Til innholdet

25.04.2018

FHF med forskningsinnsats på sårutfordringer i laksenæringen

Sårrelatert dødelighet er et stort problem i laksenæringen, og utfordringene ser ut til å øke med hyppigere håndtering og behandling mot lakselus og AGD. Det er fortsatt mye man ikke vet om sår og sårproblematikk, og ny kunnskap er etterspurt av næringen.

Del artikkel

Sår forekommer langs hele norskekysten, selv om Nord-Norge er hardest rammet med sine lavere sjøtemperaturer. Det er dog utfordrende å få det fulle bildet over hvor utbredt problemene er fordi dette ikke er meldepliktige sykdommer, og Veterinærinstituttet mener tallene er underestimert. Det finnes vaksiner mot klassisk vintersår som ser ut til å ha god effekt, mens for andre viktige sårbakterier har man foreløpig ikke dette. Samtidig er det økende utfordringer med sår relatert til håndtering og stress, og lusetellingsregimet er nå slik at produsentene må håndtere fisken også ved kalde temperaturer.

Behov for mer forskning på sår

FHF har de siste årene finansiert flere prosjekter for å øke kunnskapen om sårproblemene. Som et innledende studium ble det i 2015 laget en kunnskapssammenstilling av Nofima, Veterinærinstituttet og NMBU (prosjekt 900989). Her ble det konstatert at sårproblemene i norsk oppdrettsnæring er sammensatte og at eksisterende kunnskap bare til en viss grad gir grunnlag for å trekke konklusjoner. Det som synes klart er at sårproblemer først og fremst er knyttet til sjøfasen og at fisken er aller mest sårbar den første tiden etter utsett, særlig ved lave temperaturer. Sårutvikling i denne perioden henger trolig sammen med blant annet dårlig smoltkvalitet, transportskader og stress.

 

Gjennomgang av litteratur og innhenting av tilgjengelige data fra næringen tydeliggjør at kunnskapsgrunnlaget vårt om hudhelse og sår er mangelfullt. Fiskens hud og ytre slimlag (mukus) utgjør en viktig barriere mot omgivelsene, men også mot potensielt sykdomsframkallende mikrober som Moritella viscosa, Tenacibaculum og Parvicapsula. Sår er skader i denne barrieren som kan gi forhøyet dødelighet, nedgradert slaktekvalitet og redusert fiskevelferd.

 

På bakgrunn av dette valgte FHF å styrke forskningsinnsatsen på dette området, for å øke kunnskapen om hva som påvirker fiskens barrierevev (skinn, tarm og gjeller), årsaker til sår samt tiltak for å forebygge problemene. 

Barrierer mot infeksjoner

Hud, gjelle og tarm utgjør laksens viktigste barrierer mot infeksjoner og miljøforandringer. Et toårig prosjekt som avsluttes i år har studert samspillseffekter mellom ernæring, ytre stressfaktorer og miljø på slike barrierevev hos smolt. Så langt har man funnet at type produksjonssystem (RAS vs gjennomstrømming) har større innvirkning på fettsyreprofilen i ulike organer enn fôrtypen. Videre har nivå av de langkjedete omega-3 fettsyrene EPA/DHA innvirkning på tarmfunksjonen. I et forsøk med sårheling tyder foreløpige resultater på en positiv effekt av høyere nivå av sink enn det som er tillatt i laksefôr i dag, og at lave nivåer av EPA+DHA medfører dårligere sårheling (Prosjekt 901265).

Tenacibaculose

Tenacibaculose eller «ikke-klassisk/atypisk vintersår» påvises hyppig på laks. Typiske kliniske tegn er høy akutt dødelighet og sår rundt munn, kjeve, hale og rundt finnene. Det finnes foreløpig ingen vaksine på markedet. For å øke kunnskapen om Tenacibaculum ble det derfor utlyst midler og startet to nye prosjekter i 2017.

