Prosjektnummer
901230
Interactions of aquaculture with cod spawning areas: BACI
Studie av effekt på gytetorsk i nærhet av oppdrettsannlegg som vil være et bidrag til bedret sameksistens
• Det ble ikke påvist at eggmengdene på de nærliggende gyteområdene “Lauvøysvaet” og “Glasøysvaet” hadde noen sammenheng med tidspunkt at de to nye oppdrettsanleggene (Nørholmen og Hestøya) ble satt i drift i 2016.
• Det ble heller ikke påvist at rekruttering av årsyngel av torsk hadde noen sammenheng med at disse to oppdrettsanleggene var i drift.
• Det ble ikke funnet genetiske ulikheter knyttet til geografisk lokasjon hos torsken i noen av de undersøkte gyte- og oppvekstområdene. Genetisk sett ble all undersøkt torsk funnet å være kysttorsk.
• Torsk samlet inn gjennom gytesesongen fra utvalgte gyteområder på Smøla kunne deles inn i tre grupper med utgangspunkt i diett, der om lag 20 % at torsken hadde beitet på laksefôr.
• Torsk som beiter på laksefôr, får en tydelig modifisert fettsyreprofil i leveren.
• Det ble heller ikke påvist at rekruttering av årsyngel av torsk hadde noen sammenheng med at disse to oppdrettsanleggene var i drift.
• Det ble ikke funnet genetiske ulikheter knyttet til geografisk lokasjon hos torsken i noen av de undersøkte gyte- og oppvekstområdene. Genetisk sett ble all undersøkt torsk funnet å være kysttorsk.
• Torsk samlet inn gjennom gytesesongen fra utvalgte gyteområder på Smøla kunne deles inn i tre grupper med utgangspunkt i diett, der om lag 20 % at torsken hadde beitet på laksefôr.
• Torsk som beiter på laksefôr, får en tydelig modifisert fettsyreprofil i leveren.
Sammendrag av resultater fra ICOD-rapporten
ICOD-prosjektet ble etablert for å undersøke mulige interaksjoner mellom oppdrettsanlegg og nærliggende gyteområder for kysttorsk. Rapporten presenterer resultater fra ICOD som omfatter egg- og yngelundersøkelser foretatt i forbindelse med etablering av et oppdrettsanlegg for laks på lokaliteten Nørholmen på Smøla. Også resultater fra biokjemiske undersøkelser av fettsyrer i torsk fanget gjennom gytesesongen på utvalgte gyteområder ved Smøla presenteres. I tillegg til gyteområdene på Smøla omfattet egg- og yngelundersøkelsene tre referanseområder i Aure kommune uten umiddelbar nærhet til oppdrettsanlegg.
Det ble funnet betydelig variasjon i mengde egg og yngel, både mellom år og mellom de ulike gyte- og oppvekstområdene. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom eggmengde om våren og årsyngel samme høst. Simuleringer av eggdrift ved hjelp av en hydrodynamisk modell viste at de undersøkte gyteområdene hadde relativt liten grad av retensjon og derfor betydelig spredning av egg. Fremherskende strømretning inn Edøyfjorden fra sydvest gjorde det sannsynlig at egg og larver transporteres fra gyteområder oppstrøms inn i de undersøkte områdene. Det ble ikke funnet direkte og tydelige interaksjoner mellom egg- og yngelmengder og perioder med fisk i oppdrettsanlegget på Nørholmen.
Resultatene er ikke umiddelbart overførbare til andre lokaliteter, som for eksempel til et mer beskyttet fjordsystem, fordi vannmassene i undersøkelsesområdene på Smøla og i Aure er svært dynamiske og derfor vil gi god spredning av fiskeegg og larver. Det ble heller ikke funnet genetisk differensiering, noe som kan ha sammenheng med manglende isolering i lokale bestander grunnet de dynamiske vannmassene.
