Prosjektnummer
901216
Melaninflekker i laks infisert med både HSMB og PD
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene fra prosjektet viste at fôring av laks med et magert, proteinrikt fôr halverte dødeligheten etter sykdomsutbrudd ved SAV3- og PRV-koinfeksjon, økte “superior”-andelen med 12 prosentenheter og reduserte forekomsten av mørke filétflekker med 11 prosentenheter. Forekomsten av store melaninflekker var redusert ned til en tredjedel for den fisken som fikk det magre fôret.
Resultatene fra prosjektet viste at fôring av laks med et magert, proteinrikt fôr halverte dødeligheten etter sykdomsutbrudd ved SAV3- og PRV-koinfeksjon, økte “superior”-andelen med 12 prosentenheter og reduserte forekomsten av mørke filétflekker med 11 prosentenheter. Forekomsten av store melaninflekker var redusert ned til en tredjedel for den fisken som fikk det magre fôret.
Formålet med prosjektet var å kartlegge om fôrsammensetning påvirker forekomst av mørke filetflekker etter sykdomsutbrudd ved PRV- og SAV3-koinfeksjon.
Forsøkene ble gjennomført i full skala ved Nofimas FoU-konsesjoner i Sør-Norge. Det var 2 grupper av fisk på samme lokalitet med 3 merder i hver gruppe som fikk ulikt fôr. Den ene gruppen fikk et magert (25 % fett), proteinrikt (46 % protein) testfôr som ble sammenlignet med den andre gruppen som fikk et ordinært fôr (35 % fett og 37 % protein). Fôrene inneholdt standard råvarer med tilnærmet lik sammensetning av fett- og aminosyrer. All fisk ble undersøkt for mørke filétflekker ved oppnådd slaktevekt på 4 kg.
Dødelighet og tilvekst varierte mellom merdene etter sykdomsutbruddet, med betydelig lavere dødelighet og bedre vekst for laksen som fikk Nofimas testfôr.
Forsøkene har vist at fôret er en vesentlig faktor som påvirker melanindeponering i laksefilet. Redusert melanindeponering i filét etter sykdomsutbrudd ved PRV- og SAV-koinfeksjon var sammenfallende med fôrets helsefremmende effekt.
Resultatene av dette prosjektet kom etter at FHF ble utfordrer til å finansiere ekstra analyser på et fiskemateriale fra et pågående forsøk. Resultatene er interessante ved at de viser at mengde fett og type fett har betydning for motstand mot sykdom og for dannelse av melanin. Resultatet kan tas i bruk umiddelbart, og det kommer helt sikkert på markedet fôr med tilsvarende egenskaper.
FHF bør se resultatene i sammenheng med resultater fra forsøk med ulike fettsyresammensetning og effekt på fiskehelse i tillegg til å følge opp effekter på melanin.
-
Presentasjon: Kan ernæring dempe dødelighet, tapt tilvekst og kvalitetsavvik ved HSMB-og PD-utbrudd
Nofima. Foredrag på Fiskehelsesamlingen i Tromsø, 24. august 2016. Av Jens-Erik Dessen.
-
Sluttrapport: Effekt av fôr på melaninflekker i laks infisert med både PRV og SAV
Nofima. Rapport 31-2016. 27. juni 2016. Av Turid Mørkøre, Jens-Erik Dessen, Thomas Larsson, Raúl J. Guerrero og Kjell-Arne Rørvik.
Mørke flekker i filét av oppdrettet laks er en betydelig utfordring for norsk oppdrettsnæring. I det avsluttede prosjektet “Mørke flekker i laksefilét: Årsaker til forekomst og forebyggende tiltak” (FHF-900824) viste at hver femte filét har en eller flere mørke flekker.
Den mørke fargen knyttes til melanindeponering og flekkene kalles ofte melaninflekker. Nyere forskning har vist at tilstedeværelse av Piscine orthoreovirus (PRV) må være tilstede for at melanin deponeres i filét av oppdrettslaks (Bjørgen m.fl. 2015). PRV-viruset forårsaker hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), men det er ukjent om alvorlighetsgrad av sykdomsutbrudd påvirker melanindeponering og i hvilken grad en ko-infeksjon av Pankreas sykdom (PD) og HSMB har betydning. PD og HSMB er to av de mest utbredte og vanlige sykdommene hos norsk oppdrettslaks i dag, og de opptrer ofte samtidig.
