Til innholdet

Optimal ernæring for laks i ferskvann for å øke fiskens robusthet, overlevelse og vekst etter overføring til sjø (OptiNutr)

Prosjektet vil gi ny kunnskap om hva som er optimal ernæring for laks i ferskvannsfasen for å få en robust smolt, og dermed potensielt bidra til å redusere tapet i tidlig sjøvannsfase. En slik reduksjon vil kunne gi stor gevinst både i forhold til dyrevelferd, omdømme og økonomi for oppdrettsnæringen.

Norsk lakseoppdrett har et tap i sjøvannsfasen på 16–17 %, der en stor andel av dette tapet skjer rett etter overføring til sjøvann. Det er mulig at disse problemene kan relateres til suboptimal ernæring i ferskvannsfasen, da god smoltkvalitet avhenger av at fisken får oppfylt sine ernæringsbehov. Siden fôrvolumet i denne fasen er relativt lite, er det muligheter for at små investeringer i bedre fôr i denne fasen kan gi stor avkastning i form av forbedret fiskevelferd, vekst og overlevelse i seinere produksjonsstadier.
I FHFs handlingsplan for 2017 er det et prioritert område innenfor tema fiskehelse og fiskevelferd å “Øke kunnskapen om hvilke biologiske og miljømessige faktorer i settefiskfasen som har betydning for tilvekst og overlevelse i sjøfasen”.

Prosjektet er godt forankret i strategiske planer hos samarbeidspartnerne i prosjektet. Ved NIFES er det et prioritert forskningsområde å studere konsekvenser for fiskens helse og ytelse, ved bruk av alternative fôrråvare, og man har flere pågående og relevante prosjekter som dette prosjektet drar stor nytte av kunnskapsoverføring fra.
Hovedmål
Å studere hvordan ferskvannsfôrets sammensetning av fettsyrer, aminosyrer, B-vitaminer og elektrolyttbalanse påvirker robusthet, overlevelse og vekst hos Atlantisk laks etter overføring til sjøvann.

Delmål
• Å finne ut hvordan fôret gitt i ferskvann på vaksineringstidspunkt påvirker responsen til vaksine.
• Å finne ut hvordan ferskvannsfôret påvirker osmoregulering og stressrespons etter overføring til sjøvann ved ulike temperaturer.
• Å finne ut om ferskvannsfôret påvirker vekstregulering, metabolisme og redoxregulering etter sjøvannsoverføring.
• Å finne ut om tidlig programmering gjennom DNA-metylering kan forklare disse forskjellene.
• Å finne ut om fiskevelferd relatert til katarakt og beindeformiteter i sjøvann ved ulike temperaturer påvirkes av ferskvannsfôret.
• Å finne ut om ferskvannsfôret påvirker vekst, overlevelse og robusthet i laks overført til sjøvann i åpne merder.
• Å finne ut om ferskvannsfôret påvirker inflammasjon, immunrespons, sykdomsforløp og regenerering av vev etter SAV-smitte i sjøvann.
• Å finne ut i cellemodeller om ferskvannfôret påvirker evne til å takle infeksjoner og stress.
Atlantisk laks er den dominerende arten i norsk havbruk. Dødelighet, målt som antall fisk som ikke lever til innhøsting ved overføring til sjø i norsk laksenæring er i størrelsesorden 15–18 %. Dette representerer et betydelig økonomisk tap for havbruksnæringen. Flere studier indikerer at ubalansert næringssammensetning i fôret er av stor betydning for fiskens helse og robusthet. Det foreslåtte prosjektet har som mål å optimalisere sammensetningen av ferskvannsfôret for Atlantisk laks for å øke robusthet, overlevelse og vekst i sjøvannsfasen, noe som vil kunne gi bedre fiskevelferd og økt lønnsomhet.
 
Dersom prosjektet kan gi kunnskap som innebærer mulighet for å redusere tap i sjø, vil det ha betydelig innvirkning på lønnsomheten i akvakulturnæringen. Selv om flere av de potensielle forbedringene av ferskvannsfôret som skal testes ut antakelig vil føre til noe økte fôrkostnader i denne fasen, er det relativt sett veldig små volumer av fôr det er snakk om, og kostnaden vil dermed raskt kunne kompenseres om man oppnår økt vekst og helse og redusert tap i sjøvannsfasen.
Kort oppsummert består prosjektet av følgende arbeidspakker (AP-er):

I AP1 vil fisken fôres i ferskvannsfasen (fra~15–90 g) med syv ulike fôr; et tilnærmet kommersielt fôr som kontroll, og seks eksperimentelle fôr der man endrer henholdsvis fettsyresammensetning eller elektrolyttbalanse, tilsetter høyere nivåer av utvalgte aminosyrer eller B-vitaminer, eller en kombinasjon av disse. Fisken blir pit-tagget (individuelt elektronisk merke) og satt på et felles kommersielt fôr ved overføring til sjøvann, og brukes videre i AP2–5.

I AP2 undersøkes fiskens osmoreguleringsevne og stressrespons i forbindelse med sjøvannsoverføring ved tre ulike temperaturer (8, 12 og 16 °C), og om fôrene gitt i ferskvannsfasen har noen innvirkning på dette.

I AP3 settes fisken ut i merder i sjø for å teste hvordan fisk gitt de ulike fôrene i ferskvannsfasen takler dette ved miljøvariasjoner og suboptimale betingelser, stress, lusepåslag og smittepress.

I AP4 utfordres fisk fra tre av fôringsgruppene i et smitteforsøk med SAV3 (viruset som forårsaker pankreassykdom (PD)), for å se hvordan ernæringsstatus påvirker immunrespons, sykdomsforløp og regenerering av vev.

I AP5 studeres fiskens stress- og immunrespons i cellemodell (hodenyreceller isolert fra fisken i fôringsforsøket), eksponert for bakteriell og virus-mimikk.
 
Prosjektorganisering
NIFES leder prosjektet, og bidrar med forskerkompetanse og analysemetoder innen ernæring, inkludert lipidmetabolisme, aminosyremetabolisme, B-vitaminer og elektrolytter, osmoregulering, redoxregulering, DNA-methylering, immunrespons i cellemodeller, temperatureffekter, fiskevelferd/produksjonslidelser og ernæring ift pankreassykdom.

Skretting ARC bidrar med fôrformulering, fôrproduksjon og kompetanse på dette.

Havforskningsinstituttet bidrar med fasiliteter for gjennomføring av alle deler av fiskeforsøket, og forskerkompetanse og metoder på beindeformiteter og pankreassykdom.

NIVA (Norsk institutt for vannforskning) bidrar med forskerkompetanse og metoder på neuroendokrin stressrespons.

Universitetet i Hokkaido bidrar med forskerkompetanse på osmoregulering og endokrin vekstkontroll.
Prosjektgruppen vil legge til rette for overføring av kunnskap på tvers av verdikjeden. De deltakende forskere vil presentere forskningsresultater på konferanser og arbeidsmøter og publisere i populærvitenskapelig tidsskrifter og tidsskrifter med fagfellevurdering. Resultater fra prosjektet vil også bli publisert gjennom partnernes egne nettsider. Prosjektgruppen vil nå ut til aktuelle interessenter, inkludert de viktigste oppdrettere og fiskefôrprodusenter i Norge gjennom dialogmøtene arrangert i samarbeid med FHF.
keyboard_arrow_up