Prosjektnummer
900909
Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruk: Fase II (ProCoEX II)
• Liten risiko for vesentlig global og regional overgjødsling, kanskje med unntak av lokale effekter på steder hvor det er særlig dårlig vannutskifting, eller hvor det foregår intensivt oppdrett.
• Svært lite sannsynlig at bunnen påvirkes permanent i åpne kystområder og store, dype fjorder, men det kan likevel bli en betydelig samlet lokal påvirkning i områder med mye oppdrett.
• Forskning viser liten gjennomsnittlig kvalitetsforskjell mellom villfisk som har spist laksefôr og annen villfisk, men også at kvaliteten er klart redusert for noen individ.
• Forsøk med villfisk som ble fôret med laksefôr viste naturlig utvikling på neste generasjon.
• Villfisk som spiser laksefôr får bedre vekst og kondisjon, noe som kan føre til tidligere kjønnsmodning.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Fiskeri- og havbruksnæringen har felles interesser i kystnære farvann. Næringene må i størst mulig grad se nytten i å samarbeide om bruken av områdene uten urimelig forringelse av felles næringsgrunnlag. Økt tilstedeværelse av havbruk vil føre til økte interessekonflikter i kystnære farvann. Mye erfaringsbasert viten ligger til grunn for denne situasjonsbeskrivelsen, og i de senere år har området også vært tema for forskningsbaserte tilnærminger.
Målsettingen med prosjektet var å skaffe til veie kunnskap som kan danne grunnlag utvikling av tiltak for å bedre sameksistens mellom næringene med tilknytning til kystsonen, hovedsakelig fiskeri- og havbruksnæringene. Vesentlig i denne sammenhengen er å redusere negative og forsterke positive sider ved bruken av felles arealer.
Siden erfaringene og kunnskapen er mangelfulle, og sameksistensen i noen grad preges av påstander som ikke er dokumenterte, utgjør en oppsummering av tilgjengelig kunnskap rundt tema en viktig del av prosjektet.
Fiskeri- og havbruksnæringen har felles interesser i kystnære farvann. Næringene må i størst mulig grad se nytten i å samarbeide om bruken av områdene uten urimelig forringelse av felles næringsgrunnlag. Økt tilstedeværelse av havbruk vil føre til økte interessekonflikter i kystnære farvann. Mye erfaringsbasert viten ligger til grunn for denne situasjonsbeskrivelsen, og i de senere år har området også vært tema for forskningsbaserte tilnærminger.
Målsettingen med prosjektet var å skaffe til veie kunnskap som kan danne grunnlag utvikling av tiltak for å bedre sameksistens mellom næringene med tilknytning til kystsonen, hovedsakelig fiskeri- og havbruksnæringene. Vesentlig i denne sammenhengen er å redusere negative og forsterke positive sider ved bruken av felles arealer.
Siden erfaringene og kunnskapen er mangelfulle, og sameksistensen i noen grad preges av påstander som ikke er dokumenterte, utgjør en oppsummering av tilgjengelig kunnskap rundt tema en viktig del av prosjektet.
Man har dokumentert at filétkvaliteten på villfisk som har spist laksefôr over noe tid er påvirket negativt, men at denne effekten er begrenset om fangsten håndteres optimalt. Hvilket redskap, og hvordan disse benyttes, har også betydning for kvaliteten. En har også belyst mulige effekter på reproduksjon som følge av økt tilgang på laksefôr hos villfisk som beiter ved oppdrettsanlegg.
Når det gjelder reproduksjon var ikke resultatene entydige. Det var forskjell i fettsyresammensetning i gonader til sei som hadde spist laksefôr i forhold til kontrollgruppen, men man fant ingen klar negativ effekt på kvalitet på yngel etter klekking.
Resultater i prosjektet tyder på kvaliteten på sei som beiter på laksefôr er noe redusert i forhold til kontrollgruppen, men at forskjellene var så små at de trolig ikke har vesentlig betydning for videreforedling.
FHF ønsket gjennom prosjektet å se nærmere på ulike tiltak som kan gjøres for en positiv sameksistens mellom fiskeri og havbruk. Man la hovedvekt på effekter av havbruk på reproduksjon og kvalitet av sei under anlegg.
Det er komplisert problematikk med flere ukjente årsaksforhold som kan påvirke resultater. Det er vanskelig å konkludere bastant i en retning.
