Prosjektnummer
901515
Risikofaktorer, indikatorer og strategisk håndtering av gjellelidelser hos atlantisk laks (GILLRISK)
Dokumentasjon av risikofaktorer for komplekse gjellelidelser hos laks, samt effekter av avlusning og notrengjøring på gjellehelse
• Økende vanntemperatur var forbundet med forhøyet dødelighet både i settefiskfasen, i den første perioden opp til 90 og 180 dager etter overføring til sjø, og for hele den marine fasen av produksjonen.
• Døgngrader i settefiskfasen var forbundet med forhøyet dødelighet de første 90 dagene etter overføring til sjø, men ingen av de undersøkte faktorene (i settefiskfasen) var forbundet med gjelle-relatert dødelighet i hverken settefiskfasen eller hele sjøfasen.
• Total dødelighet i sjøfasen var forbundet med økt vanntemperatur, gross gjellescore og avlusning med badebehandling og/eller håndtering av fisken, mens gjelle-relatert dødelighet kun var forbundet med økt grad av vaskulær skade på gjellevev.
• Alvorlighetsgrad av gjellehistopatologi var forbundet med økende gross gjellescore, tilstedeværelse av amøbe (histologisk), fisk produsert i RAS-anlegg og med minkende nivå av oksygen i vannet.
• Desmozoon lepeoptherii og Ca. Branchiomonas cysticola infeksjoner synes å være ubikvitært utbredt i sjøfasen, men disse var ikke forbundet med gjelle-relatert dødelighet eller gjellepatologi i dette studiet.
• Det ble observert en økning i vaskulær gjelleskade og -hyperplasi etter både termisk og mekaniske avlusing, og økt andel fisk med gjellepatogener (histologisk) og Ca. Branchiomonas cysticola (PCR) etter termisk avlusing.
• Resultatene indikerer en negativ effekt av termisk og mekanisk avlusing og notrengjøring på gjellehelse, men de kliniske implikasjonene av disse skadene gjenstår å stadfeste.
• iSTAT blodanalyse apparat ble ikke funnet egnet til målinger av blod-analytter (ioner) i Atlantisk laks.
Key project achievements
• Increasing water temperature was associated with increased total mortality in the freshwater phase as well as with mortality for the time-periods up to 90 and 180 days after sea-transfer, and for the whole marine phase of production.
• Degree days in freshwater was associated with increased total mortality for the first 90 days after sea transfer, while none of the examined freshwater factors were associated with gill-related mortality or total mortality for the whole marine phase of production.
• The total mortality at sea was associated with increased water temperature, gross gill score and delousing involving bath treatment and/or handling of the fish.
• Gill-related mortality in the sea phase was only associated with increased severity of vascular lesions in the gill tissue.
• The severity of gill histopathology was associated with increasing gross gill score, observation of amoeba on histology and fish originating from a RAS freshwater site and with decreasing water oxygen levels.
• D. lepeophtherii and Ca. B. cysticola infection appeared to be ubiquitous in the sea phase of production in the assessed sites and these pathogens were not associated with gill related mortality or gill pathology in the current study.
• There was an increase in the number of vascular lesions and hyperplasia in the gills after both thermal and mechanical delousing.
• There was an increase in the number of fish with gill pathogens observed on histology and increased amount of genetic material of Ca. B. cysticola in gill tissue after thermal delousing.
• Results suggest a negative effect of thermal and mechanical delousing and net cleaning on gill health, but the clinical impact resulting from these lesions remains to be fully established.
• The iSTAT POC-device was not demonstrated as a reliable tool for measurement of blood ions in Atlantic salmon.
• Døgngrader i settefiskfasen var forbundet med forhøyet dødelighet de første 90 dagene etter overføring til sjø, men ingen av de undersøkte faktorene (i settefiskfasen) var forbundet med gjelle-relatert dødelighet i hverken settefiskfasen eller hele sjøfasen.
• Total dødelighet i sjøfasen var forbundet med økt vanntemperatur, gross gjellescore og avlusning med badebehandling og/eller håndtering av fisken, mens gjelle-relatert dødelighet kun var forbundet med økt grad av vaskulær skade på gjellevev.
• Alvorlighetsgrad av gjellehistopatologi var forbundet med økende gross gjellescore, tilstedeværelse av amøbe (histologisk), fisk produsert i RAS-anlegg og med minkende nivå av oksygen i vannet.
• Desmozoon lepeoptherii og Ca. Branchiomonas cysticola infeksjoner synes å være ubikvitært utbredt i sjøfasen, men disse var ikke forbundet med gjelle-relatert dødelighet eller gjellepatologi i dette studiet.
• Det ble observert en økning i vaskulær gjelleskade og -hyperplasi etter både termisk og mekaniske avlusing, og økt andel fisk med gjellepatogener (histologisk) og Ca. Branchiomonas cysticola (PCR) etter termisk avlusing.
• Resultatene indikerer en negativ effekt av termisk og mekanisk avlusing og notrengjøring på gjellehelse, men de kliniske implikasjonene av disse skadene gjenstår å stadfeste.
• iSTAT blodanalyse apparat ble ikke funnet egnet til målinger av blod-analytter (ioner) i Atlantisk laks.
Key project achievements
• Increasing water temperature was associated with increased total mortality in the freshwater phase as well as with mortality for the time-periods up to 90 and 180 days after sea-transfer, and for the whole marine phase of production.
• Degree days in freshwater was associated with increased total mortality for the first 90 days after sea transfer, while none of the examined freshwater factors were associated with gill-related mortality or total mortality for the whole marine phase of production.
• The total mortality at sea was associated with increased water temperature, gross gill score and delousing involving bath treatment and/or handling of the fish.
