Prosjektnummer
Lokalitetstilgang for havbruk
2. Med utgangspunkt i den omvendte bevisbyrden som følger av føre-var-prinsippet, vil det i stor grad være havbruksnæringens eget ansvar å få produsert og presentert kunnskap om økonomiske og sosiale forhold (jf. prinsippet om bærekraft på flere dimensjoner).
3. Krav om likebehandling og felles retningslinjer vil som oftest føre til at de strengeste krav må legges til grunn, noe som opplagt vil kunne gi flere begrensninger på arealtilgangen, spesielt i nord. Økosystembetraktninger vil også medføre at forskjellige områder langs kysten må behandles ulikt, dvs. med et visst innslag av politisk og administrativt skjønn.
4. Utvikling av veiledere er et viktig instrument når det gjelder å definere rammene for bruk av administrativt skjønn og sikre en viss grad av likebehandling. Dagens veileder for Fylkesmannens behandling av oppdrettsaker (A-1653) fra 1999 er én av veilederne som utvilsomt trenger oppdatering.
6. Det er behov for å samle erfaringer og å utvikle mer kunnskap om epidemiologi og smittehygieniske driftsmodeller relatert til arealdisponeringer. I dag utgjør næringens eget arealbeslag (som følge av avstandskrav) en av de største begrensningene når det gjelder videre ekspansjon i en rekke kystområder.
7. Dagens havbruksnæring kunne produsere mer hvis driften samordnes innen hensiktsmessige soner med “branngater”. Ansvaret for at dette gjennomføres ligger primært hos oppdretterne, selv om Mattilsynet vil kunne fungere som et ris bak speilet.
8. I kystsonen bør det planlegges for større områder, bl.a. ut fra økosystemhensyn. Kommunene, som i dag har hovedansvaret for arealforvaltning i kystsonen, er enkeltvis for små til dette. Løsningen kan være interkommunalt samarbeid, men erfaringene så langt tyder på at disse samarbeidsprosjektene ikke har klart å komme fram med ferdige planer innen rimelig tid.
10. Havbruksnæringen bør erkjenne at kystnære arealressurser i sjø betraktes som nasjonal eiendom, undergitt sentral og kommunal styring. Utfordringen vil da være å skape en ramme for forhandlinger som gir forutsigbarhet både for havbruksnæringen og for andre brukerinteresser, og som i størst mulig grad er faktabasert.
-
Faktark: Lokalitetstilgang for havbruk
Nofima. August 2013. Av Roy Robertsen.
-
Faktaark: Havbruksnæringens arealtilgang - konklusjoner og anbefalinger
Nofima - Universitetet i Tromsø - Bygdeforskning - SINTEF fiskeri og havbruk. August 2014.
-
Nofima. August 2013. Av Roy Robertsen.
-
Faktaark: Interkommunal planlegging og ringvirkninger
Nofima – Universitetet i Tromsø – Bygdeforskning – SINTEF Fiskeri og havbruk. August 2014.
-
SINTEF Fiskeri og havbruk. August 2013
-
Faktaark: Lokalitetstilgang for havbruksnæringen – Er det grunnlag for en vinn-vinn-situasjon?
Nofima – Universitetet i Tromsø – Bygdeforskning – SINTEF Fiskeri og havbruk. August 2014.
-
Bygdeforskning. Foredrag på Havbrukskonferansen 1. april 2014 i Tromsø. Av Katarina Rønningen.
-
Presentasjon: Havbruksnæringens lokalitetstilgang i et samfunnsperspektiv
Nofima. Foredrag på Havbrukskonferansen 1. april 2014 i Tromsø. Av Roy Robertsen m.fl.
-
Presentasjon: Konsesjonspolitikk og havbruksnæringens arealbehov
Nofima. Foredrag på årsmøte i Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) i Tromsø, 28.03.2014. Av Otto Andreassen.
-
presentasjon: Mer plass eller bedre plass?
Norges Fiskerihøyskole – Universitetet i Tromsø. Foredrag under Havbrukskonferansen i Tromsø. April 2014. Av Bjørn Hersoug.
-
Nofima Rapport 35-2014. 13. august 2014. Av Roy Robertsen og Otto Andreassen.
-
Rapport: Interkommunale planleggingsprosesser - et bedre verktøy for lokalitetstilgang?
Nofima. Rapport 27-2014. 14. mai 2014. Av Roy Robertsen (Nofima), Ingrid Kvalvik (Nofima), Otto Andreassen (Nofima), Bjørn Hersoug (Norges fiskerihøgskole (NFH)-UiT) og Jahn P. Johnsen (NFH-UiT).
-
Rapport: Lokalitetstilgang for havbruket – er det grunnlag for en vinn-vinn-situasjon
SINTEF Fiskeri og havbruk og Bygdeforskning. Sluttrapport fra delprosjekt. 27.juni 2014. Av Svein Frisvoll (Bygdeforskning), Katrina Rønningen (Bygdeforskning) og Knut Torsethaugen (SINTEF Fiskeri og havbruk), Leif Magne Sunde (SINTEF Fiskeri og havbruk).
-
Norges fiskerihøgskole – Universitetet i Tromsø. Oktober 2014. Av Ann-Magnhild Solås og Jahn P. Johnsen.
-
Norges fiskerihøgskole – Universitetet i Tromsø. Oktober 2014. Av Bjørn Hersoug og Jahn P. Johnsen.
-
Sluttrapport: Hva begrenser tilgangen på sjøareal til havbruksnæringen - samlerapport
Nofima. Rapport 37-2014. 13. august 2014. Av Bjørn Hersoug (Norges fiskerihøgskole (NFH)-UiT), Otto Andreassen (Nofima), Jahn Petter Johnsen (NFH-UiT) og Roy Robertsen (Nofima).
Rammevilkårene og regelverkets betydning for lokalitetstilgangen vil kartlegges og analyseres med utgangspunkt i en dokumentgjennomgang. I tillegg vil det bli utført en omfattende intervjuundersøkelse av lakseoppdretterne.
Kommunale myndigheters betydning for havbruksnæringens lokalitetstilgang vil vurderes når det gjelder forholdet mellom næringens behov for endrede lokaliteter og kommunenes evne og vilje til å avsette lokaliteter til havbruk. Det vil undersøkes i hvilke grad lokalitetsdisponeringer fundamenteres på et vitenskapelig basert kunnskapsgrunnlag, og her vil man vektlegge i hvilken grad kunnskap om havbruksnæringens positive lokale ringvirkninger legges til grunn. Dette vil baseres på både dokumentanalyser, datainnsamling, intervjuundersøkelser av nøkkelpersonell samt kunnskap fra nærliggende FoU-prosjekt.
Prosjektet vil gjennomføres i 2013 med bred deltagelse fra næringen, forvaltningen og andre interessenter. Det vil bli lagt vekt på tett dialog med styringsgruppen, samt andre relevante ressurspersoner.
-
Sluttrapport: Hva begrenser tilgangen på sjøareal til havbruksnæringen - samlerapport
Nofima. Rapport 37-2014. 13. august 2014. Av Bjørn Hersoug (Norges fiskerihøgskole (NFH)-UiT), Otto Andreassen (Nofima), Jahn Petter Johnsen (NFH-UiT) og Roy Robertsen (Nofima).