Prosjektnummer
901912
Overvåking av gjellehelse med bruk av kamerateknologi (GillWatch)
Avvikende gjellehelse har over lang tid blitt identifisert som en av de største utfordringene for oppdrettet laksefisk. I 2022 ble gjellesykdom identifisert som det viktigste helseproblemet hos laks i norske matfiskanlegg (Fiskehelserapporten for 2022). En viktig faktor som gjør arbeid med gjellehelse utfordrende, er at næringen har få behandlingsalternativ når gjellesykdom inntreffer. Av den grunn er forebyggende helsearbeid avgjørende. Dagens diagnostiske metoder er tids- og ressurskrevende, og det
må avlives et stort antall individer for å få et anslag på helsetilstanden i en populasjon. Bedre ikke-letale verktøy for å
overvåke og detektere tidlig fase av avvikende gjellehelse på
populasjonsnivå er derfor avgjørende for å kunne forstå og
deretter iverksette målrettet arbeid med forebyggende
gjellehelse. Overvåking av gjellehelse i nedsenkbare merder krever
ny tilnærming i stedet for tradisjonelle uttak og scoring på bedøvd
fisk. Videre er det et behov for å utvikle metodikk for å evaluere
effekt av potensielle metoder for bedre gjellehelse.
Hovedmål
Å utvikle metodikk for kontinuerlig ikke-letal overvåking av gjellestatus i populasjoner som fanger opp både infeksiøse og ikke infeksiøse skadelige stimuli, samt utvikle og gjennomføre evaluering av forebyggende tiltak for bedre gjellehelse.
Delmål
• Å teste om frekvens og mønster i pustebevegelser hos laks kan brukes til overvåking av gjellehelse under kontrollerte betingelser.
• Å utvikle metodikk til kontinuerlig overvåking av gjellehelse i populasjoner i felt (merder) med bruk av kamerateknologi.
• Å evaluere effekt av Stembiont® (mikrobiel vannbehandling) til forbedring av gjellehelse under kontrollerte betingelser og i felt.
• Å utvikle metodikk for overvåking av gjellehelse i konvensjonelle merder og i nedsenkbare merder hvor fisk er mindre tilgjengelig.
• Å utvikle næringsrelevante verktøy og resultat som kjapt kan iverksettes.
Å utvikle metodikk for kontinuerlig ikke-letal overvåking av gjellestatus i populasjoner som fanger opp både infeksiøse og ikke infeksiøse skadelige stimuli, samt utvikle og gjennomføre evaluering av forebyggende tiltak for bedre gjellehelse.
Delmål
• Å teste om frekvens og mønster i pustebevegelser hos laks kan brukes til overvåking av gjellehelse under kontrollerte betingelser.
• Å utvikle metodikk til kontinuerlig overvåking av gjellehelse i populasjoner i felt (merder) med bruk av kamerateknologi.
• Å evaluere effekt av Stembiont® (mikrobiel vannbehandling) til forbedring av gjellehelse under kontrollerte betingelser og i felt.
• Å utvikle metodikk for overvåking av gjellehelse i konvensjonelle merder og i nedsenkbare merder hvor fisk er mindre tilgjengelig.
• Å utvikle næringsrelevante verktøy og resultat som kjapt kan iverksettes.
Utvikling av metodikk for kontinuerlig overvåking av gjellehelse i populasjoner vurderes som et avgjørende tiltak for å komme videre i kontroll med gjellehelse. Overvåking av gjellehelse i nedsenkbare merder krever ny tilnærming i stedet for tradisjonelle uttak og scoring på bedøvd fisk. Kamerateknologi er allerede i utstrakt bruk i oppdrettsnæringen, og veien til implementering vil være kort dersom prosjektet lykkes med å dokumentere at tidlig avvikende gjellehelse kan overvåkes med kamera. Prosjektet vil også teste en mulig effekt av Stembiont®. Dette er et tiltak som svært fort kan implementeres dersom effekt er til stede.
Prosjektet er inndelt i tre faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Smitteforsøk AGD
Ledes av: Alf Seljenes Dalum (Aqua Kompetanse)
Partnere: Aqua Kompetanse, Previwo, Optoscale og Salmalytics
Gjennomføres hos ILAB i Bergen.
Det gjennomføres et kontrollert smitteforsøk med etablert smittemodell for Neoparamoeba perurans ved ILAB, Bergen.
Halvparten av fisken behandles med Stembiont® og overføres til tre kar med lik mengde fisk fra hver behandlingsgruppe i hvert kar. I to av karene utsettes fisken for smitte, mens det tredje karet vil fungere som negativ kontroll gjennom forsøket. De tre karene med fisk følges opp ved hjelp av kamerateknologi (måling av pustefrekvens og frekvens av avvik i pustemønster), samt det tas ut fisk for makroskopisk evaluering av AGD (semi-kvantitativ score), histologisk vurdering (semi-kvantitativ gjellescore) og polymerasekjedereaksjon (PCR) henholdsvis to, tre, fire og fem uker etter smitte. Funn fra diagnostikk sammenlignes med respirasjon-parametre fra kameraovervåkning ved hjelp av egnede statistiske verktøy. Videre sammenlignes grad av patologi og mengde agens mellom fisk med og uten Stembiont®-behandling.
