Prosjektnummer
901872
Gjellelokkforkortelse hos laksefisk: En kunnskapsgjennomgang av årsaker, konsekvenser og løsninger
Både konsekvenser og utbredelse av gjellelokkforkortelse er et stadig
tilbakevendende diskusjonstema innen fiskehelse og -velferd. Det er få
vitenskapelige publikasjoner og mye ustrukturert, erfaringsbasert
kunnskap om årsakene, konsekvensene og omfanget av
gjellelokkforkortelse hos oppdrettslaks og regnbueørret, både nasjonalt
og internasjonalt. Det er derfor et behov for en systematisk gjennomgang
og syntese av både den vitenskapelige litteraturen, den erfaringsbaserte
kunnskapen, samt data fra ulike kilder, om gjellelokkforkortelse hos
laksefisk.
Gjellelokkene er viktige for å beskytte gjellene mot skade og for optimal ventilering. Gjellelokkforkortelse blir i Fiskehelserapporten for 2022 rangert som en viktig årsak til redusert velferd og tilvekst. Gjellelokkforkortelse er forbundet med skader og svinn av gjellevev, noe som er observert både i settefiskfasen og på matfisk, og gjør trolig gjellene mer utsatt for mekanisk skade, for eksempel ved håndtering og avlusning av fisken.
Årsakene til gjellelokkforkortelse er i stor grad ukjente, men en rekke mulige årsaker og risikofaktorer er beskrevet hos ulike fiskearter. Overordnet kan disse deles inn i mangelsykdommer, miljøforhold, genetiske faktorer og aggresjon. De tidlige livsstadiene er trolig mest sårbare for flere av disse faktorene. Driftstemperaturer, fôrtildelingsrutiner, tetthet og vannkvalitet er faktorer næringen selv har satt i sammenheng med gjellelokkforkortelse. Feltundersøkelser gjennomført av Åkerblå viser at enkelte fiskegrupper kan gjellelokkforkortelse forekomme med høy prevalens (>50 %) i sjø frem til slakt. Det er imidlertid stor forskjell mellom ulike fiskegrupper, og det er også ulike rutiner for utsortering mellom produsenter, f. eks i forbindelse med vaksinering.
Utfordringen med gjellelokkforkortelse er ikke unik for laksefisk og trolig kan kunnskap fra andre arter benyttes til å avklare årsakssammenhenger også hos laksefisk. I prosjektet skal tilgjengelig kunnskap om gjellelokkforkortelse sammenstilles og danne grunnlaget for intervjumalene til erfaringsinnhentingen omkring forekomst, betydning, årsaker til gjellelokkforkortelse og mulig tiltak og effekt av tiltakene. Variasjonen i funn av risikofaktorer og når problemet oppstår kan tyde på at det finnes ulike typer av gjellelokkforkortelse som trolig har ulikt etiologisk opphav, og som dermed krever ulike tilnærminger for å løse problemet. Den store variasjonen medfører et behov for et bredt fokus i kunnskapssammenstillingen, for å kunne peke på hva vi vet, hva vi tror vi vet og identifisere kunnskapshull.
Gjellelokkene er viktige for å beskytte gjellene mot skade og for optimal ventilering. Gjellelokkforkortelse blir i Fiskehelserapporten for 2022 rangert som en viktig årsak til redusert velferd og tilvekst. Gjellelokkforkortelse er forbundet med skader og svinn av gjellevev, noe som er observert både i settefiskfasen og på matfisk, og gjør trolig gjellene mer utsatt for mekanisk skade, for eksempel ved håndtering og avlusning av fisken.
