Prosjektnummer
901649
Objektiv dokumentasjon og beste praksis for å forbedre termisk avlusing (TermVel)
Objektiv dokumentasjon av kritiske faktorer for laks ved termisk avlusing
Feltregistreringer
• Sykdom hos fisken kunne ikke forklare dødeligheten etter termisk behandling.
• Dødeligheten og fiskevelferden har blitt henholdsvis lavere og bedre over tid.
• Det var signifikant lavere dødelighet og bedre fiskevelferdsscore i fiskegruppene som ble bedøvet i forbindelse med termisk behandling sammenlignet med dem som ikke ble bedøvet.
Laboratorieforsøk
• Graden av panikkatferd økte med økende behandlingstemperatur og i tillegg til panikkatferd kan laks også reagere på varmt vann ved å legge seg over på siden, og tilsynelatende “gi opp”.
• Eksponering til varmt vann gir økt risiko for øyeskader, men det ble ikke funnet noe som tyder på at eksponering til 27–33 °C i 30 sekunder gir laks langvarige vevsskader i hjertet.
Metodeutvikling
• Det er mulig å måle støt mellom fisk og rørvegg ved å montere akselerometre på utsiden av rørvegg.
• Det ble registrert flere støt ved innløp enn utløp av Thermolicer.
• Sykdom hos fisken kunne ikke forklare dødeligheten etter termisk behandling.
• Dødeligheten og fiskevelferden har blitt henholdsvis lavere og bedre over tid.
• Det var signifikant lavere dødelighet og bedre fiskevelferdsscore i fiskegruppene som ble bedøvet i forbindelse med termisk behandling sammenlignet med dem som ikke ble bedøvet.
Laboratorieforsøk
• Graden av panikkatferd økte med økende behandlingstemperatur og i tillegg til panikkatferd kan laks også reagere på varmt vann ved å legge seg over på siden, og tilsynelatende “gi opp”.
• Eksponering til varmt vann gir økt risiko for øyeskader, men det ble ikke funnet noe som tyder på at eksponering til 27–33 °C i 30 sekunder gir laks langvarige vevsskader i hjertet.
Metodeutvikling
• Det er mulig å måle støt mellom fisk og rørvegg ved å montere akselerometre på utsiden av rørvegg.
• Det ble registrert flere støt ved innløp enn utløp av Thermolicer.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Utvikling av ikke-medikamentelle behandlingsløsninger har ofte vært preget av at løsninger har blitt tatt hurtig i bruk uten tilstrekkelig dokumentasjon. I dette prosjektet ble det derfor valgt å sette søkelys på objektiv dokumentasjon av storskala bruk av termiske metoder. Dette gir verdifull innsikt i metoden og kunnskap om forbedringspunkter, noe som blant annet Mattilsynet har etterspurt i forbindelse med termisk avlusing.
Prosjektet har også sett nærmere på kritiske faktorer som behandlingstemperatur og betydningen av gjentatte termiske behandlinger på fiskens velferd, og har gjennomført flere større laboratorieforsøk der resultatene er publisert i fagfellevurdert publikasjon. Det har vært et mål i prosjektet å etablere et objektivt verktøy for å kunne måle støt mellom fisk og rør/karvegg ved rørtransport. Av ulike grunner har prosjektet ikke kommet i mål med dette arbeidet, men har dannet grunnlag for videre arbeid.
Feltregistreringer
• Sykdom hos fisken kunne ikke forklare dødeligheten etter termisk behandling og derfor er det nærliggende å tro at forhold ved selve avlusingsprosedyren forklarer hvorfor fisken dør etter behandling.
• Dødeligheten og fiskevelferden har blitt henholdsvis lavere og bedre over tid, noe som peker på forbedret utføring og utstyr ved termisk avlusing.
