Prosjektnummer
901911
Etablering av beste praksis for gjellehelse hos laks i en multifaktoriell verden – en balansegang/ Establishing the code of best practices for Atlantic salmon gill health in a multifactorial world – the balancing act (GillHealthAct)
Gjellesykdommer er en betydelig utfordring i den globale
oppdrettsnæringen for ferskvanns- og saltvannsfisk. I Norge er
gjellesykdommer utpekt som den viktigste årsaken til redusert vekst,
dårligere fiskevelferd og økt dødelighet i oppdrettsanlegg. De siste årene har
utfordringene knyttet til gjellehelse økt. Dette regnes nå som det viktigste
helseproblemet hos laks, særlig i merd, og utgjør en alvorlig økonomisk belastning for næringen. Per nå er det syv distinkte typer infeksjon med én
utløsende primærårsak: (I) amøbegjellesykdom (AGD), (II) parasittisk
gjellesykdom, (III) virusutløst gjellesykdom, (IV) bakteriell gjellesykdom, (V)
dyreplankton (nesledyr)-relatert gjellesykdom, (VI) gjellesykdom utløst av
skadelige alger og (VII) kjemisk/toksinrelatert gjellesykdom. Gjelleproblemer
forekommer ofte imidlertid med flere ulike patologiske tegn samtidig, uten
at det er mulig å fastslå hva den primære årsaken er, og dette omtales da
som kompleks gjellesykdom. Av Veterinærinstituttets fiskehelserapport for
2022 fremgår det at økningen i antall tilfeller av gjellelidelser de siste årene
er av overveiende kompleks eller multifaktoriell art.
På FHF sitt arbeidsmøte om gjellehelse på Værnes 16. mars 2023 drøftet ulike næringsaktører de store gjelleutfordringene i næringen, og kom frem til at problemet krever umiddelbare og aktive tiltak for forebygging og utbedring. En rekke sentrale problemstillinger ble belyst, herunder 1) At miljøet spiller en stor rolle i alvorlighetsgraden av gjelleproblematikken, der suboptimale forhold både øker infeksjonstrykket og stresset på gjellene, 2) At man må identifisere andre miljøvariabler i tillegg til temperatur og kjente patogenener som bidrar til gjellesykdom (her har potensiell påvirkning av ulik praksis i smoltproduksjonen, særlig vannkvalitet, blitt fremhevet), 3) At den negative effekten av manet- og algeoppblomstring på gjellehelsen er et problem, men er utfordrende å kartlegge på grunn sporadiske hendelser , og at det ikke finnes egnede diagnostiske verktøy. Det kreves derfor en felles innsats for å innlemme eksisterende kunnskap og utvikle verktøy og proaktive tiltak rettet mot disse gjelleutfordringene hos oppdrettslaks.
Prosjektet skal gi svar på følgende spørsmål:
• Hva viser historiske data om miljørelaterte årsaker til dårlig gjellehelse i oppdrettsanlegg?
• Hvilke tiltak i oppdrettsanleggene må gjennomgås og finjusteres basert på historiske data, den nåværende utviklingen og forsøksdata?
• Hvordan bidrar oppdrettshistorikken til økt mottakelighet for gjellelidelser i oppdrettsanleggene?
• Hvilke vilkår må definere et godt rammeverk for utvikling av en bransjestandard for å sikre optimal gjellehelse?
På FHF sitt arbeidsmøte om gjellehelse på Værnes 16. mars 2023 drøftet ulike næringsaktører de store gjelleutfordringene i næringen, og kom frem til at problemet krever umiddelbare og aktive tiltak for forebygging og utbedring. En rekke sentrale problemstillinger ble belyst, herunder 1) At miljøet spiller en stor rolle i alvorlighetsgraden av gjelleproblematikken, der suboptimale forhold både øker infeksjonstrykket og stresset på gjellene, 2) At man må identifisere andre miljøvariabler i tillegg til temperatur og kjente patogenener som bidrar til gjellesykdom (her har potensiell påvirkning av ulik praksis i smoltproduksjonen, særlig vannkvalitet, blitt fremhevet), 3) At den negative effekten av manet- og algeoppblomstring på gjellehelsen er et problem, men er utfordrende å kartlegge på grunn sporadiske hendelser , og at det ikke finnes egnede diagnostiske verktøy. Det kreves derfor en felles innsats for å innlemme eksisterende kunnskap og utvikle verktøy og proaktive tiltak rettet mot disse gjelleutfordringene hos oppdrettslaks.