De biokjemiske undersøkelsene viste ved hjelp av fettsyremarkører at en betydelig andel av torsken på gyteområdene hadde beitet på spillfôr under oppdrettsanlegg, og at den resterende torsken kunne deles inn i to komponenter med annen og ulik diettbakgrunn: pelagisk og bentisk diett. Det var ikke mulig å avklare om bentisk og pelagisk diett representerer henholdsvis en stasjonær og en vandrende type kysttorsk, eller om torsk som beiter under oppdrettsanlegg har sitt utspring i torsk med en eller begge disse diettypene. Endringen i fettsyreprofil av lever og gonader hos torsken som følge av at laksefôr i stor grad tilvirkes av fôrråstoffer fra landbruk, kan tenkes å gi biologiske effekter med hensyn til utvikling og overlevelse i tidlige livsstadier hos marin fisk, men om slike effekter og eventuell påvirkning på rekruttering eksisterer, er ukjent og trenger derfor ytterligere forskningsinnsats.
Resultatene er ikke umiddelbart overførbare til andre lokaliteter, som for eksempel til et mer beskyttet fjordsystem, fordi vannmassene i undersøkelsesområdene på Smøla og i Aure er svært dynamiske og derfor vil gi god spredning av fiskeegg og larver. Det ble heller ikke funnet genetisk differensiering, noe som kan ha sammenheng med manglende isolering i lokale bestander grunnet de dynamiske vannmassene.
De biokjemiske undersøkelsene viste ved hjelp av fettsyremarkører at en betydelig andel av torsken på gyteområdene hadde beitet på spillfôr under oppdrettsanlegg, og at den resterende torsken kunne deles inn i to komponenter med annen og ulik diettbakgrunn: pelagisk og bentisk diett. Det var ikke mulig å avklare om bentisk og pelagisk diett representerer henholdsvis en stasjonær og en vandrende type kysttorsk, eller om torsk som beiter under oppdrettsanlegg har sitt utspring i torsk med en eller begge disse diettypene. Endringen i fettsyreprofil av lever og gonader hos torsken som følge av at laksefôr i stor grad tilvirkes av fôrråstoffer fra landbruk, kan tenkes å gi biologiske effekter med hensyn til utvikling og overlevelse i tidlige livsstadier hos marin fisk, men om slike effekter og eventuell påvirkning på rekruttering eksisterer, er ukjent og trenger derfor ytterligere forskningsinnsats.
Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner om effektene av oppdrett av atlantisk laks på gyting og rekruttering og den genetiske struktur i populasjoner av torsk i kystøkosystem. Studien viste at en andel, ca. 20 %, av torsken i området beiter laksefôr i større eller mindre grad. Beiting på laksefôr gir en endring i fettsyreprofil av lever og gonader hos torsken. Hvilke effekter dette har når det gjelderl utvikling, overlevelse og rekruttering er ikke utforsket.
-
Rapport: Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for torsk i Smøla og Aure kommuner våren og høsten 2017
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 6-2018. 12. februar 2018. Av Terje van der Meeren.
-
Scientific article: Impact of salmon farming on Atlantic cod spatio-temporal reproductive dynamics
Article in Aquaculture Environment Interactions, vol. 13 (2021), 399–412. By J. E. Skjæraasen (Institute of Marine Research (IMR)), Ø. Karlsen (IMR), Ø. Langangen (Department of Biosciences, University of Oslo), T. van der Meeren (Institute of Marine Research, Austevoll Research Station), N. B. Keeley (Institute of Marine Research, Fram Centre), M. S. Myksvoll (IMR), G. Dahle (IMR), E. Moland (Institute of Marine Research, Flødevigen), R. Nilsen (Institute of Marine Research, Fram Centre), K. M. Elvik Schrøder (Institute of Marine Research, Fram Centre), R. J. Bannister (IMR), and E. M. Olsen (Institute of Marine Research, Flødevigen and Centre for Coastal Research (CCR), Department of Natural Sciences, University of Agder).
Background
This research project is part of a larger study that will aim to document whether or not the establishment of fish farming activities in the vicinity of a known spawning ground of Atlantic cod will affect the migration of adult cod and their spawning and recruitment success. Direct links between changes in benthic environmental health and changes to cod spawning/juvenile nursery grounds will be studied.
This research project is part of a larger study that will aim to document whether or not the establishment of fish farming activities in the vicinity of a known spawning ground of Atlantic cod will affect the migration of adult cod and their spawning and recruitment success. Direct links between changes in benthic environmental health and changes to cod spawning/juvenile nursery grounds will be studied.
