Prosjektnummer
901682
Betydning av tidspunkt og lengde av vintersignal i RAS for prestasjon i sjø ved utsett av stor postsmolt (BENCHMARK II)
Ny kunnskap om betydningen av ulike produksjonsprotokoller for stor smolt med hensyn på tilvekst og relevante helse- og kvalitetsparametere
• I sjøfasen hadde den minste fisken som ble satt ut i september lavest dødelighet og best vekst i sjøfasen, og den var derfor størst ved slakt.
• Den lavere dødeligheten skyldtes at den minste smolten ble i mindre grad rammet av vintersår enn fisk som var større ved utsett og ble satt ut senere på høst og vinter.
• Et vintersignal i RAS kombinert med brakkvann ga bedre vekst i kar med sjøvann, særlig for større smolt og under forhold som simulerte høst med fallende daglengde og høy temperatur.
• Men et vintersignal i RAS var også en risikofaktor for tidlig kjønnsmodning hos hannfisk for stor smolt, særlig når den ble overført til sjøvann ved høy temperatur.
• Det var kun små innslag av virvelfeil og få effekter av behandling i RAS eller størrelse/tidspunkt for utsett. Type feil som ble funnet er representative for det man ser i oppdrett, men var av et omfang som ikke ville medført problem for velferd eller slaktekvalitet.
• Ved avslutning av merdforsøket var det med unntak av en økt frekvens av øyeskader hos fisk som hadde fått et tidllig vintersignal, ingen effekter av behandling i RAS. Tidspunkt for utsett hadde kun effekt på frekvens av helede sår, som var høyere hos fisk som ble satt ut ved 320 gram. I kar med sjøvann var det generelt flere skader på øyne, skinn og finner hos fisk som gikk på 12 °C, og særlig når den i tillegg fikk 24 timer lys.
• Scoreverdier for nefrokalsinose var lave og ikke relatert til salinitet i RAS, men fisk på 24 timer lys i RAS hadde høyere score enn fisk som fikk et vintersignal. Det var også litt høyere score når fisken ble satt ut på forhold som simulerte høst (12 °C + fallende daglengde) og litt lavere score hos fisk satt ut på 850 gram sammenlignet med de andre utsettene.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (Summary in English further below)
Under kontrollerte forhold i kar var det en positiv effekt av et vintersignal kombinert med brakkvann i RAS på vekst etter overføring til sjøvann. Men et vintersignal ga også økt kjønnsmodning i hannfisk når fisken gikk lenge i RAS på kontinuerlig lys etter at vintersignalet var avsluttet. Kjønnsmodning ble redusert når fisken ble satt ut på lav sjøtemperatur. Resultatene fra utsett i sjømerder viste betydelig høyere dødelighet som følge av vintersår og lavere vekst i sjøfase hos stor smolt på henholdsvis 320 og 850 gram satt ut i oktober og januar sammenlignet med fisk satt ut i september ved 160 gram.
Resultatene fra kar med sjøvann viste ikke store forskjeller i TGC mellom de ulike utsettene, og fisk overført på 320 gram hadde høyest TGC i kar. Dødelighet i kar med sjøvann var lav, henholdsvis 0, 0,2 og 1,1 % for de tre utsettene. Forsøket i kar med sjøvann viste at den større smolten har et potensial for god vekst i sjøvann, men også høyere risiko for kjønnsmodning, særlig på høy temperatur i sjøfase. Årsaken til at den større smolten var mer sensitiv mot vintersår og hadde høyere dødelighet i merder i sjø enn mindre fisk som hadde gått lenger i sjø før utbruddet startet bør undersøkes nærmere.
The results from tanks with sea water showed no big differences in TGC between transfer sizes, and fish transferred at 320 gram had the highest TGC in tanks. Mortality in tanks with seawater was low, respectively 0, 0.2 and 1.1 % for the three stocks. The experiment in tanks with seawater showed that the larger smolt has a potential for good growth in seawater, but also a higher risk of sexual maturation, especially at high temperatures in the sea phase. The reason why the larger smolt was more sensitive to winter ulcers and had a higher mortality in sea cages than smaller fish that had been longer in the sea before the outbreak started should be investigated in more detail.