• Det var signifikant lavere dødelighet og bedre fiskevelferdsscore i fiskegruppene som ble bedøvet i forbindelse med termisk behandling sammenlignet med dem som ikke ble bedøvet. Dette må undersøkes nærmere for å forstå de bakenforliggende forklaringene til dette, spesielt om det er utvelgelsen av fisken som bedøves har en betydning for utfallet.
Laboratorieforsøk
• Graden av panikkatferd økte med økende behandlingstemperatur og i tillegg til panikkatferd kan laks også reagere på varmt vann ved å legge seg over på siden, og tilsynelatende “gi opp”. Denne tendensen var mer tydelig i gruppen eksponert for 30 °C enn ved 33 °C.
• Eksponering til varmt vann gir økt risiko for øyeskader, men det ble ikke funnet noe som tyder på at eksponering til 27–33 °C i 30 sekunder gir laks langvarige vevsskader i hjertet.
Metodeutvikling
• Det er mulig å måle støt mellom fisk og rørvegg ved å montere akselerometre på utsiden av rørvegg. Variasjon i målinger mellom sensorer plassert i nærheten av hverandre (30–40 cm) tyder på at oppsettet er sensitivt i forhold til plassering.
• Det ble registrert flere støt ved innløp enn utløp av Thermolicer. Grunnen til dette er uklar, men kan skyldes variasjon i adferd eller være av måleteknisk art.
Utvikling av ikke-medikamentelle behandlingsløsninger har ofte vært preget av at løsninger har blitt tatt hurtig i bruk uten tilstrekkelig dokumentasjon. I dette prosjektet ble det derfor valgt å sette søkelys på objektiv dokumentasjon av storskala bruk av termiske metoder. Dette gir verdifull innsikt i metoden og kunnskap om forbedringspunkter, noe som blant annet Mattilsynet har etterspurt i forbindelse med termisk avlusing.
Prosjektet har også sett nærmere på kritiske faktorer som behandlingstemperatur og betydningen av gjentatte termiske behandlinger på fiskens velferd, og har gjennomført flere større laboratorieforsøk der resultatene er publisert i fagfellevurdert publikasjon. Det har vært et mål i prosjektet å etablere et objektivt verktøy for å kunne måle støt mellom fisk og rør/karvegg ved rørtransport. Av ulike grunner har prosjektet ikke kommet i mål med dette arbeidet, men har dannet grunnlag for videre arbeid.
Feltregistreringer
• Sykdom hos fisken kunne ikke forklare dødeligheten etter termisk behandling og derfor er det nærliggende å tro at forhold ved selve avlusingsprosedyren forklarer hvorfor fisken dør etter behandling.
• Dødeligheten og fiskevelferden har blitt henholdsvis lavere og bedre over tid, noe som peker på forbedret utføring og utstyr ved termisk avlusing.
• Det var signifikant lavere dødelighet og bedre fiskevelferdsscore i fiskegruppene som ble bedøvet i forbindelse med termisk behandling sammenlignet med dem som ikke ble bedøvet. Dette må undersøkes nærmere for å forstå de bakenforliggende forklaringene til dette, spesielt om det er utvelgelsen av fisken som bedøves har en betydning for utfallet.
Laboratorieforsøk
• Graden av panikkatferd økte med økende behandlingstemperatur og i tillegg til panikkatferd kan laks også reagere på varmt vann ved å legge seg over på siden, og tilsynelatende “gi opp”. Denne tendensen var mer tydelig i gruppen eksponert for 30 °C enn ved 33 °C.
• Eksponering til varmt vann gir økt risiko for øyeskader, men det ble ikke funnet noe som tyder på at eksponering til 27–33 °C i 30 sekunder gir laks langvarige vevsskader i hjertet.
Metodeutvikling
• Det er mulig å måle støt mellom fisk og rørvegg ved å montere akselerometre på utsiden av rørvegg. Variasjon i målinger mellom sensorer plassert i nærheten av hverandre (30–40 cm) tyder på at oppsettet er sensitivt i forhold til plassering.
