Prosjektnummer
901688
Ikke-medikamentell kontroll av lus: sammenlikning av avlusingsmetoder på bakgrunn av forebyggende tiltak, avlusingseffekt, fiskevelferd og smittepotensial etter avlusing (SAMLUS)
Ny kunnskap om metoder for kontroll med lakselus
• Dataanalyser av 1345 behandlinger på merdnivå viser at ikke-medikamentelle behandlinger jevnt over har god avlusningseffekt, med en prosentvis reduksjon av bevegelige lus og kjønnsmodne hunnlus på 80–89 % for mekaniske behandlinger (SkaMik og Hydrolicer) og 73–81 % for termisk behandling (Optilice). Ferskvannsbehandlinger har en noe lavere effekt med en prosentvis reduksjon på 62–68 %, men noe av denne lave effekten kan muligens forklares av at ferskvannsbehandling i større grad ble benyttet ved lavere lusenivåer.
• Hudblødning og skjelltap er de hyppigst registrerte score-baserte velferdsindikatorene ved ikke-medikamentelle avlusningsbehandlinger.
• Eggstrenger som sitter fast gjennom hele avlusningsbehandlingen påvirkes ulikt av ulike typer behandling. Etter mekanisk behandling var det ingen signifikant endring i antall larver fra eggstrenger samlet etter behandling sammenlignet med før behandling. Eggstrenger som hadde vært gjennom termisk behandling produserte noe lavere antall aktive copepoditter (128±121) sammenlignet med før behandling (171±118). Eggstrenger som ble samlet inn etter 2 timer og 4 timer i ferskvannsbehandling hadde betydelig dårligere klekking enn eggstrenger fra før behandling.
• Det ble ikke funnet resultater som støtter at lus som har overlevd termisk behandling har høyere toleranse mot høye temperaturer enn lus som ikke har vært behandlet. Ulike grupper av lus hadde ulik toleranse mot høye temperaturer.
• Resultatene fra ferskvannsbioassay indikerte i noen tilfeller at lus som har overlevd ferskvannsbehandling har noe høyere toleranse mot lave saliniteter enn lus som ikke har vært behandlet. Andre deler av resultatene støtter ikke dette. Også her hadde ulike grupper ulik toleranse mot saliniteter.
• Ytterligere hovedfunn finnes i sluttrapporten, s. 37.
• Hudblødning og skjelltap er de hyppigst registrerte score-baserte velferdsindikatorene ved ikke-medikamentelle avlusningsbehandlinger.
• Eggstrenger som sitter fast gjennom hele avlusningsbehandlingen påvirkes ulikt av ulike typer behandling. Etter mekanisk behandling var det ingen signifikant endring i antall larver fra eggstrenger samlet etter behandling sammenlignet med før behandling. Eggstrenger som hadde vært gjennom termisk behandling produserte noe lavere antall aktive copepoditter (128±121) sammenlignet med før behandling (171±118). Eggstrenger som ble samlet inn etter 2 timer og 4 timer i ferskvannsbehandling hadde betydelig dårligere klekking enn eggstrenger fra før behandling.
• Det ble ikke funnet resultater som støtter at lus som har overlevd termisk behandling har høyere toleranse mot høye temperaturer enn lus som ikke har vært behandlet. Ulike grupper av lus hadde ulik toleranse mot høye temperaturer.
• Resultatene fra ferskvannsbioassay indikerte i noen tilfeller at lus som har overlevd ferskvannsbehandling har noe høyere toleranse mot lave saliniteter enn lus som ikke har vært behandlet. Andre deler av resultatene støtter ikke dette. Også her hadde ulike grupper ulik toleranse mot saliniteter.
