Prosjektnummer
Beste praksis-tiltak for forebygging av vintersår andre høst og vinter i sjø (ReduSår)
- Samlet peker resultatene på at ingen enkeltstående tiltak kan eliminere risikoen for vintersår. Det er mest sannsynlig en kombinasjon av ulike tiltak, som gir effekt.
- Håndtering ved lav temperatur er primærrisikofaktor, og viktigste tiltak er for mange å unngå håndtering i perioden desember-april.
- Helsestatus i forkant, og tid siden forrige/hyppig håndtering, har betydning for sårutvikling etter håndtering.
- Sedasjon gir målbar reduksjon i aktivitet (gastrisk sensor), stress (kortisol) og mekanisk belastning (hudblødning) under trenging.
- Redusert trengeintensitet gir reduserte stress- og vevsrelaterte signaler under trenging.
- Metoder for mer skånsom trenging ga ikke målbar effekt på etterfølgende sårutvikling.
- Kamerabasert sårovervåking gir god oversikt over sårutvikling og kan fungere som tidligvarsel, som også kan videreutvikles til verktøy for slakteplanlegging.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Results achieved
Summary of results from the project's final report
-
Faktaark: God trenging kan redusere risikoen for vintersår
SINTEF Ocean, 2026, Av Mette Remen
-
Faktaark: Slik vurderer du sårrisiko før håndtering
SINTEF Ocean, 2026, Av Mette Remen
-
Faktaark: Sårrisikovurdering før håndtering ved lave sjøvannstemperaturer
SINTEF Ocean, Juni 2026, Av: Mette Remen
-
Presentasjon: Kamerabasert overvåkning av sårutvikling
LetSea, 2026, Av Oddrun Elise Olsen (LetSea) og Mette Remen (SINTEF Ocean)
-
Sluttrapport: Forebygging av vintersår andre høst og vinter i sjø
SINTEF Ocean, Rapportnr: 2026-00418, Av Mette Remen (SINTEF Ocean AS), Birger Venås (SINTEF Ocean AS), Lauris Boissonnot (Akvaplan-niva AS), Mette Sørensen (Nord Universitet), Monica Brinchmann (Nord Universitet), Christian Schellewald (SINTEF Ocean AS), Harald Ian Muri (SINTEF Ocean AS), Maria Guttu (Akvaplan-niva AS), Malin Johansen (NCE Aquaculture AS), Martin Huun-Røed (PatoGen AS), Sverre Bang Småge (Cermaq AS), Oddrun Olsen (LetSea AS), Miiro Virtanen (Nord Universitet), S M Majharul Islam (Nord Universitet), Bisa Saraswaty (Nord Universitet).
1) Valg av trengepraksis påvirker risiko for sårutvikling,
2) Grad av trengeintensitet, stress og/eller aktivitetsnivå under trenging påvirker grad av mekaniske skader på hud og/eller immunforsvar, og evnen til å motstå sårbakterier etter avlusning og
3) Etablerte eller nye indikatorer kan brukes til å predikere sårutvikling.
Å identifisere beste praksis for trenging og kartlegging av sårrisiko i forbindelse med håndtering andre høst og vinter i sjø, for å redusere risiko for, eller omfang av vintersårutbrudd.
AP1. Erfaringskartlegging: Beste praksis for trenging og erfaring med skinnhelseovervåking og sårutvikling ved håndtering andre høst og vinter i sjø.
Deltakere: Akvaplan-niva, SINTEF Ocean, NCE Aquaculture, Cermaq, Lerøy Seafood Group, Nova Sea og Nordlaks
Målet er å systematisere kunnskap om dagens trengepraksis og kartlegge mulige effekter på sårutvikling ved håndtering andre høst og vinter i sjø. I denne arbeidspakken vil det gjennom intervjuer samles inn erfaringsbasert kunnskap fra lakseoppdrettere og standardiserte data om fiskehelse og sårutvikling i forkant og etterkant av trengeoperasjoner. Man vil dokumentere påvirkning av trenging på ulike fiskegrupper med ulik fiskehelsestatus og under ulike miljøforhold. Gjennomføring vil samordnes med FHF-prosjektet Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK) (FHF-901768).
Hovedhypotese for AP1
Variasjon i trengepraksis og miljøforhold fører til målbare endringer i fiskevelferd og sårutvikling som kan dokumenteres gjennom standardoppfølging av næringsaktørene.
AP2. Kontrollert forsøk – del A: Praktisk gjennomføring av trengeforsøk ved LetSea.
Deltakere: LetSea, SINTEF Ocean
Målet er å gjennomføre et forsøk i mesoskala merder med stor laks (ca. 2,5 kg) i en periode med synkende temperatur (november–februar), der effekt av trengepraksis ved avlusning i desember på sårutvikling skal kartlegges. Forsøket representerer grunnstammen for utvidet datafangst og prøvetaking som gjennomføres i AP3 og AP4. Forsøket gjennomføres ved LetSea sin forsøksstasjon R&D SEA på Dønna. Prosjektet ønsker å fokusere på kombinasjoner av trengeintensitet og sedasjon. I et forsøk med 5 grupper med replikate merder, skal effekt av to ulike trengeintensiteter undersøkes, med og uten bruk av sedasjon. Kontrollgruppe trenges i minst mulig grad. Sårutvikling på gruppe- og individnivå kartlegges i perioden desember-februar.
AP3. Kontrollert forsøk – del B: Datafangst i forbindelse med trengeforsøk. Sammenhenger mellom stress, immunfunksjon, skinnhelse og sårutvikling, og mulige indikatorer for sårrisiko.
Deltakere: SINTEF Ocean, LetSea, Nord Universitet, Patogen, Cermaq og Akvaplan-niva
Kamerabasert overvåking av sårutvikling på gruppenivå, eller overvåking av vintersårbakterier i vann eller på fiskens slimhinner kan brukes til å predikere vintersårutbrudd.
-
Sluttrapport: Forebygging av vintersår andre høst og vinter i sjø
SINTEF Ocean, Rapportnr: 2026-00418, Av Mette Remen (SINTEF Ocean AS), Birger Venås (SINTEF Ocean AS), Lauris Boissonnot (Akvaplan-niva AS), Mette Sørensen (Nord Universitet), Monica Brinchmann (Nord Universitet), Christian Schellewald (SINTEF Ocean AS), Harald Ian Muri (SINTEF Ocean AS), Maria Guttu (Akvaplan-niva AS), Malin Johansen (NCE Aquaculture AS), Martin Huun-Røed (PatoGen AS), Sverre Bang Småge (Cermaq AS), Oddrun Olsen (LetSea AS), Miiro Virtanen (Nord Universitet), S M Majharul Islam (Nord Universitet), Bisa Saraswaty (Nord Universitet).