Til innholdet

Omega-6/omega-3-balanse og mettet fett i fôr til laks: Betydning for fiskehelse og motstandsdyktighet mot virussmitte

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Formålet med prosjektet var å øke kunnskap om hvordan fettsyresammensetningen i fôret, herunder omega-6/omega-3-forholdet og mettet fett, påvirker motstandsdyktighet mot virussykdom (pankreas sykdom (PD)). Prosjektet bygget på fiskemateriale fra et langtids fôringsforsøk i prosjektet “Tailoring salmon feeds of the future to maximize utilization of EPA and DHA” finansiert av Norges forskningsråd (Forskningsrådets prosjektnr. 225086) som hadde som mål å finne ut hvordan andre fettsyrer i fôret (omega-6, enumettete og mettete fettsyrer) påvirker omdanningen av omega-3-fettsyren ALA fra planter til de marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Det ble ikke vist forskjeller i vekst og velferd mellom lipidgruppene, men forsøket viste at planteoljer rike på omega-6-fettsyren LA påvirket både nivået av de langkjedete omega-6- og omega-3-fettsyrene i leverens cellemembraner og i produksjonen av betennelsesøkende signalstoffer (eikosanoider).

Funn fra inflammasjons- og immunresponser i isolerte hodenyreceller og erytrocytter fra forsøket viste diettforskjeller, med ulik transkripsjon av immunrelaterte- og fettmetabolisme-relaterte gener og i betennelsesrelaterte eikosanoider knyttet til omega-6-nivå og mettet fett. Et viktig funn var at fisk gitt mettet fett hadde høyest konsentrasjon av de betennelsesdempende signalstoffene, i samsvar med utfallet av et vellykket smitteforsøk med PD (SAV3) utført på samme fisk. Det var ingen dramatiske forskjeller i mottakelighet for virussykdommen PD hos 0,5 kg laks etter lengre tids fôring av fôr med ulike planteoljer. Dette viser at høy omega-6-/omega-3-ratio (>1,5) ikke gav redusert motstandsdyktighet mot virussmitte. Fisk fôret med høyt nivå mettet fett hadde imidlertid mest omega-3-fettsyrer i membranene og viste antydning til redusert sykdom, bedret heling av sykt vev og bedrete immunmekanismer i forhold til de andre fettkildene.

Prosjektet har gitt ny kunnskap om ulike fettsyrers påvirkning på fiskens helse.
 
Resultatene gir ikke tydelige svar, men viktige funn er at fisk gitt mettet fett hadde høyest konsentrasjon av de betennelsesdempende signalstoffene som er gunstig for fisken, og at høy omega-6-/omega-3-ratio (>1,5) ikke ga redusert motstandsdyktighet mot virussmitte.
 
Forsøkene er gjort i kontrollerte karforsøk, og kan ikke nødvendigvis direkte overføres til feltsituasjon der utfordringene for fisken ofte kan være mer komplekse.
I dagens situasjon med svært begrenset tilgang på fiskeolje er det umulig å opprettholde/øke produksjonen av atlantisk laks samtidig som man opprettholder nåværende innblanding av fiskeolje. Dette får en rekke konsekvenser, hvorav den mest åpenbare er et redusert innhold av de marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA i fôret. Imidlertid fører redusert innblanding av fiskeolje også til at denne må erstattes med andre fettkilder, og konsekvensene blir store endringer i fettsyresammensetningen i fôret. Det er behov for mer kunnskap om hvordan disse endringene påvirker fiskens helse, bl.a. om hva som er laksens behov for mettet fett, hvilke konsekvenser en kraftig reduksjon i mettet fett vil ha for fiskens helse, og hva som er øvre grense for fordøyelighet. I tillegg må man se på betydningen av omega-6/ omega-3-ratio eller totalt omega-6-nivå i laks, der optimalt forhold mellom omega-3 og omega-6 må bestemmes samtidig med minimumsbehov og øvre toleransegrense.

Spesielt er det stor usikkerhet knyttet til hvordan endringer i fettsyresammensetning kan påvirke laksens motstandsdyktighet mot virussykdommer. Det er dokumentert at fettsyresammensetning i fôr påvirker infeksjoner og immunforsvar hos laks, men kunnskap om hva som er optimal fettsyresammensetning for god beskyttelse mot virusinfeksjoner mangler. Mange in vitro-forsøk (dvs. analyser foretatt i prøveglass) har vist effekter av omega-3 og omega-6 både på immunresponser og inflammasjon. 

Prosjektet vil være en utvidelse av et fôringsforsøk i et pågående prosjekt, “Tailoring salmon feeds of the future to maximize utilization of EPA and DHA” (Norges forskningsråds prosjektnr. 225086) finansiert av Norges forskningsråd og ledet av  NIFES. Målet med dette forsøket er å finne ut hvordan andre fettsyrer i fôret (omega-6, enumettet, mettet) eventuelt påvirker omdanningen fra ALA (kortkjedet omega-3-fettsyre fra planter) til EPA og DHA (marint omega-3).