Årsakene til gjellelokkforkortelse er i stor grad ukjente, men en rekke mulige årsaker og risikofaktorer er beskrevet hos ulike fiskearter. Overordnet kan disse deles inn i mangelsykdommer, miljøforhold, genetiske faktorer og aggresjon. De tidlige livsstadiene er trolig mest sårbare for flere av disse faktorene. Driftstemperaturer, fôrtildelingsrutiner, tetthet og vannkvalitet er faktorer næringen selv har satt i sammenheng med gjellelokkforkortelse. Feltundersøkelser gjennomført av Åkerblå viser at enkelte fiskegrupper kan gjellelokkforkortelse forekomme med høy prevalens (>50 %) i sjø frem til slakt. Det er imidlertid stor forskjell mellom ulike fiskegrupper, og det er også ulike rutiner for utsortering mellom produsenter, f. eks i forbindelse med vaksinering.
Utfordringen med gjellelokkforkortelse er ikke unik for laksefisk og trolig kan kunnskap fra andre arter benyttes til å avklare årsakssammenhenger også hos laksefisk. I prosjektet skal tilgjengelig kunnskap om gjellelokkforkortelse sammenstilles og danne grunnlaget for intervjumalene til erfaringsinnhentingen omkring forekomst, betydning, årsaker til gjellelokkforkortelse og mulig tiltak og effekt av tiltakene. Variasjonen i funn av risikofaktorer og når problemet oppstår kan tyde på at det finnes ulike typer av gjellelokkforkortelse som trolig har ulikt etiologisk opphav, og som dermed krever ulike tilnærminger for å løse problemet. Den store variasjonen medfører et behov for et bredt fokus i kunnskapssammenstillingen, for å kunne peke på hva vi vet, hva vi tror vi vet og identifisere kunnskapshull.
Hovedmål
Å sammenfatte tilgjengelig kunnskap om gjellelokkforkortelse hos oppdrettet laksefisk og identifisere kunnskapshull. Disse skal danne grunnlaget for nye hypoteser og videre forskning på gjellelokkforkortelse.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å identifisere, kvantifisere og evaluere vitenskapelig publisert kunnskap om årsaker, omfang og betydningen av gjellelokkforkortelse (AP2).
2. Å samle inn erfaringsbasert data om årsaker, systematiske verktøy for oppfølging, betydning og tiltak i settefiskfasen og i sjø (AP3).
3. Å sammenstille litteratur og feltdata samt belyse kunnskapshull (AP3 og AP4).
4. Å formidle funn av både kunnskap og kunnskapshull.
Å sammenfatte tilgjengelig kunnskap om gjellelokkforkortelse hos oppdrettet laksefisk og identifisere kunnskapshull. Disse skal danne grunnlaget for nye hypoteser og videre forskning på gjellelokkforkortelse.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å identifisere, kvantifisere og evaluere vitenskapelig publisert kunnskap om årsaker, omfang og betydningen av gjellelokkforkortelse (AP2).
2. Å samle inn erfaringsbasert data om årsaker, systematiske verktøy for oppfølging, betydning og tiltak i settefiskfasen og i sjø (AP3).
3. Å sammenstille litteratur og feltdata samt belyse kunnskapshull (AP3 og AP4).
4. Å formidle funn av både kunnskap og kunnskapshull.
Gjellelokkforkortelse er en velferdsutfordring i settefiskfasen og tilstanden
forbindes gjerne med nedsatt velferd og redusert tilvekst. Kunnskap om
omfang, årsaker og tiltak kan bidra med å redusere forekomst og dermed
føre til bedre velferd, bedre tilvekst i settefiskfasen og redusert tap av fisk
under utsortering.
Forskning og erfaringer fra felt tilsier at gjellelokkforkortelser er forbundet med gjelleskader. Fisk med gjelleskader i sjø kan ha redusert appetitt og tilvekst, og gjellesvake fiskegrupper kan være vanskelig å håndtere i forbindelse med avlusing, noe som kan føre til økt dødelighet, tidligere utslakting og dårligere prisoppnåelse. I prosjektet vil i tillegg kunnskapshull belyses som kan bidra til videre målrettede prosjekter for å forstå og forebygge gjellelokkforkortelse hos atlantisk oppdrettslaks og annen laksefisk.