• Ytterligere hovedfunn finnes i sluttrapporten, s. 37.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Lakselus er fortsatt en av de største utfordringene for oppdrettsnæringen i Norge, og for å fjerne lus fra laksen (avlusing) har ulike typer ikke-medikamentelle metoder (IMM) blitt utviklet og er nå de mest utbredte behandlingsmetodene. Disse omfatter mekanisk, termisk og ferskvannsbehandling. Effekten av de ulike behandlingene på fjerning av lus varierer, og fiskehelse kan også påvirkes betydelig i løpet av avlusingsprosessen. Avlusingseffekten er sjelden 100 %, og det vil dermed fortsatt være igjen noe lus på fisken etter avlusing. Eventuelle eggstrenger på disse kan potensielt klekke og utvikle seg til de ulike larvestadiene, og bidra til smitte allerede i løpet av de første dagene etter avlusing. I hvilken grad dette skjer er imidlertid ikke kjent, og forskjellig type avlusing kan ha ulik påvirkning på eggstrengene. Et annet aspekt ved bruk av termiske og ferskvannsbehandlinger er muligheten for at lusepopulasjonen utvikler økt toleranse mot varmtvann og ferskvann. Målet for dette prosjektet var å sammenlikne og evaluere IMM-avlusingsmetoder med hovedvekt på avlusingseffekt, fiskevelferd, smittepotensial i etterkant av behandling, og toleranse mot ulike behandlinger.
I perioden 2020–2023 ble det samlet inn data fra behandlinger med SkaMik, Hydrolicer, Optilice og ferskvann i produksjonsområdene PO5, PO6 og PO7. Data var registrert på merdnivå (totalt 1345 merdbehandlinger), og omfattet blant annet tidspunkt, sjøtemperatur, trengetid, antall fisk, gjennomsnittsvekt, samt lusetellinger (bevegelige og kjønnsmodne hunnlus) og velferdsindikatorer før og etter behandling. Det ble også samlet inn materiale (eggstrenger, bevegelige og kjønnsmodne lus) før, under og etter merdbehandlinger med ulike IMM. For ferskvann ble det også samlet materiale etter 2, 4, 6 timers behandlingstid. Eggstrengenes klekking og utvikling til nauplier og copepoditter ble undersøkt for ulike behandlingstyper. Lakselusas toleranse mot temperert vann og ulike saliniteter ble også undersøkt ved bruk av bioassay.
Forekomst av de ulike behandlingstypene ved ulik sjøtemperatur viste at Optilice (termisk) primært ble brukt ved lave temperaturer mens SkaMik og Hydrolicer (mekanisk) ble brukt i større grad ved høyere temperaturer. Ferskvannsbehandling fremstod som foretrukket ved behandling av liten fisk, spesielt ved høyere temperaturer, mens ved lavere temperaturer ble den også brukt for større fisk. Prosentvis reduksjon (effekt) for hhv. bevegelige lus og kjønnsmodne hunnlus var høyest for termisk (gjennomsnitt 82 og 73 %) og mekanisk (SkaMik 89 og 80 %, Hydrolicer 85 og 81 %) behandling, mens effekten var noe lavere for ferskvannsbehandling umiddelbart etter behandling (68 og 62 %).
Dødelighet hos laks i etterkant av behandling var noe høyere ved bruk av Optilice, og lavere ved bruk av ferskvann, enn de mekaniske metodene. Merk at det ble ikke samlet inn data for dødelighet i forkant av behandling, og vi fikk dermed ikke undersøkt dødelighet i lys av fiskens tilstand før behandling.
For alle behandlinger med observasjoner av hudblødning og skjelltap økte flertallet av velferdsscorene som følge av behandling. For hudblødning var det størst økning i score ved bruk av Optilice (gjennomsnittlig økning på 0,40), etterfulgt av mekanisk (økning på henholdvis. 0,27 og 0,39 for Hydrolicer og SkaMik). For skjelltap var det størst økning for Hydrolicer (0,86) etterfulgt av SkaMik (0,57). For øyeskade og gjelleblødning var det færre observasjoner med økning i score, og gjennomsnittlig økning var lavere enn for de andre velferdsindikatorene. I de tilfellene der endring i øyeskade ble observert for mekanisk og termisk, var denne endringen imidlertid betydelig.
Observasjoner av utvikling av larver viser at eggstrenger som sitter fast gjennom hele avlusningsbehandlingen påvirkes ulikt av ulike typer behandling. Etter mekanisk behandling var det ingen signifikant endring i antall larver fra eggstrenger samlet etter behandling sammenlignet med før behandling. Eggstrenger som hadde vært gjennom termisk behandling produserte noe lavere antall aktive copepoditter (128±121) sammenlignet med før behandling (171±118), noe som indikerer at temperert vann påvirker eggstrengene og larveutviklingen. Eggstrenger som ble samlet inn etter 2 timer og 4 timer eksponering for ferskvann hadde betydelig dårligere klekking enn eggstrenger fra før behandling, og etter 6 timer i ferskvann eller lengre var det ingen av eggstrengene som klekket. Eggstrenger fra 2 timers eksponering i ferskvann produserte 62,5±75,3 aktive copepoditter per eggstreng, mens etter 4 timers eksponering var antallet ytterligere redusert til 34,1±78,9 aktive copepoditter. Begge var betydelig lavere enn kontrollprøvene (210±125 aktive copepoditter per eggstreng).