Det er gitt anbefalinger når det gjelder utstyrsbruk og håndtering. Ved optimal håndtering av råstoffet ble det gitt en akseptabel kvalitet i prosjektet.
Resultater har allerede blitt tatt i bruk av aktører som utnytter ressurser under anlegg.
Resultatene fra prosjektet har økt kunnskapen om de kvalitetsforskjeller man finner i oppdrettsassosiert sei og ført debatten videre. Det er fremdeles forskjeller som man ikke har funnet i prosjektet som oppleves for fiskere.
-
Scientific article: A Metabolomic Approach To Detect Effects of Salmon Farming on Wild Saithe (Pollachius virens) Populations
Article in Journal of Agricultural and Food Chemistry, no. 63/49 (2015), 10717–26. By Frutos C. Maruhenda Egea (University of Alicante, Department of Agrochemistry and Biochemistry), Kilian Toledo-Guedes (University of Alicante, Department of Marine Science and Applied Biology), Pablo Sanchez-Jerez (University of Alicante, Department of Marine Science and Applied Biology), Ricardo Ibanco-Cañete (University of Alicante, Department of Agrochemistry and Biochemistry), Ingebrit Uglem Norwegian Institute of Nature Research (NINA), and Bjørn-Steinar Saether (Norwegian Institute of Food, Fisheries and Aquaculture Research – Nofima AS).
-
Scientific article: Does a diet including pellets from salmon cage farms affect the taste of wild saithe (Pollachius virens Linnaeus, 1758)?
By I. Uglem (Norwegian Institute of Nature Research), E. M. Ulvan (Norwegian Institute of Nature Research), K. Toledo-Guedes (University of Alicante, Department of Marine Sciences and Applied Biology), E. Hegstad (Hegstad & Blakstad Catering and Canteen), S. Blakstad (Hegstad & Blakstad Catering and Canteen), B. Buserud (Hegstad & Blakstad Catering and Canteen), B. -S. Sæther (Nofima AS) 1Norwegian Institute of Nature Research, Trondheim, Norway 2Department of Marine Sciences and Applied Biology, University of Alicante, Alicante, Spain 3Hegstad & Blakstad Catering and Canteen, Trondheim, Norway 4NOFIMA, Tromsø, Norway J Appl Ichthyol 2017; 1–3 wileyonlinelibrary.com/journal/jai © 2017 Blackwell Verlag GmbH
-
Scientific article: Impacts of wild fishes attracted to open-cage salmonid farms in Norway
Article based on ProCoEx I in Aquaculture Environment Interactions (2014) vol 6(1): 91–103. By Ingebrigt Uglem (NINA), Ørjan Karlsen (HI), Pablo Sanchez-Jerez (Universitetet i Alicante), and Bjørn-Steinar Sæther (Nofima).
-
Sluttrapport: Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruksnæring: ProCoEx
Nofima. Rapport nr 66/2016. 22. desember 2016. Av Bjørn-Steinar Sæther (Nofima), Ingebrigt Uglem (Norsk institutt for naturforskning (NINA)), Ørjan Karlsen (Havforskningsinstituttet), Karl Øystein Gjelland (Norsk institutt for naturforskning (NINA)), Sonnich Meier (Havforskningsinstituttet), Kjell Midling (Nofima), Pablo Sanches-Jerez (Universitetet i Alicante, Spania), Kilian Toledo-Guedes (Universitetet i Alicante, Spania), Pablo Arechavala-Lopez (Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Universitetet i Alicante, Spania), Frutos C. Marhuenda Egea (Universitetet i Alicante, Spania).
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har et overordnet mål om å bidra til kunnskap og tiltak som kan styrke sameksistensen mellom fiskeri og havbruk. Målsettingen er formulert slik i handlingsplanen for 2012:
“Arealbruk i sjøen har de siste årene blitt et mer og mer aktuelt tema. Med mange ulike næringer som fiske, havbruk, olje, bergverk, vindkraft og ikke minst fritidsbruk kommer man opp i interessekonflikter. FHF ser det som viktig å fremme kunnskap og legge til rette for god sameksistens mellom fiske og havbruk og andre næringer. Spesielt i kystsonen er det behov for kunnskap som kan avklare hvordan havbruk og kystfiske og andre næringer kan unngå konflikter og helst utvikle tiltak som gir gevinst for flere sektorer. FHF vil ha fokus på og bidra til å initiere FoU-prosjekter med dette som målsetting”.