Den mørke fargen knyttes til melanindeponering og flekkene kalles ofte melaninflekker. Nyere forskning har vist at tilstedeværelse av Piscine orthoreovirus (PRV) må være tilstede for at melanin deponeres i filét av oppdrettslaks (Bjørgen m.fl. 2015). PRV-viruset forårsaker hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), men det er ukjent om alvorlighetsgrad av sykdomsutbrudd påvirker melanindeponering og i hvilken grad en ko-infeksjon av Pankreas sykdom (PD) og HSMB har betydning. PD og HSMB er to av de mest utbredte og vanlige sykdommene hos norsk oppdrettslaks i dag, og de opptrer ofte samtidig.
Det er sterke indikasjoner på at fettsyreprofilen i fôret har betydning for utviklingen av filétflekker, men det finnes ingen dokumentasjon på betydningen av fettnivå i fôret. I dag er det vanskelig å justere fettsyresammensetningen mot en mer marin profil som synes å kunne hemme utviklingen av melaninflekker. Derfor er det aktuelt å undersøke om lavere nivå av fett i fôret kan hemme utviklingen av melaninflekker.
Nofima har forskningskonsesjoner hos oppdrettere, hvorav to er samlokalisert med Blom Fiskeoppdrett utenfor Bergen. Der produseres det laks i kommersiell skala. I dette anlegget ble det på forsommeren 2015 påvist smitte av PD og HSMB samtidig, på fisk som var 1,3 kilo og 1,9 kilo. Sykdomsforløpet ble fulgt nøye under det naturlige utbruddet. Nofimas forskere registrerte at laks som hadde fått magert, proteinrikt forsøksfôr, hadde fire prosent dødelighet. Laks som fikk et vanlig fettrikt fôr, hadde ni prosent dødelighet. Det magre, proteinrike fôret ga både høyere fôrinntak og vekst, samtidig som det ga lavere akutt dødelighet som direkte følge av sykdomsutbruddet, jf. artikkel i iLaks.
En hypotese om at et moderat fettinnhold kan være gunstig for å hemme melanindeponering styrkes av at laks som fikk et magrere fôr ble svakere rammet av sykdommene HSMB og PD. Hypotesen styrkes også av at man ved undersøkelse av dødfisk (pinner) høst 2015 fant lavere melanisering av filét fra nøtene som hadde fått testfôr.
Undersøkelse av denne kommersielt oppdrettede laksepopulasjonen kan gi en pekepinn på betydningen av en ko-infeksjon av PD og HSMB for utviklingen av melaninflekker og om et magert, proteinrikt fôr kan hemme forekomsten av melaninflekker.
Å øke kunnskapen om betydningen av sykdom og fôr for forekomsten av melaninflekker i laksefilét.
Delmål
• Å undersøke om alvorlighetsgraden av sykdomsutbrudd (ko-infeksjon HSMB, PD) har betydning for melanindeponering i laksefilét.
• Å undersøke om forholdet mellom fett og protein i laksefôret har betydning for melanindeponering etter sykdomsutbrudd av HSMB og PD.
• Å undersøke om alvorlighetsgraden av sykdomsutbrudd (ko-infeksjon HSMB, PD) har betydning for melanindeponering i laksefilét.
• Å undersøke om forholdet mellom fett og protein i laksefôret har betydning for melanindeponering etter sykdomsutbrudd av HSMB og PD.
Forutsigbar filétkvalitet er en forutsetning for god lønnsomhet og omdømmet i laksenæringen. Økt kunnskap om forhold som forårsaker kvalitetsfeil er viktig for å kunne iverksette forebyggende tiltak.
Resultatene fra denne studien vil bidra med etterspurt kunnskap og kan bidra til økt forutsigbarhet av filétkvaliteten ved å gi kunnskap om betydningen av sykdom (HSMB og PD) for melanindeponering og om det kan være relevant for næringen å begrense omfanget ved å benytte et magrere fôr ved gitte omstendigheter/i visse perioder i oppdrettsfasen.
Laksen som skal undersøkes har gjennom sjøfasen fått hovedsakelig to ulike fôr med enten høyt protein/ lavt fett (testfôr, 47 % / 24 %) eller lavt protein/høyt fett (standard fôr, 35 % / 35 %), tre nøter per fôrtype.
I juni 2015 hadde alle 6 nøter utbrudd av HSMB og PD, men sykdomsutbruddet varierte betydelig mellom nøtene (ulik dødelighet mellom nøtene). Resultatene ble presentert på FHFs havbrukssamling 13.–14. oktober, Gardermoen.