• Det ble registrert flere støt ved innløp enn utløp av Thermolicer. Grunnen til dette er uklar, men kan skyldes variasjon i adferd eller være av måleteknisk art.
Prosjektet har gitt mye relevant kunnskap om, og utviklet objektive metoder for, registrering av påvirkning på fisk gjennom operasjoner. Dette gir direkte nytte for optimalisering av hvordan termisk avlusing kan utføres, men er også veldig relevant og nyttig for best mulig gjennomføring av andre operasjoner som medfører håndtering av fisk. De biologiske funnene i prosjektet viser tydelig at det er viktig å utføre slike operasjoner, og utforme utstyret, på en slik måte at fisken blir mest mulig skånsomt behandlet. Om sedasjon er et godt virkemiddel i denne sammenhengen bør antagelig undersøkes videre.
-
Faktaark: Velferdscore – bilder
SINTEF/PatoGen Analyse. November 2020.
-
Notat: Panikkrespons, eksponeringstid og behandlingstemperatur ved termisk avlusing i felt
SINTEF Ocean. 29. januar 2024. Av Birger Venås.
-
Populærformidling: Avklaring av dødelighetsårsaker og effekten på fiskevelferd i forbindelse med termiske metoder
Artikkel i Norsk Fiskeoppdrett nr 4, 2022. Av Morten Lund (Patogen AS), Jostein Grip (Tidligere PatoGen AS, nå Oxy Solutions) og Jostein Pettersen (Tidligere PatoGen AS, nå Pharmaq).
-
Presentasjon: Effekt på dyrevelferd av gjentatt termisk behandling med ulik ∆t
Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, SINTEF, Patogen og NCE Aquaculture. Presentasjon på webinar, 6. mai 2022. Av Lars H. Stien, Tore Seternes (UiT), Samantha Bui, Jonatan Nilsson, Angelico Madaro, Deepti Manjari Patel, John Björn Sällebrant og Martin H. Iversen.
-
Presentasjon: Effekten på fiskevelferd etter termisk avlusning
Patogen. Presentasjon på webinar 6. mai 2022. Av Morten Lund.
-
Presentasjon: Standardisering av datainnsamling og avklaring av dødelighetsårsaker ved termisk avlusning
Patogen. Presentasjon på webinar 6. mai 2022. Av Morten Lund, Jostein Pettersen og Jostein Grip.
-
Program: Webinar: Objektiv dokumentasjon og beste praksis for å forbedre termisk avslusing (TERMVEL)
SINTEF. Programoversikt for webinar 6. mai 2022.
-
Rapport: Effekt på dyrevelferd av gjentatte termiske behandlinger med ulik Δt, ulik utgangstemperatur og ulik behandlingstemperatur
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr 2022-39. Av Lars Helge Stien (HI), Samantha Bui (HI), Jonatan Nilsson (HI), Angelico Madaro (HI), Per Gunnar Fjelldal (HI), Merete Bjørgan Schrøder (Sintef Ocean AS), Birger Venås (Sintef Ocean AS), Malin Johansen (NCE Aquaculture), Tore Seternes (Universitetet i Tromsø), Caroline Piercey Åkesson (Pharmaq Analytiq AS), Helene Wisløff (Pharmaq Analytiq AS), Monica Fengsrud Brinchmann (Nord universitet), Deepti Manjari Patel (Nord universitet) og Martin Haugmo Iversen (Nord universitet).
-
Rapport: Risikofaktoranalyse med forslag til forbedringspunkter ved termisk behandling
Patogen m/partnere (SINTEF, Havforskningsinstituttet, Nord Universitet og NCE Aquaculture) i FHF-prosjekt 901649 TERMVEL. 15. august 2022. Av Morten Lund (Patogen), Martin H. Iversen (Nord Universitet), Lars Helge Stien (Havforskningsinstituttet), Birger Venås (SINTEF Ocean), Malin Johansen (NCE Aquaculture) og Merte Bjørgan Schrøder (SINTEF Ocean).
