Til innholdet

Mørke flekker i laksefilet: Årsak til dannelse og tiltak som hemmer utvikling (EX-spot)

Laksenæringen rangerer mørke filetflekker som det viktigste kvalitetsavviket som må løses i fremtiden. Tapet som bedriftene rapporterer er 5 % for små flekker (2–​3 cm), mens større flekker representerer et økonomisk tap på 30–100 %. Mørke filetflekker er et problem som FHFs Handlingsplan for 2018 har som et prioritert forskningsområde. Spesielt pekes det på viktighet av å 1) finne årsak til at flekkene oppstår og 2) utvikle tiltak som hemmer utvikling.  

På et FHF arbeidsmøte i september 2017, mente deltakerne at det er behov for mer kunnskap om utviklingen av mørke flekker over tid og betydningen av forhold i tidlige livsfaser for å forstå hvorfor flekkene oppstår. Mer kunnskap om fôreffekter, oppdrettsbetingelser og utvikling av modeller der mørke flekker kan fremprovoseres var andre fokusområder. Møtedeltakerne mente at det er viktig å legge hovedvekt på ribbeinsområdet, og oppklare en eventuell kobling mellom avvikende utseende av ribbein og mørke flekker i oppdrettslaks. 

I dette prosjektet vil man utvikle ny kunnskap om etterspurte tema. Forskningsinnsatsen vil bygge på metodikk og kunnskap utviklet i tidligere FHF-finansierte prosjekter og andre prosjekter om samme temaområde. En vil ha utstrakt samarbeid med relevante prosjekter, finansiert av FHF og andre. Gjennom samarbeid om fiskematerialer og analyser vil man oppnå en tilnærming som er kostnadseffektiv og øker kunnskapsfangsten. ​

Hovedmål
Å identifisere primære årsaker til dannelse av mørke flekker i bukområdet hos oppdrettslaks og definere forebyggende tiltak.

Delmål
1. Å gjennomføre studier i​ in vivo- og in vitro-modellsystemer for å forstå hva som initierer dannelsen av mørke flekker, på hvilke stadier i laksens liv skadene oppstår og utvikling over tid.
2. Frembringe grunnleggende kunnskap om bukdelen av fileten og kobling til utvikling av mørke flekker, dvs innen:
• ribbeinspatologi 
• blodkar og nerveforbindelser 
• bindevevspatologi 
3. Å undersøke om oppdrettsbetingelser påvirker risikoen for at det dannes mørke flekker.

Mørke filetflekker er det største og mest kostnadskrevende kvalitetsproblemet for norsk oppdrettsnæring. Derfor vil kunnskap som kan lede til konkrete tiltak som kan kontrollere tilstanden ha stor næringsnytte. Kunnskapen som forskes frem i dette prosjektet forventes å danne et vesentlig grunnlag for kunnskapsbaserte råd og tiltak som kan kontrollere tilstanden gjennom forebyggende tiltak. ​
Problemet med mørke flekker har vist seg å være komplekst. Derfor er det valgt en bred tilnærming for å avdekke årsaker til at flekkene oppstår, samt definere tiltak som kan dempe pigmentdeponering i vevsskader. Det skal fremskaffes grunnleggende kunnskap om hvorfor nettopp bukområdet av laksefilet er så utsatt for å utvikle mørke flekker. Dette krever kunnskap om ribbeins-patologier, sirkulasjon (blod, nerver m.m.) og vevskarakterisering; hvorfor oppstår misfargingen først i det fettrike bindevevsdraget mellom muskelsegmentene. Fisk skal følges fra yngel til slaktevekt for å forstå hva som initierer dannelsen av flekkene og når i laksens liv skadene oppstår og hvordan de utvikles over tid. Forsøk gjennomføres parallelt i små- og storskala. Det legges opp til samarbeid med andre prosjekter om fiskematerialer og analyser. Grunnleggende mekanismer som påvirker melaninsyntese vil også studeres i in vitro modellstudier. 