Ved undersøkelser av toleranse mot ulike temperaturer ble det ikke funnet indikasjoner på at lus som har overlevd termisk behandling hadde høyere toleranse enn lus som ikke har vært gjennom behandling. Man så imidlertid at temperaturtoleransen hos lus med ulikt opphav var relativt ulik. Undersøkelser av toleranse mot ferskvann indikerte i noen tilfeller at lus som har overlevd ferskvannsbehandling hadde noe høyere toleranse mot lave saliniteter enn lus som ikke har vært behandlet. Andre deler av resultatene støtter ikke dette. Også her var toleransen mot ulike saliniteter forskjellig mellom lus fra ulikt opphav. Ut fra studien er det altså ikke mulig å konkludere om lus utvikler økt toleranse mot behandlinger, men dette bør undersøkes videre, og hensyntas i behandlingsstrategier.
Flere resultater vil publiseres i løpet av 2024.
Flere resultater vil publiseres i løpet av 2024.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
Summary of results from the project’s final reporting
Salmon lice infestations remain one of the foremost challenges for the aquaculture industry in Norway. Various types of non-medicinal methods (NMMs) have been developed and are now the most widely used methods for removing lice from salmon (delousing). These
methods include mechanical, thermal and freshwater treatments. The efficacy of the different treatments for lice removal varies, and fish health can also be significantly affected during the delousing process. In addition to the treatment itself, factors such as temperature may also influence the outcome. Delousing efficacy is rarely 100%, thus some lice may remain on the fish post-tregg strings on these lice can potentially hatch and develop into the larval stages, contributing to infection within the first days postdelousing.
However, the extent to which this occurs is not yet known, and different types of delousing methods may have varying effects on egg strings. Another aspect of using thermal and freshwater treatments is the possibility that lice populations develop increased tolerance to warm water and freshwater. The objective of this project was to compare and evaluate NMMs focusing on delousing efficacy, fish welfare, post-treatment infection potential, and tolerance to different treatments.
Data were collected from mechanical (SkaMik and Hydrolicer), thermal (Optilice), and freshwater treatments in the productgion areas PO5, PO6 and PO7 during the period 2020–2023. Data were recorded at net pen level (total of 1345 net pen treatments), and included time, sea temperature, exposure time, number of fish, average fish weight, as well as lice counts (motile and adult female lice) and welfare indicators before and after treatment. Salmon lice (adult females, egg strings and other motile stages) were also collected before, during, and after treatments with different NMMs. For freshwater treatment, salmon lice were also collected after 2, 4 and 6 hours exposure time. The hatching and development of egg strings into nauplii and copepodites were examined for different treatment types. The tolerance of sea lice to temperate water and various salinities was also investigated using bioassays.
The data indicated that thermal treatment was primarily used at low temperatures, while mechanical treatments were used to a greater extent at higher temperatures. Freshwater treatment appeared to be preferred for treating small fish, especially at higher temperatures, while at lower temperatures, it was also used for larger fish. Delousing efficacy (percentage reduction) for motile lice and adult female lice was highest for thermal (average of 82% and 73%) and mechanical (SkaMik 89% and 80%, Hydrolicer 85% and 81%) treatment, while the efficacy was somewhat lower for freshwater treatment immediately after treatment (68% and 62%). Lice counts before and after NMM treatments were also examined against sea temperature. Before treatment, there were generally higher lice counts at higher temperatures. For motile lice, the treatment efficacy was greater with Hydrolicer at higher temperatures (p = 0.0246), and lower efficacy with Optilice at higher temperatures (p = 0.0123), and similarly for freshwater treatment. For adult female lice,there was greater treatment efficacy with SkaMik at higher temperatures (p<0.001), and lower efficacy with Optilice (p = 0.006) and freshwater (p = 0.002) at higher temperatures.
For the latter treatments, the average fish weight may be a confounding factor. Average weight and sea temperature were negatively correlated during Optilice and freshwater treatments, and the apparent higher efficacy at low temperatures may also be explained by higher delousing efficacy for larger fish.
