Til innholdet

Prosjektnummer

901595

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901595
Status: Avsluttet
Startdato: 15.01.2020
Sluttdato: 31.05.2026

Monitorering og optimalisering av trenging av Atlantis laks ved hjelp av progressive helse og velferdsindikatorer/ Monitoring and optimising the crowding of Atlantic salmon using emerging health and welfare indicators (CrowdMonitor)

​Oppdatert kunnskap om trenging inkludert en verktøykasse med veiledere og håndbøker.
  • ​Å trenge fisk ved høye tettheter og varigheter opptil 3 timer i småskala forsøkskar ved bruk av en trengegrind har en begrenset effekt på fiskens velferd, forutsatt at forholdene ellers var gode.
  • Pereddikksyre (PAA) viste seg generelt å være trygt å bruke, med begrenset systemisk påvirkning på slimlaget på gjeller og hud, men fiskens helsetilstand bør vurderes før bruk.
  • Å trenge laks i merder med de intensitetene som er skissert i dette prosjektet har ikke nødvendigvis en negativ innvirkning på fiskevelferden på lang sikt.
  • Trenging kan svekke hudens integritet, noe som kan være problematisk for fisken når den utsettes for ytterligere håndtering.
  • Verktøykassen utviklet i prosjektet for å vurdere operative velferdsindikatorer anbefales brukt for å styre trengingsoperasjoner. Denne inkluderer overvåking av vannkvalitet, observasjoner av atferd og gruppens tilstand, både på og under vannoverflaten, dødelighet, appetitt, skadenivåer på fisken, samt fiskens helsetilstand før håndtering. Laboratoriebaserte velferdsindikatorer knyttet til stressovervåking (kortisol) og hudintegritet bør også vurderes

Main findings:

  • Crowding fish to high densities for durations up to 3 hours in small scale experimental tanks using a clam shell crowder had a marginal effect upon fish welfare in our studies, provided that the conditions for the fish are otherwise good.
  • Peracetic acid was shown to be generally safe for use with a limited systemic impact on gill and skin mucosa, but the general state of the fish should be considered during its application.
  • Crowding pen-held salmon at the intensities outlined in this project under experimental conditions does not necessarily negatively impact upon fish welfare in the long-term.
  • The crowding operation may weaken skin integrity which could be problematic for the fish when they are subjected to further handling.
  • The OWI toolbox developed in this project, involving the monitoring of water quality, surface and sub surface observations of behaviour and the state of the group, mortalities, appetite and the health status of the fish before handling, and fish injury levels is recommended for steering crowding. As are LABWIs associated with stress monitoring (cortisol) and skin integrity.


​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below) 
CrowdMonitor-prosjektet «Monitorering og optimalisering av trenging av Atlantisk laks ved hjelp av progressive helse og velferdsindikatorer» hadde som mål å oppdatere vitenskapelig og operativ kunnskap om trenging av atlantisk laks ved hjelp av operative- og laboratoriebaserte velferdsindikatorer (OVIer og LABVIer). Forskningspartnere var Nofima og Havforskningsinstituttet, og næringspartnere var Cermaq Norway AS og Grieg Seafood AS.

Prosjektet var organisert i fem arbeidspakker; Arbeidspakke 1 (AP 1) utvidet og utviklet OVI- og LABVI-verktøykasser for velferdsvurdering av fisk under trenging i kar og merder. I arbeidspakke 2 og 3 ble det gjennomført en rekke eksperimenter for å evaluere en mye brukt trengings-intensitetsskala for laks holdt i eksperimentelle kar (AP 2) og mellomskala merder (AP 3).

Resultatene fra AP 2 viste at trenging av småskala eksperimentelle grupper av laks til fire intensiteter (nivå 1-4 ihht Mjedell et al., 2009 og RSPCA 2024, tilsvarende 100–255 kg/m³) ikke så ut til å utløse alvorlige atferds- eller velferdsrelaterte responser når fisken ble trengt i to timer ved delvis reduksjon av vannvolum før sideveis trenging med en "clam shell" grinder. Fisken orienterte seg gradvis mot vannstrømmen, spesielt ved intensitet 3 og 4 etter 1–1,5 time. Da fisken senere ble utsatt for to ulike trengingsintensiteter (165 vs. 320 kg/m³) i 1 vs. 3 timer, hadde 3-timers trenging kun marginal effekt på velferden, forutsatt at forholdene ellers var gode. NB: Disse eksperimentelle forholdene var svært forskjellige fra kommersielle trengingsoperasjoner i kar, som normalt kun baserer seg på å senke vannstanden i forbindelse med pumping av fisk ut av tanken. Vi anbefaler derfor forsiktighet ved generalisering av disse funnene til kommersiell praksis. Likevel viser resultatene våre at atlantisk laks, i hvert fall periodevis, er i stand til å tilpasse seg atferdsmessig og fysiologisk til trenging ved høy tetthet.

