Til innholdet

Prosjektnummer

901433

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901433
Status: Pågår
Startdato: 10.10.2017
Sluttdato: 30.09.2020

Begrense effekten av tenacibakulose i norsk lakseoppdrett (LimiT)

Dette prosjektet er rettet mot utlysning fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF): “Increasing knowledge that can help to limit the outbreak of disease in salmonids caused by the Tenacibaculum bacterium”. Hudproblemer har vært et betydelig problem siden oppstarten av norsk lakseproduksjon, og kan være resultat av flere faktorer: Dårlige driftsrutiner, høye tettheter i merdene, sortering, transport, behandlinger (f.eks. mot lakselus), og miljøforhold (solbrent, frysesår, planktoniske organismer (maneter), predatorer osv.), men kan også være forårsaket av en rekke forskjellige patogener.

Flere av bakteriene som kan gi hudsår kontrolleres ved hjelp av vaksiner, men i de senere år har en ny type hudsår, forårsaket av bakterier i slekten Tenacibaculum, vært et økende problem. Tenacibakulose er hovedsakelig et problem i Troms og Finnmark, men bakterier i denne slekten finnes langs hele norskekysten. Disse bakteriene gir hudsår, reduserer vekst, gir dødelighet og nedgradering av laks ved slakting, men er også et fiskevelferdsproblem som industrien må løse. Hovedmål med dette prosjektet er å fylle dagens kunnskapshull om medlemmer av slekten Tenacibaculum som utgjør et problem i norsk akvakultur.

Det er behov for mer kunnskap om:
a) naturlige og menneskeskapte reservoar (for å hindre spredning),
b) faktorer som utløser tenacibakulose (redusere betydningen av sykdommen),
c) identifisere virulensmekanismer som gir ødeleggelse av hud (identifisering av genetiske markører for virulens og eventuelle ekstracellulære proteaser),
d) kartlegge intra- og interspesifikk variasjon hos Tenacibaculum spp. isolater fra laks som har tenacibakulose, og
e) utvikle gode smittemodeller som kan brukes i for eksempel vaksineutvikling.

Denne kunnskapen skal gjøre det mulig å redusere antall utbrudd med tenacibakulose, bedre fiskevelferden, og redusere tapene i norsk lakseproduksjon.
Hovedmål
Å redusere betydningen av tenacibakulose i norsk lakseproduksjon. Dette omfatter økt fiskevelferd, reduserte tap og nedgradering av laks ved slakting med utgangspunkt i bedre kunnskap om bakterier i slekten Tenacibaculum.
 
Delmål
• Å identifisere naturlige og menneskeskapte reservoar (kunnskap som kan benyttes til å hindre spredning av bakteriene).
• Å forbedre dagens smittemodeller for sykdomsfremkallende varianter i slekten Tenacibaculum (viktig for å evaluere ikke-medisinske behandlinger, spredning, patogenese, og vevstropisme).
• Å dokumentere eksisterende intra- og interspesifikk variasjon hos Tenacibaculum spp. (viktig for fremtidig risikovurderinger knyttet til spredning og sykdom).
• Å teste varianter av Tenacibaculum spp. sine evner til å uttrykke virulens og gi sykdom hos laksefisk.
• Å kartlegge endringer i laksehudens bakterieflora i forbindelse med infeksjoner av Tenacibaculum spp. og eventuelle immunreaksjoner.
• Å kartlegge ko-faktorer som kan utløse tenacibakulose (dvs. ny kunnskap som skal gi et grunnlag for utvikling av produksjonsstrategier som kan redusere risiko for sykdom).
Måloppnåelse i dette prosjektet skal gi en bedre fiskevelferd, redusere dødelighet og nedklassing av laks ved slakting, og dermed redusere kostandene og øke bærekraften i norsk laksenæring. Hudsår påfører næringen årlig betydelig økonomiske tap, og kostnadene ved dette prosjektet er lavere enn tapene ved et års produksjon på en lokalitet.
Dette prosjektet utgjøres av fem arbeidspakker som alle har som mål å øke eksisterende kunnskap om hudsår og bakterier i slekten Tenacibaculum. Arbeidspakkene (AP-ene) omfatter følgende oppgaver:
 
AP 1
Innsamling av isolater av Tenacibaculum spp. fra oppdrettslaks, rensefisk, brønnbåter, zooplankton og det omliggende miljø til lakseoppdrettsanlegg.
Ansvarlig: Prof. Egil Karlsbakk, Universitetet i Bergen.
 
AP 2
Etablering av reproduserbare smittemodeller for aktuelle arter i slekten Tenacibaculum, og bruke disse modellene til å teste betydningen av smoltkvalitet og hudbakterieflora for utvikling av tenacibakulose. Videre skal smittemodellene brukes til å studere variasjon i virulens mellom isolater av Tenacibaculum spp. og muligheten for spredning av patogene varianter mellom rensefisk og laks.
Ansvarlig: Forsker Sverre B. Småge, Cermaq Group.
 
AP 3
Det viktigste målet i denne arbeidspakken er identifisering av virulensfaktorer hos varianter av Tenacibaculum spp. og hvordan laksens immunforsvar responderer på disse faktorene. Her vil det bli benyttet cellekulturer og laks i smitteforsøk kombinert med molekylære analyser av patogen-vert-interaksjoner.
Ansvarlig: Dr. Christian R. Karlsen, Nofima.
 
AP 4
I denne arbeidspakken vil det bli laget et referansegenom av T. finnmarkense ved hjelp av Illumina-sekvensering og PacBio. Genom-annotering vil bli utført i en automatisert “pipeline”. Dette genomet vil være viktig for videre molekylære analyser i arbeidspakkene 3 og 5.
Ansvarlig: Dr. Christian R. Karlsen, Nofima.
 
AP 5
Genotyping av Tenacibaculum spp. ved hjelp av MLSA-system, og kartlegging av betydningen av eksisterende bakterieflora ved utvikling av tenacibakulose, samt kartlegging immunresponser i hud. Utvikling av hudsår forventes å reflektere forandringer i hudens mikrobiomstruktur og forandringer i genuttrykk i huden.
Ansvarlig: Prof. Are Nylund, Universitetet i Bergen.
 
Deltakerne i prosjektet har alle tidligere erfaringer med studier av bakterier og har god kjennskap til slekten Tenacibaculum. Industripartner Cermaq er en av lakseprodusentene som har lang erfaring med tenacibakulose i sine anlegg, og Marin Helse er en viktig veterinærbedrift med aktivitet i de fylkene hvor sykdommen forekommer hyppigst. Forskningsmiljøene ved Universitetet i Bergen og Nofima har den nødvendige kompetanse, infrastruktur og fasiliteter for gjennomføring av dette prosjektet. Disse forskningsmiljøene har også tidligere erfaringer med tilsvarende problemstillinger.
Resultatene fra dette prosjektet vil bli presentert for industri, forvaltning og det vitenskapelige miljø gjennom publikasjoner og presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser.

Prosjektgruppen har målsetning om tre vitenskapelige artikler i internasjonale fagfelle-baserte Open Access-tidsskrifter. Funn vil bli publisert i spesialisert presse som tidsskrifter innen norsk akvakultur og populærvitenskapelige magasiner (f.eks. Norsk Fiskeoppdrett, Aftenposten Viten) for å nå ut til et bredere publikum.

Publisering vil også skje gjennom forskningsinstituttenes egne kanaler og nettsider, og gjennom populærvitenskapelige presentasjoner for interne og eksterne forskningsgrupper.
keyboard_arrow_up