Prosjektnummer
901570
Stamfiskernæring i norsk lakseproduksjon
Oppdrettet laks hadde i 2016 en førstehåndsverdi på 60 milliarder kroner og et volum på 1,2 millioner tonn (SSB). Denne produksjonen avhenger av kvaliteten på stamfisken fordi den er grunnlag for produksjonen av settefisk og matfisk, og kan påvirke fisken i senere generasjoner. For eksempel har mangel på B-vitaminer hos foreldregenerasjonen, introdusert med plantebaserte fôr, gitt negative effekter på avkommet hos sebrafisk. Det er derfor lite tilfredsstillende at man har så lite kunnskap om ernæringsbehovene hos stamfisk av laks. Dette prosjektet er designet for å estimere behovene for alle næringsstoffene og ut fra resultatene kunne gi anbefalinger både til oppdrettere av stamfisk og produsenter av stamfiskfôr. I tillegg vil rammeverk som utarbeides danne et kunnskapsgrunnlag som senere studier av stamfiskernæring kan bygge på.
Prosjektet er et svar på FHF sin utlysning på dette temaet, og er i tråd med Havforskningsinstituttets strategiske mål og planer som blant annet sier at institusjonen skal forske på ernæring hos fisk i alle livsstadier.
Prosjektet er et svar på FHF sin utlysning på dette temaet, og er i tråd med Havforskningsinstituttets strategiske mål og planer som blant annet sier at institusjonen skal forske på ernæring hos fisk i alle livsstadier.
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om ernæringsbehov hos stamfisk av laks for å sikre høy fruktbarhet og kvalitet på kjønnsproduktene, og derved optimal helse for neste generasjon oppdrettsfisk.
Delmål
• Å gjennomføre et forsøk med stamfisk av laks og inkubering av egg og yngel som er relevant i forhold til dagens praksis i næringen
(arbeidspakke 1 og 2).
• Å undersøke hvordan ulik varighet av perioden med stamfiskfôr og ulik varighet av sulteperioder påvirker kvalitet av egg og yngel
(arbeidspakke 2).
• Å følge innhold av fôravhengig næringsinnhold i fisk under oppfôring med stamfiskfôr og under sulting, samt næringsinnhold i egg og yngel, for å undersøke om stamfisken får optimalt nivå av relevante næringsstoffer (arbeidspakke 3 og 4).
• Å undersøke om perioden med stamfiskfôr og ulike sulteperioder påvirker relevante biologiske responser, som reproduksjonsfysiologi, fiskehelse (transkriptomikk) og potensialet for videreføring av effekter til neste og/eller neste generasjoner (epigenetikk; arbeidspakke 3 og 4).
Å fremskaffe kunnskap om ernæringsbehov hos stamfisk av laks for å sikre høy fruktbarhet og kvalitet på kjønnsproduktene, og derved optimal helse for neste generasjon oppdrettsfisk.
Delmål
• Å gjennomføre et forsøk med stamfisk av laks og inkubering av egg og yngel som er relevant i forhold til dagens praksis i næringen
(arbeidspakke 1 og 2).
• Å undersøke hvordan ulik varighet av perioden med stamfiskfôr og ulik varighet av sulteperioder påvirker kvalitet av egg og yngel
(arbeidspakke 2).
• Å følge innhold av fôravhengig næringsinnhold i fisk under oppfôring med stamfiskfôr og under sulting, samt næringsinnhold i egg og yngel, for å undersøke om stamfisken får optimalt nivå av relevante næringsstoffer (arbeidspakke 3 og 4).
• Å undersøke om perioden med stamfiskfôr og ulike sulteperioder påvirker relevante biologiske responser, som reproduksjonsfysiologi, fiskehelse (transkriptomikk) og potensialet for videreføring av effekter til neste og/eller neste generasjoner (epigenetikk; arbeidspakke 3 og 4).