Pereddikksyre (PAA) viste seg generelt å være trygt å bruke, med begrenset systemisk påvirkning på slimlaget på gjeller og hud, men fiskens helsetilstand bør vurderes før bruk. Det ble også demonstrert nytteverdi av nye tilnærminger til atferdsovervåkning under trenging i forsøkskar. Det er blitt publisert to artikler fra dette arbeidet (Lazado et al., 2021 og Lazado et al., 2022), og ytterligere to artikler er under utarbeidelse.

Resultatene fra AP 3 viste at trenging i merder ikke nødvendigvis er skadelig for laksens velferd, forutsatt at vannmiljøet forblir tilfredsstillende og trengingen overvåkes godt nok til å oppdage og unngå farer som folder eller lommer i nota der fisk kan sette seg fast. Anbefalte OVIer fra merdforsøkene inkluderer overflate- og undersjøiske observasjoner med kamera eller ROV (særlig for å sjekke at fisk ikke berører nota, snapper etter luft eller graver seg ned), oksygenforhold under trengingen, samt overvåkning av endringer i forekomst av synlige skader på fisken. I denne arbeidspakken har det også blitt utviklet en første versjon av en ROV-basert risikoskala for trenging. To artikler fra denne arbeidspakken er publisert som open access (Stien et al., 2024 og Stien et al., 2025).

I AP 4 ble OVI- og LABVI-verktøykasser evaluert i fullskala ved to kommersielle operasjoner: i) smolt-utsett fra et kommersielt settefiskanlegg, og ii) trenging i forbindelse med en kommersiell avlusingsoperasjon. Evalueringene viste at majoriteten av velferdsindikatorene foreslått i AP2 og 3 var egnet til å dokumentere trenging av atlantisk laks i kommersielle kar og merder. En artikkel er planlagt innsendt i mai 2026.

Arbeidspakke 5 har produsert enkle operative anbefalinger og oppsummeringer basert på CrowdMonitor-resultatene og øvrig vitenskapelig kunnskap, for å muliggjøre oversetting av prosjektresultater fra vitenskap til praksis, med utgangspunkt i formatet til FISHWELL-veilederen for atlantisk laks (Noble et al., 2018). Disse anbefalingene er presentert i egne CrowdMonitor-håndbøker for både kar (Stien et al., 2025a) og merder (Stien et al., 2025b). De er også oppsummert i plakater, faktaark, et bransjewebinar i oktober 2025, og vil være tema for en åpen workshop i mai 2026 der anbefalingene muligens vil bli justert basert på tidlig brukererfaring. 

Results achieved

Summary of results from the project's final report 
The CrowdMonitor project “Monitoring and optimising the crowding of Atlantic salmon using emerging health and welfare indicators” aimed to update our scientific and operational knowledge on the crowding of Atlantic salmon using a suite of operational- and laboratory-based welfare indicators (OWIs and LABWIs). Research partners were Nofima and the Institute of Marine Research, and commercial partners were Cermaq Norway AS and Grieg Seafood AS. 

The project was built around five work packages: Work Package 1 (WP 1) extended and developed a customised OWI and LABWI toolbox for crowding in tanks and net pens. In Work Package 2 and 3 a series of experiments were performed to evaluate a commonly used crowding intensity scale for salmon (Mejdell et al., 2009; RSPCA, 2024) held in experimental tanks (WP 2) and medium-scale marine net pens (WP 3). 

The results from WP 2 show that the welfare impact of crowding small scale experimental groups of salmon to four crowding intensities (levels 1-4 of a commonly used crowding intensity scale for salmon (Mejdell et al., 2009; RSPCA, 2024) corresponding to 100- 255 kg/m3)) did not seem to provoke any severe behavioural or welfare related responses when fish were crowded for two hours by partially draining the tank before sideways crowding the fish using a clam shell grader. Fish progessively aligned against the water flow, especially at crowding intensities 3 and 4 after 1-1.5 hours. When fish were later subjected to two different crowding intensities (165 vs 320 kg/m3) for 1 vs 3 hours, 3 hour crowding had only a marginal effect upon welfare, provided that the conditions for the fish are otherwise good. NB - These experimental settings were very different from commercial crowding operations in tanks that normally rely only on tank draining to crowd the fish, in conjunction with pumping fish out of the tank. We advise caution if one were to generalise these findings to commercial settings. Nevertheless, these results show that Atlantic salmon are, at least intermittently, able to adapt behaviourally and physiologically to high density crowding conditions. 

