Til innholdet

Prosjektnummer

901701

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901701
Status: Pågår
Startdato: 01.09.2021
Sluttdato: 30.09.2022

Kunnskapskartlegging: Produksjon av stor laksesmolt

Produksjonen av settefisk av laks er i en fase hvor det skjer store endringer. Næringen ønsker å holde laksen i lukkede anlegg for å kunne redusere tiden i tradisjonelle åpne anlegg i sjø med sikte på å unngå problemer med lakselus og sykdom. Det er nå vanlig å produsere en settefisk på 200–300 gram, og det er interesse for å forskyve utsett i sjømerder ytterligere. Flere ulike produksjonsregimer for stor settefisk har begynt å etablere seg. Mens det før var vanlig å gi fisken et vintersignal for å starte smoltifisering, er det nå vanligere å bruke kontinuerlig lys i hele settefiskfasen. Noen bruker brakkvann eller saltfôr før utsett i sjø, mens andre bruker kun ferskvann. Det er indikasjoner på variabel prestasjon etter sjøvannsoverføring av stor smolt, men omfanget av problemet og årsakene er imidlertid ikke kartlagt. Hvis det skal være lønnsomt å sette ut stor smolt i sjø må problemene med uforutsigbar og dårlig vekst i sjø løses, og det er derfor viktig å få samlet dokumentasjon på prestasjon i sjø for laks produsert med ulike protokoller og satt ut ved ulike størrelser. En utfordring er å koble informasjon om produksjonsprotokoller i settefiskfasen med data på prestasjon etter utsett. Miljøet fisken møter etter utsett varierer også med årstid og region, og eksponering for patogener og lusepåslag vil også være ulikt. Årsakene til redusert vekst etter utsett er sannsynligvis sammensatte, og det krever robuste analyseverktøy for heterogene datasett for å identifisere årsakssammenhenger. Tilgang på data fra kommersielle produksjoner er en forutsetning for å kunne identifisere faktorer som påvirker prestasjon i sjø og gi anbefalinger om beste praksis ved produksjon og utsett av stor settefisk. Det finnes mye erfaringsbasert kunnskap hos næringsaktører som er viktig å få med i en slik analyse gjennom intervju og dialogbaserte samlinger med næringsaktører for å innhente deres erfaringer med utsett av stor smolt.​
​Hovedmål
Å kartlegge kunnskapsstatus om produksjon av stor laksesmolt ved å benytte både publisert og erfaringsbasert kunnskap for å gi en anbefaling om beste praksis under ulike scenarioer.

Delmål
1. Å kartlegge og beskrive dagens produksjonsregimer i lakseoppdrett i Norge og i andre relevante lakseproduserende land.
2. Å analysere årsaker og sammenhenger i ulike produksjonsstrategier ved hjelp av statistikkmodeller for behandling av større datasett og ved hjelp av kvalitative erfaringsdata.
3. Å vurdere resultater fra innsamlede data opp mot relevant publisert litteratur.
4. Å arrangere dialogmøter med og mellom næringsutøvere for å få innblikk i erfaringsbasert kunnskap og innspill på hva som er viktige momenter i beste praksis.
5. Å gi anbefalinger for beste praksis ved produksjon av stor smolt med tanke på god prestasjon i sjø-fasen.
6. Å utvikle læremateriell og spre kunnskap om beste praksis i produksjon av stor smolt til næringsaktører.​
​Resultatene fra dette prosjektet vil bidra til å forbedre protokollene for produksjon av stor settefisk/postsmolt i resirkuleringsanlegg (RAS) slik at det kan oppnås bedre ytelse etter utsett i sjø. Å sette ut en større smolt for å korte ned produksjonstiden i sjø kan være en lønnsom strategi for å unngå problem med lakselus og sykdom og en bedret utnyttelse av MTB (maksimal tillatt biomasse) ved at det er større fleksibilitet i produksjonen. Men dersom en stor smolt ikke er tilpasset miljøet den møter i sjø og får redusert vekst og økt dødelighet etter utsett, vil det medføre store økonomiske tap for oppdrettere. Det samme gjelder for kjønnsmodning etter utsett i sjø, noe som er et problem ved produksjon av en større smolt i RAS, gjerne på høy temperatur og kontinuerlig lys. Åpen tilgjengelig kunnskap er i så måte viktig slik at erfaringer kan deles og implementeres i kommersielt oppdrett og bidra til økt lønnsomhet for oppdrettere. Sjøfasen er den del av produksjonssyklus hvor mesteparten av biomassen produseres, og hvis man kan unngå å benytte produksjonsstrategier som fungerer dårlig, vil det utgjøre store besparelser for næringen. Å unngå redusert vekst og tidlig kjønnsmodning i sjø ved å optimalisere produksjonsprotokoller og produksjonsstrategier for større smolt vil gi økt lønnsomhet, bedre fiskevelferd og muligheter for en bedre utnyttelse av MTB i sjø slik at den totale lakseproduksjonen i Norge kan økes.
​Prosjektet er organisert i seks arbeidspakker (AP-er):

AP 1: Kartlegging av dagens praksis og innsamling av erfaringsdata
Det vil samles inn produksjonsdata fra oppdrettere, både partnere i CtrlAQUA (som er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)), medlemmer i NCE Aquatech Cluster, og fra oppdrettere på Færøyene. 