There is an increasing focus on finding optimal areas for fish farming of Atlantic salmon and rainbow trout in open cages in Norwegian fjords or along the coast. The potential for overlapping fish farming installations with areas that are important spawning/nursery areas for commercial fish species (i.e. Atlantic cod) may have implications for the success of these spawning and juvenile nursery grounds and subsequently may influence the long term health and fitness of commercial fish species. Atlantic cod is one of the species that can be influenced by the presence of the aquaculture industry. With the growth of aquaculture it is anticipated that the competition for use of coastal area between aquaculture, fisheries, and other interests will escalate in the coming years and it is important to understand the potential interactions.
It is anticipated that this research project will generate new knowledge that is essential for the sustainable development of an aquaculture industry that combines efficient production with conservation and management of natural resources and environments along the Norwegian coastline.
Norsk oversettelse (av FHF)
Dette forskningsprosjektet er en del av en større studie hvor målet er å dokumentere om etablering av havbruksanlegg i nærheten av kjente gytefelt for torsk (Gadus morhua) vil påvirke migrasjon av voksen torsk og deres gyte- og rekruteringssuksess. Direkte forbindelser av endringer i miljø på havbunnen og endringer i torskens gyte- og oppvekstmiljø vil bli kartlagt.
I stadig større grad legges det vekt på å finne optimale områder for havbruksanlegg med åpne merder for laks og regnbueørret i norske fjorder og kystområder. Potensialet for overlapping mellom havbruksanlegg og viktige områder for gyting og oppvekst for kommersielle arter (for eksempel torsk) kan ha konsekvenser for suksessen på disse gyte- og oppvekstområdene og mulig senere langtidseffekter på helse og fitness til disse kommersielle artene. Atlantisk torsk er en av artene som kan bli påvirket av tilstedeværelsen av havbruksanlegg. Med veksten til havbruksnæringen er det forventet at konkurransen om bruken av fjord- og kystområder mellom havbruk, fiskeri og andre interesser vil eskalere i de neste år, og det er viktig å forstå de potensielle interaksjonene.
Det er forventet at prosjektet vil generere ny kunnskap som er nødvendig for en bærekraftig utvikling av havbruk som kombinerer effektiv produksjon med bevaring og forvaltning av naturressurser og miljø langs norskekysten.
Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for sameksistens hvor målsetningen er å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for å vurdere tiltak for felles positiv sameksistens langs kysten og for å redusere konflikter. En av prioriteringene er å bidra med kunnskap om mulig reduksjon av negative effekter fra havbruk overfor fiskeri.
Prosjektet skal styrke havbruksforskningen for å bedre kunnskapsgrunnlaget for oppfølging av Stortingsmelding nr. 16 (2014–2015), herunder forskning på miljøeffekter av havbruk. Viktige tema her er hvorvidt utbredelse og reproduksjon hos viltlevende marine bestander påvirkes av havbruksvirksomheten.
Dette forskningsprosjektet er en del av en større studie hvor målet er å dokumentere om etablering av havbruksanlegg i nærheten av kjente gytefelt for torsk (Gadus morhua) vil påvirke migrasjon av voksen torsk og deres gyte- og rekruteringssuksess. Direkte forbindelser av endringer i miljø på havbunnen og endringer i torskens gyte- og oppvekstmiljø vil bli kartlagt.
I stadig større grad legges det vekt på å finne optimale områder for havbruksanlegg med åpne merder for laks og regnbueørret i norske fjorder og kystområder. Potensialet for overlapping mellom havbruksanlegg og viktige områder for gyting og oppvekst for kommersielle arter (for eksempel torsk) kan ha konsekvenser for suksessen på disse gyte- og oppvekstområdene og mulig senere langtidseffekter på helse og fitness til disse kommersielle artene. Atlantisk torsk er en av artene som kan bli påvirket av tilstedeværelsen av havbruksanlegg. Med veksten til havbruksnæringen er det forventet at konkurransen om bruken av fjord- og kystområder mellom havbruk, fiskeri og andre interesser vil eskalere i de neste år, og det er viktig å forstå de potensielle interaksjonene.
