Prosjektnummer
901457
Strategi Lakselus 2017: Miljøregulering som forebyggende prinsipp mot lakselus
Utviklet ny kunnskap som kan gjøre til at bruk av ferskvann kan bli et bidrag til forebygging av lakselus
• Prosjektet viste at det er mulig å etablere en salinitetsgradient ved ferskvannstilførsel i rør fra land til fullskala merder omkranset av et 2 m dypt skjørt (lense).
• Den registrerte ferskvannspåvirkningen var relativt avgrenset og varierende, hovedsakelig på grunn av teknisk ustabilitet i selve tilførselen av ferskvann.
• Lusetellinger på laks viste redusert lusepåslag på merdene med ferskvannstilførsel, men medførte ikke redusert behov for behandlende tiltak mot lus i forsøksperioden.
• Innretningen for salinitetsregulering hadde ikke negativ påvirkning på fiskevelferd, produksjon og HMS.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Forsøket viser at ferskvannstilførsel til merder omkranset av en 2 m dyp lense/skjørt muliggjør etablering av er brakkvannssjikt i overflaten som kan bidra til redusert smitte av lakselus. Det gjenstår et betydelig arbeid for optimalisering og stabilisering av en slik ferskvannsadministrasjon, spesielt for å utvikle konseptet for en hel lokalitet.
Det ble funnet forekomster av luselarver på alle målestasjonene og dyp gjennom hele forsøket, med generelt lave konsentrasjoner. En fant ikke forskjeller i forekomsten av luselarver mellom merder med og uten ferskvann, men lusetellinger viste likevel lavere forekomst av bevegelige stadier og voksen hunnlus i merder med ferskvann. En mulig forklaring på dette er at reproduksjonsevne og overlevelse reduseres for luselarver som jevnlig eksponeres for redusert salinitet.
Uforutsette hendelse som ga ustabilitet i ferskvannstilførselen og behovet for avlusing tidlig i forsøket begrenset perioden med stabile forhold hvor den rene effekten av ferskvannstilsetning kunne undersøkes. Ny uttesting over lengre tid under stabile og optimaliserte forsøksbetingelser samt undersøkelser av respons på salinitet i forhold til smitteeffektivitet i kontrollerte forsøk vil være viktig for å dokumentere potensialet som ligger i dette konseptet for regulering av salinitet i merd som forebyggende tiltak mot lakselus.
Fiskehelse og velferd var generell god for både forsøksmerder og referansemerder gjennom hele forsøket, kartlagt gjennom oppfølging av gjellehelse, barrierestatus (slimcellestatus på skinn og gjeller), kataraktutvikling, kjønnsmodning og analyser av plasmaioner (osmotisk stress). Dødelighet og kliniske observasjoner av betydning for fiskehelse og velferd kunne i all hovedsak relateres til høyt påslag av skottelus og gjennomførte lusebehandlinger. Generelt var dødeligheten lav i alle merder.
Det var ikke spesielle utfordringer med HMS og drift knyttet til konseptet for ferskvannstilsetning, og ingen registrerte avvik i internkontrollsystemet knyttet til dette. Lensen fungerte godt og var enkel å montere og føre tilsyn med. De ansatte oppfattet lensen som stabile og uten ulemper for driften på oppdrettsanlegget.
Forsøket viser at ferskvannstilførsel til merder omkranset av en 2 m dyp lense/skjørt muliggjør etablering av er brakkvannssjikt i overflaten som kan bidra til redusert smitte av lakselus. Det gjenstår et betydelig arbeid for optimalisering og stabilisering av en slik ferskvannsadministrasjon, spesielt for å utvikle konseptet for en hel lokalitet.
Det ble funnet forekomster av luselarver på alle målestasjonene og dyp gjennom hele forsøket, med generelt lave konsentrasjoner. En fant ikke forskjeller i forekomsten av luselarver mellom merder med og uten ferskvann, men lusetellinger viste likevel lavere forekomst av bevegelige stadier og voksen hunnlus i merder med ferskvann. En mulig forklaring på dette er at reproduksjonsevne og overlevelse reduseres for luselarver som jevnlig eksponeres for redusert salinitet.