Prosjektet skal gi svar på følgende spørsmål:
• Hva viser historiske data om miljørelaterte årsaker til dårlig gjellehelse i oppdrettsanlegg?
• Hvilke tiltak i oppdrettsanleggene må gjennomgås og finjusteres basert på historiske data, den nåværende utviklingen og forsøksdata?
• Hvordan bidrar oppdrettshistorikken til økt mottakelighet for gjellelidelser i oppdrettsanleggene?
• Hvilke vilkår må definere et godt rammeverk for utvikling av en bransjestandard for å sikre optimal gjellehelse?
Hovedmål
Å utvikle et bevisbasert rammeverk forankret i empiriske og historiske data for beste praksis som støtter og fremmer optimal gjellehelse hos laks.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å utvikle en systematisk tilnærming til å definere beste praksis ved hjelp av modeller fra andre næringer (AP1)
2. Å utarbeide en dynamisk bransjestandard med beste praksis for optimal gjellehelse basert på historiske data og forsøksdata (AP1)
3. Å sørge for kunnskapsoverføring og aktiv dialog med de ulike aktørene i norsk lakseoppdrett gjennom kurs og arbeidsmøter (workshops) (AP1, AP2)
4. Å identifisere tiltak og virkemidler for å kontrollere og begrense tap som følge av gjellelidelser gjennom retrospektive analyser og korrelasjonsanalyser av miljødata og biologiske data fra oppdrettsanlegg for laks (AP2)
5. Å identifisere risiko forbundet med resirkuleringsanlegg (RAS) som gjør laksen mer utsatt for gjellehelseproblemer (AP3)
6. Å dokumentere de fysiologiske konsekvensene av identifiserte produksjonsrelaterte stressfaktorer og hvordan de påvirker gjellehelsen hos laks (AP3)
7. Å utvikle in vitro gjellemodeller som kan teste stoffer for om de påvirker gjellehelsen (AP4)
8. Å utvikle minimalt invasive prosedyrer som kan supplere de vanlige måtene å evaluere gjellehelse på (AP4)
Å utvikle et bevisbasert rammeverk forankret i empiriske og historiske data for beste praksis som støtter og fremmer optimal gjellehelse hos laks.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å utvikle en systematisk tilnærming til å definere beste praksis ved hjelp av modeller fra andre næringer (AP1)
2. Å utarbeide en dynamisk bransjestandard med beste praksis for optimal gjellehelse basert på historiske data og forsøksdata (AP1)
3. Å sørge for kunnskapsoverføring og aktiv dialog med de ulike aktørene i norsk lakseoppdrett gjennom kurs og arbeidsmøter (workshops) (AP1, AP2)
4. Å identifisere tiltak og virkemidler for å kontrollere og begrense tap som følge av gjellelidelser gjennom retrospektive analyser og korrelasjonsanalyser av miljødata og biologiske data fra oppdrettsanlegg for laks (AP2)
5. Å identifisere risiko forbundet med resirkuleringsanlegg (RAS) som gjør laksen mer utsatt for gjellehelseproblemer (AP3)
6. Å dokumentere de fysiologiske konsekvensene av identifiserte produksjonsrelaterte stressfaktorer og hvordan de påvirker gjellehelsen hos laks (AP3)
7. Å utvikle in vitro gjellemodeller som kan teste stoffer for om de påvirker gjellehelsen (AP4)
8. Å utvikle minimalt invasive prosedyrer som kan supplere de vanlige måtene å evaluere gjellehelse på (AP4)
De forventede prosjektresultatene er multifasetterte og relevante både
nasjonalt og internasjonalt, særlig i lakseproduserende land, men kan også
ha betydning for andre oppdrettsarter der forskningsresultatene er
overførbare. Resultatene vil være relevante for ulike sektorer i
oppdrettsnæringen, inkludert forskere og akademikere, fiskehelsepersonell,
oppdrettere og teknologileverandører, samt nasjonale og internasjonale
regulerings- og lovgivningsorganer. I tillegg vil de ha relevans ut over
laksenæringen, ettersom strategien for å skape et rammeverk for beste
praksis også kan anvendes på andre oppdrettsarter.