• Gill-related mortality in the sea phase was only associated with increased severity of vascular lesions in the gill tissue.
• The severity of gill histopathology was associated with increasing gross gill score, observation of amoeba on histology and fish originating from a RAS freshwater site and with decreasing water oxygen levels.
• D. lepeophtherii and Ca. B. cysticola infection appeared to be ubiquitous in the sea phase of production in the assessed sites and these pathogens were not associated with gill related mortality or gill pathology in the current study.
• There was an increase in the number of vascular lesions and hyperplasia in the gills after both thermal and mechanical delousing.
• There was an increase in the number of fish with gill pathogens observed on histology and increased amount of genetic material of Ca. B. cysticola in gill tissue after thermal delousing.
• Results suggest a negative effect of thermal and mechanical delousing and net cleaning on gill health, but the clinical impact resulting from these lesions remains to be fully established.
• The iSTAT POC-device was not demonstrated as a reliable tool for measurement of blood ions in Atlantic salmon.
Sammendrag av prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Nedsatt gjellehelse har blitt en viktig utfordring for norsk lakseoppdrett og fører til redusert fiskevelferd og økonomisk tap både i ferskvanns- og sjøvannsfasen av produksjonen. Det finnes både smittsomme og ikke-infeksiøse faktorer som påvirker utviklingen og konsekvensene av gjellesykdom. Gjellesykdom kan være en enkel eller sammensatt (kompleks) lidelse og utviklingen og konsekvensene av tilstanden avhenger av genetikk, ernæring, miljø og driftstekniske forhold.
For å identifisere faktorer som kan påvirke gjellehelsen hos norsk oppdrettslaks ble det gjennomført en longitudinell studie der seksten grupper av laks ved åtte sjøanlegg og fra fire ulike settefiskanlegg ble fulgt med regelmessig prøvetaking gjennom det første året i sjø. Videre ble det gjort tre feltstudier for å undersøke om notvask og termisk og mekanisk avlusning kan ha akutte effekter på gjellehelsen hos oppdrettslaks og to pilotstudier for å undersøke om en håndholdt analyse-enhet for klinisk kjemi gir pålitelige resultater, og om klinisk kjemi- og blodgass-analytter endres ved gjellesykdom.
Faktorer assosiert med gjellesykdom, gjellerelatert dødelighet og total dødelighet i ferskvannsfasen
Høyere vanntemperatur var assosiert med høyere total dødelighet i settefiskfasen, noe som betyr at det var høyere dødelighet ved høyere vanntemperatur. Det var ikke mulig å vurdere betydningen av miljøfaktorer eller infeksiøse agens for gjellehelsen i settefiskfasen, da forekomst av gjellesykdom og gjellerelatert dødelighet i prosjektperioden var for lav.
Faktorer assosiert med gjellesykdom, gjellerelatert dødelighet og total dødelighet i sjøfasen
Etter utsett i sjø, var økende antall døgngrader i settefiskfasen forbundet med høyere total dødelighet de første 90 dager etter utsett, mens høyere vanntemperatur var forbundet med høyere total dødelighet både 90 og 180 dager etter utsett og i hele sjøfasen. I tillegg var makroskopisk gjellescore og avlusninger som involverte håndtering og/eller badebehandling forbundet med høyere total dødelighet. Miljø og helse i settefiskfasen og tidspunkt for sjøsetting hadde liten til ingen effekt på dødelighet og gjellehelse i denne studien.
Graden av gjellepatologi og antall registreringer av gjellerelatert dødelighet i prosjektperioden var relativt lav. Resultatene under må derfor tolkes med forsiktighet. Gjellerelatert dødelighet var høyere ved økende omfang av karskader i gjellene, men ingen andre mulige risikofaktor ble funnet i assosiasjonsanalysen. Omfanget av histopatologiske forandringer i gjelle var forbundet med høyere makroskopisk gjellescore, funn av amøber ved histologisk undersøkelse og at fisken kom fra settefiskanlegg med RAS-system, og med lavere oksygennivå i sjøvannet. Alle fiskegruppene og anleggene fikk påvist Desmozoon lepeophtherii og Candidatus Branchiomonas cysticola-infeksjon i sjøfasen, og infeksjonen vedvarte ut prosjektperioden. Det ble ikke funnet en sammenheng mellom disse organismene eller laksepoxvirus (SGPV) og gjellerelatert dødelighet eller graden av gjellepatologi i sjøfasen. SGPV og Neoparamoeba perurans-infeksjon i sjøfasen ble hovedsakelig påvist på sensommer og høst. Funn av patologiske forandringer typiske for amøbegjellesykdom sammenfalt med påvisning av amøber ved PCR, og funn av amøber ved histologisk undersøkelse var forbundet med en økning i alvorlighetsgraden av gjellepatologi. Det ble ikke påvist skadelige algeoppblomstringer eller forekomst av skadelige nivåer av zooplankton ved hjelp av ukentlig eller sjeldnere uttak og analyse av vannprøver.
