Til innholdet

Prosjektnummer

901114

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901114
Status: Avsluttet
Startdato: 15.05.2015
Sluttdato: 05.10.2015
Fagfelt: Havbruk; Rammebetingelser (havbruk)

Analyse av drivere for kostnadsutvikling i norsk havbruksnæring

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Konkurransedyktighet overfor andre produksjonsregioner
I rapporten drøftes kort hvordan kostnadsutviklingen vil påvirke konkurransedyktigheten overfor andre produksjonsregioner. Man kjenner ikke kostnadsutviklingen i andre land godt nok til en dypere analyse, men en del trekk kan en peke på. En del kostnadsdrivere er internasjonale, og vil påvirke alle produsenter nokså likt. Fôrkostnadene er for eksempel styrt av globale markedspriser for marine og vegetabilske råvarer. Valutaeffekten trenger imidlertid ikke påvirke konkurrentene på sammen måte, det er avhengig av hvordan for eksempel den chilenske og skotske valutaen utvikler seg mot amerikanske dollar. Andre kostnadsdrivere er nasjonale, for eksempel vil alle kostnader som kan knyttes til særnorske regler slå annerledes ut for norske produsenter enn for konkurrentene. Dette vil prosjektgruppen studere nærmere i et oppfølgende prosjekt.
 
Er kostnadsøkningen regeldrevet?
En del endringer i regelverket for norsk lakseoppdrett som har hatt betydning for kostnadsutviklingen er gjennomgått. Økt administrasjon knyttet til regelverket er ikke den viktigste forklaringen på den store kostnadsøkningen man har sett, men det er likevel snakk om rundt 10–15 øre per kilo, eller 130–200 årsverk for næringen som helhet. Kostnadene er økende, og bidrar til den samlede kostnadsutviklingen. I utgangspunktet kan det være snakk om kostnadskomponenter som i seg selv utgjør en liten andel av enhetskostnadene, men den relative økningen vurderes til å ha vært vesentlig de senere årene. I tillegg til at det er direkte kostnader knyttet til å etterleve regelverket, kan regelverket, når det griper inn i måten næringen drives på, få store konsekvenser for kostnadsbildet.
 
Et sentralt spørsmål man bør stille seg er om de svært høye lusekostnadene er drevet av luseproblemet i seg selv eller av regelverket som pålegger oppdretterne strenge tiltak. Noen av oppdretterne mener at luseregimet er en fornuftig og riktig tilnærming fra myndighetene. Andre oppdrettere peker på at både kontroll, forebygging og behandling i dag ligger på et nivå som er mye høyere enn det oppdretterne ville valgt ut fra et fiskehelseperspektiv. Prosjektgruppen har ikke et entydig svar på spørsmålet, men vil peke på et par viktige momenter. Grenseverdiene for lus er i dag først og fremst fastsatt i et “føre-var”-perspektiv, ut fra hensynet til villaks og -ørret. De relativt lave toleransegrensene for lus, og derav hyppige behandlinger, medfører en del problemer:
• høye kostnader knyttet til behandlinger
• resistensproblemer
• behandlingene påvirker fiskehelsen negativt, dvs. behandlinger gir svekket fisk og høyere dødelighet
• behandling av fisk som er svekket av andre årsaker gir ytterligere forhøyet dødelighet og redusert fiskevelferd.
 
For å begrense de negative konsekvensene av luseregimet er det viktig at det settes gode, faglig funderte, grenseverdier, og at tiltakene dimensjoneres riktig. Feildimensjonerte tiltak kan gjøre problemene større.
 
Det er også viktig å stille spørsmål ved om dagens regelverk er utformet på en måte som leder utviklingsarbeidet og innovasjonsinnsatsen i næringen i riktig retning. I dag har næringen et innovasjonsfokus hvor mye innsats rettes mot behandling. Det største og viktigste paradigmeskiftet for næringen vil være overgangen fra behandling til forebygging. Samtidig som man forebygger vil det også være viktig å gjøre laksen mindre sårbar for lus gjennom avl. Den store innsatsen på forebygging gjør at forebyggingskostnadene øker, men på noen års sikt bør denne innsatsen betale seg i form av lavere behandlingskostnader og lavere totale lusekostnader.
 