GillHealthAct skal utvikle modeller og ikke-invasive verktøy for å vurdere gjellehelse hos fisk. Dette vil bidra til å redusere bruken av levende dyr ved å tilpasse metodikk og utvikle in vitro-modeller for gjellestudier, som kan innlemmes i verktøykasser for å sikre god gjellehelse.
Prosjektet skal kartlegge i hvilken grad RAS-anlegg gjør laksen utsatt for gjellerelaterte lidelser. Prosjektet skal undersøke om selve RAS-miljøet er en disponerende faktor for økt mottakelighet for gjellelidelser i sjø. Dataene forventes å være verdifulle for både å optimalisere produksjonen på land og identifisere trinn i protokoller som kan redusere risikoen for gjellesykdommer i sjø.
GillHealthAct skal dokumentere konsekvensene klimarelaterte stressfaktorer har for gjellehelsen hos laks. Denne kunnskapen vil komme til nytte i valg av nye lokasjoner for oppdrettsanlegg, for eksempel ved å unngå steder der det forventes større oppblomstring av uønskede organismer. De biologiske dataene vil også kunne berike dagens klimamodeller ved å gjøre tolkningen av betydningen av klimaeffektenes innvirkning på fiskehelse mer konkret. Denne informasjonen og disse modellene spiller en viktig rolle i oppdrettsnæringens potensial for å utvikle strategier for klimatilpasning.
Prosjektet skal ha en løpende og aktiv dialog med næringsaktører. Når disse inkluderes i en dynamisk prosess, kan man gi dem et rammeverk for beste praksis tilpasset de eksisterende forholdene, og samtidig oppnå en dynamisk og iterativ prosess der deres råd og erfaringer tas til følge. Tette bånd til næringen muliggjør effektiv og rask kunnskapsoverføring som kan forbedre forholdene ute i oppdrettsanleggene.
Hovedmålet er at GillHealthAct-prosjektet skal utvikle et rammeverk med best praksis for å sikre god gjellehelse hos laks. De anbefalte standardene skal gi lakseoppdrettsnæringen et sett med dynamiske retningslinjer som kartlegger og identifiserer risiko ved ulike produksjonspraksiser, og peke ut egnede tiltak for å redusere disse. Dette skal utvikles videre til proaktive og reaktive verktøy for helsearbeidet i oppdrettsanleggene.
GillHealthAct skal utvikle modeller og ikke-invasive verktøy for å vurdere gjellehelse hos fisk. Dette vil bidra til å redusere bruken av levende dyr ved å tilpasse metodikk og utvikle in vitro-modeller for gjellestudier, som kan innlemmes i verktøykasser for å sikre god gjellehelse.
Prosjektet skal kartlegge i hvilken grad RAS-anlegg gjør laksen utsatt for gjellerelaterte lidelser. Prosjektet skal undersøke om selve RAS-miljøet er en disponerende faktor for økt mottakelighet for gjellelidelser i sjø. Dataene forventes å være verdifulle for både å optimalisere produksjonen på land og identifisere trinn i protokoller som kan redusere risikoen for gjellesykdommer i sjø.
GillHealthAct skal dokumentere konsekvensene klimarelaterte stressfaktorer har for gjellehelsen hos laks. Denne kunnskapen vil komme til nytte i valg av nye lokasjoner for oppdrettsanlegg, for eksempel ved å unngå steder der det forventes større oppblomstring av uønskede organismer. De biologiske dataene vil også kunne berike dagens klimamodeller ved å gjøre tolkningen av betydningen av klimaeffektenes innvirkning på fiskehelse mer konkret. Denne informasjonen og disse modellene spiller en viktig rolle i oppdrettsnæringens potensial for å utvikle strategier for klimatilpasning.
Prosjektet skal ha en løpende og aktiv dialog med næringsaktører. Når disse inkluderes i en dynamisk prosess, kan man gi dem et rammeverk for beste praksis tilpasset de eksisterende forholdene, og samtidig oppnå en dynamisk og iterativ prosess der deres råd og erfaringer tas til følge. Tette bånd til næringen muliggjør effektiv og rask kunnskapsoverføring som kan forbedre forholdene ute i oppdrettsanleggene.