AP2: Skaleringfeltforsøk
Ledes av: Arnfinn Aunsmo (Salmalytics)
Partnere: Aqua Kompetanse, Previwo, Optoscale og EmilsenFisk
Partnere: Aqua Kompetanse, Previwo, Optoscale og EmilsenFisk
Merdoppsettet fra prosjektet
“Studiedesign for kontinuerlig evaluering av sårutfordringer i felt (iFelt)” (FHF-901836) med 10 % Stembiont®-behandlede og finneklipt fisk i to merder hos Emilsen Fisk gjenbrukes i arbeidspakken. Det skal utvikles algoritmer som kvantifiserer antall fisk med økt/ endret respirasjon og grad av økt respirasjon (prevalens og alvorlighetsgrad). Målet er å utvikle algoritmer og brukergrensesnitt som på daglig nivå viser gjellestatus i forsøksmerdene. I situasjoner med økt gjelleaktivitet skal en kunne vurdere om Stembiont® gir en beskyttelse. Det vil bli evaluert et stort antall fisk per dag slik at det med 10 % behandlet fisk statistisk skal kunne avdekkes eventuell forskjell i behandlet gruppe
versus kontroll. Systemer for lagring og behandling av tall fra det nevnte prosjektet iFelt (FHF-901836) vil bli brukt, inkludert metoder for statistisk analyse.
AP3: Industriell applikasjon
Ledes av: Arnfinn Aunsmo (Salmalytics)
Partnere: Aqua Kompetanse, Previwo, Optoscale og Lerøy Seafood Group
Partnere: Aqua Kompetanse, Previwo, Optoscale og Lerøy Seafood Group
Kamera skal brukes til overvåking av gjellehelse i en lokalitet med nedsenkede merder til Lerøy. Allerede utviklede metoder for uttak av individer fra dypdrift for prøveuttak skal tas i bruk. Tidsserier med resultat fra kameraovervåking og prøveuttak skal presenteres som case-beskrivelser. Overvåking av gjeller i mange merder på flere lokaliteter med bruk av ny kamerateknologi skal brukes til å varsle om økt/ endret pusteaktivitet. Det skal etableres en standard for prøveuttak med analyser for å sannsynliggjøre primære årsaker til gjelleproblemer. Funn ved gjelleprøver skal presenteres sammen med pustefrekvens og -mønster.
Prosjektet har tre spor i leveranser fra prosjektet:
i) grunnleggende funn publiseres i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering
ii) formelle og resultatorienterte leveranser til FHF
iii) populærvitenskapelig formidling
Prosjektet legger stor vekt på formidling av resultat og anvendbarhet for næringen. Det skal utarbeides en formidlingsplan for populærvitenskapelig formidling i løpet av 1. halvår av prosjektet.
Følgende vil inngå i populærvitenskapelig formidling;
i) grunnleggende funn publiseres i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering
ii) formelle og resultatorienterte leveranser til FHF
iii) populærvitenskapelig formidling
Prosjektet legger stor vekt på formidling av resultat og anvendbarhet for næringen. Det skal utarbeides en formidlingsplan for populærvitenskapelig formidling i løpet av 1. halvår av prosjektet.
Følgende vil inngå i populærvitenskapelig formidling;
• webinar i regi av prosjektgruppen i 2. kvartal 2025 og 2. kvartal 2026 med resultater fra prosjektet
• deltagelse på aktuelle konferanser som “Gill Health Initiative”, “Frisk Fisk” og “Havbruk”. Deltagelse på andre aktuelle konferanser vurderes fortløpende
• deltakelse på regionale samlinger og studentsamlinger for presentasjon av resultat
• formidling av prosjektet i hele prosjektperioden via sosiale medier som LinkedIn®, Instagram® og Facebook®, med lenker til populærvitenskapelige artikler
• innlegg i nasjonale tidsskrift som Norsk Fiskeoppdrett
• deltagelse på aktuelle konferanser som “Gill Health Initiative”, “Frisk Fisk” og “Havbruk”. Deltagelse på andre aktuelle konferanser vurderes fortløpende
• deltakelse på regionale samlinger og studentsamlinger for presentasjon av resultat
• formidling av prosjektet i hele prosjektperioden via sosiale medier som LinkedIn®, Instagram® og Facebook®, med lenker til populærvitenskapelige artikler
• innlegg i nasjonale tidsskrift som Norsk Fiskeoppdrett