Til innholdet

Prosjektnummer

901688

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901688
Status: Pågår
Startdato: 01.09.2021
Sluttdato: 01.03.2023

Ikke-medikamentell kontroll av lus: sammenlikning av avlusingsmetoder på bakgrunn av forebyggende tiltak, avlusingseffekt, fiskevelferd og smittepotensial etter avlusing (SAMLUS)

​Oppdrettsnæringen bruker en rekke ikke-medikamentelle (IMM) tiltak mot lakselus; både forebyggende tiltak og behandlingsmetoder (avlusinger). Det registreres store mengder data i forbindelse med ikke-medikamentelle tiltak, men det er sjelden slike data samles og analyseres. Det vil være nyttig for oppdrettsnæringen å få samlet informasjon om hvilken effekt de ulike metodene har på ulike stadier av lus, hvor langvarig effekten er i etterkant av avlusing, hva effekten er på fiskehelse, og se om dette kan settes i sammenheng med årstid (temperatur), ulike forebyggende tiltak, eller andre forhold ved anleggene.

Siden avlusingseffekten sjelden er 100 %, vil det etter avlusing fortsatt være igjen noe lus på fisken i anlegget. Disse vil, avhengig av stadium og temperatur, utvikle seg og produsere nye eggstrenger. I hvilken grad dette skjer er ikke kjent, da forskjellig type avlusing kan ha ulik påvirkning på lusa. Det gjøres for eksempel observasjoner på at lusetallene går ytterligere ned i etterkant av avlusing, noe som kan tyde på at lusa er død eller immobilisert selv om den sitter på fisken gjennom behandlingsprosessen. I andre tilfeller er den fortsatt levende, og produserer nye avkom. Smittepotensialet i etterkant av ulike avlusingstyper er altså sannsynligvis forskjellig, og i en helhetlig lusestrategi er dette relevant informasjon.

Med analyser av et stort datamateriale som inkluderer tall fra reelle avlusinger i et større område, annen relevant informasjon som forebyggende tiltak og smittepotensiale i etterkant av avlusing, samt potensiale for økt toleranse mot ferskvann og varmtvann, ønsker vi å kunne komme med informasjon og anbefalinger som oppdrettsnæringen kan bruke i sitt arbeid.

Prosjektet vil inngå som en del av plattformen Taskforce lakselus https://www.ntnu.edu/oceans/taskforce.
​Hovedmål
Å sammenlikne og evaluere IMM-avlusingsmetoder med hovedvekt på avlusingseffekt, fiskevelferd, smittepotensial i etterkant av behandling, og sammenheng med forebyggende tiltak.

Delmål
1. Å sammenlikne avlusingseffekt og standard fiskevelferdsparametere før og etter ulike typer avlusing, inkludere informasjon om forebyggende tiltak og forhold ved anleggene (arbeidspakke 1).
2. Å innhente detaljert informasjon om fiskevelferd/stressresponser gjennom ulike typer avlusing fra allerede pågående prosjekter (arbeidspakke1).
3. Å sammenlikne smittepotensial fra eggstrenger fra lus som har overlevd ulike typer avlusing, og undersøke om det fins tegn til økt toleranse mot lav salinitet og varmtvann i første og andre generasjon etter avlusing (arbeidspakke 2).
4. Å sammenstille og analysere resultater fra arbeidspakkene og utarbeide anbefalinger for metodevalg, som publiseres som en åpent tilgjengelig veileder (arbeidspakke 3).
​En god sammenlikning der man bruker nyere feltdata fra ulike IMM-avlusingsmetoder mangler. I dette prosjektet vil tilgjengelig informasjon om ulike typer – ferskvann, termisk, mekanisk, og aktuelle kombinasjonsbehandlinger – og sammenstilles sammen med forebyggende tiltak og bakgrunnsdata fra anleggene. En slik sammenlikning av tiltakene, med en bred bakgrunn der man også tar hensyn til forhold i forkant og etterkant av behandlingen, vil gi viktig informasjon til dem som planlegger og gjennomfører slike operasjoner. En anbefaling for beste praksis, i form av en veileder, vil utarbeides på bakgrunn av dataanalysene. Resultatene fra prosjektet vil kunne brukes direkte i næringen til valg av avlusingsmetode og til utarbeiding av lusestrategier. ​
​Prosjektet skal i arbeidspakke 1 samle inn omfattende dokumentasjon på forebyggende tiltak og avlusingstiltak. Oppdrettsselskapene som deltar i prosjektet vil levere data på avlusing, som vil omfatte avlusingseffekt og ulike fiskevelferdsparametere – dødelighet, velferdsscore, sår, appetitt – og informasjon om forebyggende tiltak som luseskjørt og rensefisk (antall) ved de aktuelle anleggene/merdene. Bakgrunnsdata som sjøtemperatur, biomasse/antall fisk og sykdommer vil også kobles mot dette. Dette er data som finnes hos oppdrettsselskapene eller i databaser. Basert på samtaler med selskapene er det sannsynlig at det vil samles inn data fra ca 1000–1500 avlusninger. Det skal samles inn historiske data (2019, 2020, 2021), samt data fra avlusninger som skjer i løpet av prosjektperioden (2021 og til høst 2022).

