Prosjektnummer
901836
Studiedesign for kontinuerlig evaluering av sårutfordringer i felt (iFelt)
Utvikling av metodikk for storskala feltforsøk i havbruk
• Det er utviklet en metode for randomiserte intervensjonsstudier med bruk av kamera til gruppetilordning og automatisk daglig datafangst både i sjø og ved slakt.
• OptoScale-systemet oppnådde høy spesifisitet og sensitivitet for gruppetilordning i sjø. Baader-systemet ved slakteriet viste høy spesifisitet og presis identifisering av umerket fisk.
• OptoScale-systemet oppnådde høy spesifisitet og sensitivitet for gruppetilordning i sjø. Baader-systemet ved slakteriet viste høy spesifisitet og presis identifisering av umerket fisk.
• Man kunne ikke påvise noen effekt av behandlingen på sår eller tilvekst i denne studien.
• Man fant imidlertid betydelig reduksjon i forekomsten av lakselus hos merket fisk, og spesielt av kjønnsmodne hunnlus (-45 %). Resultatene for lus bør likevel valideres.
• Høy forekomst av ryggdeformiteter (12–15 %) ble påvist hos umerket fisk, og dette ga redusert slaktevekt og noe økt nedklassifisering. Funnene kan knyttes til at en spesifikk vaksine bare brukt på ubehandlet fisk og forhold i et spesifikt kar, og bekrefter tidligere funn av vaksine og miljø som avgjørende faktorer for utvikling av ryggdeformitet.
• Prosjektets metoder og design legger et solid grunnlag for videre arbeid med dokumentasjon av effekter både av vaksiner og probiotiske intervensjoner i oppdrett.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har vist at avansert kamerateknologi og automatisert datafangst muliggjør storskala feltstudier i kommersielt oppdrett.
Metodikken bør brukes til fremtidig dokumentasjon av tiltak mot sykdom og valg av tiltak i produksjon, hvor randomisering, standardiserte registreringer og stor N er viktige forbedringer. Design og metode viser økt oppløselighet og kan dermed avdekke selv små forskjeller av interesse og har et stort potensial for bedret feltdokumentasjon av vaksiner og tilsvarende tiltak.
Prosjektet har vist at avansert kamerateknologi og automatisert datafangst muliggjør storskala feltstudier i kommersielt oppdrett.
Metodikken bør brukes til fremtidig dokumentasjon av tiltak mot sykdom og valg av tiltak i produksjon, hvor randomisering, standardiserte registreringer og stor N er viktige forbedringer. Design og metode viser økt oppløselighet og kan dermed avdekke selv små forskjeller av interesse og har et stort potensial for bedret feltdokumentasjon av vaksiner og tilsvarende tiltak.
iFelt har tydeliggjort hvor viktig randomisert studiedesign er når effekter av ulike tiltak skal studeres i felt. FHF mener at studiedesignet som har blitt testet ut i iFelt bør brukes om et utgangspunkt i alle feltstudier i norsk akvakultur. Dette vil betydelig øke sannsynligheten for at feltstudiene gir konklusive resultater som næringen kan agere på.
-
Presentasjon: Randomisert kohabitant design for evaluering av tiltak mot sår og lus
Salmalytics. Presentasjon på Havbruk 2024, Tromsø, 23. oktober 2024. Av Arnfinn Aunsmo.
-
NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Veterinærhøgskolen. Fordypningsoppgave 2024. 3. februar 2025. Av Lisa Norland Fari og Martin Johan Bjørnstad Skjåvik.
-
Salmalytics AS. Rapport 22. mars 2024. Av Paul J. Midtlyng (Salmalytics AS), Audhild Blomsø (Optoscale AS), Ingar S. Nerbø (Optoscale AS), Anne Bakke Fylling (Previwo AS), Eystein Skjerve (Salmalytics AS) og Arnfinn Aunsmo (Salmalytics AS).
-
Sluttrapport: Studiedesign for kontinuerlig evaluering av sykdomsforebyggende tiltak i felt
Salmalytics AS. 20. juni 2025. Av Arnfinn Aunsmo (Salmalytics AS), Paul J. Midtlyng (Salmalytics AS), Audhild Blomsø (Optoscale AS), Ingar S. Nerbø (Optoscale AS), Anne Bakke Fylling (Previwo AS), Daniel Egen Lauritzen (Sinkaberg AS), Aoife Westgård (Emilsen Fisk AS) og Eystein Skjerve (Salmalytics AS).
Dagens oppdrettsnæring har utfordringer med sår på fisk som gir redusert fiskevelferd og negativ økonomisk effekt. Næringa, leverandører og forskningsinstitusjoner har også generelle utfordringer med å avdekke effekter av tiltak som skal avbøte problemer. Det gjelder både om tiltak har signifikant effekt og ikke minst kvantifisering av effekter for vurdering av nytteverdi av spesifikke tiltak. Studiedesign og analysemetoder som gir hurtige og sikre svar på effekter av tiltak vil være av stor verdi.
Hovedmål
• Å utvikle og validere bruken av biomassekamera for løpende tilordning av fisk til kasus- og kontrollgrupper i kohabitante feltforsøk, og med samtidig registrering av biologiske data per fisk.
• Å videreutvikle og validere system for sanntids kvantifisering av sår, sårheling og tilvekst.
• Å evaluere effekten av den valgte intervensjon mot sår (StembiontTM), både biologisk og økonomisk (kost/nytte).
Dersom prosjektet gjennom godt design, analyser og kost/nytte-vurderinger kan peke på kostnadseffektive tiltak mot sår vil det redusere omfang av sår i norsk oppdrettsnæring. Det vil gi økt produksjon, bedre kvalitet og sparte kostnader – noe som gir økt lønnsomhet. Det vil videre gi bedre fiskevelferd og bedre utnytting av ressurser og dermed et bedre klima-avtrykk.