FHFs satsing på omådet
FHF har en satsing på effekter av endret fettsyresammensetning på fiskens helse. Målsetningen er å skaffe nødvendig kunnskap om dette området.
 
FHF fikk våren 2013 utarbeidet rapporten Fett for fiskehelse, se sluttrapport for FHF-prosjektet “Effekter av endret fettsyresammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse, velferd og robusthet (Fett for fiskehelse)” (FHF-900889). Basert på denne rapporten prioriterer FHF aktiviteter på følgende områder:
• Optimal fettsyresammensetning for god beskyttelse mot virusinfeksjoner/langsiktige effekter på virusbeskyttelse ved nedgang i EPA/DHA i fôret.
• Dokumentere laksens behov for mettet fett. Det er behov for kunnskap om konsekvensene av en kraftig reduksjon i mettet fett for fiskens helse, samt å definere et “optimalt vindu” for innhold av mettet fett som tar hensyn til en øvre grense for fordøyelighet og en nedre grense for helse.
• Betydningen av omega-6-/omega-3-ratio eller totalt omega-6-nivå i laks. Optimalt forhold mellom omega-3 og omega-6 må bestemmes samtidig med minimumsbehov og øvre toleransegrense.

Prosjekter som inngår i satsingen
• Optimalisert utnyttelse av omega-3 gjennom livssyklus (FHF-900770)
• Langtidseffekter av lave omega-3-nivåer i fôr på fiskens helse (FHF-900957)
• Et fullskalaforsøk med lavt innhold av EPA og DHA i fôret – betydning for struktur av tarm og tarminflammasjon (FHF-900958)
• Omega-6/omega-3-balanse og mettet fett i fôr til laks: betydning for fiskehelse og motstandsdyktighet mot virussmitte (FHF-900959) (dette prosjektet)
• Styrt fettsyresammensetning i fôr for å forebygge utbrudd av viktige virussykdommer i laks (FHF-900966)
• Å bestemme hvilken effekt har omega-3/omega-6-ratio på laksens helse, inkludert hva er som er optimalt forhold og hva som er øvre toleransegrense.
• Å øke kunnskap om hvordan fettsyresammensetningen i fôret påvirker motstandsdyktighet mot virussykdom (pankreas sykdom (PD)), ved at utvalgte fôringsgrupper av pit-tag’et laks brukes i smitteforsøk.
• Å øke kunnskap om hvordan fettsyresammensetning i fôret påvirker inflammasjons- og immunrespons i hodenyreceller/ makrofager, når disse stimuleres med LPS (trigger inflammasjon) og med ulike virus.
Resultatene fra dette prosjektet betyr mer kunnskap om hvordan fettsyresammensetningen i fôret påvirker laksens helse og motstandsdyktighet mot smitte, noe som vil økt trygghet når det gjelder hvor lavt man kan gå i omega-3, hvor høyt man kan gå med omega-6, hva som er optimalt vindu for mettet fett osv. Dette vil potensielt gi større fleksibilitet for hvilke alternative fettkilder som kan benyttes i fôret.
I det opprinnelige prosjektet, “Tailoring salmon feeds of the future to maximize utilization of EPA and DHA” (Forskningsrådets prosjektnr. 225086) finansiert av Norges forskningsråd og ledet av  NIFES, blir atlantisk laks fôret med ulik fettsyresammensetning, der balansen mellom omega-6 og omega-3 varierer i en regresjon fra lav til høy ratio ved å variere mengden omega-6 i fôret. Dette prosjektet gjør det mulig å inkludere en ekstra gruppe med lavt plante-omega-3, mens marint omega-3 holdes konstant og lavt i alle gruppene. Etter ca. firedobling av vekt blir fisken overført til egnede fasiliteter og smittet med PD, og fulgt opp med smitteforsøk (PD) med 4 av diettgruppene vil bli gjennomført i samarbeid med Havforskningsinstituttet, for å se om fettsyresammensetningen i fôret påvirker motstandsdyktighet mot sykdom.
 
I tillegg utvides prosjektet ved at arbeidspakken på inflammasjon i hodenyreceller/ makrofager blir mer omfangsrik og inkluderer den nye diettgruppen med økt omega-6-innhold i tillegg til athodenyre-makrofager stimuleres med ulike virus. Dette vil bli gjort i samarbeid med Nofima.
Resultatene vil fortløpende bli gitt til involverte næringsaktører og til styringsgruppen. Etter at den aktive delen av prosjektet er avsluttet lages en rapport. Det er også ønskelig å publisere i et internasjonale tidsskrift. Prosjektresultatene vil bli formidlet på dialogmøte 2014.
keyboard_arrow_up