Akutt effekt av notvask og ikke-medikamentell avlusning på gjellehelsen
Ved undersøkelsen av akutte effekter av notvask og avlusning på gjellehelse, ble det funnet en økning i antall fisk med subakutte karskader, hovedsakelig tromber, første dag etter notvask av nøter med moderat begroing. Eksponering for groemateriale ved notvask hadde liten og kortvarig effekt på gjellehelsen og denne effekten er trolig av liten klinisk betydning, men mer kunnskap trengs for å avgjøre eventuell betydning av notvask og eksponering for groemateriale for gjellehelsen. Det var en økning i omfanget av karskader og lamellær hyperplasi i gjelle etter både mekanisk og termisk avlusning, men det var størst økning i karskader 24 timer etter mekanisk avlusning. Avlusing (med unntak av medisinfôr) var også forbundet med en økning i total dødelighet. Etter termisk avlusning ble det observert en økning i antall fisk med gjellepatogener påvist med histologi og en økning i mengde arvestoff påvist ved qPCR for Ca. B. cysticola. Dette viser at termisk og mekanisk avlusning har en negativ effekt på gjellehelsen og er forbundet med forhøyet dødelighet. Termisk avlusning kan føre til proliferasjon av mikroorganismen Ca. B. cysticola i gjellevevet. Det er uklart i hvilken grad de observerte gjelleforandringene og den økte forekomsten av mikroorganismer påvirker den kliniske tilstanden til fisken. Videre arbeid bør gjøres for å undersøke om funnet kan replikeres i et større materiale og om forandringene observert ved avlusning vil avheles eller om gjelleskader kan akkumuleres ved gjentatte behandlinger.
Klinisk kjemi for evaluering av gjellehelse og bruk av håndholdt blodprøvemaskin i felt
Den håndholdte analyseenheten iSTAT® gav ikke pålitelige målinger av nivået av ioner i blodet hos atlantisk laks. Det var godt samsvar mellom laktat-nivå målt med iSTAT og en laboratoriemaskin. Milde makro- og mikroskopiske gjelleforandringer førte ikke til endringer i nivået av natrium, kalium, klorid, glukose og laktat i blodet til atlantisk laks.
For å identifisere faktorer som kan påvirke gjellehelsen hos norsk oppdrettslaks ble det gjennomført en longitudinell studie der seksten grupper av laks ved åtte sjøanlegg og fra fire ulike settefiskanlegg ble fulgt med regelmessig prøvetaking gjennom det første året i sjø. Videre ble det gjort tre feltstudier for å undersøke om notvask og termisk og mekanisk avlusning kan ha akutte effekter på gjellehelsen hos oppdrettslaks og to pilotstudier for å undersøke om en håndholdt analyse-enhet for klinisk kjemi gir pålitelige resultater, og om klinisk kjemi- og blodgass-analytter endres ved gjellesykdom.
Faktorer assosiert med gjellesykdom, gjellerelatert dødelighet og total dødelighet i ferskvannsfasen
Høyere vanntemperatur var assosiert med høyere total dødelighet i settefiskfasen, noe som betyr at det var høyere dødelighet ved høyere vanntemperatur. Det var ikke mulig å vurdere betydningen av miljøfaktorer eller infeksiøse agens for gjellehelsen i settefiskfasen, da forekomst av gjellesykdom og gjellerelatert dødelighet i prosjektperioden var for lav.
Faktorer assosiert med gjellesykdom, gjellerelatert dødelighet og total dødelighet i sjøfasen
Etter utsett i sjø, var økende antall døgngrader i settefiskfasen forbundet med høyere total dødelighet de første 90 dager etter utsett, mens høyere vanntemperatur var forbundet med høyere total dødelighet både 90 og 180 dager etter utsett og i hele sjøfasen. I tillegg var makroskopisk gjellescore og avlusninger som involverte håndtering og/eller badebehandling forbundet med høyere total dødelighet. Miljø og helse i settefiskfasen og tidspunkt for sjøsetting hadde liten til ingen effekt på dødelighet og gjellehelse i denne studien.
Graden av gjellepatologi og antall registreringer av gjellerelatert dødelighet i prosjektperioden var relativt lav. Resultatene under må derfor tolkes med forsiktighet. Gjellerelatert dødelighet var høyere ved økende omfang av karskader i gjellene, men ingen andre mulige risikofaktor ble funnet i assosiasjonsanalysen. Omfanget av histopatologiske forandringer i gjelle var forbundet med høyere makroskopisk gjellescore, funn av amøber ved histologisk undersøkelse og at fisken kom fra settefiskanlegg med RAS-system, og med lavere oksygennivå i sjøvannet. Alle fiskegruppene og anleggene fikk påvist Desmozoon lepeophtherii og Candidatus Branchiomonas cysticola-infeksjon i sjøfasen, og infeksjonen vedvarte ut prosjektperioden. Det ble ikke funnet en sammenheng mellom disse organismene eller laksepoxvirus (SGPV) og gjellerelatert dødelighet eller graden av gjellepatologi i sjøfasen. SGPV og Neoparamoeba perurans-infeksjon i sjøfasen ble hovedsakelig påvist på sensommer og høst. Funn av patologiske forandringer typiske for amøbegjellesykdom sammenfalt med påvisning av amøber ved PCR, og funn av amøber ved histologisk undersøkelse var forbundet med en økning i alvorlighetsgraden av gjellepatologi. Det ble ikke påvist skadelige algeoppblomstringer eller forekomst av skadelige nivåer av zooplankton ved hjelp av ukentlig eller sjeldnere uttak og analyse av vannprøver.