Peracetic acid was shown to be generally safe for use with a limited systemic impact on gill and skin mucosa, but the general state of the fish should be considered during its application. We also demonstrated the utility of new approaches to behavioural monitoring during crowding in experimental tanks. Two articles were published from this task (Lazado et al., 2021; Lazado et al., 2022) and further two articles are currently in preparation. 

The results from WP 3 revealed that crowding in net pens need not be detrimental to Atlantic salmon welfare, provided that the water environment remains satisfactory and the crowding is sufficiently monitored to detect and avoid hazards such as folds or pockets in the net that can trap the fish. Recommended OWIs from the marine net pen trials include surface and subsurface observation by camera or ROV (especially to check that fish are not touching the net, gasping or burrowing), oxygen conditions in the crowd, as well as monitoring for change in prevalence of visible injuries on the fish. This WP has also developed a first version of a ROV risk scale for crowding. Two articles from this WP are now published open access (Stien et al., 2024; Stien et al., 2025). 

In WP 4, OWI and LABWI crowding toolboxes were then subjected to on-farm evaluations around i) smolt transfer from a commercial hatchery, and ii) crowding in relation to a commercial delousing event. These evaluations showed that the majority of suggested welfare indicators outlined in WPs 2 and 3 were suitable for documenting commercial scale crowding of Atlantic salmon in commercial scale tanks and net pens. One article is under preparation for submission in May 2026. 

Work Package 5 has produced simple operational recommendations and summaries based upon the project results and other scientific state of the art to enable the translation of the project results from science into practice, building upon the format of the FISHWELL Welfare Indicator handbook for Atlantic salmon (Noble et al., 2018). These recommendations are outlined in two separate CrowdMonitor Handbooks for both tanks (Stien et al., 2025a) and net pens (Stien et al., 2025b), have been summarised in posters, brochures, an industry webinar in October 2025, and will be the subject of a public workshop in May 2026 to possibly refine their recommendations based upon initial usage. 



​Prosjektet har utviklet en komplett verktøykasse inkludert operative håndbøker for benyttelse av næringsaktører under trengeoperasjoner i både kar og merder med Atlantisk laks. Veiledningene som ligger til grunn for håndbøkene er tuftet på eksperimentelle forsøk som er vitenskapelig publisert og derved nødvendig kvalitetssikret og validert for forsvarlig bruk for å sikre god velferd for Atlantisk laks under trenging. 


​Håndtering av oppdrettslaks innebærer typisk flere steg, f.eks. fasting (sulting), trenging, pumping og ulike former for behandling av fisken, f.eks. mekanisk avlusing. Hvert steg har sine egne spesifikke utfordringer og risikofaktorer for fiskens velferd og langsiktige helse. Trenging inngår i nesten alle håndteringsprosedyrer, og oppdrettslaks blir trengt gjentatte ganger både i settefiskfasen og i sjøfasen. Trengeprosessen har blitt identifisert som et av de mest avgjørende stegene for en velferdsmessig vellykket håndtering. 

Det finnes flere operasjonelle velferdsindikatorer (OVI-er) for å overvåke og dokumentere trengeprosessen, men noen av disse, slik som den mye brukte intensitetsskalaen for trenging av laks har behov for å bli oppdatert og dokumentert. De siste årene har det kommet flere nye OVI-er som kan inngå i nye verktøysett for å dokumentere velferd og effekter av trenging på fiskehelse og velferd. I tillegg er det også en stadig utvikling og forbedring av indikatorer som krever at prøver blir sendt inn til laboratorier (LABVI-er), men som kan gi mer nøyaktige beskrivelser av fiskens helse og velferd. 

En viktig del av CrowdMonitor-prosjektet er å definere og validere oppdaterte verktøysett med helse-og velferdsindikatorer for trenging av laks. Disse verktøysettene kan bestå av både OWI-er og LABVI-er for optimalisering av trenging av laks i akvakultur.
​Hovedmål
Å oppdatere det nyeste og beste som finnes per i dag (“state of the art”) innen kunnskap om trenging ved å definere og evaluere verktøysett med eksisterende og nye helse- og velferdsindikatorer for trenging.