Under kontrollerte forhold i kar var det en positiv effekt av et vintersignal kombinert med brakkvann i RAS på vekst etter overføring til sjøvann. Men et vintersignal ga også økt kjønnsmodning i hannfisk når fisken gikk lenge i RAS på kontinuerlig lys etter at vintersignalet var avsluttet. Kjønnsmodning ble redusert når fisken ble satt ut på lav sjøtemperatur. Resultatene fra utsett i sjømerder viste betydelig høyere dødelighet som følge av vintersår og lavere vekst i sjøfase hos stor smolt på henholdsvis 320 og 850 gram satt ut i oktober og januar sammenlignet med fisk satt ut i september ved 160 gram.
Resultatene fra kar med sjøvann viste ikke store forskjeller i TGC mellom de ulike utsettene, og fisk overført på 320 gram hadde høyest TGC i kar. Dødelighet i kar med sjøvann var lav, henholdsvis 0, 0,2 og 1,1 % for de tre utsettene. Forsøket i kar med sjøvann viste at den større smolten har et potensial for god vekst i sjøvann, men også høyere risiko for kjønnsmodning, særlig på høy temperatur i sjøfase. Årsaken til at den større smolten var mer sensitiv mot vintersår og hadde høyere dødelighet i merder i sjø enn mindre fisk som hadde gått lenger i sjø før utbruddet startet bør undersøkes nærmere.
Results achieved
Summary of results from the project's final report
Under controlled conditions in tanks, there was a positive effect of a winter signal combined with brackish water in RAS on growth after transfer to seawater. But a winter signal also led to increased sexual maturation in male fish when the fish is kept for a longer time in RAS on continuous light after the winter signal has ended. Maturation was reduced when the fish were transferred to low sea temperatures. The results from sea cages showed significantly higher mortality due to winter ulcers and also lower growth in seawater in large smolt of 320 and 850 gram released in October and January compared to fish released in September at 160 gram. The results from tanks with sea water showed no big differences in TGC between transfer sizes, and fish transferred at 320 gram had the highest TGC in tanks. Mortality in tanks with seawater was low, respectively 0, 0.2 and 1.1 % for the three stocks. The experiment in tanks with seawater showed that the larger smolt has a potential for good growth in seawater, but also a higher risk of sexual maturation, especially at high temperatures in the sea phase. The reason why the larger smolt was more sensitive to winter ulcers and had a higher mortality in sea cages than smaller fish that had been longer in the sea before the outbreak started should be investigated in more detail.
Prosjektet har gitt ny kunnskap om hvordan ulike produksjonsprotokoller for stor smolt presterer med hensyn på tilvekst og relevante helse- og kvalitetsparametere. Sammen med funn fra tidligere prosjekter som “Hva betyr fremtidens produksjonsstrategier for ytelse, helse og velferd i sjøfasen? (BENCHMARK)” (FHF-901293) og “Kunnskapskartlegging: Produksjon av stor laksesmolt” (FHF-901701) er resultatene viktige bidrag til en beste praksis for produksjon av stor smolt, som benyttes i økende grad i havbruksnæringen.
-
Nofima. Foredrag på Havbruk 2022 i Bergen, 19.–21. oktober 2022. Av Trine Ytrestøyl.
-
Presentasjon: Optimale smoltprotokoller i RAS – betydning for vekst i sjøvann
Nofima. Foredrag på Fremtidens Smoltproduksjon på Sunndalsøra, 26.–27. oktober 2022. Av Trine Ytrestøyl.
-
Nofima. Rapport 30/2023. Desember 2023. Av Trine Ytrestøyl (Nofima), Kirsti Hjelde (Nofima), Pradeep Lal (NORCE), Marius Takvam (NORCE), Neda Gilannejad (NORCE), Valentina Tronci (NORCE), Grete Bæverfjord (Nofima), Åsa Espmark (Nofima), Per Brunsvik (Nofima), Jelena Kolarevic (UiT), Tom Ole Nilsen (UiB) og Naouel Gharbi (NORCE).
