Prosjektnummer
901256
Epidemiologiske studier av sammenhenger mellom melanin i filét hos laks og infeksjon med piscint orthoreovirus og andre virusinfeksjoner: Del I – Retrospektiv studie basert på innsamlede data
• Melaninprevalensen bør
fremstilles per fiskegenerasjon og ikke per slakteår for å få
tilstrekkelig oppløsning på dataene.
• Frekvensen
av melaninprevalens varierer mellom datasettene i prosjektet noe som kan
skyldes bruk av forskjellige registreringsmaler for melaninflekker.
• Produksjonsdata
på lokalitetsnivå er trolig for grovt og data på merdnivå med
livsløpshistorikk er trolig nødvendig for å få tilstrekkelig oppløsning på dataene for å kunne identifisere risikofaktorer.
• Det
bør også avklares om melaninprevalensen som registreres på
fileteringslinjen er representativ for hele laksepopulasjonen.
• Regresjonsanalysen av hvert datasett viste at PD-, HSMB- eller CMS-diagnose påvirker prevalensen av melaninflekker og at økt andel systematiske helsefôr hadde en positiv effekt på prevalensen.
• Regresjonsanalysen av hvert datasett viste at PD-, HSMB- eller CMS-diagnose påvirker prevalensen av melaninflekker og at økt andel systematiske helsefôr hadde en positiv effekt på prevalensen.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene viser at når melaninprevalensen fremstilles per fiskegenerasjon, får en et mer nyansert bilde av utviklingen av flekker over tid.
Årsaken til dannelsen av melaninflekker i filét hos laks er trolig multifaktoriell. Det er derfor nødvendig å ha data med høy nok oppløsning for å kunne sikre pålitelige resultater og øke sannsynligheten for å identifisere nøkkelfaktorer som kan bidra i dannelsen av melaninflekker.
En generell trend som kommer frem i alle datasettene er at prevalensen av flekker påvirkes av faktorer som påvirker immunresponsen til laksen, enten direkte ved virusinfeksjon eller indirekte ved bruk av systemiske helsefôr.
Resultatene fra dette prosjektet gir viktig informasjon om hvordan melaninflekker bør registreres og håndteres og hvordan produksjonsdata bør struktureres for å kunne brukes i slike epidemiologiske studier. Dette vil øke mulighetene for å identifisere risikofaktorer for melaninflekker i laksefilét og derfor bedre sjansen for å igangsette effektive preventive tiltak.
Resultatene viser at når melaninprevalensen fremstilles per fiskegenerasjon, får en et mer nyansert bilde av utviklingen av flekker over tid.
Årsaken til dannelsen av melaninflekker i filét hos laks er trolig multifaktoriell. Det er derfor nødvendig å ha data med høy nok oppløsning for å kunne sikre pålitelige resultater og øke sannsynligheten for å identifisere nøkkelfaktorer som kan bidra i dannelsen av melaninflekker.
En generell trend som kommer frem i alle datasettene er at prevalensen av flekker påvirkes av faktorer som påvirker immunresponsen til laksen, enten direkte ved virusinfeksjon eller indirekte ved bruk av systemiske helsefôr.
Resultatene fra dette prosjektet gir viktig informasjon om hvordan melaninflekker bør registreres og håndteres og hvordan produksjonsdata bør struktureres for å kunne brukes i slike epidemiologiske studier. Dette vil øke mulighetene for å identifisere risikofaktorer for melaninflekker i laksefilét og derfor bedre sjansen for å igangsette effektive preventive tiltak.
Undersøkelsen bringer mer innsikt i årsak til dannelse av melaninflekker i laksefilet. Imidlertid er det svakheter ved datasettet som gjør at vurdering av resultatene usikker. I videre forskning på området vil det bli tatt hensyn til funn i dette prosjektet.
-
Notat: Vedlegg: Epi-melaninrapporten
Veterinærinstituttet. Vedlegg til rapport nr 2-2018. Februar 2018. Av Morten Lund.
-
Veterinærinstituttet. Rapport nr 2-2018. Februar 2018. Av Morten Lund, Eystein Skjerve, Lars Qviller, Thijs Christiaan van Son, Atle Lillehaug, Anja B. Kristoffersen og Edgar Brun.