Vurdering av funn og anvendelsesmuligheter
Funnene i prosjektet vurderes som rimelig sikre. Den historiske kostnadsgjennomgangen bygger på hele utvalget av selskaper i næringen. Intervjuene med utvalget av oppdrettere har vært grundige nok til at man har fått en god forståelse for både kostnadsstruktur og kostnadsdrivere. Indikatorene som har vært brukt for å estimere totale kostnader av enkeltaktiviteter (for eksempel bruk av lusemidler som omfang av lusebehandlinger) regnes som sikre nok til å gi rimelige estimater av kostnadsbildet for næringen som helhet.
 
Kostnadsstrukturen i næringen har i dette prosjektet vært analysert på et detaljeringsnivå som gjør at man kan synliggjøre driverne for kostnadsutviklingen. Dette gir et godt utgangspunkt for bredere eller mer dyptgående analyser av kostnadsstruktur og kostnadsdrivere, for eksempel sammenligninger med andre produsentland eller andre produksjonsteknologier. Funnene gir både næring og forvaltning større muligheter for å vurdere og iverksette tiltak.
Analysene som er gjennomført i dette arbeidet var sterkt etterspurt av havbruksnæringen. Resultatene fra prosjektet bidrar til FHFs visjon om bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst gjennom økt innsikt i hva som driver kostnadsutviklingen i næringen, og gir bedre muligheter for å vurdere og iverksette tiltak.
Produksjonskostnadene i lakseoppdrett har økt betydelig de siste årene. Dette kan ha betydelige implikasjoner for næringens konkurransekraft på sikt, og slik påvirke produksjon og verdiskaping i Norge.

Tilgjengelige analyser viser utviklingen på aggregert nivå, men det savnes en analyse på et detaljeringsnivå som gjør at man kan synliggjøre driverne for kostnadsutviklingen. Økt innsikt i driverne vil gi både næring og forvaltning større muligheter for å iverksette tiltak.

Økte produksjonskostnader de siste årene ser ut til å skyldes flere forhold. En ser økninger i både smolt‐ og fôrkostnader, men kanskje aller viktigst er utviklingen i “andre kostnader”, og spesielt kostnader ved å forhindre og behandle lusepåslag og sykdom. Både lusepåslag og sykdom kan også føre til redusert tilvekst og muligens høyere fôrfaktor. Preventive tiltak kan medføre høyere kapitalkostnader og alle de nevnte kan ha implikasjoner for arbeidsbehovet og dermed lønnskostnadene.

I offentlig tilgjengelige tall blir denne utviklingen vanskelig å spore, da mye blir samlet i sekkeposten “andre kostnader”. At mye kostnader havner i denne posten har blant annet sammenheng med organiseringen av næringen, hvor stadig flere oppgaver gjennomføres av spesialiserte tjenesteleverandører.

Dette prosjektet vil gi et mer detaljert og konkret kostnadsbilde, og vil også gi oversikt over driverne for eskalerte produksjonskostnader. Det dreier seg blant annet om kostnader knyttet til særnorske reguleringer, miljø‐/helsekrav (jf. pågående FHF-prosjekt “Effekter av rettslige rammeverk i havbruksnæringen: Regelverksforenkling” (FHF-900902), men også forhold som valutautvikling, smoltkostnader, fórkostnader, kostnader til forvaltningsprosesser, lønnskostnader vil ha relevans. Prosjektet drøfter også hvordan kostnadsøkningen påvirker den konkurransemessige situasjonen for havbruksnæringen i Norge.
 
Problemstillingene er drøftet med selskaper og næringsorganisasjoner i havbruksnæringen, og er således godt forankret i næringen.
• Å analysere utviklingen i årlige produksjonskostnader over tid, og fokusere på faser med vesentlige økninger de senere årene.
• Å analysere kostnadsdrivere.
• Å analysere konsekvenser av fortsatt økning i produksjonskostnader over tid.
Økt kunnskap om kostnadsdriverne for oppdrettsproduksjonen vil gi:
• oppdrettsselskapene bedre forståelse for hvor innovasjonsinnsats bør settes inn,
• et bedre fundament for forståelse og undersøkelser av
kostnadsdrivere i lakseoppdrett,
• næringen bedre beslutningsgrunnlag for arbeidet med å bedre utviklingsmuligheter og rammevilkår.
Prosjektet vil gjennomføres i tre deler:

1) Kartlegging av kostnadsutvikling over tid
Denne delen vil presentere lange tidsserier for kostnadsutviklingen, med kostnadsfordeling etter etablert praksis for rapportering (f.eks. smolt, fôr, lønn, andre kostnader, slaktekostnader).