-
Registreringsskjema for TermVel
PatoGen Analyse AS. November 2020. (I noen nettlesere må filen lagres før den åpnes i Excel®). Skjemaet skal sendes til Jostein Grip hos PatoGen AS på e-post: jostein.grip@patogen.no
-
Registreringsskjema: Termvel
PatoGen Analyse AS. November 2020. (I noen nettlesere må filen lagres før den åpnes i Excel®). Skjemaet skal sendes til Jostein Grip hos PatoGen AS på e-post: jostein.grip@patogen.no
-
Sluttrapport: Objektiv dokumentasjon og beste praksis for å forbedre termisk avlusing (TermVel)
SINTEF Ocean. Rapport nr 2024:00135. 1. februar 2024. Av Birger Venås (SINTEF Ocean), Martin Haugmo Iversen (Nord universitet), Lars Helge Stien (Havforskningsinstituttet), Malin Johansen (NCE aquaculture), Morten Lund (Patogen) og Merete Bjørgan Schrøder (SINTEF Ocean).
Tiltak mot lakselus i Norge i
2019 var ifølge Fiskehelserapporten hovedsakelig medikamentfrie behandlinger,
og blant disse er termisk avlusning fortsatt den mest benyttede
(Fiskehelserapporten 2019). Fiskehelsepersonell rapporterte gjennom
spørreundersøkelsen at særlig termiske og mekaniske behandlinger ofte ga økt
dødelighet i perioden etter behandling. Dette betyr antageligvis mye for den
totale dødeligheten av laks og regnbueørret i sjø, i og med at det ble utført
flere enn 2000 behandlinger med disse metodene i 2019. I tillegg ble skader
etter avlusning oppgitt som viktigste årsak til redusert velferd hos både laks
og regnbueørret. Dette understreker sammenhengen mellom lakselusbehandlinger og
fiskevelferd. Med bakgrunn i forskning utført av blant annet Havforskningsinstituttet
har Mattilsynet uttalt at termisk avlusning av hensyn til fiskevelferd vil
utfases i løpet av en 2-årsperiode, men de ønsker samtidig ny kunnskap rundt
dette (Mattilsynet 2019).
Dette prosjektet vil bidra til å skaffe til veie objektiv dokumentasjon om tålegrenser ved termisk behandling av laks, som er det dominerende prinsipp for det som omtales som ikke-medikamentelle metoder (IMM). Prosjektet har først og fremst til hensikt å få fram mer kunnskap om fiskevelferdsmessige aspekter ved termiske metoder og undersøke hvilket mulighetsrom som finnes for fremtidig bruk av termiske avlusinger, spesielt relatert til kritiske faktorer som eksponeringstid og behandlingstemperatur i kommersielle avlusingsanlegg.
Prosjektet vil fokusere på beste praksis som sikrer forsvarlig fiskevelferd ved termisk behandling, da dette vil bidra til å sikre en god fremtidig portefølje av behandlingsverktøy mot lakselus.
Dette prosjektet vil bidra til å skaffe til veie objektiv dokumentasjon om tålegrenser ved termisk behandling av laks, som er det dominerende prinsipp for det som omtales som ikke-medikamentelle metoder (IMM). Prosjektet har først og fremst til hensikt å få fram mer kunnskap om fiskevelferdsmessige aspekter ved termiske metoder og undersøke hvilket mulighetsrom som finnes for fremtidig bruk av termiske avlusinger, spesielt relatert til kritiske faktorer som eksponeringstid og behandlingstemperatur i kommersielle avlusingsanlegg.
Prosjektet vil fokusere på beste praksis som sikrer forsvarlig fiskevelferd ved termisk behandling, da dette vil bidra til å sikre en god fremtidig portefølje av behandlingsverktøy mot lakselus.
Hovedmål
Å skaffe til veie objektiv dokumentasjon av kritiske faktorer for laks ved termisk avlusing.
