Til innholdet

Prosjektnummer

901539

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901539
Status: Avsluttet
Startdato: 15.01.2019
Sluttdato: 01.07.2019

Kunnskaps- og erfaringskartlegging om Caligus elongatus (skottelus) (KEKS)

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Det faglige arbeidet i prosjektet var delt inn i 5 arbeidspakker (AP-er):

AP1: Gjennoomgang (review) av litteratur om skottelus
Litteraturgjennomgang av fagfelleevaluert litteratur har dannet grunnlaget for et manuskript som summerer opp livssyklus, biologi og problematikk i forhold til skottelus i akvakultur av laksefisk. Gjennomgang-artikkelen beskriver også geografisk fordeling og vertspreferanse til seks andre Caligus-arter funnet på oppdrettslaks i forskjellige deler av verden. Optimal temperatur for skottelus er 14 °C. Etter hvert som temperaturen øker, kan det forventes tidligere sesongmessige topper og utvikling av flere generasjoner per år i de nordlige regionene. Hvis sjøis begrenses ytterlige og nord-østpassasjen langs Sibirs nordkyst åpnes, kan dette føre til introduksjon av flere fiskearter fra nord i Stillehavet til i nordøst i Atlanterhavet. Dette kan også føre med seg flere arter av parasitter, inklusiv andre Caligus-arter.

AP2: Bruk av rognkjeks mot skottelus
Akvaplan-niva har, sammen med sine samarbeidspartnere, gjennom en årrekke gjennomført flere små- og stor-skala studier om bruk av rognkjeks som biologisk avluser på laks. Tilgjengelig data viser klart at rognkjeks beiter på skottelus og at denne beitingen kan økes både ved hjelp av tilvenning til levende fôr før sjøutsett og ved hjelp av avl. Voksne stadier av skottelus (5–6 mm) er mye mindre enn voksne hunnlakselus (8–12 mm) mens de er omtrent like store som voksne hannlakselus. Tidligere forsøk har klart indikert preferanse for de store hunnlusene, men rognkjeks er en utpreget opportunist og spiser aktivt de mindre stadiene, også hannlus, hos vanlig lakselus. Data i dette prosjektet indikerer at dette også er tilfelle med skottelus og at rognkjeks kan bidra aktivt i kampen mot økte forekomst av skottelus.

AP3: Velferdsutfordringer knyttet til skottelus
Skottelus representerer en velferdsutfordring for laks i produksjonsområdene 9–13 i Norge, på Færøyene og på Island. Produksjonsområde Finnmark utgjør sammen med Island og Færøyene de geografiske områdene hvor problemet er størst. Funnene sammenfaller med analyser av datamateriale på forekomst av skottelus i samme område. Selv lave påslagsmengder er et velferdspoblem, spesielt for liten fisk. Ifølge spørreundersøkelsen er økt hoppeaktivitet med påfølgende slagskader, hudirritasjon og tap av appetitt de mest dominerende observasjonene. Omfang og alvorlighetsgrad av kliniske funn øker med mengden lus. Dette sammenfaller med hovedinntrykket fra litteraturen hvor det fremgår at lus gir beiteskader som kan føre til
sekundære infeksjoner på grunn av sårutvikling.

Betydningen av skotteluspåslag for velferd hos rognkjeks er forbundet med betydelig usikkerhet. Sammenlignet med laks, tilsier trendbildet at rognkjeks oppfattes å ha en noe høyere tåleevne ved samme påslagsmengde lus. En slik konklusjon må imidlertid tolkes med forsiktighet da observasjon og helsemessig oppfølging av rognkjeks i oppdrett er utfordrende, og at kliniske funn ikke entydig kan knyttes til påslag av skottelus alene.

AP4: Effekt av lusemidler og andre tiltak mot skottelus
Skottelus forekommer i antall som anses som problematiske for velferd i de undersøkte områdene (Island, Færøyene, Norge for produksjonsområdene 9–13), og spesielt i produksjonsområde 12 (Vest-Finnmark). Årsaken(e) til varierende infestasjonspress er ukjent. Skotteluspåslag er størst i uke 35–45 i Norge, og infesterer laks både første og andre høst i sjø. Foretrukket behandling mot skottelus er fôrmiddelet emamectin benzoat (Slice Vet.), som gir varig effekt mot alle stadier skottelus, og som i tillegg kan forhindre påslag av lakselus. Slice brukes primært første høst i sjø. Andre tiltak (badebehandling/ ikke-medikamentelle) kan ha god umiddelbar effekt, men effekten kan være kortvarig, spesielt i perioder med høyt smittepress. Det mangler god dokumentasjon på effekt av bademidler og ikke-medikamentelle metoder på skottelus, og det oppfattes som vanskelig å effektevaluere. Det ønskes kartlegging av resistensutvikling.