Salmon mortality following treatment was somewhat higher when using Optilice and lower when using freshwater compared to mechanical methods. Note that data on mortality prior to treatment were not collected, thus mortality could not be investigated in light of the fish condition before treatment.
For all treatments with observations of skin hemorrhage (skin bleeding) and scale loss, the majority of welfare scores increased as a result of treatment. For skin hemorrhage, the greatest increase in score was observed with Optilice (average increase of 0.40), followed by mechanical (increase of 0.27 and 0.39 for Hydrolicer and SkaMik, respectively). For scale loss, the greatest increase was for Hydrolicer (0.86), followed by SkaMik (0.57). For eye damage and gill bleeding, there were fewer observations with an increase in score, and the average increase was lower than for the other welfare indicators. In cases where changes in eye damage were observed for mechanical and thermal treatments, however, this change was substantial.
Observations of larval development show that egg strings that remain attached throughout the delousing treatment are affected differently by different types of treatment. After mechanical treatment, there was no significant change in the number of larvae from egg strings collected after treatment compared to before treatment. Egg strings that underwent Optilice treatment produced a slightly lower number of active copepodites (128±121) compared to before treatment (171±118), indicating that warm water affects egg strings and larval development. Egg strings collected after 2 hours and 4 hours of freshwater exposure had considerably lower hatching rates than egg strings collected before treatment, and after 6 hours exposure or longer, none of the egg strings hatched. Egg strings from 2 hours freshwater exposure produced 62.5±75.3 active copepodites per egg string, while after 4 hours of exposure, the number was further reduced to 34.1±78.9 active copepodites. Both are substantially lower than the control samples (210±125 active copepodites per egg string).
Investigations of tolerance to different temperatures gave no indications that lice surviving thermal treatment had higher tolerance than lice collected before treatment. However, the temperature tolerance of lice from different origins varied. Investigations of tolerance to freshwater indicated in some cases that lice surviving freshwater treatment had slightly higher tolerance to low salinities than lice collected before treatment. Other parts of the results did not support this. Here, too, salinity tolerance differed between lice from different origins. Based on the study, it is therefore not possible to conclude whether lice develop increased tolerance to thermal and freshwater treatments, but this should be further investigated, and taken into account in treatment strategies.
More results will be published during 2024.
More results will be published during 2024.
Projektet har bidratt med ny og mer detaljert kunnskap om metoder for kontroll med lus som er aktivt i bruk i hele Norge. Dette er viktig kunnskap som kan hjelpe næringen i arbeidet med å optimalisere lusekontrollen.
-
NTNU – Norwegian University of Science and Technology, Department of Biology. Master’s thesis in Ocean Resources. July 2024. By Anna Følstad Sæter.
-
Master's thesis: Delousing Effect and Welfare Implications of Non-Medicinal Delousing Methods
Norwegian University of Science and Technology (NTNU). Master’s thesis in Applied Physics and Mathematics. March 2023. By Martine Middelthon.
-
Norwegian University of Science and Technology (NTNU). Master’s thesis in Msc Ocean Resources. Juni 2022. By Sondre Strand Hansen.
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Masteroppgave i Ocean Resources. Juni 2022. Av Mikael Hansen Furberg.
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). NTNU Taskforce lakselus rapport. April 2024. Av Anna Solvang Båtnes, Thea Bjørnland, Sondre Strand Hansen, Mikael Hansen Furberg, Martine Middelthon, Olusola Isaac Ekundayo, Yngvar Olsen, Anna Følstad Sæter, Jesper Matteus Bengston og Cecilie Miljeteig.
Oppdrettsnæringen bruker en rekke ikke-medikamentelle (IMM) tiltak mot lakselus; både forebyggende tiltak og behandlingsmetoder (avlusinger). Det registreres store mengder data i forbindelse med ikke-medikamentelle tiltak, men det er sjelden slike data samles og analyseres. Det vil være nyttig for oppdrettsnæringen å få samlet informasjon om hvilken effekt de ulike metodene har på ulike stadier av lus, hvor langvarig effekten er i etterkant av avlusing, hva effekten er på fiskehelse, og se om dette kan settes i sammenheng med årstid (temperatur), ulike forebyggende tiltak, eller andre forhold ved anleggene.
