Til innholdet

Styrt fettsyresammensetning i fôr for å forebygge utbrudd av viktige virussykdommer i laks

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Atlantisk laks ble etter fôring i 18 uker med 4 ulike dietter (A: lav EPA/DHA kontroll, B: medium EPA, C: høy EPA, D: høy DHA) smittet med PRV (HSMB-virus) eller SAV3 (PD-virus). Fisken var ca. 180 g ved smitte. HSMB-smittet fisk fikk kontrollfôr og høy EPA etter smitte, mens PD-smittet fisk bare fikk kontrollfôr.

Det var redusert HSMB-patologi i hjertet (myokard) i fisk fôret med høyt EPA-innhold etter smitte, og forskjellen var signifikant (P<0,05) 6 uker etter smitte. Microarray-analyser viste en massiv nedregulering av immungener i hjertet på dette tidspunktet. Dette betyr at tidligere observasjoner av forskjellig dødelighet mellom fôr under HSMB-utbrudd i felt trolig kan knyttes til ulikt nivå av EPA. Parallelt med de patologiske endringene i hjertet var det en utvikling av mikrovesikulær steatose (“små fettlagre”) i lever. Denne så ut til å være knyttet til fôr og ikke til smitte.

Det var ingen effekt av fôr gitt før smitte. Dette kan delvis forklares med høyt fôrinntak etter smitte, slik at forskjeller i fettsyresammensetning i vev ble uttynnet. Prosjektet gir dermed ikke klare svar på om medium EPA-innhold eller høyt DHA innhold kunne gitt lignende effekter som det en fikk med høy EPA etter smitte. Også fisken i PD-smitteforsøket hadde fôrinntak på linje med usmittet fisk, slik at effektene av fôring før smitte ble fortynnet. Det var likevel interessante trender, særlig knyttet til mulig forbedret evne til å bli frisk etter sykdom, som bør følges opp med nye studier.
Selv om prosjektet ikke gir klare svar på effekter av høyt DHA-innhold / høyt EPA-innhold etter smitte med HSMB eller PD, gir prosjektet interessante indikasjoner om betydningen av EPA og DHA som bør følges videre.

Prosjektet er basert på observasjoner som tyder på at innhold av marine n-3-fettsyrer i fôr, utover det som i dag anses som trygt under normale betingelser, kan ha avgjørende betydninger for overlevelse og ytelse gjennom et utbrudd av virussykdommen HSMB. Det antas at dette også kan gjelde for andre virussykdommer med et inflammatorisk sykdomsbilde, som PD (pankreas sykdom). Siden marine oljer er en knapphetsressurs, er det viktig at tilsetningen i fôr minimaliseres uten at dette går utover fiskens helse. Dette prosjektet vil bidra til et sikrere grunnlag for en slik optimalisering.

FHFs satsing på omådet
FHF har en satsing på effekter av endret fettsyresammensetning på fiskens helse. Målsetningen er å skaffe nødvendig kunnskap om dette området.
 
FHF fikk våren 2013 utarbeidet rapporten Fett for fiskehelse, se sluttrapport for FHF-prosjektet “Effekter av endret fettsyresammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse, velferd og robusthet (Fett for fiskehelse)” (FHF-900889). Basert på denne rapporten prioriterer FHF aktiviteter på følgende områder:
• Optimal fettsyresammensetning for god beskyttelse mot virusinfeksjoner/langsiktige effekter på virusbeskyttelse ved nedgang i fettsyrene EPA/DHA i fôret.
• Dokumentere laksens behov for mettet fett. Det er behov for kunnskap om konsekvensene av en kraftig reduksjon i mettet fett for fiskens helse, samt å definere et “optimalt vindu” for innhold av mettet fett som tar hensyn til en øvre grense for fordøyelighet og en nedre grense for helse.
• Betydningen av omega-6/omega-3-ratio eller totalt omega-6-nivå i laks. Optimalt forhold mellom omega-3 og omega-6 må bestemmes samtidig med minimumsbehov og øvre toleransegrense.

