Prosjektnummer
Monitorering og optimalisering av trenging av Atlantis laks ved hjelp av progressive helse og velferdsindikatorer/ Monitoring and optimising the crowding of Atlantic salmon using emerging health and welfare indicators (CrowdMonitor)
- Å trenge fisk ved høye tettheter og varigheter opptil 3 timer i småskala forsøkskar ved bruk av en trengegrind har en begrenset effekt på fiskens velferd, forutsatt at forholdene ellers var gode.
- Pereddikksyre (PAA) viste seg generelt å være trygt å bruke, med begrenset systemisk påvirkning på slimlaget på gjeller og hud, men fiskens helsetilstand bør vurderes før bruk.
- Å trenge laks i merder med de intensitetene som er skissert i dette prosjektet har ikke nødvendigvis en negativ innvirkning på fiskevelferden på lang sikt.
- Trenging kan svekke hudens integritet, noe som kan være problematisk for fisken når den utsettes for ytterligere håndtering.
- Verktøykassen utviklet i prosjektet for å vurdere operative velferdsindikatorer anbefales brukt for å styre trengingsoperasjoner. Denne inkluderer overvåking av vannkvalitet, observasjoner av atferd og gruppens tilstand, både på og under vannoverflaten, dødelighet, appetitt, skadenivåer på fisken, samt fiskens helsetilstand før håndtering. Laboratoriebaserte velferdsindikatorer knyttet til stressovervåking (kortisol) og hudintegritet bør også vurderes
Main findings:
- Crowding fish to high densities for durations up to 3 hours in small scale experimental tanks using a clam shell crowder had a marginal effect upon fish welfare in our studies, provided that the conditions for the fish are otherwise good.
- Peracetic acid was shown to be generally safe for use with a limited systemic impact on gill and skin mucosa, but the general state of the fish should be considered during its application.
- Crowding pen-held salmon at the intensities outlined in this project under experimental conditions does not necessarily negatively impact upon fish welfare in the long-term.
- The crowding operation may weaken skin integrity which could be problematic for the fish when they are subjected to further handling.
- The OWI toolbox developed in this project, involving the monitoring of water quality, surface and sub surface observations of behaviour and the state of the group, mortalities, appetite and the health status of the fish before handling, and fish injury levels is recommended for steering crowding. As are LABWIs associated with stress monitoring (cortisol) and skin integrity.
Prosjektet var organisert i fem arbeidspakker; Arbeidspakke 1 (AP 1) utvidet og utviklet OVI- og LABVI-verktøykasser for velferdsvurdering av fisk under trenging i kar og merder. I arbeidspakke 2 og 3 ble det gjennomført en rekke eksperimenter for å evaluere en mye brukt trengings-intensitetsskala for laks holdt i eksperimentelle kar (AP 2) og mellomskala merder (AP 3).
Resultatene fra AP 2 viste at trenging av småskala eksperimentelle grupper av laks til fire intensiteter (nivå 1-4 ihht Mjedell et al., 2009 og RSPCA 2024, tilsvarende 100–255 kg/m³) ikke så ut til å utløse alvorlige atferds- eller velferdsrelaterte responser når fisken ble trengt i to timer ved delvis reduksjon av vannvolum før sideveis trenging med en "clam shell" grinder. Fisken orienterte seg gradvis mot vannstrømmen, spesielt ved intensitet 3 og 4 etter 1–1,5 time. Da fisken senere ble utsatt for to ulike trengingsintensiteter (165 vs. 320 kg/m³) i 1 vs. 3 timer, hadde 3-timers trenging kun marginal effekt på velferden, forutsatt at forholdene ellers var gode. NB: Disse eksperimentelle forholdene var svært forskjellige fra kommersielle trengingsoperasjoner i kar, som normalt kun baserer seg på å senke vannstanden i forbindelse med pumping av fisk ut av tanken. Vi anbefaler derfor forsiktighet ved generalisering av disse funnene til kommersiell praksis. Likevel viser resultatene våre at atlantisk laks, i hvert fall periodevis, er i stand til å tilpasse seg atferdsmessig og fysiologisk til trenging ved høy tetthet.
Pereddikksyre (PAA) viste seg generelt å være trygt å bruke, med begrenset systemisk påvirkning på slimlaget på gjeller og hud, men fiskens helsetilstand bør vurderes før bruk. Det ble også demonstrert nytteverdi av nye tilnærminger til atferdsovervåkning under trenging i forsøkskar. Det er blitt publisert to artikler fra dette arbeidet (Lazado et al., 2021 og Lazado et al., 2022), og ytterligere to artikler er under utarbeidelse.
Resultatene fra AP 3 viste at trenging i merder ikke nødvendigvis er skadelig for laksens velferd, forutsatt at vannmiljøet forblir tilfredsstillende og trengingen overvåkes godt nok til å oppdage og unngå farer som folder eller lommer i nota der fisk kan sette seg fast. Anbefalte OVIer fra merdforsøkene inkluderer overflate- og undersjøiske observasjoner med kamera eller ROV (særlig for å sjekke at fisk ikke berører nota, snapper etter luft eller graver seg ned), oksygenforhold under trengingen, samt overvåkning av endringer i forekomst av synlige skader på fisken. I denne arbeidspakken har det også blitt utviklet en første versjon av en ROV-basert risikoskala for trenging. To artikler fra denne arbeidspakken er publisert som open access (Stien et al., 2024 og Stien et al., 2025).