2) Analyse av kostnadsdrivere
Kostnadsdrivere for oppdrettsproduksjonen vil analyseres gjennom en totrinnsprosess:
• Utarbeide et mer detaljert skjema for kostnadsanalyse.
• Analysere hver kostnadsgruppe, og peke på utviklingen i aktuelle kostnadsdrivere for hver av gruppene.

For å forstå driverne av kostnadsutviklingen behøver vi data som er mer detaljerte enn det som kan hentes ut fra offentlige kilder. Det er flere grunner til dette. I dag er det slik at mange oppgaver i oppdrettsselskapene utføres av spesialiserte tjenesteleverandører. Det betyr at en økende del av kostnadene for oppdrettsselskapene kommer i kategorien “andre kostnader”. Det vil være viktig å få over kostnadene man finner i denne sekkeposten, herunder: gjennom kvalitative og kvantitative analyser spesielt beskrive utviklingen knyttet til:
• kostnadsbildet relatert til særbestemmelser og standarder for havbruksanlegg, teknisk utforming, miljø, fiskehelse og fiskevelferd
• kostnader i forbindelse med særskilte krav til undersøkelser, dokumentasjon, søknads‐ og byråkratiprosesser
• biologiske utfordringer, herunder sykdom, lus og AGD
• miljømessige forhold, herunder notbehandling o.l.
• økte enhetskostnader relatert til tetthetsbestemmelser og
kapasitetsbegrensninger
• endret kostnadsstruktur relatert til logistikkmessige forhold
(kjemikalier/medisiner, vannbehandling, håndtering av fisk o.a.)
• utvikling av kostnadsstruktur relatert til endringer i utsettingsstrategier
• eventuelle andre faktorer som har bidratt til økte kostnader de siste årene.

For å få til dette vil en hente inn og analysere internregnskapsdata fra et utvalgt av selskap. Selskapene som kontaktes vil bli intervjuet for å sikre at man har fått oversikt over de kostnadene som har økt mest og eventuelle nye kostnader. Man vil sørge for å få data fra minst 4–6 selskaper, som kan gi prosjektet data fra et stort nok utvalg av anlegg. Det er viktig å få data fra anlegg i ulike deler av landet, av ulik størrelse og med ulik kostnadsstruktur. Datainnsamlingen vil være kvalitativt rettet mot å identifisere drivere. Det kan også være aktuelt å intervjue leverandører av ulike tjenester, for eksempel for å få et mer komplett bilde av kostnadene ved ulike lusebehandlinger.
 
Basert på disse dataene vil man lage et anslag for gjennomsnittlige produksjonskostnader, samt synliggjøre spennet i kostnader i produksjonen. Dette vil være et sterkt grunnlag for vurderinger av de viktigste driverne for kostnadsutviklingen. Omfanget og kvaliteten på denne aktiviteten vil avhenge av næringsaktørenes vurdering av hvor detaljerte data de kan frigi.
 
3) Analyse av konsekvenser av kostnadsøkningen
Konsekvenser for konkurransesituasjonen: En fortsatt økning i produksjonskostnader over tid vil gjøre at norsk oppdrettsnæring vil merke sterkere konkurranse fra andre produsentland. I tillegg vil nye produksjonskonsepter, som landbaserte anlegg eller lukkede anlegg i sjø, kunne bli mer konkurransedyktige. Denne delen vil drøfte hvordan kostnadsøkningen basert på særnorske forhold kan påvirke næringens fremtidige konkurranseposisjon. Det er også av interesse å diskutere effekten av økning i energi‐/ proteinkostnader og hvordan disse slår ut i økte produksjonskostnader på laks målt opp i mot kylling, svin og storfe. Dette vil forutsette tilgang på  relevant og sammenlignbare data.
 