Melaninflekker i fileten er sannsynligvis det største kvalitetsproblemet for norsk oppdrettslaks. Flekkene synes å forekomme i varierende grad i alle populasjoner av slakteklar laks. Flekker i en slik grad at det har kvalitetsforringende betydning påvises i omlag 20 % av filetene ved slakting. Andelen fileter med pigmentflekker vist en økende tendens de senere år. Utvikling og forekomst av melaninflekker synes å ha en kompleks årsakssammenheng, der mange forskjellige faktorer kan spille en rolle.
I en studie fra NMBU Veterinærhøgskolen publisert i 2015 ble det vist at piscint orthoreovirus (PRV) kan påvises i muskulatur både i pigmentflekker og i røde flekker, som antas å være forstadier. Funnene tyder på at viruset kan være en viktig faktor i utviklingen av pigmentflekker. Andre studier antyder også mulige sammenhenger mellom andre virusinfeksjoner (PD) og melanin.
PRV er også satt i sammenheng med den viktige laksesykdommen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), som ble beskrevet av forskere på Veterinærinstituttet på 1990-tallet, og viruset ble beskrevet i 2010.
I en studie fra NMBU Veterinærhøgskolen publisert i 2015 ble det vist at piscint orthoreovirus (PRV) kan påvises i muskulatur både i pigmentflekker og i røde flekker, som antas å være forstadier. Funnene tyder på at viruset kan være en viktig faktor i utviklingen av pigmentflekker. Andre studier antyder også mulige sammenhenger mellom andre virusinfeksjoner (PD) og melanin.
PRV er også satt i sammenheng med den viktige laksesykdommen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), som ble beskrevet av forskere på Veterinærinstituttet på 1990-tallet, og viruset ble beskrevet i 2010.
Problemstilling: Denne tilstanden – melaninflekker i filet – med stor og variert utbredelse og med sammensatte årsaksforhold, der ulike virusinfeksjoner kan ha en sentral betydning, egner seg godt for epidemiologiske studier. Kompleksiteten legger grunnlag for å benytte multivariabel metodikk som kan analysere og identifisere sammenhenger mellom ulike risikofaktorer for forekomst av flekker i filet, type og mengde.
Å identifisere mulige risikofaktorer for utviklingen av pigmentflekker i filét, type og mengde.
Delmål
Å undersøke om melaninutvikling påvirkes av:
• forekomst av PRV
• forekomst av andre virus (PD-virus, piscint myocardittvirus)
• tidspunkt for infeksjon
• grad av infeksjon (andel infiserte individer, virusmengde)
• påvisning av klinisk sjukdom (HSMB, PDE og CMS)
• andre risikofaktorer som kan virke sammen med virusinfeksjon – eller uavhengig
• andre drifts- og miljøforhold som kan virke sammen med virusinfeksjonene – eller også uavhengig av disse
Å undersøke om melaninutvikling påvirkes av:
• forekomst av PRV
• forekomst av andre virus (PD-virus, piscint myocardittvirus)
• tidspunkt for infeksjon
• grad av infeksjon (andel infiserte individer, virusmengde)
• påvisning av klinisk sjukdom (HSMB, PDE og CMS)
• andre risikofaktorer som kan virke sammen med virusinfeksjon – eller uavhengig
• andre drifts- og miljøforhold som kan virke sammen med virusinfeksjonene – eller også uavhengig av disse
Identifisering av risikofaktorer for pigmentflekker i laksefilet vil gi grunnlag for målrettede tiltak for å redusere omfanget av disse.
Resultater fra prosjektet vil ende ut i forslag til tiltak og driftsopplegg som kan bidra til redusert omfang av melanin i filet. Avhengig av sammenhengene som identifiseres, kan målet være generell smittehygiene og biosikkerhet for å eliminere PRV, alternativt å beskytte fisken i perioder der konsekvensene av infeksjon er størst.
Resultater fra prosjektet vil ende ut i forslag til tiltak og driftsopplegg som kan bidra til redusert omfang av melanin i filet. Avhengig av sammenhengene som identifiseres, kan målet være generell smittehygiene og biosikkerhet for å eliminere PRV, alternativt å beskytte fisken i perioder der konsekvensene av infeksjon er størst.
Denne studien (del I) vil ta utgangspunkt i databaser som allerede er etablert, og koble informasjon om fiskegrupper fra ulike databaser i epidemiologiske analyser.
Databaser
Bremnes Seashore: I flere år har Bremnes Seashore standardiserte registreringer av produksjonsparametere igjennom oppdrettssyklusen og forekomst og klassifisering av pigmentflekker ved slakting. Materialet er avgrenset geografisk til Hordaland.