Laksen slaktes når gjennomsnittsvekten i noten er ca. 5 kg. Ettersom vektutviklingen i de seks nøtene har vært ulik etter sykdomsutbruddet (reflekterer alvorlighetsgrad), vil utslaktingen pågå over tid. I januar 2016 vil slaktingen påbegynnes og den siste noten forventes å bli slaktet månedsskiftet april-mai. Undersøkelser som har blitt utført/ vil bli utført fortløpende ved forsøkskonsesjonen er tilvekst, dødelighet, fôrutnyttelse, slakteutbytte, kondisjonsfaktor samt farge og fettinnhold i filét av ulike størrelsesklasser innen hver merd. 10 laks fra hver størrelsesklasse, 30 fisk per not ved hvert slakteuttak. Man vil få tilgang på disse resultatene og få mulighet til å sammenholde melaninregistreringer opp mot disse (produksjons og kvalitetsdata).
Laksen vil bli slaktet hos Sotra Fiskeindustri som har filétlinje. Derved vil det være mulig å utføre registreringer av melaninflekker av et tilstrekkelig stort antall filéter og ta prøver av fisken til analyse av virus og andre relevante parametere.
Man vil utføre registreringer av:
A) 200 tilfeldig utvalgte laks innen størrelsesklassen 4–5 kg fra hver not (400 filéter).
B) 30 laks som benyttes til fett og farge m.m., 10 laks for hver størrelsesklasse 4 kg, 5 kg og 6 kg (60 filéter).
I juni 2015 hadde alle 6 nøter utbrudd av HSMB og PD, men sykdomsutbruddet varierte betydelig mellom nøtene (ulik dødelighet mellom nøtene). Resultatene ble presentert på FHFs havbrukssamling 13.–14. oktober, Gardermoen.
Laksen slaktes når gjennomsnittsvekten i noten er ca. 5 kg. Ettersom vektutviklingen i de seks nøtene har vært ulik etter sykdomsutbruddet (reflekterer alvorlighetsgrad), vil utslaktingen pågå over tid. I januar 2016 vil slaktingen påbegynnes og den siste noten forventes å bli slaktet månedsskiftet april-mai. Undersøkelser som har blitt utført/ vil bli utført fortløpende ved forsøkskonsesjonen er tilvekst, dødelighet, fôrutnyttelse, slakteutbytte, kondisjonsfaktor samt farge og fettinnhold i filét av ulike størrelsesklasser innen hver merd. 10 laks fra hver størrelsesklasse, 30 fisk per not ved hvert slakteuttak. Man vil få tilgang på disse resultatene og få mulighet til å sammenholde melaninregistreringer opp mot disse (produksjons og kvalitetsdata).
Laksen vil bli slaktet hos Sotra Fiskeindustri som har filétlinje. Derved vil det være mulig å utføre registreringer av melaninflekker av et tilstrekkelig stort antall filéter og ta prøver av fisken til analyse av virus og andre relevante parametere.
Man vil utføre registreringer av:
A) 200 tilfeldig utvalgte laks innen størrelsesklassen 4–5 kg fra hver not (400 filéter).
B) 30 laks som benyttes til fett og farge m.m., 10 laks for hver størrelsesklasse 4 kg, 5 kg og 6 kg (60 filéter).
Registreringene av melaninflekker omfatter plassering og størrelse av flekken(e) og bedømmes etter samme mal som ble utviklet i prosjekt FHF-900824. I tillegg vil antall mørke muskelsegmenter bli registrert. Vevsprøver vil bli tatt til virusundersøkelser (SAV og PRV) ved Patogen Analyse. Vevsprøver vil bli tatt fra utvalgte filéter (melaninflekker og referansemuskel) til bakteriedyrking i henhold til Nofimas standardmetoder.
Gjennomføring av aktiviteter i prosjektet og hvilke(n) metode(r) som skal anvendes, er knyttet til delmålene.
Resultatene vil bli presentert og formidlet via FHF sin nettside, på samling og som rapport. Artikkel i fagpresse vil også være aktuelt.
-
Sluttrapport: Effekt av fôr på melaninflekker i laks infisert med både PRV og SAV
Nofima. Rapport 31-2016. 27. juni 2016. Av Turid Mørkøre, Jens-Erik Dessen, Thomas Larsson, Raúl J. Guerrero og Kjell-Arne Rørvik.