Uforutsette hendelse som ga ustabilitet i ferskvannstilførselen og behovet for avlusing tidlig i forsøket begrenset perioden med stabile forhold hvor den rene effekten av ferskvannstilsetning kunne undersøkes. Ny uttesting over lengre tid under stabile og optimaliserte forsøksbetingelser samt undersøkelser av respons på salinitet i forhold til smitteeffektivitet i kontrollerte forsøk vil være viktig for å dokumentere potensialet som ligger i dette konseptet for regulering av salinitet i merd som forebyggende tiltak mot lakselus.
Fiskehelse og velferd var generell god for både forsøksmerder og referansemerder gjennom hele forsøket, kartlagt gjennom oppfølging av gjellehelse, barrierestatus (slimcellestatus på skinn og gjeller), kataraktutvikling, kjønnsmodning og analyser av plasmaioner (osmotisk stress). Dødelighet og kliniske observasjoner av betydning for fiskehelse og velferd kunne i all hovedsak relateres til høyt påslag av skottelus og gjennomførte lusebehandlinger. Generelt var dødeligheten lav i alle merder.
Det var ikke spesielle utfordringer med HMS og drift knyttet til konseptet for ferskvannstilsetning, og ingen registrerte avvik i internkontrollsystemet knyttet til dette. Lensen fungerte godt og var enkel å montere og føre tilsyn med. De ansatte oppfattet lensen som stabile og uten ulemper for driften på oppdrettsanlegget.
Selv om det er svakheter med tilførsel av ferskvann og ganske store variasjoner, så har det vist at ferskvann brukt som forebyggende middel mot smitte av lakselus har en viss effekt.
-
Presentasjon: Regulering av salinitet i merd som forebyggende tiltak mot lusepåslag
Akvaplan-niva AS. Foredrag på “Frisk fisk”-konferansen i Tromsø, 6. februar 2019. Av Karin Bloch-Hansen.
-
Rapport: Dokumentasjon av effekter på produksjonsbiologi og HMS
Akvaplan-niva AS. Rapport 9292-1. 19. april 2019. Av Lars Olav Sparboe og Thor Jonassen.
-
Akvaplan-niva AS. Rapport 9291-1. 19. april 2019. Av Karin Bloch-Hansen og Thor Jonassen.
-
Sluttrapport: Regulering av salinitet i merd som forebyggende tiltak mot lakselus
Akvaplan-niva AS. Rapport 9290-1. 30. april 2019. Av Magnus Drivdal, Kristine Hopland Sperre, Claudia Halsband, Margrethe Nilsen og Thor Jonassen.
Utfordringene med lakselus påvirker fiskevelferd og økonomi. Fremtidens kontrollregime for lakselus vil sannsynligvis bestå av en kombinasjon av ulike tiltak og metoder. Tatt i betraktning risikoen for tapt produksjon, negativ effekt på fiskevelferd, HMS, risiko for resistensutvikling og så videre ved de forskjellige behandlingstiltakene bør forebygging i større grad tas i bruk.
Kunnskap om hvordan miljøet påvirker luselarvenes overlevelsesevne er en naturlig tilnærmingsmåte i utviklingen av strategier og teknologi som forebygger mot lus. Prosjektet vil ved bruk av kjent teknologi etablere en langvarig salinitetgradient på oppdrettslokalitet som gjør at luselarvene svekkes eller dør, noe som tidligere er observert som respons på redusert salinitet i labforsøk. En forventer at etablering av et slikt miljø rundt et oppdrettsanlegg vil utgjøre en kostnadseffektiv metode for forebygging mot infeksjon av lakselus, uten negative effekter på fiskevelferd, HMS og øvrig drift.