Det er forventet at prosjektet vil generere ny kunnskap som er nødvendig for en bærekraftig utvikling av havbruk som kombinerer effektiv produksjon med bevaring og forvaltning av naturressurser og miljø langs norskekysten.
Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for sameksistens hvor målsetningen er å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for å vurdere tiltak for felles positiv sameksistens langs kysten og for å redusere konflikter. En av prioriteringene er å bidra med kunnskap om mulig reduksjon av negative effekter fra havbruk overfor fiskeri.
Prosjektet skal styrke havbruksforskningen for å bedre kunnskapsgrunnlaget for oppfølging av Stortingsmelding nr. 16 (2014–2015), herunder forskning på miljøeffekter av havbruk. Viktige tema her er hvorvidt utbredelse og reproduksjon hos viltlevende marine bestander påvirkes av havbruksvirksomheten.
Objectives
Primary objective
Primary objective
To elucidate the effects of Atlantic salmon farming on the spawning and recruitment success, and the genetic structure of Atlantic cod populations in coastal ecosystems.
Sub-objectives
1. To investigate whether the establishment of a fish farm affects the genetic structure of cod populations that use the spawning ground.
2. To study whether an egg production within the spawning area is affected by the aquaculture installation.
3. To study whether the settlement of juvenile cod populations in the adjacent nursery areas may be impacted by the salmon farm.
Project extension for 2018 and 2019
The following objectives are limited to the additional tasks incorporated in the project:
Project extension for 2018 and 2019
The following objectives are limited to the additional tasks incorporated in the project:
The primary objective
To elucidate the effects of Atlantic salmon farming on the behavior and genetic structure of Atlantic cod populations in coastal ecosystems.
To elucidate the effects of Atlantic salmon farming on the behavior and genetic structure of Atlantic cod populations in coastal ecosystems.
Sub-objective
To establish quantitative data on short and long term changes in spawning efficiencies, recruitment and genetic structure of cod in spawning grounds influenced by aquaculture.
To establish quantitative data on short and long term changes in spawning efficiencies, recruitment and genetic structure of cod in spawning grounds influenced by aquaculture.
Norsk oversettelse (av FHF)
Hovedmål
Å kartlegge effektene av oppdrett av atlantisk laks på gyting og rekruttering og den genetiske struktur i populasjoner av torsk i kystøkosystem.
Hovedmål
Å kartlegge effektene av oppdrett av atlantisk laks på gyting og rekruttering og den genetiske struktur i populasjoner av torsk i kystøkosystem.
Delmål
1. Å undersøke om etablering av havbruksanlegg påvirker den genetiske struktur av torskepopulasjonen som bruker gyteområdet.
2. Å studere om eggproduksjon i gyteområdet er påvirket av havbruksanlegg.
3. Å studere om etablering av den juvenil torskepopulasjon i nærheten av gyteområdet kan bli påvirket av havbruksanlegg.
1. Å undersøke om etablering av havbruksanlegg påvirker den genetiske struktur av torskepopulasjonen som bruker gyteområdet.
2. Å studere om eggproduksjon i gyteområdet er påvirket av havbruksanlegg.
3. Å studere om etablering av den juvenil torskepopulasjon i nærheten av gyteområdet kan bli påvirket av havbruksanlegg.
Prosjektutvidelse i 2018 og 2019
Følgende mål gjelder kun prosjektutvidelsen i 2018 og 2019:
Hovedmål
Hovedmål
Å belyse effekten av lakseoppdrett på adferd og genetisk struktur i populasjoner av kysttorsk.
Delmål
Å etablere kvantitative data på kort- og langsiktige endringer i gyteeffektivitet, rekruttering og genetisk struktur hos torsk ved gytefelt påvirket av havbruk.
Expected project impact
The outcomes of this research will be provide a long-term approach to understanding the interactions of coastal aquaculture on the spawning efficiencies and recruitment structure of cod.
The outcomes of this research will be provide a long-term approach to understanding the interactions of coastal aquaculture on the spawning efficiencies and recruitment structure of cod.
This data will be optimal for all stakeholders involved with coastal interactions including the aquaculture industry, fisheries and managers regulating these activities. It will provide confidence of the potential interactions between aquaculture and cod spawning grounds, providing key data to manage the growth of aquaculture in Norwegian coastal settings.
