Til innholdet

Risikofaktorer, indikatorer og strategisk håndtering av gjellelidelser hos atlantisk laks (GILLRISK)

Nedsatt gjellehelse har blitt en viktig utfordring for norsk lakseoppdrett og fører til redusert dyrevelferd og økonomisk tap både i ferskvanns- og sjøvannsfasen av produksjonen. Det finnes både smittsomme og ikke-infeksiøse faktorer som påvirker utviklingen og konsekvensene av gjellesykdom. Gjellesykdom kan være en enkel eller sammensatt (kompleks) lidelse og utviklingen og konsekvensene av tilstanden avhenger av genetikk, ernæring, miljø og driftstekniske forhold.

Samspillet mellom flere variabler avgjør virkningen/effekten av gjellesykdom form i av dødelighet, redusert vekstrate, økt mottagelighet for annen sykdom, redusert mulighet for lusebehandling og behov for utslakting. Det trengs mer kunnskap om hvilke risikofaktorer som bidrar til redusert gjellehelse, hvilke effekter notvask og ikke-medikamentelle metoder for avlusning har på gjellehelsen, samt ytterligere indikatorer for kartlegge redusert gjellehelse for å kunne utvikle strategier for å forebygge og redusere forekomsten av gjellesykdom, samt minimere konsekvensene av redusert gjellehelse når sykdom først har oppstått.

Background
Compromised gill health has emerged to be a major factor in the farming of salmonids in Norway, leading to economic losses and reduced animal welfare in both the marine and freshwater phase of production. There are infectious and non-infectious elements involved in the development and impact of these diseases which can present as a simple or complex set of conditions and may also progress in presentation and impact depending on management, rearing conditions, genetics and nutrition. 

The interaction of the multiple variables determine the eventual impact of the gill disease in terms of direct mortality, poor growth performance, increased susceptibility to other diseases, compromised control of sea lice and the need for accelerated harvests. More knowledge about risk factors of gill disease, identification of useful indicators of gill health and potential effects of net washing, thermal and mechanical sea lice treatments on gill health is necessary to identify management strategies that can prevent and reduce gill disease and minimize the impact of reduced gill health.
Hovedmål
Å minimere forekomst av gjellesykdom og begrense konsekvenser av nedsatt gjellehelse i laksenæringen. 

Delmål
1) Å identifisere og kartlegge risikofaktorer som bidrar til utvikling av gjellesykdom og redusert gjellefunksjon, registrert ved hjelp av standardisert makroskopisk og mikroskopisk gjellescoring, og identifisere den relative betydningen av de ulike faktorene og samspillet mellom disse gjennom ferskvanns- og sjøvannsfasen. 

2) Å identifisere operative måleindikatorer for gjellehelse og gjellefunksjon som kan brukes på “merdkanten”, for å kunne vurdere behovet for behandling eller tiltak fokusert på bedring av gjellehelsen og/eller for å kunne forutsi fiskens evne til å tolerere stressende håndtering/behandling, dvs.:
a) etablere og validere diagnostiske metoder for gjellehelse som kan brukes på oppdrettsanlegget, for å få hurtig svar på fiskens helsetilstand og kunne iverksette tiltak i tidlig fase av sykdomsutvikling. 
b) etablere og evaluere verdien av monitorering av dyre- og planteplankton på norske oppdrettsanlegg. 
c) validere håndholdte point-of-care (POC)-enheter for klinisk kjemi og blodgassanalyse, for bruk på oppdrettsanlegget for å få hurtig informasjon om sykdom og helsetilstand før man utsetter laksen for stressende behandling eller håndtering. 

3) Å dokumentere eventuelle kort- og langsiktige effekter av notvasking og termiske og mekaniske avlusningsmetoder på gjellehelse. Dokumentere eventuell effekt av redusert gjellehelse på utfallet (dødelighet) av disse operasjonene. 

4) Å utvikle retningslinjer som næringen kan bruke for å forebygge og håndtere gjellesykdom, dvs.:
a) retningslinjer for fullstendig overvåkning av gjellehelse i ferskvann og sjøvann. 
b) retningslinjer for monitorering av dyre- og planteplankton. 
c) retningslinjer for blodprøvetaking og tolkning av blodprøveresultater. 

5) Å bruke resultatene fra statistiske og epidemiologiske analyser til å utvikle en statistisk modell og en prototyp nettbasert kalkulator (applikasjon), der data fra vannmonitorering og helsescreening kan brukes for å kalkulere risiko i forbindelse med belastende håndtering eller behandling av fisken (avlusning, transport etc.).
I Fiskehelserapporten for 2017 (Hjeltnes et al., 2017) publisert av Veterinærinstituttet, rangerte 21 av 24 repondenter gjelllesykdommer som viktigste eller nest viktigste problem i settefiskproduksjonen av laks. Amøbegjellesykdom (AGD), kompleks gjellesykdom og avlusning medfører utfordringer for gjellehelsen i sjøvannsfasen som medfører minst 20 % økning i produksjonskostnaden for laks i Norge. Gjellesykdom og gjelleinfeksjoner var også rapportert som nest viktigste årsak til dødelighet (både i antall fisk og tap biomasse) for Marine Harvest i 2017 (Integrated Annual Report, Marine Harvest, 2017).