Kunnskap om hvordan miljøet påvirker luselarvenes overlevelsesevne er en naturlig tilnærmingsmåte i utviklingen av strategier og teknologi som forebygger mot lus. Prosjektet vil ved bruk av kjent teknologi etablere en langvarig salinitetgradient på oppdrettslokalitet som gjør at luselarvene svekkes eller dør, noe som tidligere er observert som respons på redusert salinitet i labforsøk. En forventer at etablering av et slikt miljø rundt et oppdrettsanlegg vil utgjøre en kostnadseffektiv metode for forebygging mot infeksjon av lakselus, uten negative effekter på fiskevelferd, HMS og øvrig drift.
Å dokumentere om etablering av en permanent salinitetsgradient over et oppdrettsanlegg kan forebygge mot lus og redusere håndtering, mekanisk og medikamentell behandling av oppdrettslaksen.
Delmål
• Å dokumentere forebyggende effekt mot lakselus gjennom måling av endringer i lusepåslag og populasjonsstrukturen av lakseluslarver som følge av den etablerte salinitetsgradienten.
• Å dokumentere om næringens krav til fiskevelferd ivaretas for laks.
• Å dokumentere eventuelle effekter på produksjonsbiologi og HMS.
Forebyggende tiltak reduserer behovet for behandling og produksjonstap knyttet til dette. I tillegg forventes en stor positiv betydning for fiskevelferd, HMS, samt forenkling og/eller bortfall av dyrevelferdsmessig og resursmessig krevende driftsoperasjoner som er nødvendig i et regime med stort smittepress.
Dersom den type miljøendring som er beskrevet i prosjektet har effekt på smittepresset av lus, og dermed gjenskaper den unnvikende eller svekkende effekten redusert salinitet har på luselarver i småskala laboratorieforsøk, åpner denne kunnskapen for videre storskala utvikling av oppdrettskonsepter og teknologi myntet på larvestadiene til lakselusa, basert på ferskvannsinnblanding. Risikoen med utvikling av slike storskala teknologiprosjekter reduseres dersom det i forkant kan legges til grunn dokumentasjon av at det beskrevne biologiske prinsippet fungerer, og at miljøet kan påvirkes som forventet.
Dersom den type miljøendring som er beskrevet i prosjektet har effekt på smittepresset av lus, og dermed gjenskaper den unnvikende eller svekkende effekten redusert salinitet har på luselarver i småskala laboratorieforsøk, åpner denne kunnskapen for videre storskala utvikling av oppdrettskonsepter og teknologi myntet på larvestadiene til lakselusa, basert på ferskvannsinnblanding. Risikoen med utvikling av slike storskala teknologiprosjekter reduseres dersom det i forkant kan legges til grunn dokumentasjon av at det beskrevne biologiske prinsippet fungerer, og at miljøet kan påvirkes som forventet.
Prosjektet har tre delprosjekter hvor en undersøker henholdsvis den forebyggende effekten av ferskvannstilførsel (regulering av salinitet) mot infeksjon av lakselus under dokumenterte miljøforhold med hovedvekt på salinitet (P1), hva slags effekter miljøreguleringen har på fiskevelferd (P2) og hvordan bekjempelsesstrategien påvirker HMS og produksjonsbiologien i anlegget (P3).
P1: Effekt av redusert salinitet på infeksjonspress fra luselarver
En vil måle effekten av det forebyggende tiltaket både på fastsittende- og planktoniske stadier av lakselus ved henholdsvis lusetellinger og planktonfangst av luselarver fra to dyp (1–2 m og 5–6 m) basert på både pumping og filtrering av sjøvann samt fangst ved hjelp av lysfeller. Dette blir sammenholdt med et detaljert sett av miljødata, strømmålinger og modelleringer av miljøforhold som respons på ferskvannstilførsel på lokaliteten.
Forventede resultater:
• Dokumentasjon av salinitetsgradienten gjennom en sesong, gjennom tidevannsyklusen og simulering av fortynning og påvirkning av varierende værforhold.