Forskning og erfaringer fra felt tilsier at gjellelokkforkortelser er forbundet med gjelleskader. Fisk med gjelleskader i sjø kan ha redusert appetitt og tilvekst, og gjellesvake fiskegrupper kan være vanskelig å håndtere i forbindelse med avlusing, noe som kan føre til økt dødelighet, tidligere utslakting og dårligere prisoppnåelse. I prosjektet vil i tillegg kunnskapshull belyses som kan bidra til videre målrettede prosjekter for å forstå og forebygge gjellelokkforkortelse hos atlantisk oppdrettslaks og annen laksefisk.
Prosjektet vil blir organisert i fire arbeidspakker. Utover formidling og administrasjon (arbeidspakke 1) har prosjektet følgende faglige arbeidspakker (AP-er):
AP2: Systematisk litteraturgjennomgang
Leder: Liv Østevik (NMBU)
Målsetting: Systematisk innsamling, gjennomgang og sammenfatning av tilgjengelig litteratur om gjellelokkforkortelse.
Oppgave: Innsamling, vurdering og sammenfatning relevant litteratur
Vitenskapelige litteratur som omfatter gjellelokkforkortelse hos atlantisk laks, andre laksefisk og andre fiskearter samles gjennom litteratursøk basert på nøkkelord i vitenskapelige databaser. Grålitteratur som tekniske rapporter, forskningsrapporter og studentoppgaver vil identifiseres ved hjelp av søk i Google® på norsk og engelsk. Rammeverket PECO (Population Exposure Comparison Outcome) vil bli brukt i utformingen av litteratursøket og i vurderingen av den innsamlede litteraturen.
AP3: Innhenting av erfaringsbasert kunnskap
Leder: Mari Kjønstad Viken (Åkerblå AS)
Målsetting: Samle inn erfaringsbasert data om årsaker, systematiske verktøy for oppfølging, betydning og tiltak i settefiskfasen og i sjø.
Intervjuspørsmålene vil ta utgangspunkt i funn fra litteraturstudien og erfaringer fra prosjektgruppen. Sentrale tema for intervjuene er hvilke risikofaktorer og årsaksforhold som er knyttet til gjellelokkforkortelse. Det skal særlig legges vekt på fôringsregimer, produksjonsrutiner, tiltak for å redusere innslag og for å bedre fiskevelferd. I intervjuer med fokus på matfiskfasen vil betydningen av gjellelokkforkortelse for fiskehelse og -velferd i sjøfasen kartlegges. Sentrale tema under intervjuene blir protokoller og rutiner for oppfølging av gjellelokkforkortelse i sjø, herunder tiltak for å gi best mulig forhold for grupper med innslag av deformiteten. Det skal hentes inn erfaringer på sammenheng mellom gjellelokkforkortelse og utvikling av gjellelidelse, tilvekst og erfaringer knyttet til prestasjon under håndtering og avlusing. Totalt skal omkring 32 personer intervjues.
Oppgave 1: Innsamling av nasjonal og internasjonal erfaringsbasert kunnskap om gjellelokkforkortelse.
Det er skal gjennomføres semistrukturelle intervjuer av fiskehelsepersonell fra ulike geografiske områder og selskaper. Det er planlagt å intervjue 8–10 personer som har oppfølging med settefiskanlegg og 5–6 personer med oppfølging av matfisk, herunder 4 personer som også har erfaring med regnbueørret. Internasjonalt planlegges det å intervjue 6–8 personer, der personer fra Skottland, Chile, Canada, Island og Færøyene er representert.
Oppgave 2: Innsamling av erfaringsbasert kunnskap om gjellelokkforkortelse fra anleggspersonell
Det skal gjennomføres semistrukturelle intervjuer med anleggspersonell fra relevante næringsaktører. Det er planlagt å intervjue 8–10 personer og det vektlegges å dekke hele Norge, ulike arter og ulike produksjonsformer som gjennomstrømning, RAS, anlegg med kombinasjon av RAS og gjennomstrømning, samt post-smolt-produksjon.
Oppgave 3: Sammenstille informasjon fra erfaringer fra settefiskfasen og sjø.