Prevalensen av mørke flekker er ca. 20 %, og andelen fileter med store flekker er ofte under 1 %. For å få misfarget vevsmateriale med tilstrekkelig variasjon kreves et stort fiskemateriale. Nofima vil samarbeide med prosjektet “Genetiske parametere for slaktekvalitetsegenskaper målt på levende eller hel Atlantisk laks/ Genetic parameters of slaughter quality traits measured on whole or live Atlantic salmon (CompleteSCAN)”​ (FHF-​901491)​ om avlsmateriale med veldokumentert bakgrunn, samt innhente relevant fisk fra kommersielt oppdrett. Fiskematerialet som vil bli benyttet er organisert i seks fiskegrupper (FG1-6). 

Prosjektet vil være inndelt i 5 arbeidspakker (AP1-5):
AP1: Produsere og følge opp fiskegrupper – karakterisering av flekker. Ansvarlig Nofima (Dr. T. Mørkøre prosjektleder, kompetanseakvakultur, filetkvaliet). Andre partnere: Consejo Superior de Investigaciones Científicas (CSIC) / Spanish National Research Council (CSIC), Fujita Health University, Havforskningsinstituttet (HI) og NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

AP2
: Ribbeinspatologi. Ansvarlig: Nofima (Dr. G. Bæverfjord, kompetanse beinutvikling i oppdrettsfisk). Andre partnere​: NMBU. 

AP3: Blodkar og nerveforbindelser. Ansvarlig Nofima (Dr. Ø. Andersen, kompetanse genetiker, fysiolog). Andre partnere: NMBU.

AP4: Bindevevspatologier. Ansvarlig: Institute of Food Science and Nutrition (CSIC) (Professor A. J. Borderias, kompetanse bindevev I fisk). Andre partnere: Nofima, NMBU og HI.

AP5: In vitro-modellstudier. Ansvarlig Nofima (Dr. B. Ruyter, kompetanse fettmetabolisme, in-vitro studier). Andre partnere: NMBU og SINTEF 

Innhold i arbeidspakkene 
AP1: 1) Produksjon av fiskemateriale til undersøkelse i AP2–5. 2) Kunnskap om utvikling av mørke flekker gjennom livssyklus. 3) Effekt av størrelse på oppdrettsenhet. 4) Potensielle blodmarkører. 5) Data til og gjennomføring av metaanalyse. 6) Effekt av genetisk bakgrunn/stamme.

AP2: 1) Avdekke utbredelsen av avvik i ribbein, og tallfeste eventuell sammenheng med mørke flekker eller andre avvik i underliggende muskulatur. 2) Karakterisere struktur (makro, mikro og sammensetning) av avvikende ribbein sammenliknet med normale, med tanke på å finne mulige årsaker til feilutvikling. 3) Bruke analyser av vevsstrukturer og -patologi til å finne ut hvilken rolle (om noen) avvik i ribbein spiller i patogenesen av mørke flekker.

AP3: 1) Etablere mikroangiografi for lokalisering av blodkar og karskader. 2) Karakterisere bukområdet mhp. blodforsyning, nerveforbindelser og bein/brusk. 

AP4: 1) Kunnskap om utvikling av bindevevsegenskaper i bukområdet gjennom livssyklus. 2) Karakterisering av vev i ulike typer flekker. 3) Effekt av ulike oppdrettsbetingeler.

AP5: 1) Avdekke betydningen av endret miljøforhold, mikronæringsstoffnivå, oksidativt stressnivå og antioksidantforsvar for henholdsvis stimulering og hemming av melaninsyntesen. 2) Øke forståelsen av hvilke mekanismer som er involvert i regulering av melaninsyntesen i immunceller og muskel/bein/bindevesceller. 3) Ny kunnskap om amyloid-β (Aβ)-peptids rolle i melaniseringsprosesser. ​​
Formidling vil skje etter hvert som ny kunnskap foreligger, skriftlig så vel som muntlig. Det velges kanaler som er lett tilgjengelige for næringen. Prosjektet vil bli omtalt på nettsidene til prosjektpartnerne og på andre relevante nettsider. Kommunikasjon fra prosjektet tilpasses til næringsaktører i verdikjeden og resultater publiseres  på vitenskapelige møter og i vitenskapelige tidsskrifter. Sluttrapporten vil publiseres på FHFs nettsider. ​
keyboard_arrow_up