Siden avlusingseffekten sjelden er 100 %, vil det etter avlusing fortsatt være igjen noe lus på fisken i anlegget. Disse vil, avhengig av stadium og temperatur, utvikle seg og produsere nye eggstrenger. I hvilken grad dette skjer er ikke kjent, da forskjellig type avlusing kan ha ulik påvirkning på lusa. Det gjøres for eksempel observasjoner på at lusetallene går ytterligere ned i etterkant av avlusing, noe som kan tyde på at lusa er død eller immobilisert selv om den sitter på fisken gjennom behandlingsprosessen. I andre tilfeller er den fortsatt levende, og produserer nye avkom. Smittepotensialet i etterkant av ulike avlusingstyper er altså sannsynligvis forskjellig, og i en helhetlig lusestrategi er dette relevant informasjon.
Med analyser av et stort datamateriale som inkluderer tall fra reelle avlusinger i et større område, annen relevant informasjon som forebyggende tiltak og smittepotensiale i etterkant av avlusing, samt potensiale for økt toleranse mot ferskvann og varmtvann, ønsker vi å kunne komme med informasjon og anbefalinger som oppdrettsnæringen kan bruke i sitt arbeid.
Prosjektet vil inngå som en del av plattformen Taskforce lakselus https://www.ntnu.edu/oceans/taskforce.
Siden avlusingseffekten sjelden er 100 %, vil det etter avlusing fortsatt være igjen noe lus på fisken i anlegget. Disse vil, avhengig av stadium og temperatur, utvikle seg og produsere nye eggstrenger. I hvilken grad dette skjer er ikke kjent, da forskjellig type avlusing kan ha ulik påvirkning på lusa. Det gjøres for eksempel observasjoner på at lusetallene går ytterligere ned i etterkant av avlusing, noe som kan tyde på at lusa er død eller immobilisert selv om den sitter på fisken gjennom behandlingsprosessen. I andre tilfeller er den fortsatt levende, og produserer nye avkom. Smittepotensialet i etterkant av ulike avlusingstyper er altså sannsynligvis forskjellig, og i en helhetlig lusestrategi er dette relevant informasjon.
Med analyser av et stort datamateriale som inkluderer tall fra reelle avlusinger i et større område, annen relevant informasjon som forebyggende tiltak og smittepotensiale i etterkant av avlusing, samt potensiale for økt toleranse mot ferskvann og varmtvann, ønsker vi å kunne komme med informasjon og anbefalinger som oppdrettsnæringen kan bruke i sitt arbeid.
Prosjektet vil inngå som en del av plattformen Taskforce lakselus https://www.ntnu.edu/oceans/taskforce.
Hovedmål
Å sammenlikne og evaluere IMM-avlusingsmetoder med hovedvekt på avlusingseffekt, fiskevelferd, smittepotensial i etterkant av behandling, og sammenheng med forebyggende tiltak.
Delmål
1. Å sammenlikne avlusingseffekt og standard fiskevelferdsparametere før og etter ulike typer avlusing, inkludere informasjon om forebyggende tiltak og forhold ved anleggene (arbeidspakke 1).
2. Å innhente detaljert informasjon om fiskevelferd/stressresponser gjennom ulike typer avlusing fra allerede pågående prosjekter (arbeidspakke1).
3. Å sammenlikne smittepotensial fra eggstrenger fra lus som har overlevd ulike typer avlusing, og undersøke om det fins tegn til økt toleranse mot lav salinitet og varmtvann i første og andre generasjon etter avlusing (arbeidspakke 2).
4. Å sammenstille og analysere resultater fra arbeidspakkene og utarbeide anbefalinger for metodevalg, som publiseres som en åpent tilgjengelig veileder (arbeidspakke 3).
Å sammenlikne og evaluere IMM-avlusingsmetoder med hovedvekt på avlusingseffekt, fiskevelferd, smittepotensial i etterkant av behandling, og sammenheng med forebyggende tiltak.
Delmål
1. Å sammenlikne avlusingseffekt og standard fiskevelferdsparametere før og etter ulike typer avlusing, inkludere informasjon om forebyggende tiltak og forhold ved anleggene (arbeidspakke 1).
2. Å innhente detaljert informasjon om fiskevelferd/stressresponser gjennom ulike typer avlusing fra allerede pågående prosjekter (arbeidspakke1).