Erfaringene som er hentet inn på omfang i Norge og globalt, hvilke scoringssystemer som benyttes, oppfølging, kjente risikofaktorer, årsaker og tiltak skal settes sammen i en kvalitativ oppsummering med en konklusjon. Kunnskapen vil legge grunnlaget for å kunne lage gode hypoteser om årsakssammenhenger og på sikt tiltak som kan bedre redusere forekomst og bedre velferd.
AP4: Innhenting av feltdata
Leder: Marit Stormoen (NMBU)
Målsetting: Sammenstilling av tilgjengelig feltdata om gjellelokkforkortelse
Det finnes en del data som inneholder informasjon om gjellelokkforkortelse, men som er samlet inn i forbindelse med interne prosjekter i selskapene eller som en del av både pågående og avsluttede forskningsprosjekter. I denne arbeidspakken vil man sammenstille tilgjengelige datakilder for å kunne peke på mulige sammenhenger, kvalitetsutfordringer i datagrunnlaget og hvilke data som trengs for å kunne tette kunnskapshull. Dataene vil undersøkes grafisk og sammenstilles for en deskriptiv analyse, om dataene viser seg å være gode nok vil en regresjonsanalyse kunne gjennomføres (her brukes STATA 17 som verktøy).
Oppgave 1: Sammenstille tilgjengelig data fra Mowi, Skottland, Åkerblå, Optismolt og GillRisk
Mowi registrerer gjellelokkforkortelser som en av flere operasjonelle velferdsindikatorer for sjøanlegg i Chile, Canada, Skottland, Irland og Norge. Videre har det blitt påbegynt en pilot-oppfølging av tre settefiskanlegg hvor Fishwell-scoringssystemet har blitt brukt. Her har 100 yngel fra en av fiskegruppene ved hvert anlegg blitt undersøkt to til tre ganger ved 0,2 g, 0,5 g og/eller 1 g vekt. Åkerblå bidrar med data fra systematiske helseoppfølginger både fra ferskvann og sjø. I prosjektet “Gill health in Scottish farmed salmon” er det samlet inn informasjon om gjellelokkforkortelse (ja/nei), PCR-resultater, makroskopisk og mikroskopisk gjellescoring, samt informasjon om miljø, helse og tilvekst fra de samme fiskegruppene. I prosjektet “Risikofaktorer, indikatorer og strategisk håndtering av gjellelidelser hos atlantisk laks (GILLRISK)” (FHF 901515) ble det gjennomført gjentatte makroskopiske gjellescoring og registrering av gjellelokkforkortelse hos fisk fra 16 fiskegrupper i sjøanlegg. I prosjektet Optimal smoltproduksjon for en robust fisk i sjø (Optismolt) (FHF-901793) registreres også gjellelokkforkortelse som en del av den systematiske oppfølgingen av fiskegruppene. Her samles det inn data rundt temperaturer, smoltifiseringsregime, salinitet, tetthet etc.
Oppgave 2: Pilot – oppfølging av dødfisk i forbindelse med prosjektet SalmonHealthValue finansiert av Norges forskningsråd
I prosjektet SalmonHealthValue forskes det på bruken av dødelighetskategorisering i sjøfasen. Som en del av dette prosjektet skal det utføres en kvalitativ pilotstudie for å undersøke dødsårsaker og makroskopisk patologi relatert til en avlusning. Gjellelokkforkortelser vil også registreres og graderes i henhold til Laksvel-rapporten 2022, jf. prosjektet “Utvikling og evaluering av metode for rutinemessig velferdsovervåkning av laks i norske matfiskanlegg (LAKSVEL)” (FHF-901554). Formålet med denne delen er å se om fisk med forkortede gjellelokk er overrepresenterte blant dødfisken etter avlusing.
AP2: Systematisk litteraturgjennomgang
Leder: Liv Østevik (NMBU)
Målsetting: Systematisk innsamling, gjennomgang og sammenfatning av tilgjengelig litteratur om gjellelokkforkortelse.
