Til innholdet

Prosjektnummer

901685

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901685
Status: Pågår
Startdato: 01.06.2021
Sluttdato: 31.01.2023

Optimalisere forebyggende lusestrategi ved å kombinere atferd, miljø og teknologi (PreventLice)

​Ingen av de preventive tiltakene mot lus som er kommersielt tilgjengelig i dag fungerer optimalt under alle forhold, men de fungerer ganske bra under visse forhold. Nøkkelen til å utvikle en vellykket strategi for forebygging av lus vil derfor være å identifisere styrkene og svakhetene ved hvert av tiltakene og ta dem i bruk etter når de fungerer best.

Prinsippet bak mange av de forebyggende tiltakene mot lus (merder med skjerming, nedsenkbare merder, semi-lukkede anlegg samt dyp fôring og lys) er å skjerme laksen fra de øvre vannmassene. Dette er basert på ideen om at de infesterende luselarvene er fototaktiske og vil vandre oppover mot lys og dermed konsentrere seg nær overflaten (Flamarique et al. 2000). Nyere forsøk, blant annet utført i det FHF-finansierte prosjektet “Utvikling av lakselus ved ulik temperatur og lys (TEMPLUS)” (FHF-901283), viser at larvenes atferd er mer komplisert enn tidligere antatt. Det ble oppdaget at luselarvene ikke reagerte særlig på forandringer i temperatur, men viste klare preferanser for saltholdighet, noe som også overskygget innflytelsen fra lys (Crosbie et al. 2019, 2020). Når det var lik saltholdighet på 34 i hele søylen fordelte luselarvene seg jevnt utover med noe høyere tetthet i overflaten, men i nærvær av en svak haloklin (overgang mellom brakkvann og sjøvann) der saltholdigheten bare sank ned til 30, endret fordelingen seg slik at mer enn 70 % av luselarvene var enten rett ved eller rett under haloklinen (Crosbie et al. 2019). Denne oppførselen ble observert hver gang det var en saltholdighetsgradient. Selv med en svak gradient der forskjellen i saltholdighet bare var på 2, var det konsekvent høyest tetthet av luselarver innenfor området rundt haloklinen (Crosbie et al. 2019). 

Disse funnene tyder på at det er på tide å tenke nytt i forhold til hvordan forbyggende tiltak mot lus bør brukes for å forbedre effekten. I stedet for å bare fokusere på å minimere kontakten mellom laks og de øvre vannmassene vil en mer effektiv strategi være spesifikk for hver lokalitet og valgt basert på lokale miljøforhold. På steder hvor det ofte oppstår stor variasjon i saltholdighet, som fjordlokaliteter med kontinuerlig brakkvannslag, bør strategien være dynamisk der bruk av ulike tiltak blir justert etter de faktiske miljøforholdene. Dette betyr at når saltholdigheten er høy og lik gjennom hele vannsøylen bør en skjerme laks fra overflatevannet, mens når det er et brakkvannslag til stede bør man unngå at laksen oppholder seg i området rundt haloklinen. 
1. Å foreta en metaanalyse av alle publiserte data fra forsøk som har brukt snorkelmerder, luseskjørt, nedsenket lys og nedsenket fôring for å estimere effekten av disse forbyggende tiltakene under ulike miljøforhold.
2. Å gjennomføre kontinuerlig overvåking av lokale miljøforhold, lusepåslag og produksjonseffektivitet på 24 kommersielle lokaliteter utstyrt med ulike forbyggende tiltak fordelt mellom Sør-, Midt- og Nord-Norge gjennom en hel produksjonssyklus for å evaluere den forebyggende effekten mot lus, samt konsekvenser på produksjonseffektivitet ved bruk av snorkler, luseskjørt og justerbar fôring og lys.
3. Å lage en offentlig tilgjengelig database som inneholder informasjon om miljøforhold og lusepåslag gjennom hele året for hver lokalitet i Norge. Ved å bruke historiske data fra hydrodynamiske- og lusespredningsmodeller med høy oppløsning, vil variasjoner i strømhastighet og retning, temperatur, saltholdighet og lusepress både gjennom tid og vertikalt i vannsøylen bli oppsummert for hver lokalitet i Norge.
4. Å utvikle et digitalt verktøy for å gi konkrete, lokalitetsspesifikke anbefalinger for valg av forbyggende tiltak basert på lokale miljøforhold. 
Det finnes mange forbyggende tiltak mot lus som er tilgjengelig for lakseindustrien, men det mangler klare retningslinjer for når og hvor de ulike tiltakene bør brukes for å oppnå optimal effekt. Som et resultat av dette har det blitt brukt mye krefter og utgifter på tiltak som fungerer suboptimalt, enten ved å ikke redusere behovet for lusebehandling eller forårsake dårligere velferd for fisken. 