AP5: Videre FoU-behov
Oppdretterne i Finnmark, til dels også i Troms, på Færøyene og på Island har gjort seg erfaringer med skottelus. Erfaringene er noe motstridende og viser stort behov for mer forskning på alle nivåer. Det ønskes fra næringens side mer fokus på forebyggende tiltak, som er effektiv mot både lakselus og skottelus. For lakseoppdretterne i områder med skottelusproblematikk er det viktig å få på plass verktøy og metoder til å forebygge og kontrollere parasitten på best mulig måte. Midler og metoder må ta hensyn til fiskevelferden og ivareta miljøet.
​Prosjektet har resultert i en grundig kunnskaps- og erfaringsgjennomgang, og bidratt til å synliggjøre utfordringene skottelus gir i dag, og kan komme til å forårsake i fremtiden. Fokuset som FHF har satt på skottelus har direkte bidratt til at denne arten blir tatt med i større grad enn tidligere i nye forskningsprosjekter, slik at ny kunnskap vil genereres og kan bidra til bedre forebygging og kontroll av denne parasitten i fremtiden.
​Havbruksnæringen er opptatt av forebygging og kontroll av lus, med fokus på lakselus Lepeophtheirus salmonis. Skottelusa Caligus elongatus har alltid vært der, men har ikke vært ansett som like problematisk. Dette har endret seg de seneste år. Med økende matfiskproduksjon i nordlige områder av landet har det blitt tydelig at også skottelus kan være en velferdsutfordring, både for laksefisk og rognkjeks. Innrapportering av skottelus er ikke omfattet av luseforskriften, og det er følgelig heller ikke offentlige registre over skottelusnivåene i norske oppdrettsmerder.

Det er manglende oversikt over omfanget av utfordringer med skottelus både i den nordlige landsdelen og resten av landet, og om hvordan situasjonen utvikler seg. Det er mangelfull kjennskap til denne fiskelusartens biologi og vertstilpasning, om sammenheng mellom bruk av rensefisk og forekomst av skottelus, om mulig velferdsutfordring for laks og rognkjeks og om effekt av ulike lusemidler på forekomst av skottelus.​
Hovedmål
Å kartlegge dagens kunnskaps- og erfaringsgrunnlag om skottelus i lakseoppdrett, og vurdere og prioritere videre forskningsbehov.

Delmål
1. Å kartlegge eksisterende kunnskap, nasjonalt og internasjonalt, om skottelus og nært beslektede arter som kan forventes å opptre på omtrent samme måte.
2. Å kartlegge om det er en sammenheng mellom bruk av rensefisk og forekomst av skottelus i lakseanlegg.
3. Å kartlegge i hvilken grad skottelus representerer en velferdsutfordring for laks og rognkjeks.
4. Å evaluere effekt overfor skottelus av ulike lusemidler og andre tiltak som benyttes for forebygging og kontroll av lakselus Lepeophtheirus salmonis.
5. Å avdekke, vurdere og prioritere videre FoU-behov for å øke næringens mulighet til å forebygge utfordringer med skottelus.
​Resultatene fra prosjektet vil både gi kunnskapsgrunnlag for målrettede tiltak for forebygging og kontroll av skottelus, og avdekke nye FoU-behov. Siden skottelus ser ut til å både forekomme i økende grad, og i enkelte tilfeller også gi velferdsutfordringer for både laks og rognkjeks, vil dette være nyttig kunnskap for næringen.
​Prosjektet består av følgende 6 arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegge eksisterende kunnskap, nasjonalt og internasjonalt, om skottelus.
AP2: Kartlegge om det er en sammenheng mellom bruk av rensefisk og forekomst av skottelus i lakseanlegg.
AP3: Kartlegge i hvilken grad skottelus representerer en velferdsutfordring for laks og rognkjeks.
AP4: Evaluere effekt overfor skottelus av ulike lusemidler og andre tiltak som benyttes for forebygging og kontroll av lakselus Lepeophtheirus salmonis.
AP5: Avdekke, vurdere og prioritere videre FoU-behov for å øke næringens mulighet til å forebygge utfordringer med skottelus.
AP6: Rapportering, formidling og koordinering.

Prosjektet er satt opp som skrivebordsstudie, med det klare formål å samle og systematisere eksisterende kunnskap om skottelus (AP1), og vurdere om det er sammenheng mellom bruk av rensefisk og forekomst av skottelus (AP2). I tillegg vil en kartlegge i hvilken grad skottelus er å anse som velferdsutfordring for laks og rognkjeks (AP3), og effekt av ulike lusebehandlinger mot skottelus (AP4). Samlet vil AP1–4 avdekke fremtidig FoU behov som i AP5 vil bli vurdert og prioritert, i samarbeid med lakseklyngen i Finnmark, Nordlaks i Nordland og Lerøy Aurora i Troms.

Arbeidsmåten er tredelt i AP1–4: Det vil gjennomføres 1) en litteraturgjennomgang, 2) en kartlegging av erfaringsbasert kunnskap via intervjuer og 3) diskusjon med ulike interessenter på åpne arbeidsmøter. Intervjuene gjennomføres på tvers av arbeidspakkene, ved bruk av et standardisert spørreskjema. Fiskehelseansvarlige hos næringspartnerne er den primære målgruppen. Dette vil favne både nasjonale og internasjonale erfaringer.
​Det vil gjennomføres oppstart- og avslutningsseminar for deling av kunnskap. En faglig sluttrapport vil bli tilgjengelig på FHFs nettside. Statusrapporter vil bli gitt på rensefiskkonferanser/-samlinger i regi av FHF og/eller andre. Kunnskaps- og erfaringskartlegging om skottelus i Norge og internasjonalt vil også bli utgitt som en mini-gjennomgang. ​ Det vil bli levert en separat populærvitenskapelig artikkel (f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett). Når resultater foreligger vil de presenteres i FHF sitt nyhetsbrev om lus.
keyboard_arrow_up