Prosjektnummer
901589
Produksjonsprotokoller og avlsstrategier for synkronisert smoltifisering (Synchrosmolt)
-
Populærformidling: Hver vår forvandles laksen fra en gretten einstøing til en ekte gladlaks
Aftenposten, s. 37. 4. mars 2021. Av Kjetil Hodne, Ida Beitnes Johansen, Vilde Arntzen Engdal og Simen Rød Sandve (NMBU).
En av de store utfordringene i norsk lakseoppdrett er tap av fisk (ca. 10–15 %) etter utsetting av smolt i sjøvann. En av årsakene til dette tapet er at mange smolt ikke har gjennomgått en “optimal smoltutvikling”, og er derfor ikke godt tilpasset et liv i sjøen med høyere saltkonsentrasjon og eksponering for nye patogener. En løsning på denne utfordringen er å oppnå en mer uniform smoltifiseringsprosess, slik at flest mulig av laksen har oppnådd god smoltstatus når livet i havet starter.
Dette prosjektet ønsker derfor å fremskaffe ny kunnskap om to viktige faktorer som kan påvirker smoltutvikling:
1) Er lysprotokoller som simulerer endring i daglengde viktig for å synkronisere smoltifiseringsprosessen?
2) Kan man utnytte den genetisk variasjonen i fiskens respons til smoltifiseringsregimer til å avle frem fisk med en mer synkron respons til ulike smoltifiseringsregimer?
Hovedmål
• Å måle effekter av ulik lysbehandling på smoltifiseringsutvikling, både på morfologisk og molekylært nivå.
• Å identifisere genetisk variasjon knyttet til variasjon i smoltutvikling under ulike lysbehandlinger som kan brukes til avl for mer uniform smoltutvikling.
• Å utvikle nye og mer presise molekylære markører for smoltutvikling som smoltprodusenter kan benytte for å overvåke smoltproduksjonen.
Å gjøre det mulig for smoltprodusenter i fremtiden å produsere en fysiologisk uniform og sjøvannsklar populasjon av smolt, og at dette skal bidra til å øke dyrevelferd, vekst og overlevelse i sjøvannsfasen.
Delmål
• Å utvikle metoder for raske
og objektive målinger av viktige fenotyper (størrelse, skinnhelse, skinnfarge, etc.).• Å måle effekter av ulik lysbehandling på smoltifiseringsutvikling, både på morfologisk og molekylært nivå.
• Å identifisere genetisk variasjon knyttet til variasjon i smoltutvikling under ulike lysbehandlinger som kan brukes til avl for mer uniform smoltutvikling.
• Å utvikle nye og mer presise molekylære markører for smoltutvikling som smoltprodusenter kan benytte for å overvåke smoltproduksjonen.
Produksjon av robust smolt
– dvs. smolt som er frisk og vokser raskt i sjøvannsfasen – er viktig både
økonomisk og for dyrevelferd. Synchrosmolt skal på kort sikt gi ny
kunnskap om hvordan smoltprodusenter kan optimalisere produksjon av mer robust
smolt ved bruk av lysregimer og nye metoder for å “måle smoltstatus”. På lengre sikt kan kunnskap om koblingen mellom genetikk og variasjon i smoltutvikling
resultere i nye avlsmål som kan gi en laksegenetikk som fremmer synkronisert
smoltifisering.
Prosjektet vil organiseres
i fire arbeidspakker (AP 0–3).
Prosjektet starter med et smoltifiseringseksperiment (AP 0) der 3000 fisk behandles med tre ulike
smoltifiseringsprotokoller, det vil si tre lysbehandlinger per behandling av 1000 fisk. Prøver
av gjellefilamenter for måling av genuttrykk samt generelle data på størrelse,
farge etc. tas fra levende fisk etter endt “smoltifiseringsprotokoll”. Hver fisk
merkes med pit-tag (elektronisk merking), slik at individuell vekst og helse kan følges i merder i sjø over ca. 1,5 år.
I arbeidspakke 1 skal det installeres og testes en bildebasert måling av ytre karakteristikker og samles inn data på vekst og helseparametere både ved smoltifisering i ferskvann og etter sjøutsetting.
Arbeidspakke 2 og 3 fokuserer på genetikk og identifisering av molekylære markører for “god smoltstatus”. I arbeidspakke 2 skal man benytte prøver samlet inn i AP 0 og data generert i AP 1 for å teste om enkelte lysbehandlinger gir bedre prestasjon (helse og vekst) i sjøfasen enn andre. Videre skal det utvikles statistiske modeller ved hjelp av maskinlæring for å forutse “prestasjon i sjøfasen” ut i fra genuttrykksmønstre fra gjellevev i ferskvannsfasen. Til slutt skal det brukes data fra alle arbeidspakker til å undersøke om det finnes genetisk variasjon for smoltutvikling som en respons av ulike lysbehandlinger – det vil si om man kan avle frem en laks som vil kunne ha en mer uniform og synkron utvikling fra parr til smolt.
Resultatet fra prosjektet
skal kommuniseres og deles med aktuelle aktører i laksenæringen, hovedsakelig
smoltprodusenter og selskaper som driver lakseavl samt relevante akademiske miljøer. Kommunikasjon mot næringen skal foregå gjennom referansegruppe samt gjennom foredrag og
tilstedeværelse på nasjonale konferanser og møter om lakseoppdrett (for
eksempel Frisk Fisk). Kommunikasjon mot akademiske miljøer vil i hovedsak foregå gjennom publikasjoner av forskningsartikler og
presentasjoner av prosjektresultat på internasjonale konferanser.