Ved å bruke en kunnskapsbasert tilnærming vil prosjektet gi alle oppdrettere i Norge tilgang til konkrete, lokalitetsspesifikke anbefalinger om når og hvordan de på best mulig måte kan bruke ulike forbyggende tiltak som er umiddelbart tilgjengelig for kommersielt bruk; snorkelmerder, luseskjørt og nedsenkbare lys og fôring, ved hver enkelt lokalitet innen desember 2022. 

Ved å gi oppdretterne mulighet til å se nærmere på de forbyggende tiltakene som er de mest effektive basert på miljøforholdene på sin egen lokalitet, vil kunnskapen og verktøyene utviklet i dette prosjektet raskt kunne redusere lusenivå i anleggene og dermed redusere behandlingshyppighet samt lusepresset på vill laksefisk. 
​Prosjektet er inndelt i 4 arbeidspakker (AP 1–4), som samsvarer med delmålene:

AP1: For å kunne evaluere kunnskapen om effekten av snorkelmerder, luseskjørt og nedsenkbare lys og fôring under forskjellige miljøforhold, vil det gjennomføres en systematisk gjennomgang og metaanalyse av alle tilgjengelige publiserte studier og rapporter hvor disse forebyggende tiltakene har vært tatt i bruk. Effektstørrelsen av det forebyggende tiltaket som brukes i hver studie vil deretter bli beregnet for hver miljøtilstand som det finnes data for. Effektstørrelse vil bli standardisert som den naturlige logaritmen for responsforholdet: LnRR = ln (μT / μC), der μT er responsen for behandlingsgruppen og μC er responsen til kontrollgruppen for å tillate sammenligning mellom studier.

AP2: I samarbeid med MOWI vil data fra 24 kommersielle lokaliteter utstyrt med forebyggende tiltak fordelt fra produksjonsområde 2 til 12 evalueres. Seks av lokalitetene vil være utstyrt med 16 m dype snorkler mens de resterende 18 lokalitetene vil være utstyrt med luseskjørt, vannutskifting med luftbobling, justerbare lys som kan heves og senkes mellom overflaten og 10 meter, og justerbare utfôringspunkt som gjør at fisk kan fôres enten i overflaten eller på 10 meters dybde. De ulike tiltakene vil så bli tatt i bruk basert på faktiske miljøforholdene. 

Fra alle disse lokalitetene vil det bli frembrakt to ulike datasett:
• Det første datasettet vil omfatte alle de 24 lokalitetene og MOWI vil levere følgende data: Ukentlige lusetall, behandlinger, utsett av rensefisk, sykdomsdiagnoser, dødelighetstall etter kategori samt vekstindikatorer. Dataene blir vurdert statistisk med tidsmessig og romlig korrelasjon med antall bevegelige lus, vekst og ukentlig dødelighet som responsvariabler og ukenummer, biomasse, preventivt tiltak, temperatur, saltholdighet og oksygen som forklarende variabler med interaksjoner som antydet av dataene. Modellresultat vil bli brukt til å bestemme hvilke faktorer som har innflytelse på hvilke responsvariabler og hvor godt hvert forebyggende tiltak fungerer under forskjellige miljøforhold.

