Til innholdet

Trenger laks fettsyren EPA for optimal immunrespons? (EPA-laks)

Begrenset tilgang på fiskemel og fiskeolje gjør at næringen, spesielt hvis den skal vokse, må se etter alternative kilder til omega-3-fettsyrene EPA og DHA, som f.eks. alger, gjær eller genmodifiserte planter. Disse kildene vil ofte hovedsakelig inneholde en av disse fettsyrene, og mens behovet for DHA er godt dokumentert, er det usikkert om fisken faktisk har et spesifikt behov for EPA.

Spørsmålet er da om det vil være tilstrekkelig å tilsette DHA fra disse kildene i fôret til laksen, eller om lite EPA i fôret kan få uante konsekvenser i form av redusert motstandsdyktighet mot sykdommer, gjennom å påvirke inflammasjons- og immunresponser.

Prosjektet bygger på en rekke FHF-prosjekter om hvordan fettsyrene i fôret påvirker fiskens helse, og faller inn under i FHFs handlingsplan på temaet “Fiskehelse og fiskevelferd”, og spesielt målsettingen om å “fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon om effekter av endrede fettsyresammensetninger i fôret på fiskens velferd og helse”. I tillegg passer den til dels også inn i målsettingen om å “fremskaffe . . . nye verktøy som kan sikre god fiskevelferd i havbruk” og målsettingen om å “hindre smitte og utbrudd av de mest betydningsfulle infeksjonssykdommene gjennom å fremskaffe god kunnskap”.
Hovedmål
Å avklare betydningen av EPA i fôr for inflammasjons- og immunrespons i laks ved hjelp av cellemodeller.
 
Delmål
1. Beskrive i hvilken grad EPA-nivå i fôr/dyrkingsmedium (når DHA er konstant) påvirker EPA-nivå i cellemembranene i ulike vev som hodenyre, lever, hjerte og fettvev og leukocytt cellelinjer.
2. Avklare hvilken betydning EPA-nivå i membraner til celler isolert fra hodenyre, lever, hjerte og fettvev og leukocyttcellelinjer har på cellenes immunrespons.
3. Sammenligne immunrespons til virusmimikken poly I:C med levende virus; SAV og ILAV.
4. Undersøke om hodenyre- og leverceller i kokultur er et bedre modellsystem i denne sammenhengen enn hodenyreceller alene.
5. Undersøke om cardiomyocytter (hjerteceller) og adipocytteri-kultur kan brukes som modell for infeksjoner som rammer hjertet (f.eks. CMS og HSMB) og muskelens fettvev (f.eks. PD og HSMB).
6. Undersøke om etablerte cellelinjer fra leukocytter kan være like egnede modellsystem som de mer arbeidskrevende primærcellene.
Prosjektet vil gi nødvendig kunnskap for å benytte seg av fremtidens alternative kilder til EPA og DHA, samtidig som man ivaretar fiskens helse og robusthet. Økt kunnskap på dette området vil kunne bidra til økt fleksibilitet i valg av fôrråvarer og/eller redusert tap av fisk i sjøvannsfasen.
Smitteforsøk er svært kostbare, og laks i sjø utsettes for et høyt antall ulike patogener, samtidig som det er usikkerhet rundt hvilke nivå av EPA som vil gi effekter. Derfor benytter dette prosjektet ulike cellemodeller for å studere sammenhengen mellom fettsyren EPA og immun- og inflammasjonsresponser. Lipopolysaccharide (LPS) og polyinosinic acid: polycytidylic acid (poly I:C) gir spesifikke inflammasjonsresponser i fiskens immunceller, og er velkjente og etablerte modeller for henholdsvis bakteriell- og virusinfeksjon.  Disse vil benyttes i dette prosjektet, i tillegg til faktiske patogener som gir store utfordringer i laksenæringen: SAV og ILAV.
 
Arbeidspakkene (AP-ene) i prosjektet er som følger:
AP1: Smoltifisert laks fôres med 5 ulike nivåer av EPA (DHA holdes konstant), fra fisken er ca 70–400 g (Skretting ARC).
 
1.1: Fra denne fisken isoleres hodenyre- og leverceller (primærkulturer) som både alene og sammen i kokultur, eksponeres for LPS, poly I:C og SAV3 (Havforskningsinstituttet).
 
1.2: Fra denne fisken isoleres også hjerteceller (cardiomyocytter) som eksponeres for LPS og poly I:C (Nofima).
 
AP2: Fettceller dyrket i medium med tre økende nivåer av EPA eksponeres for LPS og poly I:C (Nofima).
 
AP3: Leukocytt cellelinjer fra hodenyre (SHK-1 og ASK) dyrkes i medium med økende nivåer av EPA, og eksponeres for LPS, poly I:C og ILAV (Universitetet i Oslo).
 
Prosjektorganisering
Prosjektgruppen består av Skretting ARC, Havforskningsinstituttet, Nofima og Universitetet i Oslo, der hovedansvar for de ulike aktivitetene er angitt i arbeidspakkene over. Prosjektgruppen har solid erfaring både med lipidforskning og bruk av cellemodeller, og har nødvendig kompetanse og fasiliteter for gjennomføring av aktivitetene i dette prosjektet.
Resultater formidles etter hvert som de foreligger i forbindelse med FHF dialogmøter (1–2 ganger per år) innenfor tematikken “Fett for fiskehelse”. Resultater vil også bli presentert ved relevante møter og konferanser, på samarbeidspartnernes nettsider, i form av populærvitenskapelig publikasjon og vitenskapelige publikasjoner i relevante tidsskrifter. Sluttrapporten vil publiseres på FHFs nettsider.
keyboard_arrow_up