Oppgave: Innsamling, vurdering og sammenfatning relevant litteratur
Vitenskapelige litteratur som omfatter gjellelokkforkortelse hos atlantisk laks, andre laksefisk og andre fiskearter samles gjennom litteratursøk basert på nøkkelord i vitenskapelige databaser. Grålitteratur som tekniske rapporter, forskningsrapporter og studentoppgaver vil identifiseres ved hjelp av søk i Google® på norsk og engelsk. Rammeverket PECO (Population Exposure Comparison Outcome) vil bli brukt i utformingen av litteratursøket og i vurderingen av den innsamlede litteraturen.
AP3: Innhenting av erfaringsbasert kunnskap
Leder: Mari Kjønstad Viken (Åkerblå AS)
Målsetting: Samle inn erfaringsbasert data om årsaker, systematiske verktøy for oppfølging, betydning og tiltak i settefiskfasen og i sjø.
Intervjuspørsmålene vil ta utgangspunkt i funn fra litteraturstudien og erfaringer fra prosjektgruppen. Sentrale tema for intervjuene er hvilke risikofaktorer og årsaksforhold som er knyttet til gjellelokkforkortelse. Det skal særlig legges vekt på fôringsregimer, produksjonsrutiner, tiltak for å redusere innslag og for å bedre fiskevelferd. I intervjuer med fokus på matfiskfasen vil betydningen av gjellelokkforkortelse for fiskehelse og -velferd i sjøfasen kartlegges. Sentrale tema under intervjuene blir protokoller og rutiner for oppfølging av gjellelokkforkortelse i sjø, herunder tiltak for å gi best mulig forhold for grupper med innslag av deformiteten. Det skal hentes inn erfaringer på sammenheng mellom gjellelokkforkortelse og utvikling av gjellelidelse, tilvekst og erfaringer knyttet til prestasjon under håndtering og avlusing. Totalt skal omkring 32 personer intervjues.
Oppgave 1: Innsamling av nasjonal og internasjonal erfaringsbasert kunnskap om gjellelokkforkortelse.
Det er skal gjennomføres semistrukturelle intervjuer av fiskehelsepersonell fra ulike geografiske områder og selskaper. Det er planlagt å intervjue 8–10 personer som har oppfølging med settefiskanlegg og 5–6 personer med oppfølging av matfisk, herunder 4 personer som også har erfaring med regnbueørret. Internasjonalt planlegges det å intervjue 6–8 personer, der personer fra Skottland, Chile, Canada, Island og Færøyene er representert.
Oppgave 2: Innsamling av erfaringsbasert kunnskap om gjellelokkforkortelse fra anleggspersonell
Det skal gjennomføres semistrukturelle intervjuer med anleggspersonell fra relevante næringsaktører. Det er planlagt å intervjue 8–10 personer og det vektlegges å dekke hele Norge, ulike arter og ulike produksjonsformer som gjennomstrømning, RAS, anlegg med kombinasjon av RAS og gjennomstrømning, samt post-smolt-produksjon.
Oppgave 3: Sammenstille informasjon fra erfaringer fra settefiskfasen og sjø.
Erfaringene som er hentet inn på omfang i Norge og globalt, hvilke scoringssystemer som benyttes, oppfølging, kjente risikofaktorer, årsaker og tiltak skal settes sammen i en kvalitativ oppsummering med en konklusjon. Kunnskapen vil legge grunnlaget for å kunne lage gode hypoteser om årsakssammenhenger og på sikt tiltak som kan bedre redusere forekomst og bedre velferd.
AP4: Innhenting av feltdata
Leder: Marit Stormoen (NMBU)
Målsetting: Sammenstilling av tilgjengelig feltdata om gjellelokkforkortelse
Det finnes en del data som inneholder informasjon om gjellelokkforkortelse, men som er samlet inn i forbindelse med interne prosjekter i selskapene eller som en del av både pågående og avsluttede forskningsprosjekter. I denne arbeidspakken vil man sammenstille tilgjengelige datakilder for å kunne peke på mulige sammenhenger, kvalitetsutfordringer i datagrunnlaget og hvilke data som trengs for å kunne tette kunnskapshull. Dataene vil undersøkes grafisk og sammenstilles for en deskriptiv analyse, om dataene viser seg å være gode nok vil en regresjonsanalyse kunne gjennomføres (her brukes STATA 17 som verktøy).