Project extension for 2018 and 2019
The outcomes of the additional tasks will provide a long-term approach to understanding the interactions of coastal aquaculture on the spawning efficiencies and recruitment structure of cod.
The data will be optimal for all stakeholders involved with coastal interactions including the aquaculture industry, fisheries and managers regulating these activities. It will provide confidence of the potential interactions between aquaculture and cod spawning grounds, providing key data to manage the growth of aquaculture in Norwegian coastal settings.
Norsk oversettelse (av FHF)
Resultatet av prosjektet vil bidra til forståelse for en langtids tilnærming til interaksjon av havbruk på gyteeffektiviteten og rekrutteringsstruktur av tosk.
Resultatene vil være optimale for alle interessenter i kystsonen inkludert havbruk og fiskeri og forvaltning av disse. Det vil bidra til tillit til de potensielle interaksjonene mellom havbruk og gyteområder for torsk, gi nøkkeldata til forvaltning av vekst i havbruksnæringen under norske kystforhold.
Prosjektutvidelse i 2018 og 2019
Resultatet vil gi langsiktig tilnærming for å forstå interaksjoner mellom havbruk i kystsonen og gyteeffektivitet og rekruttering av kysttorsk.
Data vil være viktig input til alle involverte i kystsonen, inkludert havbruk, fiskeri og forvaltning. Det vil gi oversikt over mulig interaksjoner mellom havbruk og gyteområder for torsk og gi nøkkeldata for å forvalte vekst i havbruk i kystsonen.
Project design and implementation
This research project is a defined work package of a larger research project financed by the Institute of Marine Research on the interactions of aquaculture on cod spawning grounds (ICOD). This project will work together with the larger project to provide a holistic overview on how aquaculture interacts with coastal ecosystems and the consequences this will have for cod spawning grounds.
This research project is a defined work package of a larger research project financed by the Institute of Marine Research on the interactions of aquaculture on cod spawning grounds (ICOD). This project will work together with the larger project to provide a holistic overview on how aquaculture interacts with coastal ecosystems and the consequences this will have for cod spawning grounds.
Methodology
Egg surveys will be carried out during the spawning season at the proposed farming location, the spawning ground and three reference locations to determine the abundance of eggs and egg stages following the protocols of van der Meeren et al. (2012) and van der Meeren (2015). Eggs will be collected by standardised vertical hauls using a WP2-net, and eggs will be photographed for identification of developmental stage and egg size before storage in ethanol for DNA analyses. Inter-annual variation in egg production may be significant, and effects of the cage farm to be established at the investigation site will be assessed in relation to variations in egg production both at the investigation site and at the reference sites.
Juvenile surveys will be undertaken during the autumn, when the fish has reached about 15 cm or more and are fishable in traps. The fish will be targeted using eel creels at each of the study locations, these traps are used as these normally catch cod alive and results in minimal damage to the juveniles. Juvenile fish caught on the different habitats and positions chosen will be counted, measured and a small fin sample taken for DNA analysis of stock origin.
Egg surveys will be carried out during the spawning season at the proposed farming location, the spawning ground and three reference locations to determine the abundance of eggs and egg stages following the protocols of van der Meeren et al. (2012) and van der Meeren (2015). Eggs will be collected by standardised vertical hauls using a WP2-net, and eggs will be photographed for identification of developmental stage and egg size before storage in ethanol for DNA analyses. Inter-annual variation in egg production may be significant, and effects of the cage farm to be established at the investigation site will be assessed in relation to variations in egg production both at the investigation site and at the reference sites.
Juvenile surveys will be undertaken during the autumn, when the fish has reached about 15 cm or more and are fishable in traps. The fish will be targeted using eel creels at each of the study locations, these traps are used as these normally catch cod alive and results in minimal damage to the juveniles. Juvenile fish caught on the different habitats and positions chosen will be counted, measured and a small fin sample taken for DNA analysis of stock origin.