Produksjon av settefisk av laks er i en fase hvor det fortløpende skjer store endringer, og næringen har stor interesse i å holde laksen i lukkede anlegg for å kunne redusere tiden i tradisjonelle åpne anlegg i sjø og gjennom dette unngå problem med lakselus og sykdom. Næringen bruker i dag flere ulike strategier for stor settefisk i RAS (resirkulerende akvakultursystemer), slik som vintersignal/ikke vintersignal, bruk av brakkvann eller utsett direkte fra ferskvann til sjø ved ulike fiskestørrelser. Disse strategiene er imidlertid i liten grad basert på faktiske funn fra kontrollerte forsøk, og de fleste forsøk som er uført har vært av kort varighet og benyttet liten smolt. I næringen er det indikasjoner på variabel prestasjon etter sjøvannsoverføring av stor smolt, noe som også er vist i et tidligere forsøk (jf. prosjektet “Hva betyr fremtidens produksjonsstrategier for ytelse, helse og velferd i sjøfasen? (BENCHMARK)” (FHF-901293)), hvor fisk satt ut på 600 gram hadde dårligere vekst i sjøfasen sammenlignet med fisk satt ut ved 100 og 200 gram. Dette skyldtes hovedsakelig dårligere vekst gjennom sommeren i sjøfasen, 6–8 måneder etter utsett i sjø. Hvis det skal være lønnsomt å sette ut stor smolt i sjø, må man løse problemene med uforutsigbar og dårlig vekst. I dette prosjektet vil flere produksjonsprotokoller i RAS testes ut med tanke på prestasjon i sjø frem til slaktestørrelse.
Hovedmål
Å undersøke betydningen av tidspunkt og lengde av et vintersignal med kort dag (12 timer lys : 12 timer mørke) i RAS for prestasjon i sjø for laks satt ut ved ulik størrelse. Prosjektet vil legge vekt på følgende parametere: Vekst i sjøfase/produsert biomasse (JEA index), overlevelse, kjønnsmodning, immunologi og kvalitet ved slakt (farge, tekstur, vaksineskader, deformiteter).
Å undersøke betydningen av tidspunkt og lengde av et vintersignal med kort dag (12 timer lys : 12 timer mørke) i RAS for prestasjon i sjø for laks satt ut ved ulik størrelse. Prosjektet vil legge vekt på følgende parametere: Vekst i sjøfase/produsert biomasse (JEA index), overlevelse, kjønnsmodning, immunologi og kvalitet ved slakt (farge, tekstur, vaksineskader, deformiteter).
Resultatene fra dette vil bidra til å forbedre protokollene for produksjon av stor settefisk/postsmolt i RAS for å oppnå bedre ytelse etter utsett i sjø. Det er ønskelig å kunne sette ut større fisk for å redusere tiden i åpne merder for å redusere problemer med lakselus og sykdom. Utsett av stor fisk er fortsatt i en tidlig fase, og erfaringer bør dokumenteres slik at det ikke fører til dårlig fiskevelferd og økonomiske tap for oppdrettere. Åpen tilgjengelig kunnskap, og forsøk som er gjort på en vitenskapelig etterprøvbar måte er i så måte viktig og vil gi kunnskap som raskt kan implementeres i kommersielt oppdrett og bidra til økt lønnsomhet for oppdrettere. Sjøfasen er den del av produksjonssyklus hvor mesteparten av biomassen produseres, og bidrar prosjektet til en bedret vekst i sjøfasen, eller at man unngår å benytte produksjonsstrategier som fungerer dårlig, vil det utgjøre store besparelser for næringen. Kost-/nytteverdien av prosjektet vurderes derfor som høy.