3. Å sammenlikne smittepotensial fra eggstrenger fra lus som har overlevd ulike typer avlusing, og undersøke om det fins tegn til økt toleranse mot lav salinitet og varmtvann i første og andre generasjon etter avlusing (arbeidspakke 2).
4. Å sammenstille og analysere resultater fra arbeidspakkene og utarbeide anbefalinger for metodevalg, som publiseres som en åpent tilgjengelig veileder (arbeidspakke 3).
En god sammenlikning der
man bruker nyere feltdata fra ulike IMM-avlusingsmetoder mangler. I dette
prosjektet vil tilgjengelig informasjon om ulike typer –
ferskvann, termisk, mekanisk, og aktuelle kombinasjonsbehandlinger – og
sammenstilles sammen med forebyggende tiltak og bakgrunnsdata fra anleggene. En slik sammenlikning av tiltakene, med en bred bakgrunn der man også tar hensyn til forhold i forkant og etterkant av behandlingen, vil gi viktig informasjon til dem som planlegger og gjennomfører slike operasjoner. En anbefaling for beste praksis, i form av en veileder, vil utarbeides på bakgrunn av dataanalysene. Resultatene fra prosjektet vil kunne brukes direkte i næringen til valg av avlusingsmetode og til utarbeiding av lusestrategier.
Prosjektet skal i arbeidspakke 1 samle inn omfattende dokumentasjon på forebyggende tiltak og avlusingstiltak. Oppdrettsselskapene som deltar i prosjektet vil levere data på avlusing, som vil omfatte avlusingseffekt og ulike fiskevelferdsparametere – dødelighet, velferdsscore, sår, appetitt – og informasjon om forebyggende tiltak som luseskjørt og rensefisk (antall) ved de aktuelle anleggene/merdene. Bakgrunnsdata som sjøtemperatur, biomasse/antall fisk og sykdommer vil også kobles mot dette. Dette er data som finnes hos oppdrettsselskapene eller i databaser. Basert på samtaler med selskapene er det sannsynlig at det vil samles inn data fra ca. 1000–1500 avlusninger. Det skal samles inn historiske data (2019, 2020, 2021), samt data fra avlusninger som skjer i løpet av prosjektperioden (2021 og til høst 2022).
Prosjektet skal i arbeidspakke 2 dokumentere eventuelle ulikheter i smittepotensial fra lusa som har overlevd avlusing og blir med ut i merd igjen. Eggstrenger fra før, under og etter (ut-telling) avlusing skal samles inn og klekkes for sammenlikning. Klekkesuksess og overlevelse opp til copepoditt skal registreres. Det vil hentes inn materiale fra minst tre behandlinger av hver av de ulike typene (mekanisk, varmtvann og ferskvann). Prosjektet skal også undersøke eventuell redusert følsomhet for lave saliniteter og høy temperatur i materiale innsamlet fra de respektive avlusingene (ferskvann og varmtvann) ved å bruke etablerte bioassays (Andrews og Horsberg 2020, 2021). Dette skal gjøres både for første- og andregenerasjons lus etter ulike typer avlusing, for å se om en eventuell redusert følsomhet er arvelig.
Prosjektet vil også lenkes til de pågående prosjektene SalmonInsight (Norges forskningsråd; Svendsen et al. 2020) og OWITOOLS (FHF) der det utvikles ny teknologi for å gjøre dybdeundersøkelser av fiskevelferd ved trenging og avlusing. Data fra disse prosjektene vil om mulig lenkes til SAMLUS og inngå i analysene og vurdering av metodene i et fiskevelferdsperspektiv.
Innsamlingen av data og forsøk med eggstrenger vil resultere i et omfattende datasett, som inneholder informasjon om forhold ved lokalitetene, forebyggende tiltak, avlusingseffekt av ulike avlusingsbehandlinger, fiskevelferd, smittepotensial fra eggstrenger, samt informasjon om mulig økt toleranse for ferskvann og varmtvann ved de ulike ikke-medikamentelle avlusingene. Datasettet vil i arbeidspakke 3 systematiseres og utforskes med undersøkende dataanalyse. Deretter skal det tilpasses statistiske modeller (GLM, GLMM) for å kvantifisere og sammenligne ulike forebyggende tiltak og ikke-medikamentelle kontrolltiltak.