Milestones
The yearly milestones are focused on:
1. Egg surveys (to be finished by end of April each year).
2. Juvenile surveys (to be finished by the end of October each year).
3. DNA analysis (the previous years samples to be completed at the end of each year).
4. Status report (end of each year).
5. Publications to be submitted during project period.
6. End of project report (end of 2020).
Project organization
Involved institutions and their participation
1. Institute of Marine Research: Responsible for the scientific investigations, lab analysis and report writing.
2. Marine Harvest: Provide access to boats and personnel at the farms for sampling for eggs and juveniles during each year of the surveys. In addition, they will provide financial assistance to support the project.
3. FHF: Financial support and knowledge competence for reference and steering group meetings.
4. Smøla Fiskarlag: Will provide knowledge competence for reference and steering group meetings.
Project extension for 2018 and 2019
The “project add-on” supports the existing project ICOD, co-funded by IMR, FHF and Marine Harvest (2016–2020). As with the main project, this sub-project aims to provide a holistic overview on how aquaculture interacts with coastal ecosystems and the consequences this will have for cod spawning grounds.
A local fisherman associated with Smøla Fiskarlag will be employed to collect the necessary spawning cod required between February and April in 2018 and 2019. Methodology for tagging and DNA sampling of the fish have already been described in their respective work packages in the main ICOD project proposal.
Involved institutions and their participation
1. Institute of Marine Research: Responsible for the scientific investigations, lab analysis and report writing.
2. Marine Harvest: Provide access to boats and personnel at the farms for sampling for eggs and juveniles during each year of the surveys. In addition, they will provide financial assistance to support the project.
3. FHF: Financial support and knowledge competence for reference and steering group meetings.
4. Smøla Fiskarlag: Will provide knowledge competence for reference and steering group meetings.
Project extension for 2018 and 2019
The “project add-on” supports the existing project ICOD, co-funded by IMR, FHF and Marine Harvest (2016–2020). As with the main project, this sub-project aims to provide a holistic overview on how aquaculture interacts with coastal ecosystems and the consequences this will have for cod spawning grounds.
A local fisherman associated with Smøla Fiskarlag will be employed to collect the necessary spawning cod required between February and April in 2018 and 2019. Methodology for tagging and DNA sampling of the fish have already been described in their respective work packages in the main ICOD project proposal.
Milestones
The additional yearly milestones for the sub-project are:
1. 250–300 spawning adults to be sampled for tagging and DNA analysis across the five study sites in 2018 and 2019 (to be finished by the end of February in 2018 and 2019).
2. Approximately an additional 200 spawning cod to be caught and sampled for DNA analysis during February–April (2018 and 2019).
Project organization
Involved institutions and their participation
1. Institute of Marine Research: Responsible for the scientific investigations.
2. FHF: Financial support.
3. Smøla Fiskarlag: To organize the fishing of the cod during the spawning periods.
3. Smøla Fiskarlag: To organize the fishing of the cod during the spawning periods.
Norsk oversettelse (av FHF)
Prosjekt design og implementering
Prosjektet er en definert arbeidspakke i et større forskningsprosjekt finansiert av Havforskningsinstituttet om interaksjoner av havbruk på gyteområder for torsk (ICOD). Prosjektet vil samarbeide med hovedprosjektet for å gi en helhetlig oversikt over hvordan havbruk påvirker kystøkosystem og konsekvensene dette vil ha på torskens gyteområder.
Prosjekt design og implementering
Prosjektet er en definert arbeidspakke i et større forskningsprosjekt finansiert av Havforskningsinstituttet om interaksjoner av havbruk på gyteområder for torsk (ICOD). Prosjektet vil samarbeide med hovedprosjektet for å gi en helhetlig oversikt over hvordan havbruk påvirker kystøkosystem og konsekvensene dette vil ha på torskens gyteområder.
Metode
Egginnsamlingen vil gjøres i gytesesongen på den planlagte havbrukslokaliteten, i gyteområdet og i tre referanselokaliteter for å fastslå mengden av egg og de ulike eggstadier etter protokoll av van der Meeren et al. (2012) og van der Meeren (2015). Egg vil samles med standard vertikal hal ved bruk av WP2-nett, og egg vil bli fotografert med identifikasjon av utviklingsstadiet og eggstørrelse før det lagres på etanol for DNA-analyse. Årlig variasjon i produksjon av egg kan være signifikant, og effekten av havbruksanlegg vil fastslås på undersøkelseslokaliteten i forhold til variasjon i produksjon av egg på lokaliteten og referanselokaliteter.