Prosjektet bygger på kunnskap fra tidligere prosjektet “Hva betyr fremtidens produksjonsstrategier for ytelse, helse og velferd i sjøfasen? (BENCHMARK)” (FHF-901293), hvor det ble testet effekt av to fotoperioder i RAS, kontinuerlig lys eller et tidlig vintersignal (fra 40 g) på vekst i sjø ved utsett ved 100 g, 200 g og 600 g. I dette prosjektet vil det også bli testet hvilken betydning tidspunkt og lengde av et vintersignal i RAS har for prestasjon i sjøfasen. I RAS-fasen i regi av CtrlAqua vil fisken få følgende fotoperioder:
1. Kontinuerlig lys
2. Tidlig vintersignal (6 uker på 12:12 L:D fra ca. 40 g)
3. Sent vintersignal (6 uker på 12:12 L:D fra ca. 120 g)
4. Sent langt vintersignal (12:12 L:D fra ca. 120 g til ca. 600 g)
Alle fotoperioder vil bli kjørt både i ferskvann og brakkvann (12 ppt). Det vil bli overført fisk til sjø ved 100, 300 og 800 g. Det gjøres sjøvannstester på et utvalg fisk fra alle behandlinger før utsett av fisk i sjø (72 timer på 34 ppt). Det vil ikke bli satt ut fisk som ikke tåler sjøvannsoverføring. Ved utsett i sjø vil det bli gjort vektregistreringer av all fisk før den lastes på bil og fraktes til Gildeskål Forskningsstasjon (Gifas). Det vil bli benyttet samme protokoll ved opplasting og transport av fisk som i BENCHMARK I hvor det ikke ble registrert dødelighet under og etter transport. Første utsett av 100 g fisk er beregnet til slutten av august. Det vil overføres 200 fisk per behandling, totalt 800 fisk. Neste utsett av 300 g fisk er estimert til slutten av oktober. Da vil det overføres fra fotoperiode 1, 2 og 3. Totalt vil det overføres 1200 fisk på 300 g. Fisk på 800 g vil settes ut i januar 2022. Da overføres fisk fra alle 4 fotoperioder, totalt antall fisk ved dette utsettet er 1600 fisk. Fisken vil gå innledningsvis gå i duplikate 5x5 meters merder og overføres til to 11 meters merder i mars 2022 hvor den vil gå frem til slakt. Behandlingene vil gå i felles merd da all fisk er merket med PIT tags.
Når all fisk er overført til 11-meters merder vil den få gå over vinteren uten håndtering og prøveuttak. I månedsskiftet mai/juni vil det bli gjort vektregistrering av alle behandlinger og det er mulighet for å ta prøver av fisken for partnere i CtrlAQUA. Aktuelle parametere er immunologi, vaksineskader, velferd og registrering av kjønnsmoden fisk, GSI og kondisjonsfaktor. Fisken vil slaktes i november 2022, antatt slaktevekt vil være mellom 4–5 kg. Ved slakt vil det gjøres registrering av vekt, slaktevekt og utbytte, farge i filet og gaping.
Det vil prioriteres å presentere resultater på konferanser i form av foredrag eller postere. I tillegg brukes Nofima og CtrlAQUA sine nettsider og Nofima sin informasjonsavdeling som lager nyhetssaker for deling på sosiale medier, men også til nettsteder som Intrafish og Kyst.no. Deltakelse på aktuelle konferanser er Forskningsrådets Havbukskonferanse, Nofima sitt seminar på Aqua Nor-messen, EAS-konferansen og Nordic RAS. I tillegg vil det bli presentert resultater på fagmøter i regi av FHF.
-
Nofima. Rapport 30/2023. Desember 2023. Av Trine Ytrestøyl (Nofima), Kirsti Hjelde (Nofima), Pradeep Lal (NORCE), Marius Takvam (NORCE), Neda Gilannejad (NORCE), Valentina Tronci (NORCE), Grete Bæverfjord (Nofima), Åsa Espmark (Nofima), Per Brunsvik (Nofima), Jelena Kolarevic (UiT), Tom Ole Nilsen (UiB) og Naouel Gharbi (NORCE).