Akutt effekt av notvask og ikke-medikamentell avlusning på gjellehelsen
Ved undersøkelsen av akutte effekter av notvask og avlusning på gjellehelse, ble det funnet en økning i antall fisk med subakutte karskader, hovedsakelig tromber, første dag etter notvask av nøter med moderat begroing. Eksponering for groemateriale ved notvask hadde liten og kortvarig effekt på gjellehelsen og denne effekten er trolig av liten klinisk betydning, men mer kunnskap trengs for å avgjøre eventuell betydning av notvask og eksponering for groemateriale for gjellehelsen. Det var en økning i omfanget av karskader og lamellær hyperplasi i gjelle etter både mekanisk og termisk avlusning, men det var størst økning i karskader 24 timer etter mekanisk avlusning. Avlusing (med unntak av medisinfôr) var også forbundet med en økning i total dødelighet. Etter termisk avlusning ble det observert en økning i antall fisk med gjellepatogener påvist med histologi og en økning i mengde arvestoff påvist ved qPCR for Ca. B. cysticola. Dette viser at termisk og mekanisk avlusning har en negativ effekt på gjellehelsen og er forbundet med forhøyet dødelighet. Termisk avlusning kan føre til proliferasjon av mikroorganismen Ca. B. cysticola i gjellevevet. Det er uklart i hvilken grad de observerte gjelleforandringene og den økte forekomsten av mikroorganismer påvirker den kliniske tilstanden til fisken. Videre arbeid bør gjøres for å undersøke om funnet kan replikeres i et større materiale og om forandringene observert ved avlusning vil avheles eller om gjelleskader kan akkumuleres ved gjentatte behandlinger.
Klinisk kjemi for evaluering av gjellehelse og bruk av håndholdt blodprøvemaskin i felt
Den håndholdte analyseenheten iSTAT® gav ikke pålitelige målinger av nivået av ioner i blodet hos atlantisk laks. Det var godt samsvar mellom laktat-nivå målt med iSTAT og en laboratoriemaskin. Milde makro- og mikroskopiske gjelleforandringer førte ikke til endringer i nivået av natrium, kalium, klorid, glukose og laktat i blodet til atlantisk laks.
Results achieved
Summary of results from the project’s final report
Reduced gill health has become an important challenge for Norwegian salmon producers and can lead to reduced fish welfare and economic losses in both the fresh water and sea water phases of production. Infectious and non-infectious factors can impact the development and outcomes of gill disease. Gill disease can be a simple or multifactorial (complex) condition, and the development and consequences of disease can depend on genetics, nutrition, environmental and managerial factors. More knowledge is needed to understand which risk factors contribute to reduced gill health, if in situ net cleaning and non-medicinal delousing has an impact on gill health, and to determine which are the most useful indicators of gill health status. This information can be used to develop strategies to prevent and reduce the prevalence of gill disease and minimize the negative consequences once disease has developed.
To identify factors associated with gill disease in Norwegian farmed Atlantic salmon the project performed a prospective cohort study, following 16 fish-groups from 8 sea farms with repeated sampling and data collection from the hatchery phase and throughout the first year at sea. Further, the project did three field trials to examine if in situ net cleaning and thermal and mechanical delousing can have acute effects on gill health. Lastly, two pilot studies were performed to determine if a point-of-care device (POC-device) for clinical chemistry gives reliable results when used in Atlantic salmon, and if clinical chemistry and blood gas analyte levels is altered in fish with gill disease.
In the freshwater phase the project found that higher water temperatures were associated with higher overall mortality, meaning that more fish died at higher temperatures. It was not possible to assess the impact of environmental factors or infectious agents on gill health in the freshwater phase of production because the prevalence of gill disease, gill pathology and gill-related mortality during the project period was too low.
In the sea phase of production an increasing number of daydegrees in the freshwater phase was associated with higher overall mortality the first 90 days after sea transfer. Higher water temperatures were associated with higher overall mortality both at 90 and 180 days after sea transfer and for the entire sea phase of production. In addition, increasing gross gill scores and delousing events including handling and/or bath treatments of the fish were associated with higher overall mortality. Environmental exposures and health status of fish during the freshwater phase had little to no impact on mortality or gill health in the current study.
The extent of gill pathology and the number of recorded gill-related mortality cases in study period was relatively low. Because of this the results should be interpreted with caution. Gill-related mortality was increasing with increasing extent of vascular lesions in the gill, but no other factors was found to be associated with this outcome. An increasing extent of gill histopathology was associated with increasing gross gill scores, observation of amoeba in tissue sections, originating from a freshwater facility with RAS, and lower oxygen levels in the sea water. D. lepeophtherii and Ca. B. cysticola infections were detected in all fish-groups and sea water sites and infection persisted throughout the study period. There was no association between pathogen load of D. lepeophtherii, Ca. B. cysticola or SGPV and gill-related mortality or extent of gill histopathology in the current study. SGPV and N. perurans infections were predominantly found in late summer and autumn. Observation of gill lesions consistent with amoebic gill disease coincided with detection of N. perurans by PCR, and observation of amoeba in tissue sections were associated with increasing extent of gill pathology. Harmful algal blooms or harmful levels of gelatinous zooplankton was not detected with weekly or less frequent sampling and analysis of sea water from the sea sites.
Examining acute effects of in situ net cleaning and delousing on gill health the project found an increase in the number of fish with subacute vascular lesions, primarily lamellar thrombi, the first day after in situ net cleaning of moderately fouled net pens. The exposure to fouling material during net cleaning had a small and short-lived effect on gill health, and this effect is probably of little clinical significance, though more knowledge is required to conclusively determine if net cleaning and exposure to fouling material impacts gill health.
Compared to pretreatment samples there was an increase in the extent of vascular lesions and lamellar epithelial hyperplasia in the gills after both thermal and mechanical delousing, but the increase was highest at 24 hours after mechanical delousing. Non-medicinal delousing and bath treatments were associated with an increase in overall mortality. An increase in the amount Ca. B. cysticola genetic material detected by PCR and an increase in the number of putative gill pathogens in tissue sections were seen after thermal delousing. These results suggests that thermal and mechanical delousing has a negative impact on gill health and are associated with increased mortality of treated fish. Thermal delousing may lead to proliferation of Ca. B. cysticola in the gill tissue. It remains unclear to what extent the observed gill lesions and increase in gill pathogens leads to clinical effects in affected fish. Further work is necessary to determine if the results are replicated in a larger material and whether the lesions observed after delousing can heal or if gill lesions can accumulate with repeated treatments.