• Det andre datasettet vil omfatte data fra fire lokaliteter med snorkelmerd og åtte lokaliteter med dynamiske luseskjørt som besøkes fire ganger i løpet av en produksjonssyklus. Ved hver prøvetaking hentes data fra hver merd, inkludert vitenskapelige lusetellinger, gjellescoring samt gjelleprøver til PCR-analyse (Neoparamoeba perurans, Paranucleospora theridion), velferdsevaluering og visuelle observasjoner av fiskens atferd og vertikale fordeling i merden. Den vitenskapelige lusetellingen vil bli brukt til å sammenligne det observerte lusepresset (antall nylig festede lus) med lusepresset som har blitt kalkulert fra lusespredningsmodellene til Havforskningsinstituttet (www.lakselus.no). Denne sammenligningen vil bli brukt til å beregne effektstørrelsen til hvert forbyggende tiltak innenfor de fire ulike miljøforholdene observert ved hvert besøk.

AP3: Hydrodynamiske forhold som strøm, saltholdighet og temperatur definerer det fysiske miljøet til både laks og lakselus og er kritiske faktorer for deres atferd og utvikling. Historiske data fra NorKyst800 (2000–2020) og NorFjords160 (2017–2020) vil benyttes for å lage en omfattende database med variasjon i saltholdighet, temperatur og strøm gjennom tid og vertikalt i vannsøylen for hver akvakulturlokalitet i Norge. Disse dataene vil sammenstilles med kunnskapen som er oppnådd i AP1–2 for å klassifisere alle lokaliteter i Norge i henhold til deres egnethet for bruk av snorkelmerder samt dynamiske skjørt og justerbare lys og fôring. I tillegg vil det eksisterende arkivet med distribusjon av luselarver i tid og rom (Sandvik et al. 2020b) benyttes for å kvantifisere både den vertikale fordelingen samt den tidsmessige variasjonen av lusepress for hver lokalitet og identifisere kritiske perioder med høyt lusepress når de forbyggende tiltakene ville være mest gunstige.

AP4: Denne arbeidspakken vil kombinere kunnskapen og dataene som er samlet inn i AP1–3 til et brukervennlig, offentlig tilgjengelig digitalt verktøy der nøkkelinformasjon og anbefalinger for å optimalisere forebygging mot lus og fiskevelferd vil bli gitt direkte til oppdretter og andre interesserte. Det digitale verktøyet vil ta i bruk et enkelt grensesnitt der brukeren legger inn lokalitetsdata (navn eller ID-nummer) hvorpå datavisualiseringer og anbefalinger som er spesifikke for deres lokalitet returneres. Den primære funksjonen til verktøyet skal være å foreslå den mest optimale strategien for bruk av de studerte forebyggende tiltakene for hver akvakulturlokalitet i Norge basert på lokale miljøforhold. Visualiseringer av miljøforhold og lusepress bygges ved hjelp av databasen opprettet i AP3 og anbefalinger for bruk av forbyggende tiltak vil være basert på klassifiseringene fra AP1–2. Det digitale verktøyet vil bli utviklet ved hjelp av “Shiny”-pakken i R. “Shiny” er en pakke som gjør det lettere å bygge webapplikasjoner som kombinerer beregningskraften til R med interaktiviteten til et reaktivt webdesign. Eksempler på “Shiny”-apper finnes HER​.
​Det planlegges å publisere 5 artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering innen havbruk og hydrodynamikk. Alle artikler vil bli publisert med åpen tilgang. Resultatene vil bli presentert på nasjonale og internasjonale konferanser for å nå bredt ut og rapporter vil bli publisert på Havforskningsinstituttet sine nettsider og bidra til å informere allmennheten. 

Resultatene vil også bli kommunisert til forvaltningsmyndigheter og ikke minst bransjen via artikler i Norsk Fiskeoppdrett, kyst.no, ilaks.no og intrafish.no.​

I tillegg vil resultatene bli spredt direkte til oppdrettsindustrien gjennom offentlig utgivelse av det digitale verktøyet utviklet i AP4, som blir tilgjengelig på Havforskningsinstituttet sine nettsider. 

Prosjektgruppen vil organisere et åpent arbeidsmøte (workshop) for å introdusere oppdrettere, oppdrettsselskaper og eksperter innen akvakulturteknologi for verktøyet og dele funn om hvordan forebyggende tiltak mot lus kan brukes for å oppnå optimal effekt.
keyboard_arrow_up