Yngelinnsamling vil gjøres i løpet av høsten, når fisken når ca. 15 cm eller mere og den er fangstbar i ruser. Det vil bli brukt åleruser på hver lokalitet. Disse rusene blir brukt fordi de vanligvis fanger torsken levende og med minimalt med skader på yngelen. Yngel fanget på de ulike habitatene som er valgt blir talt, målt og en liten finneprøve vil bli tatt for DNA-analyse.
Milepæler
Årlige milepæler vil være konsentrert om:
1. Egginnsamling (avsluttes innen slutten av april hvert år)
2. Yngelinnsamling (avsluttes innen slutten av oktober hvert år)
3. DNA-analyse (forrige års prøver er ferdig innen utgangen av neste år)
4. Statusrapport (slutten av hvert år)
5. Publikasjoner utgis i løpet av prosjektperioden
6. Sluttrapport (slutten av 2020)
Årlige milepæler vil være konsentrert om:
1. Egginnsamling (avsluttes innen slutten av april hvert år)
2. Yngelinnsamling (avsluttes innen slutten av oktober hvert år)
3. DNA-analyse (forrige års prøver er ferdig innen utgangen av neste år)
4. Statusrapport (slutten av hvert år)
5. Publikasjoner utgis i løpet av prosjektperioden
6. Sluttrapport (slutten av 2020)
Prosjektorganisering
Involverte institutter og deres deltakelse
1. Havforskningsinstituttet: Ansvarlig for vitenskapelige undersøkelser, laboratorieanalyser og rapportskriving.
2. Marine Harvest: Skaffe tilgang til båter og personell på anlegg for innsamling av egg og yngel i løpet av hvert år for undersøkelsen. I tillegg til finansiering til prosjektet.
3. FHF: Delfinansierer prosjektet og gir støtte til styrings- og referansegruppe.
4. Smøla Fiskarlag: Deltakelse på referanse og styringsgruppe.
Involverte institutter og deres deltakelse
1. Havforskningsinstituttet: Ansvarlig for vitenskapelige undersøkelser, laboratorieanalyser og rapportskriving.
2. Marine Harvest: Skaffe tilgang til båter og personell på anlegg for innsamling av egg og yngel i løpet av hvert år for undersøkelsen. I tillegg til finansiering til prosjektet.
3. FHF: Delfinansierer prosjektet og gir støtte til styrings- og referansegruppe.
4. Smøla Fiskarlag: Deltakelse på referanse og styringsgruppe.
Prosjektutvidelse i 2018 og 2019
I underprosjektet vil lokale fiskere i tilknytning til Smøla Fiskarlag vil bli hyret for å samle inn den nødvendige gytetorsken mellom februar og april i 2018 og 2019.
I underprosjektet vil lokale fiskere i tilknytning til Smøla Fiskarlag vil bli hyret for å samle inn den nødvendige gytetorsken mellom februar og april i 2018 og 2019.
Milepæler
1. 250–300 gytende torsk vil bli samlet for tagging og DNA-analyse i de fem studieområdene i 2018 og 2019. (Avsluttes i slutten av februar i 2018 og 2019).
2. Omtrent 200 gytetorsk vil i tillegg bli samlet og prøvetatt for DNA-analyse fra februar til april i 2018 og 2019.
1. 250–300 gytende torsk vil bli samlet for tagging og DNA-analyse i de fem studieområdene i 2018 og 2019. (Avsluttes i slutten av februar i 2018 og 2019).
2. Omtrent 200 gytetorsk vil i tillegg bli samlet og prøvetatt for DNA-analyse fra februar til april i 2018 og 2019.
Prosjektet blir presentert ved FHFs havbrukssamling oktober 2016.
Det blir levert årlige statusrapporter som formidles næringen.
Både lokalt fiskarlag og fiskarlag sentralt er involvert i prosjektet i tillegg til at Marine Harvest er sentral i prosjektet.
Prosjektutvidelse i 2018 og 2019
Formidling og leveranser fra utvidelsen vil gå inn som en del av leveransene fra hovedprosjektet. Det blir ikke egne leveranser fra utvidelsen.