• Analyser av forekomst av fastsittende (basert på lusetellinger) og frittlevende (basert på planktonanalyser fra to forskjellige fangstmetoder) stadier av lakselus som resultat av ferskvannspåvirkningen.
• Utvikling av referansebibliotek for bruk av automatisert analysemetode for identifisering og telling av planktoniske lakselus (basert på zooscanner). Her legges det opp til et samarbeid med Havforskningsinstituttet i utvikling av metode og referansebibliotek.
• Analyser av korrelasjoner mellom forekomst (fangst) av frittlevende larver i lysfelle og lusepåslag. Evaluering av alternativ metode for overvåking av lus og tiltaksgrenser i oppdrett.
Forventede resultater:
• Dokumentasjon av salinitetsgradienten gjennom en sesong, gjennom tidevannsyklusen og simulering av fortynning og påvirkning av varierende værforhold.
• Analyser av forekomst av fastsittende (basert på lusetellinger) og frittlevende (basert på planktonanalyser fra to forskjellige fangstmetoder) stadier av lakselus som resultat av ferskvannspåvirkningen.
• Utvikling av referansebibliotek for bruk av automatisert analysemetode for identifisering og telling av planktoniske lakselus (basert på zooscanner). Her legges det opp til et samarbeid med Havforskningsinstituttet i utvikling av metode og referansebibliotek.
• Analyser av korrelasjoner mellom forekomst (fangst) av frittlevende larver i lysfelle og lusepåslag. Evaluering av alternativ metode for overvåking av lus og tiltaksgrenser i oppdrett.
P2: Effekt på fiskevelferd
En vil ha fortløpende kontroll og rapportering av fiskevelferd basert på rutinemessige oppfølging fra ordinært fiskehelsetilsyn. I tillegg legges det opp til en utvidet prøvetakingsplan for registering av katarakt og gjellehelse samt analysering av slimceller fra hud, gjeller og tarm basert på Quantidoc-metoden for diagnostisk vurdering av helsestatus og robusthet ved start og slutt av forsøket. For å avklare laksens respons på miljøendringene ferskvannstilførselen medfører vil laksens tilpasning til variasjoner i salinitet bli undersøkt gjennom kartlegging av fysiologiske endringer i plasmaioner (Na+, K+, Cl-, pH, Osm.).
Forventede resultater:
• Analyser av fiskehelse- og velferdsdata fra veterinærundersøkelser, slim- og epitelceller (QuantiDoc) for vurdering av fiskevelferd, blodanalyser for vurdering av osmotisk stress, kartlegging av vertikalvandring relatert til salinitetsgradienter og overvåking av kjønnsmodningsutvikling i forhold til ferskvannspåvirkningen.
P3: Risikoanalyser
Risikoanalyser vil bli foretatt mot alle gjeldende HMS-krav for oppdrettsanlegget for å dokumentere om introduksjon av konseptet medfører endringer av forhold knyttet til HMS.
Forventede resultater:
• Det blir gjort analyser (benchmarking) av produksjonsparametere som vekst, fôrutnyttelse og dødelighet på laks basert på datainnhenting fra produksjonsdatabaser fra forsøksanlegg samt referanseanlegg. Kost-nytte forhold knyttet til den forebyggende strategien samt HMS-effekter blir beskrevet.
Formidling av resultatene vil skje gjennom nyhetsbrev, artikkel i relevant fagtidsskrift, presentasjoner på minimum én konferanse i FHF-regi og åpen sluttrapport. Det tas også sikte på å publisere en vitenskapelig artikkel om resultatene. På Akvaplan-niva sine hjemmesider vil prosjektoppstart annonseres, og planer og viktige funn presenteres. Herfra sendes også ut nyhetsvarsel direkte til de viktigste fagmedia relatert til oppdrett.
-
Sluttrapport: Regulering av salinitet i merd som forebyggende tiltak mot lakselus
Akvaplan-niva AS. Rapport 9290-1. 30. april 2019. Av Magnus Drivdal, Kristine Hopland Sperre, Claudia Halsband, Margrethe Nilsen og Thor Jonassen.