Delmål
• Å gjennomføre en detaljert evaluering av den eksisterende og mye brukte intensitetsskalaen for trenging av laks.
Å teste intensitetsskalaens nyttegrad i tanker og merder og for ulike fiskestørrelser.
Å evaluere nye verktøysett av helse- og velferdsindikatorer for trenging av postsmolt i ulike oppdrettssystem (tanker/merder).
Å evaluere effekter på helse og velferd av ulike lengder på trenging av postsmolt i tanker.
​Resultatene fra CrowdMonitor-prosjektet vil være relevante for alle som oppdretter laks (både nasjonalt og internasjonalt), fiskehelsetjenester, operatører av avlusingsflåter, utstyrsleverandører, regionale og nasjonale tilsynsmyndigheter (f.eks. Mattilsynet) og andre interessenter. Resultatene vil kunne benyttes i mange ulike typer oppdrettssystem og -prosedyrer. De vil kunne brukes i forbindelse med alle former for håndtering som involverer trenging ved å enten drenere tanken, eller i merder ved orkastnot eller ved å heve notposen. Resultatene fra CrowdMonitor-prosjektet vil kunne hjelpe oppdretterne til å forbedre trengeprosessen. Dette vil oppnås ved å få ny kunnskap om:
• hvilke OVI-er og LABVI-er som er best egnet
• trengeprosessen og ulike trengingsnivå
• effekten av ulike trengetider på fiskevelferd
• effekter av gjentatt trenging på fiskehelse
​Prosjektet består av seks arbeidspakker (AP-er). AP 1 er en gjennomgang av eksisterende kunnskap for å etablere hvilke OVI-er og LABVI-er som er tilgjengelig og best egnet til å inngå i et verktøysett for overvåking av fiskevelferd under trenging. I AP 2 og AP 3 benyttes verktøy sett fra AP 1 til å evaluere intensitetsskalaen for trenging i eksperimentelle forsøk i henholdsvis tanker og i sjømerder. Basert på erfaringene fra forsøkene vil det i AP 4 bli testet og evaluert et verktøysett for overvåking av trenging under kommersielle forhold. I AP 5 skal kunnskapen fra de andre arbeidspakkene settes sammen til å definere nye trengeintensitetsskalaer og gi anbefalinger for velferdsmessig trenging. Administrasjon, koordinering av prosjektet og formidling er organisert i AP 6.​

AP 1: Definere nye verktøysett for monitorering av trenging (Leder: Nofima, partner: Havforskningsinstituttet (HI)).
AP 2: Evaluere nytten til intensitetsskalaen ved trenging av laks i tanker (Leder: Nofima, partner: HI).
AP 3: Evaluere nytten til intensitetsskalaen ved trenging i merd (Leder: HI, partner: Nofima).
AP 4: Evaluere CrowdMonitor-verktøysett for monitorering av trenging under kommersielle forhold (Leder: HI, partnere: Nofima, Cermaq og Grieg Seafood). 
AP 5: Utvikle forskningsbasert råd for operasjonell bruk av CrowdMonitor-verktøysettet for monitorering av trenging (Leder: Nofima, partnere: HI, Cermaq, Grieg Seafood).
AP 6: Administrasjon og formidling (Leder: Nofima, partner: HI).

Tilleggsaktiviteter 2023
AP 2: Uttesting av nye trengingsindikatorer med potensial: Hjerteratemonitorering og semi-autonome visuelle verktøy for monitorering av overflateadferd under trening. 
AP 4: Validering av trengingsverktøy under kommersielle betingelser: i) Semi-autonome visuelle verktøy for monitorering av overflateadferd, ii) keratocytt-modell som mål på hudrestitusjon etter trenging, iii) undervanns-ROV som risikovurderingsverktøy og iv) utvikling av qualitative behavioural assessment (QBA) verktøy for evaluering av trenging. 
​Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet via prosjektets nettside, nyhetssaker på nettsidene til Nofima, HI, FHF og andre nyhetssider slik som forskning.no. Resultater fra forsøkene skal sendes inn til internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Det er estimeres med tre fagfellevurderte artikler, to fra AP 2 og en fra AP 3. Ved publisering vil det utarbeides nyhetssak på nettsidene til Nofima, HI og FHF. Resultatene vil også bli presentert på industrirelevante fora slik som Lusekonferansen, FriskFisk, FHF-dialogmøter, og i tillegg på internasjonale konferanser. Hovedresultatene fra prosjektet vil bli samlet i et faktaark for operasjonell overvåking av trenging pålignende form som kapitlet for trenging i FISHWELL-håndboken. Mot slutten av prosjektet skal det også holdes et arbeidsmøte med industrien for å formidle resultatene fra prosjektet.
keyboard_arrow_up