I dette prosjektet ønsker man å undersøke assosiasjoner mellom forekomst av og eksponering for ulike risikofaktorer for gjellesykdom, med særlig vektlegging på ulike nottyper og notvedlikehold/notvasking. Prosjektet vil gi næringen ny kunnskap om potensielle effekter av nottype og strategier for notvedlikehold på gjellehelse, slik at man også kan ta hensyn til helse når man skal bestemme hvilken strategi som er best. Den planlagte observasjonen av dyre- og planteplankton vil gi en indikasjon på nivåene av slike langs kysten på Vestlandet og hvordan disse varierer i løpet av året på ulike lokaliteter. Resultatet av denne monitorering gir også muligheter for å kunne assosiere planktonnivåer med gjellepatologi. 

Vi ønsker videre å identifisere og evaluere nye operative indikatorer for gjellehelse som kan måles på oppdrettsanlegget. Disse har potensiale for å brukes til rask evaluering av gjellehelse og gjellefunksjon før man setter i gang med belastende behandling eller håndtering. Videre kan slike indikatorer potensielt brukes til å påvise effekter av infeksjoner og skadelige miljøpåvirkninger på et tidlig tidspunkt, slik at man får mulighet til å iverksette tiltak for å forhindre eller redusere forekomst av gjellesykdom.

Forbedret dokumentasjon omkring eventuelle effekter av termisk og mekanisk avlusning og notvasking på gjellehelse, og effekter av gjellehelsestatus på utfall som dødelighet etter slik behandling, kan brukes av næringen som grunnlag når det skal tas avgjørelser om hvilken behandling og belastning fisken kan tåle og planlegge deretter. Resultatene vil også danne grunnlaget for arbeidet med å lage retningslinjer for systematisk observasjon av dyre- og planteplankton for blodprøvetaking og tolkning og for overvåking av gjellehelse i ferskvann og saltvann. Den statistiske modellen og prototypen av den nettbaserte kalkulatoren, samt retningslinjene nevnt over, kan benyttes av både fiskehelsepersonnel og næringen til å forhindre og redusere forekomsten og betydningen av gjellesykdom.

I sum vil resultatene fra dette prosjektet være svært relevante for næringen da en ønsker å bidra med oppdaterte råd og retningslinjer for å (a) minimere forekomsten av og (b) begrense betydningen av redusert gjellehelse for næringen og fisken.
Prosjektet er organisert i én administrativ og tre vitenskapelige arbeidspakker (AP-er):

AP 0: Prosjektledelse
Prosjektet ledes av Fish Vet Group Norge, med forsker Marta Alarcón som prosjektleder og seniorforsker Hamish Rodger som vitenskapelig rådgiver. I tillegg deltar nasjonale og internasjonale eksperter innen fiskepatologi og veterinærmedisin fra samme selskap. Marine Harvest Norge deltar som industri​partner. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er ansvarlig for epidemiologiske og statistiske analyser. Benchmark Holding plc er ansvarlig for programvare-utvikling.  

AP 1: Fremoverskuende langtidsstudie for identifikasjon av risikofaktorer assosiert med gjellesykdom
I denne arbeidspakken skal gjellehelse overvåkes ved hjelp av en standardisert histologiscore og makroskopisk score samt ulike variabler som kan bidra til gjellesykdom, med målsetning om å identifisere risikofaktorer for gjellesykdom i ferskvanns- og sjøvannsfasen. Et delmål er å vurdere betydning/effekt av redusert gjellehelse for produksjonsmål som vekstrate og dødelighet. Null (S0)- og ettårings (S1)-generasjoner av atlantisk laks fra fire ulike settefiskanlegg (to resirkuleringsanlegg (RAS) og to gjennomstrømmingsanlegg) følges gjennom settefiskfasen og de første 12 månedene av sjøvannsfasen fra 8–10 ulike sjøvannslokaliteter. I sjøvannsfasen vil hovedfokus være på ulike typer nøter og vedlikeholdsstrategier for nøtene, samt plante- og dyreplanktonnivåer og betydningen av disse for gjellehelsen. 

AP 2: Evaluere klinisk kjemi og blodgassanalytter som potensielle indikatorer for gjellefunksjon, samt evaluere nytten av point-of-care blodanalyse for diagnostikk på lokalitetene
Utvalgte blodparametere skal evalueres som potensielle indikatorer for gjellefunksjon. En bærbar point-of-care (POC)-enhet for blodanalyse skal testes og sammenlignes med en laboratorieenhet, for å vurdere pålitelighet og nytteverdi av de ulike analysene. Blodparametere skal korreleres med histologisk og makroskopisk gjellescore for å identifisere mulige parametere som kan gjenspeile redusert gjellehelse og gjellefunksjon. 

AP 3: Dokumentere effekter av ulike driftsmessige operasjoner på gjellehelse og utvikle en risikokalkulator-protype (nettbasert applikasjon) for å forutsi risiko knyttet til ulike belastende behandlinger/operasjoner
For å identifisere potensielle akutte, kroniske og kumulative effekter av termisk og mekanisk lusebehandling og notvask på gjellehelse, skal det gjøres makroskopisk og mikroskopisk gjellescoring og blodanalyse før og ved ulike tidspunkt etter slik behandling. Fisk med og uten redusert gjellehelse før første behandling/notvask vil bli inkludert for å ha mulighet til påvise eventuell effekt av redusert gjellehelse på utfallet (dødelighet) av disse eksponeringene. En statistisk modell og en “risikokalkulator”​-prototype (nettbasert applikasjon) som kan brukes til å kalkulere risiko for fisken ved ulike belastende operasjoner skal utvikles. 

Følgende formidling er planlagt:
• minst 3 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering
• retningslinjer og faktaark
• en statistisk modell og prototype nettbasert kalkulator (nettapplikasjon)
• presentasjoner på internasjonale og nasjonale konferanser og møter
• publisering av resultater i populærvitenskapelige fagtidsskrifter som Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, Intrafish o.l.

keyboard_arrow_up