Til innholdet

Et fullskalaforsøk med lavt innhold av EPA og DHA i fôret: Betydning for struktur av tarm og tarminflammasjon

Hovedmålet med dette prosjektet var å dokumentere effekter av fôr med reduserte innhold av langkjedete n-3-fettsyrer fra 7,5 % EPA og DHA til 5,4 % av fettet og lavt innhold av fiskemel (Marin Protein Indeks MPI<10) under en fullskala produksjonssyklus i sjø på laksens tarmhelse.

Konklusjoner fra forsøket er at lavt nivå av EPA og DHA i fôret (5,4 % av lipid) ikke påvirker lipid akkumulering i tarmvevet hos slakteklar laks, sammenlignet med fisk gitt en moderne plantebasert diett med 7,5 % EPA og DHA. Fremtidige eksperimenter som undersøker lave innhold av EPA og DHA i fôret med ulike fettkilder bør vurdere oljedråpedannelse og genuttrykk av perilipin i midttarm som markører for ubalansert fettsyreopptak og transport.
Tilgang på fiskeolje er den enkeltfaktoren som på kort sikt vil begrense videre vekst i produksjonen av laks dersom nivå av marine omega-3-fettsyrer skal opprettholdes på dagens nivå der EPA+DHA utgjør 7,5 % av fettet i fôret. Imidlertid er laksens faktiske ernæringsbehov for marine omega-3-fettsyrer ikke kjent, men offisielle tabeller (som NRC 2011, utgitt av US National Research Council) indikerer 0,5–1,0 % av fôret, noe som tilsvarer 1,5–3,0 % av fettet i fôret.

FHFs satsing på omådet
FHF har en satsing på effekter av endret fettsyresammensetning på fiskens helse. Målsetningen er å skaffe nødvendig kunnskap om dette området.
 
FHF fikk våren 2013 utarbeidet rapporten “Fett for fiskehelse”. Basert på denne rapporten prioriterer FHF aktiviteter på følgende områder:
• Optimal fettsyresammensetning for god beskyttelse mot virusinfeksjoner/langsiktige effekter på virusbeskyttelse ved nedgang i EPA/DHA i fôret.
• Dokumentere laksens behov for mettet fett. Det er behov for kunnskap om konsekvensene av en kraftig reduksjon i mettet fett for fiskens helse, samt å definere et “optimalt vindu” for innhold av mettet fett som tar hensyn til en øvre grense for fordøyelighet og en nedre grense for helse.
• Betydningen av omega6/omega3-ratio eller totalt omega6-nivå i laks. Optimalt forhold mellom omega-3 og omega-6 må bestemmes samtidig med minimumsbehov og øvre toleransegrense.
 
Rapporten konkluderer i tillegg med at “Det er ikke vist klart om fettakkumulering i tarmceller påvirker inflammasjon i tarm som igjen kan påvirke fiskens helse og velferd. Det kan også tenkes at fettakkumering som ikke er kronisk, men som avtar over tid etter et måltid ikke har negative helseeffekter for fisken. Kunnskap bør fremskaffes som viser om fettakkumulering i tarmceller indusert av endret fettsyresammensetning i fôret gir negative konsekvenser for fiskens helse, og hvilke minimumsnivå av EPA og DHA som er optimalt for god tarmhelse”.

Prosjekter som inngår i satsingen
Optimalisert utnyttelse av omega-3 gjennom livssyklus (FHF-900770)
Langtidseffekter av lave omega-3-nivåer i fôr på fiskens helse (FHF-900957)
• Et fullskalaforsøk med lavt innhold av EPA og DHA i fôret – betydning for struktur av tarm og tarminflammasjon (FHF-900958) (dette prosjektet)
Omega-6/omega-3 balanse og mettet fett i fôr til laks: betydning for fiskehelse og motstandsdyktighet mot virussmitte (FHF-900959)
Styrt fettsyresammensetning i fôr for å forebygge utbrudd av viktige virussykdommer i laks (FHF-900966)
 
Dette prosjektet er en utvidelse av et pågående fullskalaforsøk utført på Centre of Aquaculture Competence (CAC) der atlantisk laks fôret med to nivåer ulike av EPA+DHA (lav og standard) utvides med analyser av tarmhelse – struktur og fettakkumulering i tarm i forhold til kronisk inflammasjon i tarmvevet.
• Å forstå sammenhengen mellom endret fettsyresammensetning i fôr og eventuell fettakkumulering i tarmceller.
• Å finne ut om det er sammenheng mellom fettakkumulering i tarmceller og endring i tarmstruktur og inflammasjonsstatus.
Prosjektet vil gi økt kunnskap om det er en sammenheng mellom endret fettsyresammensetning i fôr, fettakkumulering i tarmceller, betennelse og strukturelle endringer i tarm hos stor laks.
Ved avslutning av storskala-fôringsforsøket ved CAC vil tarm bli samlet fra grupper som har spist ulike fôr med enten lav eller standard fiskeoljeinnblanding. Histologi (studier av vev), biokjemi og molekylærbiologiske metoder vil brukes for å studere effekt av fôret på tarmens morfologi (oppbygningen) og fysiologi.
Resultatene vil fortløpende bli gitt til involverte næringsaktører og til styringsgruppen. Etter at den aktive delen av prosjektet er avsluttet lages en rapport. Det er også ønskelig å publisere i et internasjonalt tidsskrift. Prosjektresultatene vil bli formildet på et dialogmøte våren 2014.
keyboard_arrow_up