The POC-device iSTAT® did not provide reliable measurements of the concentration of selected ions in the blood of Atlantic salmon. A good agreement was found between lactate levels measured on the iSTAT® and a laboratory analyzer. Mild gross and microscopic gill pathology were not associated with changes in the blood or plasma levels of sodium, potassium, chloride, glucose, and lactate.
To identify factors associated with gill disease in Norwegian farmed Atlantic salmon the project performed a prospective cohort study, following 16 fish-groups from 8 sea farms with repeated sampling and data collection from the hatchery phase and throughout the first year at sea. Further, the project did three field trials to examine if in situ net cleaning and thermal and mechanical delousing can have acute effects on gill health. Lastly, two pilot studies were performed to determine if a point-of-care device (POC-device) for clinical chemistry gives reliable results when used in Atlantic salmon, and if clinical chemistry and blood gas analyte levels is altered in fish with gill disease.
In the freshwater phase the project found that higher water temperatures were associated with higher overall mortality, meaning that more fish died at higher temperatures. It was not possible to assess the impact of environmental factors or infectious agents on gill health in the freshwater phase of production because the prevalence of gill disease, gill pathology and gill-related mortality during the project period was too low.
In the sea phase of production an increasing number of daydegrees in the freshwater phase was associated with higher overall mortality the first 90 days after sea transfer. Higher water temperatures were associated with higher overall mortality both at 90 and 180 days after sea transfer and for the entire sea phase of production. In addition, increasing gross gill scores and delousing events including handling and/or bath treatments of the fish were associated with higher overall mortality. Environmental exposures and health status of fish during the freshwater phase had little to no impact on mortality or gill health in the current study.
The extent of gill pathology and the number of recorded gill-related mortality cases in study period was relatively low. Because of this the results should be interpreted with caution. Gill-related mortality was increasing with increasing extent of vascular lesions in the gill, but no other factors was found to be associated with this outcome. An increasing extent of gill histopathology was associated with increasing gross gill scores, observation of amoeba in tissue sections, originating from a freshwater facility with RAS, and lower oxygen levels in the sea water. D. lepeophtherii and Ca. B. cysticola infections were detected in all fish-groups and sea water sites and infection persisted throughout the study period. There was no association between pathogen load of D. lepeophtherii, Ca. B. cysticola or SGPV and gill-related mortality or extent of gill histopathology in the current study. SGPV and N. perurans infections were predominantly found in late summer and autumn. Observation of gill lesions consistent with amoebic gill disease coincided with detection of N. perurans by PCR, and observation of amoeba in tissue sections were associated with increasing extent of gill pathology. Harmful algal blooms or harmful levels of gelatinous zooplankton was not detected with weekly or less frequent sampling and analysis of sea water from the sea sites.
Examining acute effects of in situ net cleaning and delousing on gill health the project found an increase in the number of fish with subacute vascular lesions, primarily lamellar thrombi, the first day after in situ net cleaning of moderately fouled net pens. The exposure to fouling material during net cleaning had a small and short-lived effect on gill health, and this effect is probably of little clinical significance, though more knowledge is required to conclusively determine if net cleaning and exposure to fouling material impacts gill health.
Compared to pretreatment samples there was an increase in the extent of vascular lesions and lamellar epithelial hyperplasia in the gills after both thermal and mechanical delousing, but the increase was highest at 24 hours after mechanical delousing. Non-medicinal delousing and bath treatments were associated with an increase in overall mortality. An increase in the amount Ca. B. cysticola genetic material detected by PCR and an increase in the number of putative gill pathogens in tissue sections were seen after thermal delousing. These results suggests that thermal and mechanical delousing has a negative impact on gill health and are associated with increased mortality of treated fish. Thermal delousing may lead to proliferation of Ca. B. cysticola in the gill tissue. It remains unclear to what extent the observed gill lesions and increase in gill pathogens leads to clinical effects in affected fish. Further work is necessary to determine if the results are replicated in a larger material and whether the lesions observed after delousing can heal or if gill lesions can accumulate with repeated treatments.
The POC-device iSTAT® did not provide reliable measurements of the concentration of selected ions in the blood of Atlantic salmon. A good agreement was found between lactate levels measured on the iSTAT® and a laboratory analyzer. Mild gross and microscopic gill pathology were not associated with changes in the blood or plasma levels of sodium, potassium, chloride, glucose, and lactate.
Vitenskapelige publikasjoner/ Scientific publications
– Liv Østevik, Marit Stormoen, Øystein Evensen, Cheng Xu, Kai-Inge Lie, Ane Nødtvedt, Hamish Rodger, Andreas Skagøy, Farah Manji, and Marta Alarcón, ‘Effects of thermal and mechanical delousing on gill health of farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.)’, Aquaculture, 552 (2022). For an abstract and access details, see ScienceDirect at https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2022.738019.
– Liv Østevik, Marit Stormoen, Hege Hellberg, Marianne Kraugerud, Farah Manji, Kai-Inge Lie, Ane Nødtvedt, Hamish Rodger, and Marta Alarcón, ‘A cohort study of gill infections, gill pathology and gill-related mortality in sea-farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.): A descriptive analysis’, Journal of Fish Diseases, 16 June 2022. doi.org/10.1111/jfd.13662 (open access).