Prosjektet skal i arbeidspakke 2 dokumentere eventuelle ulikheter i smittepotensial fra lusa som har overlevd avlusing og blir med ut i merd igjen. Eggstrenger fra før, under og etter (ut-telling) avlusing skal samles inn og klekkes for sammenlikning. Klekkesuksess og overlevelse opp til copepoditt skal registreres. Det vil hentes inn materiale fra minst tre behandlinger av hver av de ulike typene (mekanisk, varmtvann og ferskvann). Prosjektet skal også undersøke eventuell redusert følsomhet for lave saliniteter og høy temperatur i materiale innsamlet fra de respektive avlusingene (ferskvann og varmtvann) ved å bruke etablerte bioassays (Andrews og Horsberg 2020, 2021). Dette skal gjøres både for første- og andregenerasjons lus etter ulike typer avlusing, for å se om en eventuell redusert følsomhet er arvelig.

Prosjektet vil også lenkes til de pågående prosjektene SalmonInsight (Norges forskningsråd; Svendsen et al. 2020) og OWITOOLS (FHF) der det utvikles ny teknologi for å gjøre dybdeundersøkelser av fiskevelferd ved trenging og avlusing. Data fra disse prosjektene vil om mulig lenkes til SAMLUS og inngå i analysene og vurdering av metodene i et fiskevelferdsperspektiv.

Innsamlingen av data og forsøk med eggstrenger vil resultere i et omfattende datasett, som inneholder informasjon om forhold ved lokalitetene, forebyggende tiltak, avlusingseffekt av ulike avlusingsbehandlinger, fiskevelferd, smittepotensial fra eggstrenger, samt informasjon om mulig økt toleranse for ferskvann og varmtvann ved de ulike ikke-medikamentelle avlusingene. Datasettet vil i arbeidspakke 3 systematiseres og utforskes med undersøkende dataanalyse. Deretter skal det tilpasses statistiske modeller (GLM, GLMM) for å kvantifisere og sammenligne ulike forebyggende tiltak og ikke-medikamentelle kontrolltiltak.

Analysene skal til slutt gi grunnlag for å sammenlikne og evaluere IMM-avlusingsmetoder med bakgrunn i faktorene ovenfor, med hovedvekt på fiskevelferd. Det skal utarbeides en veileder for anbefalinger om beste praksis for valg av ikke-medikamentelle kontrolltiltak, inkludert både forebyggende tiltak og behandlingstiltak under ulike betingelser, med særlig vekt på hvordan man sikrer god fiskevelferd under behandlingstiltak.
​Prosjektet vil inngå som en del av plattformen Taskforce lakselus, og vil bruke samme formidlingskanaler. Resultatene skal presenteres på prosjektgruppemøter med partnerne i Taskforce lakselus som avholdes 2 ganger per år, nyhetsbrev, nettside og Facebook-gruppe. Det skal publiseres en populærvitenskapelig artikkel, for eksempel i Norsk Fiskeoppdrett. Man skal kontakte lokalaviser og næringsrettede aviser/nettsteder i forbindelse med arbeidet for å få formidlet informasjon gjennom nyhetsartikler. Det skal produseres 2 vitenskapelige artikler fra arbeidet i prosjektet. Ved slutten av prosjektet skal det arrangeres et avslutningsmøte eller webinar for å presentere sluttrapporten og alle resultater fra prosjektet. Ut fra funnene i dataanalysene skal det utarbeides en åpent tilgjengelig veileder for beste praksis for ikke-medikamentelle kontrolltiltak for lus. ​
keyboard_arrow_up