Prosjektnummer
901837
Identifisering av miljø- og produksjonsrelaterte risikofaktorer knyttet til sårutbrudd i lakseoppdrett (RiskIdent)
Utbrudd av sår hos laks er ikke forårsaket av et enkelt patogen, men er resultat av flere opportunistiske bakterielle infeksjoner som fisken samlet sett ikke klarer å avverge. Derfor vil høy vektlegging på forebyggende innsats på enkeltpatogener, uten å vurdere den bredere konteksten av vertsfølsomhet, bare ha begrenset effekt. Dette poenget er eksemplifisert med klassisk vintersår, som fortsatt er blant de fem største helseproblemene i norsk laksenæring, til tross for at de fleste fisk er vaksinert mot Moritella viscosa, det primære etiologiske agens. Dette prosjektet foreslår å gå tilbake til en mer grunnleggende tilnærming: (i) identifisere og tydelig definere miljø- og produksjonsrelaterte risikofaktorer som øker laksens mottakelighet for sårutbrudd, (ii) utvikle miljøindikatorer for infeksjonsrisiko med tidlig varsling ved å kartlegge forekomsten og distribusjonen av patogener gjennom produksjonen på et kommersielt anlegg, og (iii) sammenstille kunnskapen som er oppnådd i dette prosjektet med tidligere arbeid for å lage retningslinjer for beste praksis til bruk i risiko-kontrollert produksjonsplanlegging. På denne måten vil prosjektet gi anbefalinger som umiddelbart kan iverksettes for å minimere risiko, samt øke den grunnleggende kunnskapen som kreves for å utvikle forebyggende tiltak.
Hovedmål
Å skissere årsakene bak utvikling av sårutbrudd hos oppdrettslaks. Ved å undersøke både de indre og ytre faktorene som er nødvendige for at sår skal utvikle seg, tas det sikte på å identifisere kritiske sammenhenger mellom vert, agens og miljø som gjennom risikovurdert produksjonsplanlegging eller forebygging kan brukes til å redusere omfang av sårutbrudd.
Å skissere årsakene bak utvikling av sårutbrudd hos oppdrettslaks. Ved å undersøke både de indre og ytre faktorene som er nødvendige for at sår skal utvikle seg, tas det sikte på å identifisere kritiske sammenhenger mellom vert, agens og miljø som gjennom risikovurdert produksjonsplanlegging eller forebygging kan brukes til å redusere omfang av sårutbrudd.
Delmål (med tilknytning til arbeidspakker (AP-er)
1. Å identifisere og klart definere miljø- og produksjonsrelaterte risikofaktorer som øker laksens mottakelighet (AP1 & AP3).
2. Å identifisere miljøforholdene der infeksjonsrisikoen er høy ved å kartlegge forekomsten og distribusjonen av patogener gjennom kommersiell produksjon (AP2).
3. Å lage retningslinjer for beste praksis for risikovurdert produksjonsplanlegging (AP4).
Selv om sårutbrudd har vært et tilbakevendende problem i laksenæringen siden 1980-tallet, er det beste rådet fortsatt bare å fjerne fisk med synlige sår fra merdene og minimere bruken av ikke-medikamentell avlusing i kalde perioder. Gitt det uforsonlige luseproblemet og begrensede avlusingsmetoder, har slike råd minimal praktisk betydning. Ved å bruke en kombinasjon av data samlet inn fra kommersielle anlegg og robuste, kontrollerte eksperimentelle forsøk vil dette prosjektet gi industrien praktiske retningslinjer for å identifisere høyrisikosituasjoner for sårutvikling utover at “vinteren kommer”, og de nødvendige verktøyene for å støtte risikovurdert produksjonsplanlegging og ledelse. Det nære samarbeidet mellom prosjektteamet og industripartnere inkludert CAC, Mowi og Salmar (tidl. Norway Royal Salmon) vil sikre at prosjektet forblir målrettet mot direkte praktisk industriell utnyttelse.
For å nå prosjektmålene er alle aktiviteter organisert i fire arbeidspakker (AP-er). Målene med AP-ene er å identifisere årsakene til sårutbrudd i forhold til: (1) produksjon og håndteringspraksis, (2) interaksjoner mellom patogener og miljøet, (3) interaksjoner mellom laks og miljøet, og (4) samle kunnskapen oppnådd i AP 1–3 for å lage retningslinjer for beste praksis for risikovurdert produksjonsplanlegging.
Først vil man bruke historiske velferds- og produksjonsdata samlet inn på kommersielle anlegg i Nord-Norge for å bestemme den relative risikoen for ulike avlusings- og produksjonsmetoder under varierende forhold (AP1). For å identifisere miljøforhold med høy risiko vil man overvåke distribusjon og forekomst av
Moritella viscosa og
Tenacibaculum på et kommersielt oppdrettsanlegg gjennom en produksjonssyklus sammen med: (i) detaljerte fiskehelse- og velferdsobservasjoner, (ii) sanntidsmålinger av klorofyll-α konsentrasjon, mengde av blågrønne alger, oppløst organisk materiale, turbiditet, temperatur, saltholdighet og oppløst oksygen, (iii) nivåer av næringsstoffer, metaller og plankton i vannsøylen, og (iv) gjellepatogener på laks og i vann (AP2). For å undersøke interaksjonene mellom miljøforhold og laksens mottakelighet, vil man teste hvordan variasjoner i saltholdighet, haleslagsfrekvens, daglengde og oppløst oksygen individuelt og i kombinasjon påvirker vevsreparasjon og sårheling (AP3). Til slutt vil kunnskapen generert fra dette prosjektet og andre tilgjengelige data samles inn i retningslinjer for beste praksis for risikovurdert produksjonsplanlegging (AP4).
Resultater vil bli formidlet så snart de er ferdigstilt og verifisert gjennom populærvitenskapelige nyhetsartikler publisert på Internett i bransjemedier og vitenskapelige nyhetsnettverk (f.eks. Norsk Fiskeoppdrett, kyst.no, ilaks.no, forskning.no). Ved å dele resultater så snart de blir tilgjengelige, vil man sikre direkte og rask kommunikasjon til industri- og dyrehelsepersonell. Prosjektresultater vil også bli presentert på sentrale industrimøter og seminarer (f.eks. Norges forskningsråd/FHF sin Havbrukskonferanse, FHFs Lusekonferanse, Teknas Havbrukskonferanse) og vitenskapelige konferanser (f.eks. European Aquaculture Society). For å sikre et bredt lesertall vil rapporter og manuskripter bli åpent publisert.