Oppgave 1: Sammenstille tilgjengelig data fra Mowi, Skottland, Åkerblå, Optismolt og GillRisk
Mowi registrerer gjellelokkforkortelser som en av flere operasjonelle velferdsindikatorer for sjøanlegg i Chile, Canada, Skottland, Irland og Norge. Videre har det blitt påbegynt en pilot-oppfølging av tre settefiskanlegg hvor Fishwell-scoringssystemet har blitt brukt. Her har 100 yngel fra en av fiskegruppene ved hvert anlegg blitt undersøkt to til tre ganger ved 0,2 g, 0,5 g og/eller 1 g vekt. Åkerblå bidrar med data fra systematiske helseoppfølginger både fra ferskvann og sjø. I prosjektet “Gill health in Scottish farmed salmon” er det samlet inn informasjon om gjellelokkforkortelse (ja/nei), PCR-resultater, makroskopisk og mikroskopisk gjellescoring, samt informasjon om miljø, helse og tilvekst fra de samme fiskegruppene. I prosjektet “Risikofaktorer, indikatorer og strategisk håndtering av gjellelidelser hos atlantisk laks (GILLRISK)” (FHF 901515) ble det gjennomført gjentatte makroskopiske gjellescoring og registrering av gjellelokkforkortelse hos fisk fra 16 fiskegrupper i sjøanlegg. I prosjektet Optimal smoltproduksjon for en robust fisk i sjø (Optismolt) (FHF-901793) registreres også gjellelokkforkortelse som en del av den systematiske oppfølgingen av fiskegruppene. Her samles det inn data rundt temperaturer, smoltifiseringsregime, salinitet, tetthet etc.
Oppgave 2: Pilot – oppfølging av dødfisk i forbindelse med prosjektet SalmonHealthValue finansiert av Norges forskningsråd
I prosjektet SalmonHealthValue forskes det på bruken av dødelighetskategorisering i sjøfasen. Som en del av dette prosjektet skal det utføres en kvalitativ pilotstudie for å undersøke dødsårsaker og makroskopisk patologi relatert til en avlusning. Gjellelokkforkortelser vil også registreres og graderes i henhold til Laksvel-rapporten 2022, jf. prosjektet “Utvikling og evaluering av metode for rutinemessig velferdsovervåkning av laks i norske matfiskanlegg (LAKSVEL)” (FHF-901554). Formålet med denne delen er å se om fisk med forkortede gjellelokk er overrepresenterte blant dødfisken etter avlusing.
Hovedresultatene i prosjektet skal formidles til oppdrettsnæringen og
andre interesserte parter gjennom muntlige presentasjoner ved relevante
seminarer og konferanser, og gjennom en populærvitenskapelig artikkel i
tidsskrift eller nyhetsmedier som dekker oppdrettsnæringen.
Resultatene i prosjektet vil også bli presentert i ett webinar og gjort tilgjengelig for næringen. En podcast med prosjektdeltakerne vil spilles inn der hovedresultatene fra prosjektet presenteres.
Resultatene vil formidles til det vitenskapelige miljøet i form av en fagfellevurdert oversiktsartikkel på engelsk og den vitenskapelige sluttrapporten som skrives på norsk.
Resultatene i prosjektet vil også bli presentert i ett webinar og gjort tilgjengelig for næringen. En podcast med prosjektdeltakerne vil spilles inn der hovedresultatene fra prosjektet presenteres.
Resultatene vil formidles til det vitenskapelige miljøet i form av en fagfellevurdert oversiktsartikkel på engelsk og den vitenskapelige sluttrapporten som skrives på norsk.