– Liv Østevik, Marianne Kraugerud, Hamish Rodger, Ane Nødtvedt, and Marta Alarcón, ‘Evaluation of agreement between a laboratory- based and a field-based blood analyser for analysis of selected biochemical analytes in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.)’, Bulletin- European Association of Fish Pathologists, 41(1)/17 (2021). https://www.researchgate.net/publication/349713531 (open access).
– Liv Østevik, Marit Stormoen, Ane Nødtvedt, Marta Alarcón, Kai-Inge Lie, Andreas Skagøy, and Hamish Rodger, ‘Assessment of acute effects of in situ net cleaning on gill health of farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.)’, Aquaculture, 545 (2021). For an abstract and access details, see ScienceDirect at https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2021.737203.
– Liv Østevik, Marianne Kraugerud, Hamish Rodger, Ane Nødtvedt, and Marta Alarcón, ‘Evaluation of agreement between a laboratory- based and a field-based blood analyser for analysis of selected biochemical analytes in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.)’, Bulletin- European Association of Fish Pathologists, 41(1)/17 (2021). https://www.researchgate.net/publication/349713531 (open access).
– Liv Østevik, Marit Stormoen, Ane Nødtvedt, Marta Alarcón, Kai-Inge Lie, Andreas Skagøy, and Hamish Rodger, ‘Assessment of acute effects of in situ net cleaning on gill health of farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.)’, Aquaculture, 545 (2021). For an abstract and access details, see ScienceDirect at https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2021.737203.
Flere publikasjoner er under utarbeidelse og vil legges her når publisert.
Prosjektet har avdekket risikofaktorer for komplekse gjellelidelser og effekter av avlusning og notrengjøring på gjellehelse basert på utførlige undersøkelser av kommersielle kohorter av oppdrettslaks. Resultatene viser at årsakssammenhengene er komplekse og at den overordnete gjellehelsestatusen synes å være viktigst med hensyn på hvor godt laksen vil tolerere avlusing og notrengjøring.
-
Final report: Risk factors, indicators and strategic management of gill disease in Atlantic salmon
Pharmaq Analytiq AS. 1. June 2022. Av Liv Østevik, Marta Alarcón, Hege Hellberg, Kai-Inge Lie, Marianne Kraugerud, Marit Stormoen (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Ane Nødtvedt (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Farah Manji (Mowi AS), Benedicte Simensen (Mowi AS), Hamish Rodger (VAI consulting) og Andreas Skagøy (Måsøval AS).
-
Scientific article: A cohort study of gill infections, gill pathology and gill‐related mortality in sea‐farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) A descriptive analysis
Article in Journal of Fish Diseases, 16 June 2022. By Liv Østevik (Pharmaq Analytiq), Marit Stormoen (Norwegian University of Life Sciences), Hege Hellberg (Pharmaq Analytiq), Marianne Kraugerud (Pharmaq Analytiq), Farah Manji (Mowi ASA), Kai-Inge Lie, Ane Nødtvedt (Norwegian University of Life Sciences), Hamish Rodger (VAI Consulting), and Marta Alarcón (Pharmaq Analytiq).
-
Scientific article: Evaluation of agreement between a laboratorybased and a field-based blood analyser for analysis of selected biochemical analytes in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.)
Article in Bulletin of the European Association of Fish Pathologists, 41(1)/17 (2021). By Liv Østevik (Fish Vet Group Norge), Marianne Kraugerud (Fish Vet Group Norge), Hamish Rodger (VAI Consulting), Ane Nødtvedt (Norwegian University of Life Sciences), and Marta Alarcón (Fish Vet Group Norge).
Nedsatt gjellehelse har blitt en viktig utfordring for
norsk lakseoppdrett og fører til redusert dyrevelferd og økonomisk tap både i
ferskvanns- og sjøvannsfasen av produksjonen. Det finnes både smittsomme og
ikke-infeksiøse faktorer som påvirker utviklingen og konsekvensene av
gjellesykdom. Gjellesykdom kan være en enkel eller sammensatt (kompleks)
lidelse og utviklingen og konsekvensene av tilstanden avhenger av genetikk,
ernæring, miljø og driftstekniske forhold.
Samspillet mellom flere variabler avgjør virkningen/effekten av gjellesykdom form i av dødelighet, redusert vekstrate, økt mottagelighet for annen sykdom, redusert mulighet for lusebehandling og behov for utslakting. Det trengs mer kunnskap om hvilke risikofaktorer som bidrar til redusert gjellehelse, hvilke effekter notvask og ikke-medikamentelle metoder for avlusning har på gjellehelsen, samt ytterligere indikatorer for kartlegge redusert gjellehelse for å kunne utvikle strategier for å forebygge og redusere forekomsten av gjellesykdom, samt minimere konsekvensene av redusert gjellehelse når sykdom først har oppstått.
Background
Samspillet mellom flere variabler avgjør virkningen/effekten av gjellesykdom form i av dødelighet, redusert vekstrate, økt mottagelighet for annen sykdom, redusert mulighet for lusebehandling og behov for utslakting. Det trengs mer kunnskap om hvilke risikofaktorer som bidrar til redusert gjellehelse, hvilke effekter notvask og ikke-medikamentelle metoder for avlusning har på gjellehelsen, samt ytterligere indikatorer for kartlegge redusert gjellehelse for å kunne utvikle strategier for å forebygge og redusere forekomsten av gjellesykdom, samt minimere konsekvensene av redusert gjellehelse når sykdom først har oppstått.
Background
Compromised gill health has emerged to be a major factor
in the farming of salmonids in Norway, leading to economic losses and reduced
animal welfare in both the marine and freshwater phase of production. There are
infectious and non-infectious elements involved in the development and impact of these diseases which can
present as a simple or complex set of conditions and may also progress in
presentation and impact depending on management, rearing conditions, genetics
and nutrition.