Hovedmålet er at GillHealthAct-prosjektet skal utvikle et rammeverk med best praksis for å sikre god gjellehelse hos laks. De anbefalte standardene skal gi lakseoppdrettsnæringen et sett med dynamiske retningslinjer som kartlegger og identifiserer risiko ved ulike produksjonspraksiser, og peke ut egnede tiltak for å redusere disse. Dette skal utvikles videre til proaktive og reaktive verktøy for helsearbeidet i oppdrettsanleggene.
GillHealthAct-prosjektet bygger på både praktisk og forsøksbasert
kunnskap, og skal nå de fastsatte målene ved å anvende I) erfaringer fra
både næringsaktører og tilknyttede næringer, (II) historiske data om
gjellehelseutfordringer fra de siste årene, samt (III) biologiske resultater fra
både in vivo- og in vitro-forsøk. Resultatene skal danne grunnlaget for en
protokoll for bransjestandarder som skal sikre optimal gjellehelse hos
oppdrettslaks.
GillHealthAct-prosjektet består av fem arbeidspakker (AP). AP 1 og 2 omfatter “skrivebordsforskning” basert på direkte dialog med næringsaktører, kunnskapsoverføring, litteraturgjennomgang, utarbeidelse av opplæringsmateriell samt retrospektive analyser, mens AP 3 og 4 omfatter forsøksbaserte tilnærminger, inkludert både in vivo- og in vitro-forsøk. AP5 har fokus på prosjektstyring og ledelse.
Arbeidspakke 1: Rammeverk og retningslinjer for best praksis
AP1 skal skape et rammeverk for utvikling av beste praksis for forebygging og behandling av gjelleproblemer. Der kunnskapsgrunnlaget tillater det, skal rammeverket brukes til å utvikle retningslinjer for utvalgte produksjonstyper og oppdrettsforhold, operasjoner og håndteringssituasjoner, fiskens størrelse og livsfase, miljøforhold, forekomst av andre sykdommer eller lidelser m.m.
Arbeidspakke 2: Historiske data og opplæring
Det er behov for videre analyser av diagnostiske, miljømessige og produksjonsrelaterte data fra norske oppdrettsanlegg med fokus på gjellesykdom. Det antas at disse dataene kan brukes som grunnlag for tiltak og metoder for å kontrollere og redusere tapene knyttet til gjellelidelser, og underbygge mulig best praksis for optimal gjellehelse (AP 1). Hovedfokuset til AP2 vil være på oppdrettsanlegg i sjø, men noen av oppgavene tar også for seg gjelleproblematikk knyttet til anlegg på land, som kan underbygge resultatene fra AP3.
Arbeidspakke 3: In vivo-forsøk
I arbeidspakke 3 skal man undersøke hvordan produksjonsmiljøet, med særlig oppmerksomhet på RAS, kan gjøre laksen disponert for gjelleproblemer ved utsetting i sjø. Tidligere empiri har vist at RAS-miljøet påvirker gjellehelsen hos smolt negativt. Man skal undersøke hvordan RAS-miljøet påvirker laksens mottakelighet for AGD og relevante behandlinger (forsøk 1), samt hvor sårbar laksen er for klimaendringer og konsekvensene av disse (forsøk 2). Dataene fra disse forsøkene skal tas med som empiriske bevis i arbeidet med å definere best praksis for gjellehelse (AP1), og skal gi forsøksbasert innsikt i analysene som skal utføres i AP2.
Arbeidspakke 4: In vitro-modeller og minimalt invasive/ikke-invasive verktøy
AP4 skal utvikle en in vitro-modell som skal brukes sammen med en etablert laksegjellemodell for å studere hvordan gjeller reagerer på maneter og giftige alger. I tillegg skal man utvikle minimalt invasive teknikker for å identifisere markører for gjellehelse, basert på materialet fra AP3. Dataene fra AP3 og AP4 vil gi ny biologisk innsikt i hvordan gjeller reagerer når de blir utsatt for de identifiserte utfordringene, og vil kunne brukes i rammeverket for overvåking av bransjestandardene for god praksis.
GillHealthAct-prosjektet består av fem arbeidspakker (AP). AP 1 og 2 omfatter “skrivebordsforskning” basert på direkte dialog med næringsaktører, kunnskapsoverføring, litteraturgjennomgang, utarbeidelse av opplæringsmateriell samt retrospektive analyser, mens AP 3 og 4 omfatter forsøksbaserte tilnærminger, inkludert både in vivo- og in vitro-forsøk. AP5 har fokus på prosjektstyring og ledelse.