AP 2: Analyse av produksjonsdata og erfaringsdata
Innsamlede data analyseres statistisk med blandede generaliserte lineærmodeller (GLMM) eller additivmodeller (GAMM) for å finne sammenhenger mellom ulike produksjonsstrategier og laksens prestasjon i sjøfasen. Kvantitative og kvalitative data fra spørreundersøkelsen vil også bearbeides og systematiseres. Analysen skal munne ut i en beskrivelse av de viktigste faktorer for prestasjon i sjø for stor smolt under ulike scenarioer/caser, som for eksempel størrelse ved utsett og tidspunkt og lokasjon for utsett. 

AP 3: Innhenting av relevant litteratur og kobling med erfaringsdata  
Resultatene fra arbeidspakke 1 og 2 tolkes med bakgrunn i en gjennomgang av tilgjengelig oppdatert litteratur, både rapporter og publisert materiale med fokus på kunnskap om laksens fysiologiske krav.

AP 4: Dialog med næringsutøvere
Det vil holdes dialogmøter og intervju med næringsaktører for å få innspill til beste praksis og hvor det er behov for mer kunnskap. Resultater fra arbeidspakke 1–3 vil danne grunnlag for 3–4 dialogmøter og 7–10 intervjuer med næringsaktørene og andre viktige premissaktører. Intervjuene vil legge hovedvekten på å innhente utfyllende erfaringsbasert kunnskap rundt reell praksis.

AP 5: Anbefalinger om beste praksis og videre forskningsbehov
Resultater fra AP 1–4 munne ut i en veileder som beskriver beste praksis under ulike scenarioer med tanke på årstid, breddegrad, lusebelastning og eventuelt andre faktorer som viser seg å være av betydning.

AP 6: Formidling gjennom e-kurs, webinar og publisering 
Formidling fra prosjektet vil skje i form av et e-læringskurs, foredrag på relevante møteplasser for industri og forskning, webinar, populærvitenskapelige artikler og nyhetssaker.

Prosjektorganisering
Prosjektet koordineres av Nofima. Prosjektgruppen består av Nofima, NORCE, BDO, Åkerblå og Fiskaaling og Avrik på Færøyene. Prosjektet har nært samarbeid med SFI-et CtrlAQUA​ og NCE Aquatech Cluster. I CtrlAQUA er flere oppdrettsselskaper representert, hvorav flere har aktivitet internasjonalt og sammen dekker de mest relevante lakseproduser​ende land. NCE Aquatech Cluster, som består av mer enn hundre partnere innen havbruksteknologi og oppdrett, forskning og undervisning, vil bidra inn i prosjektet med kontaktnett og formidling. 
​Prosjektgruppen vil legge til rette for overføring av kunnskap over hele verdikjeden. Resultatene fra prosjektet skal nå ut til relevante interessenter, primært lakseprodusenter og leverandørindustri, slik at de så raskt som mulig kan bli implementert. Dialog og intervju med næringsutøvere er en del av prosjektet og vektlegges underveis i prosjektløpet. Et e-læringskurs vil tilføre en ny interaktiv formidlingsform og gjennom skriftlig materiell, levende lyd og bilde som vil være tilgjengelig på Åkerblå sin læringsportal – Akvademiet.

Et avsluttende webinar planlegges gjennomført i samarbeid med CtrlAQUA og NCE Aquatech Cluster. Resultatene fra prosjektet vil også bli publisert gjennom Nofima sine egne nettsider og CtrlAQUA og NCE Aquatech Cluster sine nettsider. Det vil bli laget nyhetssaker som deles i sosiale medier (Facebook®, Twitter®, LinkedIn®) og på relevante nettsteder (Intrafish, Kyst.no). Deltakelse på konferanser kan ikke tidfestes eksakt på prosjektets oppstartstidspunkt og vil også delvis skje etter at prosjektperioden er over. Aktuelle konferanser er Havbrukskonferansen, Nofima sitt seminar på Aqua Nor og den årlige European Aquaculture Society (EAS)-konferansen. I tillegg vil det bli presentert resultater på fagmøter i regi av FHF.
keyboard_arrow_up