The interaction of the multiple variables determine the eventual impact of the gill disease in terms of direct mortality, poor growth performance, increased susceptibility to other diseases, compromised control of sea lice and the need for accelerated harvests. More knowledge about risk factors of gill disease, identification of useful indicators of gill health and potential effects of net washing, thermal and mechanical sea lice treatments on gill health is necessary to identify management strategies that can prevent and reduce gill disease and minimize the impact of reduced gill health.
Hovedmål
Å minimere forekomst av gjellesykdom og begrense konsekvenser av nedsatt gjellehelse i laksenæringen.
Delmål
1) Å identifisere og kartlegge risikofaktorer som
bidrar til utvikling av gjellesykdom og redusert gjellefunksjon, registrert ved
hjelp av standardisert makroskopisk og mikroskopisk gjellescoring, og
identifisere den relative betydningen av de ulike faktorene og samspillet
mellom disse gjennom ferskvanns- og sjøvannsfasen.
2) Å identifisere operative måleindikatorer for gjellehelse og gjellefunksjon som kan brukes på “merdkanten”, for å kunne vurdere behovet for behandling eller tiltak fokusert på bedring av gjellehelsen og/eller for å kunne forutsi fiskens evne til å tolerere stressende håndtering/behandling, dvs.:
a) etablere og validere diagnostiske metoder for gjellehelse som kan brukes på oppdrettsanlegget, for å få hurtig svar på fiskens helsetilstand og kunne iverksette tiltak i tidlig fase av sykdomsutvikling.
b) etablere og evaluere verdien av monitorering av dyre- og planteplankton på norske oppdrettsanlegg.
c) validere håndholdte point-of-care (POC)-enheter for klinisk kjemi og blodgassanalyse, for bruk på oppdrettsanlegget for å få hurtig informasjon om sykdom og helsetilstand før man utsetter laksen for stressende behandling eller håndtering.
3) Å dokumentere eventuelle kort- og langsiktige effekter av notvasking og termiske og mekaniske avlusningsmetoder på gjellehelse. Dokumentere eventuell effekt av redusert gjellehelse på utfallet (dødelighet) av disse operasjonene.
4) Å utvikle retningslinjer som næringen kan bruke for å forebygge og håndtere gjellesykdom, dvs.:
a) retningslinjer for fullstendig overvåkning av gjellehelse i ferskvann og sjøvann.
b) retningslinjer for monitorering av dyre- og planteplankton.
c) retningslinjer for blodprøvetaking og tolkning av blodprøveresultater.
5) Å bruke resultatene fra statistiske og epidemiologiske analyser til å utvikle en statistisk modell og en prototyp nettbasert kalkulator (applikasjon), der data fra vannmonitorering og helsescreening kan brukes for å kalkulere risiko i forbindelse med belastende håndtering eller behandling av fisken (avlusning, transport etc.).
I Fiskehelserapporten for 2017 (Hjeltnes et al., 2017) publisert
av Veterinærinstituttet, rangerte 21 av 24 respondenter gjelllesykdommer som viktigste eller
nest viktigste problem i settefiskproduksjonen av laks. Amøbegjellesykdom (AGD), kompleks
gjellesykdom og avlusning medfører utfordringer for gjellehelsen i
sjøvannsfasen som medfører minst 20 % økning i produksjonskostnaden for laks i
Norge. Gjellesykdom og gjelleinfeksjoner var også rapportert som nest viktigste
årsak til dødelighet (både i antall fisk og tap biomasse) for Marine Harvest i
2017 (Integrated Annual Report, Marine Harvest, 2017).
I dette prosjektet ønsker man å undersøke assosiasjoner mellom forekomst av og eksponering for ulike risikofaktorer for gjellesykdom, med særlig vektlegging på ulike nottyper og notvedlikehold/notvasking. Prosjektet vil gi næringen ny kunnskap om potensielle effekter av nottype og strategier for notvedlikehold på gjellehelse, slik at man også kan ta hensyn til helse når man skal bestemme hvilken strategi som er best. Den planlagte observasjonen av dyre- og planteplankton vil gi en indikasjon på nivåene av slike langs kysten på Vestlandet og hvordan disse varierer i løpet av året på ulike lokaliteter. Resultatet av denne monitorering gir også muligheter for å kunne assosiere planktonnivåer med gjellepatologi.
Det ønskes videre å identifisere og evaluere nye operative indikatorer for gjellehelse som kan måles på oppdrettsanlegget. Disse har potensiale for å brukes til rask evaluering av gjellehelse og gjellefunksjon før man setter i gang med belastende behandling eller håndtering. Videre kan slike indikatorer potensielt brukes til å påvise effekter av infeksjoner og skadelige miljøpåvirkninger på et tidlig tidspunkt, slik at man får mulighet til å iverksette tiltak for å forhindre eller redusere forekomst av gjellesykdom.
Forbedret dokumentasjon omkring eventuelle effekter av termisk og mekanisk avlusning og notvasking på gjellehelse, og effekter av gjellehelsestatus på utfall som dødelighet etter slik behandling, kan brukes av næringen som grunnlag når det skal tas avgjørelser om hvilken behandling og belastning fisken kan tåle og planlegge deretter. Resultatene vil også danne grunnlaget for arbeidet med å lage retningslinjer for systematisk observasjon av dyre- og planteplankton for blodprøvetaking og tolkning og for overvåking av gjellehelse i ferskvann og saltvann. Den statistiske modellen og prototypen av den nettbaserte kalkulatoren, samt retningslinjene nevnt over, kan benyttes av både fiskehelsepersonnel og næringen til å forhindre og redusere forekomsten og betydningen av gjellesykdom.