 

Det første prosjektet skal identifisere naturlige og menneskeskapte reservoarer for bakterien, og forbedre dagens smittemodeller. Videre skal man studere variasjonen hos ulike arter i Tenacibaculum slekten og påvise mulige virulensfaktorer. Prosjektet skal også kartlegge endringer i laksehudens bakterieflora i forbindelse med infeksjoner og eventuelle immunreaksjoner, samt avdekke andre faktorer som kan utløse sykdom. Målsetningen er å oppnå ny kunnskap som skal gi et grunnlag for utvikling av produksjonsstrategier som kan redusere risiko for sykdom (Prosjekt 901433).

 

Det andre prosjektet skal utvikle en bedre klinisk beskrivelse og definisjon av sykdommen tenacibakulose i oppdrettslaks, og identifisere risikofaktorer av betydning for sykdomsutbrudd. Videre skal man identifisere og karakterisere toksiner som forårsaker kliniske symptomer, samt evaluere om antistoffer mot toksinene kan beskytte mot sykdom til bruk i fremtidig vaksineproduksjon (Prosjekt 901434).

Parvicapsulose

Parvicapsulose som forårsakes av parasitten Parvicapsula pseudobranchicola rammer både vår- og høstutsatt laks, men høstutsatt fisk er særlig utsatt. Fisk satt ut i august-september utvikler sykdommen gjennom vinteren, og sporer påvises mikroskopisk i pseudobrankiene i februar-mai. Utbrudd med dødelighet og «svimerlokk» er vanligst i mars. Fisk satt ut i april-juni utvikler parvicapsulose i september-oktober.

Et nylig avsluttet prosjekt hadde til hensikt å frembringe ny kunnskap om livssyklusen til parasitten, samt å prøve ut forebyggende tiltak. Prosjektet lyktes ikke med å finne hovedverten til parasitten, så detektivarbeidet med å prøve å finne riktig børstemark må fortsette videre. Et av produksjonstiltakene mot parvicapsulose som prosjektet ønsket å undersøke var effekten av smoltstørrelse og sjøvannstilvenning på sykdomsutvikling . Dette studiet viste ingen klare forskjeller i mottakelighet for P. pseudobranchicola ved sjøsetting av stor og liten laksesmolt.

 

Som en del av aktivitetene rundt forsøket med å finne hovedvert for parasitten ble det utviklet metoder for å unngå falske negative resultater ved qPCR analyser for deteksjon av fiskepatogene-agens i miljøprøver.

 

Dødelighet forbundet med parvicapsulose ser ut til å skje i forbindelse med ferdigmodning og frigjøring av parasittsporene fra pseudobrankien (gjelleorgan). Pseudobrankien er det klart viktigste målorganet for P. pseudobranchicola hvor sporene også utvikles. Resultater fra prosjektet viser at parasitten kan være ujevnt fordelt i pseudobrankie-vevet, og det anbefales derfor at hele gjellelokket brukes til diagnostikk. Det ser ut som man kan redusere tap knyttet til smitte med P. pseudobranchicola ved å sette ut smolt som er negativ for andre viruspatogener (eks. ISAV, IPNV, PRV, PMCV, SGPV). Et annet interessant funn var at laks som har gjennomgått en infeksjon med P. pseudobranchicola ser ut til å utvikle immunitet, og vil ikke re-smittes andre høst i sjø.

 

Det ble utviklet en metode for å påvise parasitten i sjøvann som muliggjør vurdering av parvicapsulose-risiko ved nye lokaliteter. Utprøving i felt viste at bruk av calanus-luseskjørt eller en dyp tett presenning ikke fungerer som tiltak for å redusere prevalens eller parasittbelasting av P. pseudobranchicola (Prosjekt 900896).

 

Fra de pågående prosjektene forventes det spennende resultater de neste årene, som vil bli formidlet gjennom artikler og presentasjoner på relevante møteplasser og konferanser. FHF har også nylig satt i gang flere prosjekter på bakteriefloraens betydning for laksens helse (les nyhetssak), hvor det forventes spennende synergier med de pågående sårprosjektene. Dette vil blant annet bli belyst på åpne dialogmøter hvor forskere og næringsaktører vil inviteres.

 

 

 

keyboard_arrow_up