Norges Fiskarlag sin strategiplan for FoU sier bl.a.: “Spesielt må forskningsinnsatsen økes når det gjelder oppdrettsanlegg sin virkning på vandringsmønstret til villfisk, og når det gjelder faren for sykdomsspredning. Viktige gytefelt i fjordene og langs kysten må kunne skjermes for etablering av fiskeoppdrett til vi har mer kunnskap som viser at dette ikke påvirker for eksempel gyteprosessen hos kysttorsk negativt. Kvalitetsforringelse på villfisk nær oppdrettsmerder er et annet område som det må forskes nærmere på”.
Dette prosjektet er en del av FHF sin FoU-satsing for å etablere kunnskap som kan bidra til å redusere mulige negative effekter mellom oppdrett av laksefisk og ville marine arter. Prosjektet er et samarbeid mellom Nofima, Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Universitetet i Alicante, Spania. Aktivitetene i prosjektet er detaljert i samarbeid med en styringsgruppe oppnevnt av FHF.
I første fase av prosjektet, “Tiltak for positiv sameksistens mellom havbruk og fiskeri: ProCoEx (Evaluation of Actions to Promote Sustainable Coexistence between Salmon Culture and Coastal Fisheries (ProCoEx))” (FHF-900772), ble det utarbeidet en oppdatert kunnskapsoppsummering innen de aktuelle temaene for søknaden, samt at det ble igangsatt innledende forsøk for å undersøke eventuell kvalitetsforringelse av oppdrettsassosiert sei, samt for å måle mengde fisk ved oppdrettsanlegg ved hjelp av avanserte akustiske metoder.
Denne prosjektbeskrivelsen detaljerer oppfølgingen av den første fasen i prosjektet i henhold til oppdatert bestilling datert 21.03.2013. Prosjektbeskrivelsen er basert på konkretisering av prosjektforespørsel fra FHF, søknaden for fase 1, utkast til kunnskapsoppsummering og diskusjoner med styringsgruppen. I henhold til prosjektforespørselen fra FHF er prosjektbeskrivelsen begrenset slik at den ikke omfatter forholdet til ville laksebestander, genetiske interaksjoner eller smitte mellom ville og oppdrettede bestander, fordi dette omfattes av andre FoU-prosjekt. Prosjektet vil bli koordinert med andre tilgrensende prosjekter både nasjonalt og internasjonalt, og vil legge vekt på forskbare, konkrete, næringsrelaterte og tiltaksrettede problemstillinger, som vil bidra til å bedre sameksistensen mellom fiskeri og havbruk.
Prosjektet er ikke primært rettet mot forvaltningsrelaterte problemstillinger og er designet for å dokumentere både “negativ” og “positiv” påvirkning.
Denne prosjektbeskrivelsen detaljerer oppfølgingen av den første fasen i prosjektet i henhold til oppdatert bestilling datert 21.03.2013. Prosjektbeskrivelsen er basert på konkretisering av prosjektforespørsel fra FHF, søknaden for fase 1, utkast til kunnskapsoppsummering og diskusjoner med styringsgruppen. I henhold til prosjektforespørselen fra FHF er prosjektbeskrivelsen begrenset slik at den ikke omfatter forholdet til ville laksebestander, genetiske interaksjoner eller smitte mellom ville og oppdrettede bestander, fordi dette omfattes av andre FoU-prosjekt. Prosjektet vil bli koordinert med andre tilgrensende prosjekter både nasjonalt og internasjonalt, og vil legge vekt på forskbare, konkrete, næringsrelaterte og tiltaksrettede problemstillinger, som vil bidra til å bedre sameksistensen mellom fiskeri og havbruk.
Prosjektet er ikke primært rettet mot forvaltningsrelaterte problemstillinger og er designet for å dokumentere både “negativ” og “positiv” påvirkning.
Å utvikle, evaluere og teste av mulige tiltak for å fremme en bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruksnæringen, med hovedvekt på effekter på reproduksjon og kvalitet på oppdrettsassosiert fisk.
Delmål
Prosjektet består av seks arbeidspakker med følgende delmål:
Delmål
Prosjektet består av seks arbeidspakker med følgende delmål:
AP 1. Kommunikasjon og kunnskapsutveksling.