I sum vil resultatene fra dette prosjektet være svært relevante for næringen da en ønsker å bidra med oppdaterte råd og retningslinjer for å (a) minimere forekomsten av og (b) begrense betydningen av redusert gjellehelse for næringen og fisken.
Prosjektet er organisert i én administrativ og tre vitenskapelige arbeidspakker (AP-er):
AP 0: Prosjektledelse
Prosjektet ledes av Fish Vet Group Norge, som ble overtatt av PHARMAQ Analytiq i mai 2021, med forsker Marta Alarcón som prosjektleder og seniorforsker Hamish Rodger som vitenskapelig rådgiver (frem til juni 2020). Sistnevnte var tilknyttet Fish Vet Group Ltd fram til september 2018 og var deretter tilknyttet VAI Consulting. I tillegg deltar nasjonale og internasjonale eksperter innen fiskepatologi og veterinærmedisin fra Fish Vet Group. Marine Harvest Norge deltar som industripartner. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er ansvarlig for epidemiologiske og statistiske analyser. Benchmark Holding plc er ansvarlig for programvareutvikling.
AP 0: Prosjektledelse
Prosjektet ledes av Fish Vet Group Norge, som ble overtatt av PHARMAQ Analytiq i mai 2021, med forsker Marta Alarcón som prosjektleder og seniorforsker Hamish Rodger som vitenskapelig rådgiver (frem til juni 2020). Sistnevnte var tilknyttet Fish Vet Group Ltd fram til september 2018 og var deretter tilknyttet VAI Consulting. I tillegg deltar nasjonale og internasjonale eksperter innen fiskepatologi og veterinærmedisin fra Fish Vet Group. Marine Harvest Norge deltar som industripartner. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er ansvarlig for epidemiologiske og statistiske analyser. Benchmark Holding plc er ansvarlig for programvareutvikling.
AP 1: Fremoverskuende langtidsstudie for identifikasjon av risikofaktorer assosiert med gjellesykdom
I denne arbeidspakken skal gjellehelse overvåkes ved hjelp av en standardisert histologiscore og makroskopisk score samt ulike variabler som kan bidra til gjellesykdom, med målsetning om å identifisere risikofaktorer for gjellesykdom i ferskvanns- og sjøvannsfasen. Et delmål er å vurdere betydning/effekt av redusert gjellehelse for produksjonsmål som vekstrate og dødelighet. Null (S0)- og ettårings (S1)-generasjoner av atlantisk laks fra fire ulike settefiskanlegg (to resirkuleringsanlegg (RAS) og to gjennomstrømmingsanlegg) følges gjennom settefiskfasen og de første 12 månedene av sjøvannsfasen fra 8–10 ulike sjøvannslokaliteter. I sjøvannsfasen vil hovedfokus være på ulike typer nøter og vedlikeholdsstrategier for nøtene, samt plante- og dyreplanktonnivåer og betydningen av disse for gjellehelsen.
AP 2: Evaluere klinisk kjemi og blodgassanalytter som potensielle indikatorer for gjellefunksjon, samt evaluere nytten av point-of-care blodanalyse for diagnostikk på lokalitetene
Utvalgte blodparametere skal evalueres som potensielle indikatorer for gjellefunksjon. En bærbar point-of-care (POC)-enhet for blodanalyse skal testes og sammenlignes med en laboratorieenhet, for å vurdere pålitelighet og nytteverdi av de ulike analysene. Blodparametere skal korreleres med histologisk og makroskopisk gjellescore for å identifisere mulige parametere som kan gjenspeile redusert gjellehelse og gjellefunksjon.
AP 3: Dokumentere effekter av ulike driftsmessige operasjoner på gjellehelse og utvikle en risikokalkulator-prototype (nettbasert applikasjon) for å forutsi risiko knyttet til ulike belastende behandlinger/operasjoner
For å identifisere potensielle akutte, kroniske og kumulative effekter av termisk og mekanisk lusebehandling og notvask på gjellehelse, skal det gjøres makroskopisk og mikroskopisk gjellescoring og blodanalyse før og ved ulike tidspunkt etter slik behandling. Fisk med og uten redusert gjellehelse før første behandling/notvask vil bli inkludert for å ha mulighet til påvise eventuell effekt av redusert gjellehelse på utfallet (dødelighet) av disse eksponeringene. En statistisk modell og en “risikokalkulator”-prototype (nettbasert applikasjon) som kan brukes til å kalkulere risiko for fisken ved ulike belastende operasjoner skal utvikles.
Følgende formidling er planlagt:
• minst 3 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering
• retningslinjer og faktaark
• en statistisk modell og prototype nettbasert kalkulator (nettapplikasjon)
• presentasjoner på internasjonale og nasjonale konferanser og møter
• publisering av resultater i populærvitenskapelige fagtidsskrifter som Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, Intrafish o.l.
• minst 3 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering
• retningslinjer og faktaark
• en statistisk modell og prototype nettbasert kalkulator (nettapplikasjon)
• presentasjoner på internasjonale og nasjonale konferanser og møter
• publisering av resultater i populærvitenskapelige fagtidsskrifter som Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, Intrafish o.l.
-
Final report: Risk factors, indicators and strategic management of gill disease in Atlantic salmon
Pharmaq Analytiq AS. 1. June 2022. Av Liv Østevik, Marta Alarcón, Hege Hellberg, Kai-Inge Lie, Marianne Kraugerud, Marit Stormoen (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Ane Nødtvedt (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Farah Manji (Mowi AS), Benedicte Simensen (Mowi AS), Hamish Rodger (VAI consulting) og Andreas Skagøy (Måsøval AS).