Delmål
• Å foreta standardiserte dataregistreringer, avklare dødelighetsårsaker og effekten på fiskevelferd i forbindelse med bruk av termiske metoder i lakseoppdrett.
• Å avdekke effekt av ulike temperaturer og gjentatte termiske behandlinger på fiskevelferd.
Å skaffe til veie objektiv dokumentasjon av kritiske faktorer for laks ved termisk avlusing.
Delmål
• Å foreta standardiserte dataregistreringer, avklare dødelighetsårsaker og effekten på fiskevelferd i forbindelse med bruk av termiske metoder i lakseoppdrett.
• Å avdekke effekt av ulike temperaturer og gjentatte termiske behandlinger på fiskevelferd.
• Å utvikle og validere verktøy for å forstå og tilpasse termisk baserte avlusingsoperasjoner for bedre fiskevelferd og redusert dødelighet.
Så langt har utviklingen av ikke-medikamentelle
behandlingsløsninger vært preget av at disse har blitt tatt hurtig i bruk
uten tilstrekkelig dokumentasjon. Feltstudier utført i TermVel vil dokumentere
storskala bruk av termiske metoder på en systematisk og objektiv måte. Dette
vil gi verdifull innsikt i metoden og kunnskap om forbedringspunkter på
fiskevelferd og metodikk for oppdrettsnæringen, fiskehelsepersonell og
forvaltningen. Dette er blant annet noe av det Mattilsynet har etterspurt i
forbindelse med signal om mulig utfasing av termisk avlusing innen en to-årsperiode.
TermVel vil gi konkrete anbefalinger om hvordan data skal registreres under termisk behandling på en slik måte slik at det kan brukes til å optimalisere metoden i havbruksnæringen. Forbedret fiskevelferd og redusert dødelighet i forbindelse med termisk behandling vil samtidig bety en økonomisk gevinst for oppdretterne. Kunnskapen fra TermVel vil i tillegg være av stor verdi for oppdretterne for å kunne forbedre “beste praksis” ved bruk av termiske metoder, stille krav til teknologileverandører og tjenestetilbydere, og ikke minst i arbeidet med å forbedre fiskens velferd og å redusere dødeligheten.
TermVel vil gi konkrete anbefalinger om hvordan data skal registreres under termisk behandling på en slik måte slik at det kan brukes til å optimalisere metoden i havbruksnæringen. Forbedret fiskevelferd og redusert dødelighet i forbindelse med termisk behandling vil samtidig bety en økonomisk gevinst for oppdretterne. Kunnskapen fra TermVel vil i tillegg være av stor verdi for oppdretterne for å kunne forbedre “beste praksis” ved bruk av termiske metoder, stille krav til teknologileverandører og tjenestetilbydere, og ikke minst i arbeidet med å forbedre fiskens velferd og å redusere dødeligheten.
Prosjektet er inndelt i fire arbeidspakker (AP-er) med underliggende delarbeidspakker:
AP1: Standardisering av datainnsamling, avklaring av dødelighetsårsaker og effekten på fiskevelferd i forbindelse med termiske metoder
Ansvar: PatoGen.
AP1.1: Standardisering av data fra termisk behandling
AP1.2: Avklare dødelighetsårsak og effekt av fiskehelsestatus ved termisk behandling
AP1: Standardisering av datainnsamling, avklaring av dødelighetsårsaker og effekten på fiskevelferd i forbindelse med termiske metoder
Ansvar: PatoGen.
AP1.1: Standardisering av data fra termisk behandling
AP1.2: Avklare dødelighetsårsak og effekt av fiskehelsestatus ved termisk behandling
AP2: Effekt av ulike temperaturer og gjentatte termiske behandlinger på fiskevelferd
Ansvar: Nord universitet og Havforskningsinstituttet.
Følgende hypoteser vil bli testet:
H1: Omgivelsestemperaturen ved behandlingstidspunkt har betydning for stressrespons og fiskevelferd ved termiske behandlinger.