Arbeidspakke 1: Rammeverk og retningslinjer for best praksis
AP1 skal skape et rammeverk for utvikling av beste praksis for forebygging og behandling av gjelleproblemer. Der kunnskapsgrunnlaget tillater det, skal rammeverket brukes til å utvikle retningslinjer for utvalgte produksjonstyper og oppdrettsforhold, operasjoner og håndteringssituasjoner, fiskens størrelse og livsfase, miljøforhold, forekomst av andre sykdommer eller lidelser m.m.
Arbeidspakke 2: Historiske data og opplæring
Det er behov for videre analyser av diagnostiske, miljømessige og produksjonsrelaterte data fra norske oppdrettsanlegg med fokus på gjellesykdom. Det antas at disse dataene kan brukes som grunnlag for tiltak og metoder for å kontrollere og redusere tapene knyttet til gjellelidelser, og underbygge mulig best praksis for optimal gjellehelse (AP 1). Hovedfokuset til AP2 vil være på oppdrettsanlegg i sjø, men noen av oppgavene tar også for seg gjelleproblematikk knyttet til anlegg på land, som kan underbygge resultatene fra AP3.
Arbeidspakke 3: In vivo-forsøk
I arbeidspakke 3 skal man undersøke hvordan produksjonsmiljøet, med særlig oppmerksomhet på RAS, kan gjøre laksen disponert for gjelleproblemer ved utsetting i sjø. Tidligere empiri har vist at RAS-miljøet påvirker gjellehelsen hos smolt negativt. Man skal undersøke hvordan RAS-miljøet påvirker laksens mottakelighet for AGD og relevante behandlinger (forsøk 1), samt hvor sårbar laksen er for klimaendringer og konsekvensene av disse (forsøk 2). Dataene fra disse forsøkene skal tas med som empiriske bevis i arbeidet med å definere best praksis for gjellehelse (AP1), og skal gi forsøksbasert innsikt i analysene som skal utføres i AP2.
Arbeidspakke 4: In vitro-modeller og minimalt invasive/ikke-invasive verktøy
AP4 skal utvikle en in vitro-modell som skal brukes sammen med en etablert laksegjellemodell for å studere hvordan gjeller reagerer på maneter og giftige alger. I tillegg skal man utvikle minimalt invasive teknikker for å identifisere markører for gjellehelse, basert på materialet fra AP3. Dataene fra AP3 og AP4 vil gi ny biologisk innsikt i hvordan gjeller reagerer når de blir utsatt for de identifiserte utfordringene, og vil kunne brukes i rammeverket for overvåking av bransjestandardene for god praksis.
AP1 og AP2 har egne oppgaver knyttet til å organisere kurs/arbeidsmøter (workshops), som
blir sentrale i arbeidet med å utarbeide bransjeresponsive standarder for
god praksis. Disse arenaene skal sikre at næringen får rask og effektiv
tilgang til prosjektresultatene. Det skal avholdes en serie kurs om skadelig
plankton, rettet mot næringsaktører som overvåker fiskehelsen, biologer og
veterinærer, med opplæring i overvåkingsmetoder, praktiske
prøvetakingsprotokoller og mikroskopiøkter ute i felt.
Som en del av arbeidet med kunnskapsoverføring skal prosjektgruppen publisere minst 5 fagfellevurderte vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter, og minst 5 presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser. I tillegg skal man sørge for bred formidling gjennom populære mediekanaler, videoanimasjoner, blogger og sosiale medier. Prosjektgruppen skal også lage trykte og elektroniske kopier av retningslinjene for mønsterpraksiser for optimal gjellehelse tilgjengelig på både norsk og engelsk. Etter planen skal en presentere bransjestandarden for god praksis på et teknisk møte i samarbeid med FHF.
Som en del av arbeidet med kunnskapsoverføring skal prosjektgruppen publisere minst 5 fagfellevurderte vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter, og minst 5 presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser. I tillegg skal man sørge for bred formidling gjennom populære mediekanaler, videoanimasjoner, blogger og sosiale medier. Prosjektgruppen skal også lage trykte og elektroniske kopier av retningslinjene for mønsterpraksiser for optimal gjellehelse tilgjengelig på både norsk og engelsk. Etter planen skal en presentere bransjestandarden for god praksis på et teknisk møte i samarbeid med FHF.