Små forbedringer av tidlige innsatsfaktorer i lakseoppdrett
kan gi store gevinster på slutten av produksjonen. På tross av dette ser man at
laksen grunnleggende ernæringsmessige behov i forbindelse med reproduksjon er
et område som har hatt for lite fokus. De ulike stamfiskfôr som er på markedet
i dag er i for stor grad laget basert på en “best guess” og det finnes ingen
rammeverk for stamfiskernæring. En mulig årsak til dette kan være at
rognproduksjon er noe man har fått til og vært fornøyd med det. Videre er
stamfiskfôr en meget liten del av det totale fôrmarkedet.
Næringsnytten i et prosjekt for å påvirke tidlige livsfaser i produksjon av atlantisk laks med høy kvalitet begynner med en så god stamfisk som mulig av høyest mulig helse- og ernæringsmessig status. Norsk oppdrettsnæring har forandret seg de senere år, og det stilles stadig strengere krav til rogn og fisk som benyttes i produksjon. En felles innsats på å levere “høyenergi” egg som får den beste start på et krevende liv som produksjonsdyr er særdeles viktig. I så måte stiller den brede stamfisknæring i Norge seg bak et felles løft på disse områdene. Prosjektet har stort potensial til å føre til at laksen får en bedre start på livet, noe som vil gi resultater i hele produksjonen og positive ringvirkninger for hele oppdrettsnæringen, selv om resultatene antagelig ikke vil være direkte målbare.
Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Fiskeforsøk
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet (HI)
Fiskeforsøket vil bli gjennomført ved Havforskningsinstituttet sin forsøksstasjon på Matre i to merder (5x5 m) med 600 fisk per merd, fra Januar 2020 til Mai 2021. Fisk (vårsmolt) og fôr leveres av Mowi i mai 2019, og fisken gis vekstfôr frem til forsøksstart i januar 2020. Fisk i den ene gruppen gis stamfiskfôr fra januar 2020 til mai 2021, den andre starter på vekstfôr og overføres til stamfiskfôr i september 2020, samtidig med starten av vitellogenesen. Deretter overføres fisken til seks 7 meters kar med ferskvann, tre kar for hver fôringsgruppe, og manipuleres til å gyte på ulike tidspunkt – tidlig, normalt og sent. Rogna befruktes på Matre etter standard metode for tørrbefruktning. Rogn fra alle hunner befruktes med cryopreservert melke fra tre kvalitetshanner levert av Cryogenetics AS. Etter herding og prøvetaking transporteres nybefruktet rogn kjølig til Sunndalsøra i løpet av 24 timer etter befruktning. Rogna klekkes på Sunndalsøra, holdes frem til startfôring og yngelen fôres i 3 uker.
AP 1: Fiskeforsøk
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet (HI)
Fiskeforsøket vil bli gjennomført ved Havforskningsinstituttet sin forsøksstasjon på Matre i to merder (5x5 m) med 600 fisk per merd, fra Januar 2020 til Mai 2021. Fisk (vårsmolt) og fôr leveres av Mowi i mai 2019, og fisken gis vekstfôr frem til forsøksstart i januar 2020. Fisk i den ene gruppen gis stamfiskfôr fra januar 2020 til mai 2021, den andre starter på vekstfôr og overføres til stamfiskfôr i september 2020, samtidig med starten av vitellogenesen. Deretter overføres fisken til seks 7 meters kar med ferskvann, tre kar for hver fôringsgruppe, og manipuleres til å gyte på ulike tidspunkt – tidlig, normalt og sent. Rogna befruktes på Matre etter standard metode for tørrbefruktning. Rogn fra alle hunner befruktes med cryopreservert melke fra tre kvalitetshanner levert av Cryogenetics AS. Etter herding og prøvetaking transporteres nybefruktet rogn kjølig til Sunndalsøra i løpet av 24 timer etter befruktning. Rogna klekkes på Sunndalsøra, holdes frem til startfôring og yngelen fôres i 3 uker.
AP 2: Inkubering av egg og yngel
Ansvarlig: Nofima
Egg og yngel inkuberes ved
Nofimas anlegg på Sunndalsøra. 10 hunner per behandlingsgruppe vil bli strøket
og eggene inkubert. Seks egg-grupper per kar vil bli fulgt med analyser. Det
skal tas prøver av rogn til analyser ved innlegg i klekkeriet, av nyklekket
yngel, startfôringsklar yngel, og yngel 3–4 uker etter startfôring.