H2: Gjentatte behandlinger resulterer i akkumulert stress og økt energetisk kostnad for reparasjon.
H3: Behandlingstemperatur har betydning for omfang av skade og reparasjonstid.
AP3: Panikkrespons, eksponeringstid og behandlingstemperatur ved termisk avlusing i felt
Ansvar: SINTEF Ocean.
AP3.1: Utstyrs- og metodeutvikling for støtregistreringer mellom fisk og rør som resultat av panikkrespons ved overgang fra sjøvann til temperert vann
AP3.2: Feltforsøk ved kommersielle termiske avlusinger
AP4: Formidling og kommunikasjon til sluttbrukere og administrasjon av prosjektet
Følgende hypoteser vil bli testet:
H1: Omgivelsestemperaturen ved behandlingstidspunkt har betydning for stressrespons og fiskevelferd ved termiske behandlinger.
H2: Gjentatte behandlinger resulterer i akkumulert stress og økt energetisk kostnad for reparasjon.
H3: Behandlingstemperatur har betydning for omfang av skade og reparasjonstid.
AP3: Panikkrespons, eksponeringstid og behandlingstemperatur ved termisk avlusing i felt
Ansvar: SINTEF Ocean.
AP3.1: Utstyrs- og metodeutvikling for støtregistreringer mellom fisk og rør som resultat av panikkrespons ved overgang fra sjøvann til temperert vann
AP3.2: Feltforsøk ved kommersielle termiske avlusinger
AP4: Formidling og kommunikasjon til sluttbrukere og administrasjon av prosjektet
Ansvar: SINTEF Ocean.
AP4.1: Forbedringspunkter til beste praksis mal basert på en risikofaktoranalyse
AP4.2: Arrangere seminar om bruk av termisk utstyr
AP4.3 og AP4.4: Kommunikasjon og rapportering
AP4.1: Forbedringspunkter til beste praksis mal basert på en risikofaktoranalyse
AP4.2: Arrangere seminar om bruk av termisk utstyr
AP4.3 og AP4.4: Kommunikasjon og rapportering
Det planlegges å arrangere et seminar i
prosjektet med utstyrsleverandører og brukergrupper (lakseprodusenter), samt
fiskehelsepersonell for å drøfte forskningsspørsmålene og resultatene fra
prosjektet.
Resultater fra prosjektet vil bli publisert i tidsskrifter og presentert på konferanser som TEKMAR, HAVBRUK, Frisk Fisk og/eller EAS, og på mer fagspesifikke konferanser, i regi av for eksempel FHF eller sjømatorganisasjonene.
Resultater fra prosjektet vil bli publisert i tidsskrifter og presentert på konferanser som TEKMAR, HAVBRUK, Frisk Fisk og/eller EAS, og på mer fagspesifikke konferanser, i regi av for eksempel FHF eller sjømatorganisasjonene.
-
Sluttrapport: Objektiv dokumentasjon og beste praksis for å forbedre termisk avlusing (TermVel)
SINTEF Ocean. Rapport nr 2024:00135. 1. februar 2024. Av Birger Venås (SINTEF Ocean), Martin Haugmo Iversen (Nord universitet), Lars Helge Stien (Havforskningsinstituttet), Malin Johansen (NCE aquaculture), Morten Lund (Patogen) og Merete Bjørgan Schrøder (SINTEF Ocean).
Medieomtale
– Det er kritisk for både miljø og fiskevelferd at det fortsatt vil være mulig å benytte termisk behandling mot lakselus fremover
ilaks.no
Sentral kilde til dårlig fiskevelferd, men Mattilsynet vil ikke forby bruken av termisk lusebehandling
ilaks.no
– Et svik mot millioner av fisk
ilaks.no
Prosjektnyheter
24.11.2020
Nå bør alle som avluser termisk bidra
22.09.2020
Mer forskning på lakselus