Nofima vil ha hovedansvaret for prosjektet. For å få mest mulig ut av samarbeidet vil Nofima og Kontali Analyse legge vekt på å samarbeide tett om alle tre delene. Kontali Analyse vil likevel ha en større del av arbeidet i del 1, Nofima en større del i del 3, mens arbeidet i del 2 blir jevnere fordelt.
Følgende leveranser og kommunikasjonsaktiviteter er planlagt:
• kortfattet faglig sluttrapport som svarer på problemstillingene i prosjektet gjøres offentlige kjent og elektronisk tilgjengelig
• nyhetssak med vesentlig funn på Nofima og Kontali Analyse sine nettsider, som også gjøres kjent for relevante nasjonale nyhetsformidlere
• populærvitenskapelig artikkel i bransjetidsskrift
• faktaark klart til Aqua Nor 2015
• presentasjon i forbindelse med Aqua Nor 2015
• faglig sluttrapport som svarer på problemstillingene i prosjektet
• Nofima og Kontali Analyse er åpne for flere presentasjoner etter forespørsel fra oppdragsgiver og andre, kostnadsdekning avtales ved forespørsel

Relaterte FHF-prosjekter

Kostnadsutvikling og forståelse av drivkrefter i norsk lakseoppdrett Prosjektnummer: 901335
Bærekraftindikatorer i norsk havbruk Prosjektnummer: 901255
Bærekraftindikatorer i norsk havbruk Prosjektnummer: 901255
Miljøkonsekvensanalyse av integrert multitrofisk havbruk i Norge Prosjektnummer: 901155
Bærekraftbarometer for norsk havbruksnæring: Forprosjekt Prosjektnummer: 901139
Kostnadsutvikling for havbruk i Norge og i konkurrentland Prosjektnummer: 901115
Havbruksnæringens fotavtrykk: Lakseoppdrett, effektiv matproduksjon i tre dimensjoner Prosjektnummer: 901055
Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen: Forprosjekt Prosjektnummer: 901042
Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 / Resource utilisation and eco-efficiency of Norwegian salmon farming in 2012 Prosjektnummer: 900912
Lokalitetstilgang for havbruk Prosjektnummer: 900911
Effekter av rettslig rammeverk i havbruksnæringen: Regelverksforenkling Prosjektnummer: 900902
Salmon Price Cycles Prosjektnummer: 900589

Medieomtale

Dette lille krapylet koster de helt vanvittige summer
Nord24.no
Dette koster norske bedrifter fem milliarder i året
Hegnar.no
Milliardauke i lakselusutgifter
avisa-hordaland.no
Milliardøkning i lakselusutgifter
Dagens Næringsliv
Milliarder på lakselus
rbnett.no
Milliardøkning i lakselusutgifter
itromso.no
Milliardøkning i lakselusutgifter
smp.no
Lusekostnad øker til 5 milliarder
intrafish.no (passord)
Ser økte lusebehandlingskostnader fremover
kyst.no
Kostnadsdrivere i oppdrett - rapporten foreligger
fhf.no
Kostnadsutvikling gir grunn til bekymring
intrafish.no (passord)
Overrasket over faktiske lusekostnader
Highnorthnews.com
- Overrasket over faktiske lusekostnader
kyst.no
Rådyr liten lus
fiskeribladetfiskaren.no (passord)
Aqua Nor: Dette koster lusebekjempelsen
kyst.no
Dramatisk utvikling
FiskeribladetFiskaren
Dyrere å produsere laks i Norge
Romsdals Budstikke
Kostnadene i lakseoppdrett har økt
framtidinord.no
20 prosent dyrere å produsere laks
altaposten.no
Dyrere å produsere laks
Dagens Næringsliv
Kostnadsdrivere i oppdrett
mynewsdesk.com
Kostnadsdrivere i oppdrett
nofima.no
Lus koster næringa 3,2 milliarder i året
intrafish.no (passord)
Økte kostnader i oppdrett
sysla.no
Bekymret for den økende produksjonskostnaden
ILaks
FHF ser på kostnadsdrivere
intrafish.no (passord)
FHF-prosjekt skal analysere kostnadsdriverne i oppdrett
fhf.no