Prosjektet er organisert i fem faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Metodeutvikling og validering
Arbeidspakken starter med fiskeforsøksprotokollen og innsending av søknad til Forsøksdyrutvalget om tillatelse til merking av forsøksfisk. Deretter utvikling av detaljerte protokoller for valideringsstudiene og de statistiske analysene av effekt og eventuelle bivirkninger. Før fisken skal settes ut må en første versjon av programvaren for tilordning av enkeltfisk til merket eller umerket gruppe foreligge, og være validert. Viktigste element er å implementere kriterier for å automatisk forkaste usikre registreringer av enkeltfisk. Validering av siste versjon skjer ved sammenlikning med manuelle registreringer ved slakting, hvor man også vil vurdere hvor god sammenheng det er mellom sår registrert ved kamerateknologi og kvalitetsklassifisering av fisken (superior/ordinær/ produksjon/utkast).
AP2: Gjennomføring av fiskeforsøket i felt samt innhenting av data
Her gjennomføres selve fiskeforsøket i settefiskanlegg og lokalitet(er) som drives kommersielt av Sinkaberg-Hansen, med smolt som settes i sjø høsten 2023. Behandling med Stembiont skjer i forbindelse med vaksinering med blokk-randomisering til hver gruppe for å sikre like grupper av kasus- og kontrollfisk. Kasus- og kontrollgruppene holdes i samme kar/merd gjennom hele produksjonsfasen etter behandling og merking. OptoScale-biomassekamera i hver merd registrerer fisk i kasus eller kontrollgruppe samt vekt og sår for hver fisk som registreres. Dødfisk tas opp daglig og registreres som kasus eller kontroll. Underveis i produksjonen gjennomføres det besøk for sår-utredning med bakteriologi. Ved slakt gjennomføres det randomiserte prøveuttak gjennom hele slakteperioden for etablering av et datasett for validering av registreringer far biomassekamera. Data fra helmerd-behandling registreres av biomassekamera og ordinære registreringer (dødelighet) i FishTalk.
AP3: Datahåndtering, statistisk analyse og tolking av resultatene
Arbeidspakken omfatter detaljplanlegging av og rutiner for innsamling og lagring av rådata. Kvalitetssikring av rådata (inklusive kriterier for inklusjon i eller eksklusjon fra databasen) gjennomføres mens registreringene på sjøanlegget foregår, og foreløpige analyser vil bli gjennomført ved bruk av data som er samlet og klargjort i løpet av de første 9 månedene på sjølokaliteten. For sluttanalyse lages det en plan for datainnhenting like før slakt med biomassekamera samt tilsvarende datainnhenting på slaktelinjen for validering. Det brukes multivariabel lineær/ logistisk regresjonsanalyse for å avdekke forskjeller mellom kasus og kontroll med inkludering av potensielle konfunderende variabler (Røsæg med flere 2021). Resultat fra sjø med biomassekamera valideres opp mot prøveuttak ved slakt. Helmerd-behandlinger sammenstilles med kohabitant-merdene.
AP4: Kost/nytte-studie
Det etableres en modell for simulering av produksjon og økonomi av 1 million smolt med behandling og uten behandling (Aunsmo med flere 2010). De biologiske resultatene som framkommer i AP3 inngår som grunnlag for produksjonsmodellen. Det hentes inn grunnlagsdata om økonomi fra Fiskeridirektoratets rapporter for regionen. Sensitivitet eller usikkerhet i estimater testes ved enten sensitivitetsanalyse eller at modellen kjøres som en stokastisk simulering hvor relevante variabler som ønskes testet inngår som distribusjoner.
AP5: Faglig resultatformidling og publisering
Resultatformidlingen fra prosjektet ledes og koordineres av prosjektleder, og der det er naturlig i samråd med FHFs prosjektansvarlige. For populærvitenskapelig formidling om prosjektet og resultatene vil det tidlig i prosjektet bli utarbeidet en egen plan med proaktiv bruk av både tradisjonelle plattformer og nettplattformer. Det tas sikte på å involvere alle prosjektdeltakerne i resultatformidlingen, særlig på konferanser og i media på nasjonalt og regionalt nivå. Fagpersoner fra alle prosjektdeltakerne vil bli invitert til å delta i vitenskapelig publisering.
Det vil bli utviklet en kommunikasjonsplan hvor det vil bli lagt vekt på muligheten som kontinuerlig avlesing av effekt gir, og hvor et stort antall observasjoner muliggjør tidlig formidling av foreløpige resultater fra prosjektet. Prosjektet vil bruke sosiale medieplattformer og kanaler for å øke synligheten av prosjektresultater. Dette ved å dele prosjektoppdateringene, kunngjøring av presentasjoner/ publikasjoner på trykk og fagfellevurdering på jevnlig basis fra lansering til avslutning av arbeidet. Resultatet vil kunne gi engasjement og synlighet for prosjektpartnere, sanntidsresultater og høy innvirkning og synlighet i interessentmiljøer som forskningsmiljø, bedrifter og regulatoriske interessenter.
-
Sluttrapport: Studiedesign for kontinuerlig evaluering av sykdomsforebyggende tiltak i felt
Salmalytics AS. 20. juni 2025. Av Arnfinn Aunsmo (Salmalytics AS), Paul J. Midtlyng (Salmalytics AS), Audhild Blomsø (Optoscale AS), Ingar S. Nerbø (Optoscale AS), Anne Bakke Fylling (Previwo AS), Daniel Egen Lauritzen (Sinkaberg AS), Aoife Westgård (Emilsen Fisk AS) og Eystein Skjerve (Salmalytics AS).