Å utveksle og oppsummere kunnskap fra tidligere og ny forskning mellom forskere, ulike bruker av kysten og forvaltningen gjennom skriftlig rapportering og lokale seminar.
AP 2. Konsumkvalitet på oppdrettsassosiert villfisk.
Å forslå aktuelle tiltak for å forbygge og utnytte oppdrettsassosiert fisk på en bærekraftig måte, herunder å kartlegge eventuell kvalitetsforringelse hos oppdrettsassosiert villfisk, det vil si primært sei som har en diett bestående av spillfôr.
AP 3. Optimal fangst av oppdrettsassosiert fisk.
AP 3. Optimal fangst av oppdrettsassosiert fisk.
Å utvikle effektive metoder for fangst av oppdrettsassosiert villfisk, både for å maksimere fangst per innsats, sikre optimal produktkvalitet og å unngå uheldige effekter for begge næringer.
AP 4. Reproduksjonseffekter hos sei.
Å undersøke om reproduksjonspotensialet hos oppdrettsassosiert sei påvirkes i forhold til naturlig sei og å evaluere eventuelle tiltak for å forebygge eller forhindre eventuelle negative effekter, inkludert lokalisering av oppdrettsanlegg.
Ap 5. Hvordan påvirker oppdrett på produksjon av fisk/biomasse i områder med oppdrett?
Å evaluere i hvilken grad oppdrett fører til økt lokal villfisk biomasse gjennom å utvikle en bioenergetisk modell for å estimere flyten og fordeling av energi fra oppdrett til villfisk, for å tilrettelegge for en bærekraftig utnyttelse av oppdrettsassosiert villfisk som en ressurs for kystfiskeriene.
AP 6. Prosjektkoordinering og administrasjon.
Prosjektets hovedmål er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til bedre grunnlag for sameksistens mellom fiskeri- og havbruksnæringen. Spesielt vil dette dreie seg om hvordan kvalitet på villfisk er påvirket av oppdrettsaktiviteten og hvilke tiltak som kan bidra til å redusere eventuelle negative effekter. Mulige effekter på reproduksjon hos villfisk assosiert med oppdrettsanlegg vil bli utredet nærmere. Videre vil prosjektet bidra til å forstå dynamikken i biomasse av villfisk rundt oppdrettsanlegg, bl.a. hvordan dette varierer med anleggstype og driftsintensitet. Dette vil også ha betydning for mulighetene til å fange denne fisken. Prosjektet skal ha aktiviteter på fangst av villfisk rundt anlegg, fangst med teine på nordlig lokalitet og fangst med not på lokaliteter i Ryfylke.
Prosjektet består av følgende arbeidspakker (AP-er):
AP 1. Kommunikasjon og kunnskapsutveksling
AP 1. Kommunikasjon og kunnskapsutveksling
AP 1.1: Kunnskapsutveksling mellom ProCoEx-prosjektet og tilstøtende pågående og nylig avsluttede prosjektaktiviteter med spesiell fokus på Ryfylke. (2013).
AP 1.2: Implementering av etablert kunnskap i planlagte aktiviteter i ProCoEx. (2013–2014).
AP 1.3: Mediakontakt/presentasjon og koordinering med andre prosjekter (2013–2016).
AP 2. Konsumkvalitet på oppdrettsassosiert villfisk
AP 2.1 Dokumentasjon av kvalitet hos sei fanget i Ryfylke og Trøndelag ved anlegg der det forventes at fisken skal ha en diett som i vesentlig grad består av spillfôr, dvs. under et såkalt “worst-case scenario” (2013).
AP 2.2: Evaluering av eventuell kvalitetsvariasjon for fisk fanget med enten garn, teine eller juksa i AP 2.1. i forhold til ulik behandling og lagringstid etter fangst (2013).
AP 2.3: Evaluering, utvikling og testing av mulige avbøtende tiltak (behandling, prosessering, videreforedling, optimale perioder og lokaliteter for fangst) i forhold til eventuell kvalitetsforringelse hos oppdrettsassosiert, i samarbeid med representanter fra fiskeri- og havbrukssiden (2014–2016).
AP 2.4: Utarbeiding av konkrete anbefalinger og retningslinjer vedrørende fangst og videreforedling av oppdrettsassosiert sei (2015-2016).
AP 3 Optimal fangst av oppdrettsassosiert fisk
AP 3.1: Fangst av villfisk nær oppdrettsanlegg (2013/2014).