I AP 4 ble OVI- og LABVI-verktøykasser evaluert i fullskala ved to kommersielle operasjoner: i) smolt-utsett fra et kommersielt settefiskanlegg, og ii) trenging i forbindelse med en kommersiell avlusingsoperasjon. Evalueringene viste at majoriteten av velferdsindikatorene foreslått i AP2 og 3 var egnet til å dokumentere trenging av atlantisk laks i kommersielle kar og merder. En artikkel er planlagt innsendt i mai 2026.
Arbeidspakke 5 har produsert enkle operative anbefalinger og oppsummeringer basert på CrowdMonitor-resultatene og øvrig vitenskapelig kunnskap, for å muliggjøre oversetting av prosjektresultater fra vitenskap til praksis, med utgangspunkt i formatet til FISHWELL-veilederen for atlantisk laks (Noble et al., 2018). Disse anbefalingene er presentert i egne CrowdMonitor-håndbøker for både kar (Stien et al., 2025a) og merder (Stien et al., 2025b). De er også oppsummert i plakater, faktaark, et bransjewebinar i oktober 2025, og vil være tema for en åpen workshop i mai 2026 der anbefalingene muligens vil bli justert basert på tidlig brukererfaring.
-
Nofima. Report 21/2026. April 2026. Chris Noble, René Alvestad, Åsa M. Espmark, David Izquierdo Gomez, Amritha Johny, Jelena Kolarevic, Carlo C. Lazado, Angelico Madaro (The Institute of Marine Research), Jonatan Nilsson (The Institute of Marine Research), Lars Helge Stien (The Institute of Marine Research) and Elisabeth Ytteborg.
-
Nofima. Report 30/2025. October 2025. By Chris Noble, Lars Helge Stien, Vilde C. Alsos, René Alvestad, Åsa M. Espmark, David Izquierdo Gomez, Sigrun N. Johannessen, Gunhild Seljehaug Johansson, Amritha Johny, Jelena Kolarevic, Carlo C. Lazado, Angelico Madaro, Jonatan Nilsson, Karl F. Ottem, Berit Seljestokken, Tirril Slettjord, Gerrit Timmerhaus, Linda Tschirren, Elisabeth Ytteborg, Lucas Zena and Magnus Åsli.
-
Nofima. Report 31/2025. October 2025. By Chris Noble, Lars Helge Stien, Vilde C. Alsos, René Alvestad, Åsa M. Espmark, David Izquierdo Gomez, Sigrun N. Johannessen, Gunhild Seljehaug Johansson, Amritha Johny, Jelena Kolarevic, Carlo C. Lazado, Angelico Madaro, Jonatan Nilsson, Karl F. Ottem, Berit Seljestokken, Tirril Slettjord, Gerrit Timmerhaus, Linda Tschirren, Elisabeth Ytteborg, Lucas Zena and Magnus Åsli.
Det finnes flere operasjonelle velferdsindikatorer (OVI-er) for å overvåke og dokumentere trengeprosessen, men noen av disse, slik som den mye brukte intensitetsskalaen for trenging av laks har behov for å bli oppdatert og dokumentert. De siste årene har det kommet flere nye OVI-er som kan inngå i nye verktøysett for å dokumentere velferd og effekter av trenging på fiskehelse og velferd. I tillegg er det også en stadig utvikling og forbedring av indikatorer som krever at prøver blir sendt inn til laboratorier (LABVI-er), men som kan gi mer nøyaktige beskrivelser av fiskens helse og velferd.
En viktig del av CrowdMonitor-prosjektet er å definere og validere oppdaterte verktøysett med helse-og velferdsindikatorer for trenging av laks. Disse verktøysettene kan bestå av både OWI-er og LABVI-er for optimalisering av trenging av laks i akvakultur.
Delmål
• Å teste intensitetsskalaens nyttegrad i tanker og merder og for ulike fiskestørrelser.
• Å evaluere nye verktøysett av helse- og velferdsindikatorer for trenging av postsmolt i ulike oppdrettssystem (tanker/merder).
• Å evaluere effekter på helse og velferd av ulike lengder på trenging av postsmolt i tanker.
• trengeprosessen og ulike trengingsnivå
• effekten av ulike trengetider på fiskevelferd
• effekter av gjentatt trenging på fiskehelse
AP 1: Definere nye verktøysett for monitorering av trenging (Leder: Nofima, partner: Havforskningsinstituttet (HI)).
AP 3: Evaluere nytten til intensitetsskalaen ved trenging i merd (Leder: HI, partner: Nofima).
AP 4: Evaluere CrowdMonitor-verktøysett for monitorering av trenging under kommersielle forhold (Leder: HI, partnere: Nofima, Cermaq og Grieg Seafood).
AP 5: Utvikle forskningsbasert råd for operasjonell bruk av CrowdMonitor-verktøysettet for monitorering av trenging (Leder: Nofima, partnere: HI, Cermaq, Grieg Seafood).
AP 6: Administrasjon og formidling (Leder: Nofima, partner: HI).
-
Nofima. Report 21/2026. April 2026. Chris Noble, René Alvestad, Åsa M. Espmark, David Izquierdo Gomez, Amritha Johny, Jelena Kolarevic, Carlo C. Lazado, Angelico Madaro (The Institute of Marine Research), Jonatan Nilsson (The Institute of Marine Research), Lars Helge Stien (The Institute of Marine Research) and Elisabeth Ytteborg.