Befruktningsprosenten registreres etter ca. 24 timer, prosent øyerogn etter ca. 230 d°, og
klekkeprosenten når alle egg er klekket. Dødelighet på rogn og yngel registreres
gjennom hele perioden.
AP 3: Biologiske responser og næringsstoffanalyser
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Det vil bli tatt ut 10 fisk per prøvetakingstidspunkt for måling av vekst, organindekser, reproduksjonsfysiologi
og velferdsindikatorer. Seks fisk per prøvetakingstidspunkt blir analysert for
næringsstoffer i muskel, lever og gonade. Prøver fra de resterende fire fiskene
per prøvetaking vil bli oppbevart på frys, i tilfelle n=6 blir for svakt til å
trekke ut nødvendig informasjon. Alle batcher av stamfiskfôr, lever, muskel og
gonade av stamfisk hunner, egg og yngel vil bli analysert for protein, fett,
frie og totale aminosyrer, mikro/makromineraler, vitamin C, E, D, K, B-vitaminer (8 stk.), kolesterol (utvalgte punkter) ved HI, ved prøvetakingspunkter
angitt i detaljert prosjektbeskrivelse. I tillegg til næringsstoffdynamikk og
reproduksjonsfysiologi, vil eventuelle epigenetiske effekter (DNA-metylering) i startfôringsklar yngel analyseres.
AP 4: Biologiske responser og næringsstoffanalyser
Ansvarlig: Nofima
Nofima vil ta ut prøver av gonade, lever, muskel, visceralt fettvev og “rest” (sløyd fisk med rest av innvoller) fra alle grupper for å kunne gjøre et utvalg av prøver fra fôret og sultet fisk for videre analyser der de første analysene viser interessante trender. Nofima vil fokusere på analyser av energinivå, totalt fettnivå i muskel og visceralt fettvev, fettsyresammensetning, astaxanthin og retinol/retinsyre i mordyret. Utvalg av prøver til transkriptomikk (microarray) vurderes basert på øvrige resultater. Befruktningsrate, klekkeprosent, størrelse og utvikling vil bli målt på egg/yngel. Videre blir det fokus på analyser av energinivå, fettnivå, fettsyrer og karotenoider (astaxanthin, retinol og retinsyre) i egg og yngel, i første runde fra ekstremgrupper. I tillegg til næringsstoffdynamikk, vil det gjøres transkriptomikk (microarray) analyser i utvalgte prøver av egg og yngel.
Nofima vil ta ut prøver av gonade, lever, muskel, visceralt fettvev og “rest” (sløyd fisk med rest av innvoller) fra alle grupper for å kunne gjøre et utvalg av prøver fra fôret og sultet fisk for videre analyser der de første analysene viser interessante trender. Nofima vil fokusere på analyser av energinivå, totalt fettnivå i muskel og visceralt fettvev, fettsyresammensetning, astaxanthin og retinol/retinsyre i mordyret. Utvalg av prøver til transkriptomikk (microarray) vurderes basert på øvrige resultater. Befruktningsrate, klekkeprosent, størrelse og utvikling vil bli målt på egg/yngel. Videre blir det fokus på analyser av energinivå, fettnivå, fettsyrer og karotenoider (astaxanthin, retinol og retinsyre) i egg og yngel, i første runde fra ekstremgrupper. I tillegg til næringsstoffdynamikk, vil det gjøres transkriptomikk (microarray) analyser i utvalgte prøver av egg og yngel.
Møtene med referansegruppen vil sørge for kommunikasjon av resultater til interessenter i næringen. To populærvitenskapelige artikler og deltagelse med foredrag på FHF-dialogmøter, samt en åpent tilgjengelig faglig sluttrapport vil sørge for at næringen
generelt vil bli godt informert om prosjektresultatene. Vitenskapelige
artikler (minimum to stk.) og foredrag på internasjonale møter vil formidle
resultatene til internasjonale forskningsmiljø innen akvakultur og
ernæring.