Prosjekter som inngår i satsingen
• Optimalisert utnyttelse av omega-3 gjennom livssyklus (FHF-900770)
• Langtidseffekter av lave omega-3-nivåer i fôr på fiskens helse (FHF-900957)
• Et fullskalaforsøk med lavt innhold av EPA og DHA i fôret – betydning for struktur av tarm og tarminflammasjon (FHF-900958)
• Omega-6/omega-3 balanse og mettet fett i fôr til laks: betydning for fiskehelse og motstandsdyktighet mot virussmitte (FHF-900959)
• Styrt fettsyresammensetning i fôr for å forebygge utbrudd av viktige virussykdommer i laks (FHF-900966) (dette prosjektet)

Å etterprøve hvorvidt EPA-nivået i fôr har betydning for laksens motstandskraft mot virussykdommene HSMB og PD.

Delmål
1. Å undersøke om en eventuell helseeffekt er knyttet til nivået av EPA i fôret alene, eller om det er summen av EPA og DHA som er avgjørende.
2. Å fastsette omtrentlig nedre kritiske nivåer av EPA i fôr forbundet med økt motstandsdyktighet mot virussykdom.
3. Å øke kunnskapen om virkningsmekanismer for eventuell effekt av EPA på fiskens motstandskraft mot HSMB- og PD-virus.
Dersom de fettsyreprofilene som testes har en effekt, vil resultatene fra prosjektet kunne danne grunnlag for en effektiv forebygging av HSMB, som er den virussykdommen som påvises på flest oppdrettsanlegg (Fiskehelserapporten 2012, Veterinærinstituttet). Dette er en sykdom som ofte opptrer på definerte tidspunkter, og som derfor trolig kan forebygges ved rettet fôring over en relativt kort periode.
 
Basert på dette og andre studier kan vi i fremtiden se for oss at oppdretterne kan velge hvor i livsløpet de skal investere i et godt fòr (høyt EPA/DHA-innhold) for å skape en robust fisk. Kanskje kan man ende opp med et livsløp der fisken får høyt EPA/DHA-innhold i fòret frem til den er 5–600 g (forholdsvis lav fôrfaktor), for at fisken skal tåle de biotiske utfordringene som kommer, for å så legge seg på et minimumsnivå for å sikre nok EPA/DHA til forbruker.
 
I tillegg til en økonomisk gevinst vil redusert antall utbrudd av virussykdommer ha store positive effekter på fiskevelferd.
Prosjektet består av følgende 5 hoveddeler:

1. Formulering og produksjon av forsøksfôr
(Nofima, Bergen): Ca. mars 2014. Det produseres et basisfôr ved ekstrudering, som deretter coates med ulike oljeblandinger. Det lages fire dietter med ulike EPA- og DHA-innhold.

2. Fôringsforsøk
(Nofima, Sunndalsøra): 4 måneder, ca. april–juli 2014. Laksesmolt fôres opp til 3–400 g på de fire ulike forsøksdiettene. Overføres deretter til smitteforsøk.

3. Smitteforsøk (Veso, Vikan):
a. HSMB-forsøk: 12 uker, ca. august–oktober 2014. To av diettene fra fôringsforsøket (2) brukes videre i smitteforsøket. Det smittes i to kar per diett. Alle dietter fra fôringsforsøket er representert i alle smittekar (dvs. 4x2=8 behandlinger). Fire prøveuttak i løpet av forsøket.
b. PD-forsøk, 8 uker, ca. august–september 2014. To kar, ett fôr.
c. Felles usmittet kontroll for HSMB og PD.

4. Analyser (NVH, Nofima, Ås): ca. august 2014–mars 2015

5. Rapportering: sluttrapport leveres innen 1.7.2015. Detaljer i gjennomføringen (f.eks. fôrformulering, prioritering av analyser) diskuteres løpende med styringsgruppen.
Styringsgruppen vil bli løpende informert om resultatene i prosjektet. Resultatene vil bli formidlet på nasjonale og internasjonale fagmøter, på nettsidene til FHF og Nofima og eventuelt i populærvitenskapelige artikler. Resultatene skal til slutt publiseres i vitenskapelige artikler.
keyboard_arrow_up