sjø kan være en lønnsom strategi for å unngå problem med lakselus og sykdom og en bedret utnyttelse av MTB (maksimal tillatt biomasse) ved at det er større fleksibilitet i produksjonen. Men dersom en stor smolt ikke er tilpasset miljøet den møter i sjø og får redusert vekst og økt dødelighet etter utsett, vil det medføre store økonomiske tap for oppdrettere. Det samme gjelder for kjønnsmodning etter utsett i sjø, noe som er et problem ved produksjon av en større smolt i RAS, gjerne på høy temperatur og kontinuerlig lys. Åpen tilgjengelig kunnskap er i så måte viktig slik at erfaringer kan deles og implementeres i kommersielt oppdrett og bidra til økt lønnsomhet for oppdrettere. Sjøfasen er den del av produksjonssyklus hvor mesteparten av biomassen produseres, og hvis man kan unngå å benytte produksjonsstrategier som fungerer dårlig, vil det utgjøre store besparelser for næringen. Å unngå redusert vekst og tidlig kjønnsmodning i sjø ved å optimalisere produksjonsprotokoller og produksjonsstrategier for større smolt vil gi økt lønnsomhet, bedre fiskevelferd og muligheter for en bedre utnyttelse av MTB i sjø slik at den totale lakseproduksjonen i Norge kan økes.
​Prosjektet er organisert i seks arbeidspakker (AP-er):

AP 1: Kartlegging av dagens praksis og innsamling av erfaringsdata
Det vil samles inn produksjonsdata fra oppdrettere, både partnere i CtrlAQUA (som er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)), medlemmer i NCE Aquatech Cluster, og fra oppdrettere på Færøyene. 

AP 2: Analyse av produksjonsdata og erfaringsdata
Innsamlede data analyseres statistisk med blandede generaliserte lineærmodeller (GLMM) eller additivmodeller (GAMM) for å finne sammenhenger mellom ulike produksjonsstrategier og laksens prestasjon i sjøfasen. Kvantitative og kvalitative data fra spørreundersøkelsen vil også bearbeides og systematiseres. Analysen skal munne ut i en beskrivelse av de viktigste faktorer for prestasjon i sjø for stor smolt under ulike scenarioer/caser, som for eksempel størrelse ved utsett og tidspunkt og lokasjon for utsett. 

AP 3: Innhenting av relevant litteratur og kobling med erfaringsdata  
Resultatene fra arbeidspakke 1 og 2 tolkes med bakgrunn i en gjennomgang av tilgjengelig oppdatert litteratur, både rapporter og publisert materiale med fokus på kunnskap om laksens fysiologiske krav.

AP 4: Dialog med næringsutøvere
Det vil holdes dialogmøter og intervju med næringsaktører for å få innspill til beste praksis og hvor det er behov for mer kunnskap. Resultater fra arbeidspakke 1–3 vil danne grunnlag for 3–4 dialogmøter og 7–10 intervjuer med næringsaktørene og andre viktige premissaktører. Intervjuene vil legge hovedvekten på å innhente utfyllende erfaringsbasert kunnskap rundt reell praksis.

AP 5: Anbefalinger om beste praksis og videre forskningsbehov
Resultater fra AP 1–4 munne ut i en veileder som beskriver beste praksis under ulike scenarioer med tanke på årstid, breddegrad, lusebelastning og eventuelt andre faktorer som viser seg å være av betydning.

AP 6: Formidling gjennom e-kurs, webinar og publisering 
Formidling fra prosjektet vil skje i form av et e-læringskurs, foredrag på relevante møteplasser for industri og forskning, webinar, populærvitenskapelige artikler og nyhetssaker.

Prosjektorganisering
Prosjektet koordineres av Nofima. Prosjektgruppen består av Nofima, NORCE, BDO, Åkerblå og Fiskaaling og Avrik på Færøyene. Prosjektet har nært samarbeid med SFI-et CtrlAQUA​ og NCE Aquatech Cluster. I CtrlAQUA er flere oppdrettsselskaper representert, hvorav flere har aktivitet internasjonalt og sammen dekker de mest relevante lakseproduser​ende land. NCE Aquatech Cluster, som består av mer enn hundre partnere innen havbruksteknologi og oppdrett, forskning og undervisning, vil bidra inn i prosjektet med kontaktnett og formidling. 
​Prosjektgruppen vil legge til rette for overføring av kunnskap over hele verdikjeden. Resultatene fra prosjektet skal nå ut til relevante interessenter, primært lakseprodusenter og leverandørindustri, slik at de så raskt som mulig kan bli implementert. Dialog og intervju med næringsutøvere er en del av prosjektet og vektlegges underveis i prosjektløpet. Et e-læringskurs vil tilføre en ny interaktiv formidlingsform og gjennom skriftlig materiell, levende lyd og bilde som vil være tilgjengelig på Åkerblå sin læringsportal – Akvademiet.

Et avsluttende webinar planlegges gjennomført i samarbeid med CtrlAQUA og NCE Aquatech Cluster. Resultatene fra prosjektet vil også bli publisert gjennom Nofima sine egne nettsider og CtrlAQUA og NCE Aquatech Cluster sine nettsider. Det vil bli laget nyhetssaker som deles i sosiale medier (Facebook®, Twitter®, LinkedIn®) og på relevante nettsteder (Intrafish, Kyst.no). Deltakelse på konferanser kan ikke tidfestes eksakt på prosjektets oppstartstidspunkt og vil også delvis skje etter at prosjektperioden er over. Aktuelle konferanser er Havbrukskonferansen, Nofima sitt seminar på Aqua Nor og den årlige European Aquaculture Society (EAS)-konferansen. I tillegg vil det bli presentert resultater på fagmøter i regi av FHF.
keyboard_arrow_up