Analysene skal til slutt gi grunnlag for å sammenlikne og evaluere IMM-avlusingsmetoder med bakgrunn i faktorene ovenfor, med hovedvekt på fiskevelferd. Det skal utarbeides en veileder for anbefalinger om beste praksis for valg av ikke-medikamentelle kontrolltiltak, inkludert både forebyggende tiltak og behandlingstiltak under ulike betingelser, med særlig vekt på hvordan man sikrer god fiskevelferd under behandlingstiltak.
Prosjektet skal i arbeidspakke 2 dokumentere eventuelle ulikheter i smittepotensial fra lusa som har overlevd avlusing og blir med ut i merd igjen. Eggstrenger fra før, under og etter (ut-telling) avlusing skal samles inn og klekkes for sammenlikning. Klekkesuksess og overlevelse opp til copepoditt skal registreres. Det vil hentes inn materiale fra minst tre behandlinger av hver av de ulike typene (mekanisk, varmtvann og ferskvann). Prosjektet skal også undersøke eventuell redusert følsomhet for lave saliniteter og høy temperatur i materiale innsamlet fra de respektive avlusingene (ferskvann og varmtvann) ved å bruke etablerte bioassays (Andrews og Horsberg 2020, 2021). Dette skal gjøres både for første- og andregenerasjons lus etter ulike typer avlusing, for å se om en eventuell redusert følsomhet er arvelig.
Prosjektet vil også lenkes til de pågående prosjektene SalmonInsight (Norges forskningsråd; Svendsen et al. 2020) og OWITOOLS (FHF) der det utvikles ny teknologi for å gjøre dybdeundersøkelser av fiskevelferd ved trenging og avlusing. Data fra disse prosjektene vil om mulig lenkes til SAMLUS og inngå i analysene og vurdering av metodene i et fiskevelferdsperspektiv.
Innsamlingen av data og forsøk med eggstrenger vil resultere i et omfattende datasett, som inneholder informasjon om forhold ved lokalitetene, forebyggende tiltak, avlusingseffekt av ulike avlusingsbehandlinger, fiskevelferd, smittepotensial fra eggstrenger, samt informasjon om mulig økt toleranse for ferskvann og varmtvann ved de ulike ikke-medikamentelle avlusingene. Datasettet vil i arbeidspakke 3 systematiseres og utforskes med undersøkende dataanalyse. Deretter skal det tilpasses statistiske modeller (GLM, GLMM) for å kvantifisere og sammenligne ulike forebyggende tiltak og ikke-medikamentelle kontrolltiltak.
Analysene skal til slutt gi grunnlag for å sammenlikne og evaluere IMM-avlusingsmetoder med bakgrunn i faktorene ovenfor, med hovedvekt på fiskevelferd. Det skal utarbeides en veileder for anbefalinger om beste praksis for valg av ikke-medikamentelle kontrolltiltak, inkludert både forebyggende tiltak og behandlingstiltak under ulike betingelser, med særlig vekt på hvordan man sikrer god fiskevelferd under behandlingstiltak.
Prosjektet vil inngå som
en del av plattformen Taskforce lakselus, og vil bruke samme
formidlingskanaler. Resultatene skal presenteres på prosjektgruppemøter med
partnerne i Taskforce lakselus som avholdes 2 ganger per år, nyhetsbrev, nettside og Facebook-gruppe.
Det skal publiseres en populærvitenskapelig artikkel, for eksempel i Norsk
Fiskeoppdrett. Man skal kontakte lokalaviser og næringsrettede
aviser/nettsteder i forbindelse med arbeidet for å få formidlet informasjon
gjennom nyhetsartikler. Det skal produseres 2 vitenskapelige artikler fra
arbeidet i prosjektet. Ved slutten av prosjektet skal det arrangeres et avslutningsmøte eller webinar for å presentere sluttrapporten og alle resultater fra prosjektet. Ut fra funnene i dataanalysene skal det utarbeides en åpent tilgjengelig veileder for beste praksis for ikke-medikamentelle kontrolltiltak for lus.
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). NTNU Taskforce lakselus rapport. April 2024. Av Anna Solvang Båtnes, Thea Bjørnland, Sondre Strand Hansen, Mikael Hansen Furberg, Martine Middelthon, Olusola Isaac Ekundayo, Yngvar Olsen, Anna Følstad Sæter, Jesper Matteus Bengston og Cecilie Miljeteig.
Prosjektnyheter
15.09.2021
Tiltak mot lakselus