Nye omega-3-kilder i fôr til laks

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport

Etterspørselen etter marine oljer med de helsefremmende omega-3-fettsyrene EPA og DHA øker på det internasjonale markedet. Produksjonen av disse marine oljene har imidlertid vært relativt stabil helt siden 1970-tallet. Tilgjengeligheten av omega-3-fettsyrer er i dag en av de største begrensningene for videre vekst i akvakulturnæringen. Nye kilder til de flerumettede omega-3 fettsyrene, som for eksempel olje fra genmodifiserte plantevekster og naturlige mikroalger, er viktige for å møte akvakultur-industriens behov for EPA og DHA i fremtiden. Dette prosjektet har hatt som hovedmål å skaffe kunnskap om utnyttelse av to svært lovende nye DHA-kilder, henholdsvis olje fra genmodifisert raps, omega-3-canola fra Nuseed Pty Ltd (Australia) og Schizochytrium sp. (heterotrof mikroalge) fra Alltech Inc som begge vil være tilgjengelig i kommersiell skala i nær fremtid. Prosjektet har spesielt sett på fiskens ytelse, kvalitet og helse. 

Resultater så langt viser at den modifiserte rapsoljen har en gunstig fettsyreprofil sammenlignet med konvensjonelle planteoljer, med høye nivåer av omega-3-fettsyrene 18:3n-3 og DHA. Nivåer av fytosteroler, vitamin E og mineraler i den omega-3-modifiserte rapsoljen faller innenfor den naturlige variasjonen for kommersielle rapsoljer. Det ble ikke funnet nivåer over LOQ av fremmedstoffer som plantevernmidler, mykotoksiner og PAH. Det ble heller ikke påvist plante-DNA. 

Det er gjennomført to fôringsforsøk med laks i ferskvann hvor formålet har vært å evaluere eventuell risiko ved bruk av omega-3 rik modifisert rapsolje på fiskens ytelse, sammensetning og helse ved to vanntemperaturer. Fisken økte vekten ca. 20 ganger ved 16 °C og 10 ganger ved 12 °C. Begge forsøkene viste høy overlevelse på tvers av alle diettgrupper og tilsvarende tilvekst i laks fôret med en fiskeoljediett som i laks fôret med omega-3-modifisert rapsolje. Laksen fôret med omega-3-modifisert rapsolje hadde samme EPA + DHA-nivå i helkropp som laks som ble fôret med fiskeolje. Analyser av genuttrykk viste at det kun var effekt av hvor mye olje som var tilsatt, ikke av type olje. Forsøket viste i tillegg at det ikke var noen forskjell i ulike helsemarkører i lever, tarm og muskel. 

Det er også gjennomført et forsøk med laks fra 500 g til 1,2 kg i kar på land i sjøvann hvor målet var å studere hvordan omega-3-modifisert rapsolje i fôret påvirket vekst, sammensetning og filetkvalitet. Laksen fikk fôr med økende innblanding av omega-3-modifisert rapsolje, og tilsvarende redusert innblanding av standard rapsolje. Tilnærmet lik vekst og fôrinntak mellom de ulike diettgruppene ble observert. Økende innblanding av omega-3-modifisert rapsolje i dietten førte til økte filetnivåer av 18:3n-3, EPA, DHA og økt ratio av n3 / n6-fettsyrer og bedret skinn- og filetfarge.

I et samarbeid med prosjektet ​“​Heterotrophic microalgae for future marine omega-3 rich salmon feeds” (NFRs prosjekt​nr. 234057) har man studert langtidseffekter av å erstatte fiskeolje, som kilde til omega-3-fettsyrene EPA og DHA, med Schizochytrium sp.-biomasse, som kilde til DHA i dietten (6 % i fôret) til Atlantisk laks fra startfôring i ferskvann og frem til slaktestørrelse på 3,5 kg i sjø. Forsøksperioden varte i 2 år, men kun den siste perioden på 13 måneder i sjø rapporteres her. De to eksperimentelle diettene inneholdt relativt lave nivåer av fiskemel (10 %) og lik mengde fordøyelig protein, lipid og energi, like nivåer av EPA + DHA (ca. 1,3 % i fôret) og likt forhold mellom n-3/n-6-fettsyrer. Fiskens vekst, sammensetning, muskelkvalitet og helse ble evaluert ved slakt når fisken var ca. 3,5 kg. Forsøket viste ingen forskjeller i overlevelse eller fôrutnyttelse mellom de to diettgruppene, men laks fôret med mikroalgedietten hadde høyere vekstrate i forsøket sammenlignet med laksen fôret med fiskeolje. Sensorisk panel bedømte lukt, farge, smak og konsistens Resultatet viste at muskel til laksen fôret med mikroalge i dietten hadde noe rødere filet, høyere pigment innhold, fastere tekstur og mindre saftig muskel enn laksen i fiskeoljegruppen. Det ble ikke funnet forskjeller i smak og lukt. 

Samlet sett tyder resultatene på at både olje fra genmodifisert rapsolje, omega-3-canola og Schizochytrium sp. (heterotrof mikroalge) er trygge nye alternative kilder til omega-3-fettsyrer i fôr til laks og som bidrar til god ytelse, kvalitet, sammensetning og helse i fisken.

Vitenskapelig publisering

Manus til tre vitenskapelige artikler er sendt til tidsskrifter med fagfellevurdering. Koblinger til disse vil legges her når de blir publisert:
– B. Ruyter, N. H. Sissener, T.-K. Østbye, C. J. Simon, A. Krasnov, M. Bou, M. Sanden, P. D. Nichols, E. Lutfi, and G. M. Berge​, ‘n-3 Canola oil effectively replaces fish oil as a new safe dietary source of DHA in feed for juvenile Atlantic salmon’, British Journal of Nutrition, 122 (2019), 1329–45​, https://doi.org/10.1017/S0007114519002356 (open access).
– B. Ruyter, T.-K. Østbye, A. Krasnov, M. Bou, N. H. Sissener, T. Mørkøre, T. Ytrestøyl, and G. M. Berge, ‘Assessment of the effects of increasing dietary level of Omega 3 Canola Oil in Atlantic Salmon (Salmo salar) diets in Sea Water; effects on performance, fillet quality, fatty acid composition and health’, 2018. (To be published).
– K. ​Kousoulaki, G. M. Berge, T. Mørkøre, A. Krasnov, T. Ytrestøyl, H. Mozambwe, M. Carlehög, J. Sweetman, and B. Ruyter, ‘Microalgal Schizochytrium limacinum Biomass Improves Growth and Filet Quality When Used Long-Term as a Replacement for Fish Oil, in Modern Salmon Diets’, Frontiers in Marine Science (14 Feb. 2020),​ https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00057 (open access).