Marine Harvest: Marine Harvest har registrert produksjons-parametere i fiskegrupper, og også etablert et eget, detaljert registreringssystem for pigmentflekker i filet ved slakting. Dataene omfatter store deler av kysten og flere årsklasser av laks.
PatoGen: Etter at piscint orthoreovirus (PRV) ble beskrevet, har PatoGen gjennomført screeningundersøkelser av ulike fiskepopulasjoner gjennom hele produksjonssyklusen. De har bl.a. fulgt fiskegrupper over tid, for å kartlegge infeksjonsstatus.
Nofima: Som en del av prosjektet “Mørke flekker i laksefilet: Årsaker og forebygging” (FHF-900824) er det etablert en database for registrering av pigment i filet ved slakting. Det er i perioden 2012 til 2015 lagt inn 250 000 registreringer, og registreringene pågår fortsatt. Dette gir en god oversikt og beskrivelse av omfang og type pigmentdannelser. I noen grad er det også lagt inn bakgrunnsinformasjon om fiskegruppene (genetikk, vaksinasjon, sjukdom, fôr og miljøparametere).
Veterinærinstituttet: I prøvejournaldatabasen ligger opplysninger om diagnostikk av aktuelle sjukdommer, HSMB, PD og CMS. Denne oversikten gir en fullstendig oversikt over utbrudd av de aktuelle sykdommene diagnostisert ved Veterinærinstituttet. Diagnosene er knyttet opp mot oppdrettslokalitet og tidspunkt.
Bearbeiding av data
Databasene gjennomgås for å avklare i hvilken grad opplysningene er identifiserbare med hensyn til opprinnelse og har en slik form at de kan kobles sammen mellom databaser for analyser.
Pigmentdata fra slaktefisk vil så bli koblet opp mot produksjonsdata fra oppdrettsfasen, samt viruspåvisning og sykdomsdiagnoser fra laboratoriene, og analyseres gjennom regresjonsliknende analyser. Slike analyser er velegnet til å avdekke samvariasjon, og to eller flere av databasene kan sammenstilles for analyser med sikte på å avdekke risikofaktorer for høg frekvens av pigmentflekker.
Resultatene publiseres i rapport, og identifisering av mulige risikofaktorer danner grunnlag for planlegging av en eventuell del II – prospektiv studie – følge fiskegrupper gjennom produksjonssyklus med regelmessige prøveuttak. Rapporten bør oppdateres etter en eventuell del II av prosjektet, basert på resultater fra en prospektiv studie.
Prosjektorganisering
Veterinærinstituttet er ansvarlig organisasjon for prosjektet og gjennomføring av analysene.
NMBU Veterinærhøgskolen vil være involvert på to nivåer:
• Epidemiologi: Samarbeid om metodikk og praktisk gjennomføring av databearbeiding og analyser
• Patologi: Samordning med FHF-prosjekt 901221 og utnyttelse av materiale
Eierne av de aktuelle databasene er prosjektdeltakere som bidrar med datamateriale.
• Epidemiologi: Samarbeid om metodikk og praktisk gjennomføring av databearbeiding og analyser
• Patologi: Samordning med FHF-prosjekt 901221 og utnyttelse av materiale
Eierne av de aktuelle databasene er prosjektdeltakere som bidrar med datamateriale.
Etter gjennomgangen av databasene rapporteres det til FHF/styringsgruppe før arbeidet med å koble sammen databaser og de egentlige analysene gjennomføres (andre fase).
Resultatene fra delprosjekt I sammenstilles i en rapport til FHF, som publiseres. Resultatene vil også publiseres i fagmedia (fagblader og nettsteder). Det er også et mål også å publisere resultatene i vitenskapelig form.
Resultatene fra delprosjekt I sammenstilles i en rapport til FHF, som publiseres. Resultatene vil også publiseres i fagmedia (fagblader og nettsteder). Det er også et mål også å publisere resultatene i vitenskapelig form.
Prosjektmedarbeidere vil søke å delta på møter for næring og fagmiljøer og presentere resultater med vekt på mulige strategier for å redusere pigmentproblemene.
-
Veterinærinstituttet. Rapport nr 2-2018. Februar 2018. Av Morten Lund, Eystein Skjerve, Lars Qviller, Thijs Christiaan van Son, Atle Lillehaug, Anja B. Kristoffersen og Edgar Brun.