Til innholdet

Samspill fett i for, miljø og fiskehelse (OptiHealth)

Begrenset tilgang på fiskeolje til bruk i laksefôr, er en av de største utfordringene for en eventuell videre vekst innen laksenæringen. Når nivået av marine oljer reduseres og erstattes med planteoljer i fiskefôret, endres fettsyresammensetningen i laksens vev og organer. Fettnivå og spesifikke fettsyrer spiller helt sentrale roller i mange biologiske funksjoner, og forandret sammensetning av fettet i fôret kan dermed påvirke både tilvekst, muskelkvalitet og fiskens helse og robusthet.
 
Dette prosjektet ser nærmere på områder med mangelfull kunnskap, dvs. behov for omega-3-fettsyrer, samspill med total lipid nivå i fôret og omega-6-fettsyrer for laksens helse, særlig under utfordrende miljøforhold.

Rapporten fra prosjektet “Effekter av endret fettsyresammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse, velferd og robusthet (Fett for fiskehelse): Oppdatering 2016” (FHF-901250) belyser kunnskapsbehov knyttet til betydningen av endret fettsyresammensetning i fôr for laksens helse, velferd og robusthet. Anbefalinger i denne rapporten danner grunnlaget for prioriterte forskningsområder i dette nye prosjektet. Prosjektet følger videre opp sentrale funn fra tidligere prosjekter ved Nofima og NIFES som “Langtidseffekter av lave omega-3-nivåer i fôr på fiskens helse” (FHF-900957) og Minimumsbehov for omega-3-fettsyrer i atlantisk laks /“Minimum requirements for omega-3 fatty acids in modern production of Atlantic salmon” (Forskningsrådets prosjektnr. 224913), Regionalt forskningsfond Vestlandet (RFF Vestlandet)-prosjekt “Omega-3 fettsyrer til atlantisk laks – hvor lite er nok?” (RFF Vestlandet-217478), “Tailoring diets of the future to maximize utilization of EPA and DHA” (Forskningsrådets prosjektnr. 225086) og FHF-prosjektet “Omega-6/omega-3-balanse og mettet fett i fôr til laks: Betydning for fiskehelse og motstandsdyktighet mot virussmitte” (FHF-900959).
Å skaffe til veie ny kunnskap om hvilke nivåer av fett og fettsyrer som kreves for å sikre produksjonen av en robust atlantisk laks.

Delmål
1. Å undersøke laksens behov for EPA og DHA i fôret som sikrer dens vekst og helse under utfordrende miljøforhold i sjøvannsfasen, og videre studere om fettinnholdet i fôret påvirker behovet for omega-3-fettsyrer.
2. Å undersøke om n-6-fettsyrer, n-3-fettsyrer og n-6/n-3-ratio påvirker fiskens robusthet inkludert stressmestringsevne og motstandsdyktighet mot gjelleinfeksjon.
3. Å øke kunnskapen om hvilke hvilke ratioer mellom omega-3-fettsyrene ALA (alfalinolensyre), EPA (icosapentaensyre) og DHA (docosahexaensyre) i fôret som fører til optimal deponering av EPA og DHA i fiskens ulike vev.
4. Å øke kunnskapen om samspill mellom genetikk, omega-3-fettsyremetabolisme og immunrespons.

Atlantisk laks er den dominerende arten i norsk havbruk (≈1,5 millioner tonn per år). Opprinnelsen til fôringrediensene er en viktig faktor for bærekraftig produksjon av atlantisk laks. De viktigste ingrediensene i laksefôr var tidligere fiskemel og fiskeolje. Men i 2013 var bare 30 % av ingrediensene av marin opprinnelse. Denne substitusjonen har vært nødvendig, men en nedre terskel for substitusjon er snart å forvente. Dette prosjektet vil gi kunnskap som er nødvendig for at laksenæringen i fremtiden trygt skal kunne produsere laks med fôr som har redusert innhold av marine ingredienser, uten at det går ut over fiskens helse og velferd. Dette gjøres ved å generere ny kunnskap om behov for og utnyttelse av omega-3-fettsyrene EPA og DHA under ulike oppdrettsbetingelser, livsfaser og diettkomposisjoner (lipidnivå og n-6-innhold).

