Dialogkonferanse om bruk av sjø: Sameksistens og kunnskapsbehov

Stort behov for kunnskap om effekter av bergverk på sjømat og marint miljø
Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri arrangerte i fellesskap en dialogkonferanse i Bergen 8. og 9. september. Konferansen hadde fokus på FoU-utfordringer og behovet for god sameksistens mellom norsk bergverksnæring og sjømatnæring i årene som kommer.

For å unngå unødvendige konflikter mellom to av Norges viktigste framtidsnæringer må en ta seg tid til finne fram til gode løsninger, som er basert på tverrfaglig og omforent kunnskap. Rådgiver i Norges Fiskarlag, Jan Henrik Sandberg, forklarte at sett fra sjømatnæringens side er det også viktig at den kommende nasjonale mineralstrategien samordnes med den kommende Stortingsmeldingen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon.

Det var lederen av Stortingets næringskomité, Terje Aasland, som åpnet konferansen. Deretter presenterte næringsorganisasjonene, miljøvernorganisasjonene, bedriftene, forvaltningen og forskningsinstitusjonene sine synspunkter. Det ble også gjennomført et gruppearbeid, som hadde la hovedvekt på dialog og kunnskapsbehov.

Økte råvarepriser har ført til en sterk økning i interessen for å utnytte mineralressursene langs norskekysten. Det er stort sett ikke mulig å ta ut mineralske produkter uten at det skapes restmaterialer, som må deponeres. For mange bergindustribedrifter er deponering av avgangsmasser og kjemikalier i sjø det mest nærliggende, først og fremst fordi dette er det enkleste og billigste alternativet å kvitte seg med avgangsmassene på. På den andre siden må slike utslipp gi minst mulig belastning for omgivelsene. Jan Henrik Sandberg, forklarer at sjømatnæringens grunnholdning er at kysten og fjordene ikke skal brukes som avfallsplass. Det sentrale i denne sammenhengen er at utslipp/deponering ikke må skade gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, oppdrettslokaliteter og hensynet til mattrygghet.

Sjømatnæringen er helt avhengig av et godt havmiljø, rene fjorder og velfungerende økosystem. Tillitvekkende dokumentasjon av dette er avgjørende for kvalitet, omdømme og markedsverdi for norsk sjømat. Også effekter av utslipp og eventuelle avbøtende tiltak må dokumenteres på en god og tillitsvekkende måte. En forutsetning for dette er en god og åpen dialog, og at en samarbeider om å etablere den tverrfaglige kunnskapen som er nødvendig.

Sandberg forklarte videre at når det gjelder konkrete FoU-behov, så vil det blant annet være nødvendig å få større tverrfaglig kunnskap om hvilke effekter utslipp av gruveavfall kan ha på marint miljø, mattrygghet og sjømatnæring.

– Etter vår oppfatning må det også forskes nærmere på landdeponier, strandnære deponier, rensing av utslipp og avfallsminimering. I tillegg må en få større kunnskap om effektene av de kjemikaliene som brukes. En forutsetning for dette er at det blir større åpenhet om hva de ulike aktuelle kjemikalieblandingene faktisk inneholder. Det er også en forutsetning at ny forskning defineres av de gruppene som berøres av utslipp og deponering, inkludert sjømatnæringens organisasjoner. Da vil også resultatene av forskningen få nødvendig legitimitet og troverdighet. Vi har i andre sammenhenger gode erfaringer med dette, blant annet gjennom samarbeid med FHF og Norges forskningsråd, konkluderer Sandberg.