Til innholdet

Effekter av infestasjonsparametere på interaksjonen mellom laks og lakselus (INFEST)

​Håndtering av lakselusinfestasjoner (at lakselus opptrer som parasitt) i norsk akvakultur er for øyeblikket særdeles krevende både i praktisk planlegging og kostnadsmessig. I tillegg har luseproblematikken store implikasjoner for fiskevelferd, tap av omdømme, mulighet for vekst og andre forvaltningsmessige beslutninger. En lang rekke av metoder og midler har vært utprøvd uten å føre til varige og bæredyktige løsninger. En mer omfattende forståelse for hvordan lakselusen og fisken interagerer synes således nødvendig for å finne vitenbaserte løsninger på problemet.
 
Prosjektet bygger på viten og problemstillinger som er fremkommet i en lang rekke prosjekter støttet av FHF, Forskningsrådet, industrien og Havforskningsinstituttet. ​
Hovedmål
Å øke kunnskapen om prosessene i både lus og fisk i løpet av infestasjonens ulike faser, og under forskjellige miljømessige forhold, for å kunne utvikle metoder for best mulig forebygging og kontroll med luseinfestasjoner i fremtiden

Delmål
Å adressere denne problemstillingen ved å studere effekten av tre grunnleggende faktorer som har innflytelse på hvordan infestasjonen forløper: Temperatur, dose og infestasjonsmønster. Følgende spørsmål stilles knyttet til disse faktorene:​
• Hvordan påvirker temperaturen laksen sin evne til å håndtere lakselusinfestasjoner og hvilke konsekvenser har dette for utfallet av infestasjonen?
• Hvordan må temperatur integreres i håndtering av infestasjoner med tanke på lokalitet og sesong?
• Hvilke effekter har dose på interaksjonen mellom laks og lakselus?
• Er der forskjeller på å utsette fisk for gjentakende små infestasjoner eller én kraftigere smitteepisode?
• Hvilke faktorer (temperatur, dose og infestasjonsmønster) har størst innflytelse på hvordan fisken håndterer infestasjon? 
• Under hvilke smitteforhold, må man i høyere grad forvente store negative effekter av påslag?
Prosjektet vil adressere samspillet mellom vert og parasitt gjennom en rekke kvantitative og kvalitative analyser. 

Sjøtemperaturer varier mye i Norge mellom områder og med sesong. Temperaturen har stor innflytelse på både fisk og lakselus og derfor også for håndtering av fisk og preventive tiltak mot lakselus. I dette prosjektet vil vi undersøke hvordan laksen sin immunrespons mot lakselusen påvirkes av temperatur. I tillegg vil vi studere sårheling med genekspresjons- og morfologiske analyser. Denne viten vil være nyttig både for effektene av dette på lakselus men også generelle fiskehelseproblemstillinger. Prosjektet vil også gi ny informasjon om suksessen til lakselusen avhengig av smittemengde og infestasjonsmønstret. Mange forsøk med lakselus inkludert både vitenskapelig og næringsrettet forskning (fiskefor, avl, vaksiner) utføres per i dag med relativt høye smittenivåer og med enkeltinfestasjon for lettere og mer entydig å kunne måle effekter. Disse forholdene avspeiler i liten grad faktiske infestasjoner i oppdrettsnæringen. Dette prosjektet vil bidra med kunnskap om hvorvidt slike smittemetoder er optimale for å påvise effekter men også for om preventive tiltak vil virke i praksis. 
​Aktiviteten i prosjektet er organisert rundt tre eksperimenter med fisk i tankforsøk. Dette utgjør følgende arbeidspakker (AP-er):

AP1: Temperatur
Her skal det undersøkes de kvantitative og kvalitative forskjeller på fisken sin evne til å håndtere infestasjoner ved ulike temperaturer. Følgende temperaturer vil bli testet: 6, 9, 12 og 15 °C. Forsøkene gjennomføres med 3 replikater.

AP2: Dose
Her skal det undersøkes de kvantitative og kvalitative forskjeller på infestasjon med ulikt antall lus. Fisk smittes med tre doser lakselus i tillegg til en kontrollgruppe som ikke smittes. Fiskene smittes for å oppnå ingen smitte (0 lus/fisk), lav smitte (1 –3 lus/fisk), medium smitte (8 –12 lus/fisk) og høy smitte (30 –40 lus/fisk). Forsøkene gjennomføres med 4 replikater.

AP3: Enkel versus gjentagende infestasjoner
Her skal det undersøkes de kvantitative og kvalitative forskjellene på infestasjoner som er et resultat av en stor infestasjon sammenlignet med gjentagende mindre infestasjoner. Fisk smittes med totalt samme antall lus, men deles opp i to grupper, hvor den ene får smitte tilsvarende 8–12 lus/fisk en gang, mens den andre gruppen får dosen delt opp i tre infestasjoner (dag 0, 7 og 14). Gruppe 3 smittes ikke. Forsøkene gjennomføres med 4 replikater.

Ved alle prøvetakinger vil følgende prøver bli tatt og analyser utført:
a) telling og stadiebestemmelse av lus
b) telling og gradering av eventuelle skader på huden av fisken
c) innsamling av lus for genekspresjonsanalyser
d) prøver av fiskehud til genekspresjonsanalyse og morfologisk analyse
e) blodprøver av fisk for undersøkelse av fysiologiske blodparametere
 
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres i sin helhet på Havforskningsinstituttet. Der er etablert en forskningsreferansegruppe for samspill og koordinering med prosjektet “Lakselus–laks-interaksjoner (ModuLus)”​ (FHF-901564) ved Universitetet i Bergen​. Samarbeidet vil bestå av månedlige viteskapelige oppdateringer, diskusjoner og praktisk hjelp i laboratoriet ved store prøveuttak.  
Følgene formidling er planlagt: 

Faglige presentasjoner
Resultater vil bli formidlet ved nasjonale og internasjonale fiskehelsekonferanser og møter med industriell deltakelse.

Populærformidling
Populærvitenskapelig resultatsammendrag fra hver av de tre arbeidspakker og syntesen vil bli publisert i fagtidsskrifter ved avslutting av hver arbeidspakke slik at resultatene blir godt tilgjengelig for oppdrettere, fiskehelsepersonell og forvaltning.

Vitenskapelige artikler
Vil bli publisert i relevante internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Der vil bli lagt vekk på å publisere i tidsskrifter med muligheten for fri tilgang. 
keyboard_arrow_up