Dødelighet, målt som antall fisk som ikke lever til innhøsting fra overføring til sjø i norsk laksesenæring, er i størrelsesorden 15–18 %. Dette representerer et betydelig økonomisk tap. Flere studier indikerer at ubalansert næringssammensetning i fiskens dietter er av stor betydning for fiskens helse og robusthet. Dette prosjektet vil bidra med ny kunnskap om behovet for lipider i dietten, og dermed føre til at man unngår at suboptimal fettsammensetning i fôret fører til negative konsekvenser for fiskens helse, robusthet og kvalitet.

Kort oppsummert består prosjektet av fire følgende arbeidspakker (AP-er):
 
AP-1
Ledelse: Nofima
Partnere: NIFES, University of Sterling, Skretting ARC og Biomar
Her vil det i 2017–2018 gjennomføres et fôringsforsøk som har som mål å etablere hvilke behov atlantisk laks har for EPA og DHA i fôret i sjøvannsfasen (i kombinasjon med høye og lave fettnivåer) under utfordringer som laksen normalt møter under kommersielle produksjonsforhold.

AP-2
Ledelse: NIFES
Partnere: NIVA, Uppsala Universitet, Skretting ARC, University of Sterling og Nofima
I AP-2 vil det i 2017–2018 gjennomføres fôringsforsøk i kar på land hvor de sentrale forskningsspørsmålet er om n-6-fettsyrer og / eller n-6/n-3-ratio påvirker EPA- og DHA-behov og robusthet av atlantisk laks inkludert stressrespons og mottakelighet for gjelleinfeksjoner.

AP-3
Ledelse: Nofima
Partnere: BioMar, NIFES, Universitetet i Oslo og University of Sterling 
I AP-3 vil det i 2017 gjennomføres et fôringsforsøk i kar på land hvor det studeres hvordan kapasiteten til å produsere EPA og DHA i atlantisk laks påvirkes av ratioen mellom ALA, EPA og DHA i fôret. Videre studeres samspill mellom genetisk bakgrunn til laksen,  immunrespons og omega-3-fettsyremetabolisme.
 
AP-4
Ledelse
: University of Stirling
Partnere: NIFES og Nofima
I denne arbeidspakken vil det i 2017 gjennomføres et fôringsforsøk i Stirling hvor man undersøker om det er mulig å opprettholde fiskehelse med reduserte nivåer av EPA + DHA i fôret dersom man endrer nivået av ALA eller total lipid. Et viktig spørsmål vil være om oppdrettsmiljø (hypoksi), fettsyrer i fôret og lipidnivåer påvirker laksen robusthet, inkludert kronisk stress (hypoksi).

Omfattende analysearbeid vil pågå i alle arbeidspakker både i 2017, 2018 og 2019.
Prosjektgruppen, representert ved forskningsinstitutter og to store fiskefôrprodusenter, vil legge til rette for overføring av kunnskap på tvers av verdikjeden. De deltakende forskere vil presentere forskningsresultater på konferanser og arbeidsmøter, samt publisere i populære og tidsskrifter med fagfellevurdering. Tidlig i prosjektperioden, vil en brosjyre / flygeblad som inneholder generell prosjektinformasjon bli utformet og distribuert på relevante møter for å stimulere offentlig interesse og for å gi et bredere spekter av aktører innen havbruksnæringen mulighet til å komme i kontakt med prosjektpartnerne. Resultater fra prosjektet vil også bli publisert gjennom partnernes egne nettsider. Prosjektgruppen vil nå ut til aktuelle interessenter, inkludert de viktigste oppdrettere og fiskefôrprodusenter i Norge gjennom de to årlige dialogmøtene arrangert i samarbeid med FHF.
keyboard_arrow_up