AP 3.2: Fangst av villfisk nær oppdrettsanlegg på dype lokaliteter i Ryfylke (2014).
AP 3.3: Fangst av villfisk innenfor fiskeforbudssone (100 meters grense) (2015/2016).
AP 4. Reproduksjonseffekter hos sei
AP 4.1: Kartlegge alder ved kjønnsmodning for oppdrettsassosiert sei i Ryfylke (2013–2015).
AP 4.2: Kartlegge effekt av økt vekst og energitilgang på alder ved kjønnsmodning (2013–2015).
AP 4.3: Kartlegge effekt av laksefôr på fekunditet til oppdrettsassosiert sei (2013–2015).
AP 4.4: Kartlegge overføring av fettsyrer fra fôr til muskel, lever, gonader (rogn og melke) og egg av oppdrettsassosiert sei (2015).
AP 4.5: Evaluere avbøtende tiltak der dette anses relevant (2015–2016).
AP 5. Hvordan påvirker oppdrett villfiskbiomasse
AP 5.1: Utvikling av en teoretisk og scenariobasert bioenergetisk modell som baseres på fôrtap, fôrutnyttelsesgrad hos villfisk og mengde oppdrettsassosiert villfisk for estimering av en eventuell økning i villfiskbiomasse som følge utnyttelse av spillfôr (2013).
AP 5.2: Innhenting av relevante og manglende parametere for modellen inkludert variasjon i vekst per tid for OA-fisk i forhold til kontrollfisk, bedre estimat på antall og størrelse av fisk ved anlegg og fôrtap (2013–2015, blant annet i samarbeid med AP1 og 3, samt lokale fiskere og oppdrettere).
AP 5.3: Bruk av modellen til å predikere økning av villfiskbiomasse under ulike scenario og sammenligning av modellprediksjoner med observerte størrelse og vekstforskjeller hos OA-fisk i forhold til kontrollfisk (2016).
AP 6 Prosjektorganisering og administrasjon
Prosjektet er et samarbeid mellom Nofima AS, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Alicante. Prosjektet koordineres av Nofima AS, ved prosjektleder Bjørn-Steinar Sæther. Forskerne Kjell Ø. Midling og Chris Noble er i tillegg involvert i Nofimas interne prosjektgruppe. Havforskningsinstituttet er representert ved Ørjan Karlsen og Pål-Arne Bjørn og NINA er representert ved Ingebrigt Uglem og Karl Øystein Gjelland. Prosjektet har en internasjonal partner ved Universitetet i Alicante i en forskergruppe ledet av Pablo Sanches-Jerez.
Oppstartsmøtet for fase II i prosjektet planlegges lagt til Rogaland. I tillegg til styringsgruppen vil vi invitere representanter for Ryfylkeprosjektet med målsetting om å planlegge et større møte i regionen, som beskrevet i arbeidspakke 1.
Fremdriften i prosjektet skal evalueres årlig, med muligheter for justering av aktiviteter.
Oppstartsmøtet for fase II i prosjektet planlegges lagt til Rogaland. I tillegg til styringsgruppen vil vi invitere representanter for Ryfylkeprosjektet med målsetting om å planlegge et større møte i regionen, som beskrevet i arbeidspakke 1.
Fremdriften i prosjektet skal evalueres årlig, med muligheter for justering av aktiviteter.
Det vil bli utarbeidet nyhetssaker, brosjyrer og ulike rapporter. Resultater vil kontinuerlig publiseres som artikler i internasjonale fagtidsskrift og på vitenskapelige konferanser.
-
Sluttrapport: Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruksnæring: ProCoEx
Nofima. Rapport nr 66/2016. 22. desember 2016. Av Bjørn-Steinar Sæther (Nofima), Ingebrigt Uglem (Norsk institutt for naturforskning (NINA)), Ørjan Karlsen (Havforskningsinstituttet), Karl Øystein Gjelland (Norsk institutt for naturforskning (NINA)), Sonnich Meier (Havforskningsinstituttet), Kjell Midling (Nofima), Pablo Sanches-Jerez (Universitetet i Alicante, Spania), Kilian Toledo-Guedes (Universitetet i Alicante, Spania), Pablo Arechavala-Lopez (Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Universitetet i Alicante, Spania), Frutos C. Marhuenda Egea (Universitetet i Alicante, Spania).