Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900146
Bruk av scenarier som et verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning av verna kystområder (Froan-Scenarier)
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
I prosjektet er det utviklet fem ulike scenarier, som diskusjonsgrunnlag for ulike mulige utviklingsalternativer og konsekvensene av disse (lokal)samfunnsmessig og miljømessig:
I prosjektet er det utviklet fem ulike scenarier, som diskusjonsgrunnlag for ulike mulige utviklingsalternativer og konsekvensene av disse (lokal)samfunnsmessig og miljømessig:
Scenario 1: Havbruk,
Scenario 2: Vern i fokus,
Scenario 3: Videreføring av dagens trender,
Scenario 4: Turisme og
Scenario 5: Offentlig finansiert mangesysleri.
NIVA og Norsk institutt for skog og landskap har gjort modelleringer og sett på biologiske og landskapsmessige konsekvenser av de ulike scenariene. Hypotesen om at scenarier kan fungere som et virkemiddel for å se utover eget interessefelt og interessekonflikter, ble bekreftet. Det er tydelig at scenarier kan fungere godt som redskap for samspill, og at scenarier fungerer godt for å “løfte blikket” og se nye sammenhenger og muligheter. Man ser også at scenarier kan fungere godt i en plansammenheng. Scenarier er imidlertid ikke noen “forskningsmetode”, men en måte å få prosesser i gang på.
Det som ble tydelig under datainnsamling og arbeidet med å utvikle og presentere scenarier, var imidlertid at konfliktene som lå i studieområdet var basert på en del faktorer knyttet til selve forvaltningen av Froan verneområde, som var av en slik karakter at scenarioarbeid ikke var tilstrekkelig. Det ble etter hvert klart at det var behov for en grundigere analyse av verne- og forvaltningsprosessen. En har derfor i 2009 brukt mye tid på en gjennomgang av verne- og forvaltningsprosessen og grunnlaget for konfliktene og til dels misforståelsene knyttet til verneområdet (Frisvoll og Rønningen: “Kampen om gråsonene: Oppdrett i Froan landskapsvernområde”).
Den samfunnsvitenskapelige analysen (Bygdeforskning) viste tydelig at vernet har et alvorlig legitimitetsproblem i Froan. Vernet forankres retorisk i urørthet (se Frisvoll og Rønningen, 2009), men samtidig er flora og fauna betydelig kulturpåvirket, og flyteavfall og bombefelt oppfattes lokalt som en betydelig påvirkning. Hoveddelen av vernet areal er sjø, men forvaltningsverktøyene (forskriftens forbudshjemler) synes å være terrestrisk orientert.
Verneområdet lider under at det ble etablert i en tid hvor forvaltningsverktøyene ikke har vært tilpasset vern av sjø/kystområder. Et kjernemoment i den fastlåste forvaltningsfloken i Froan er forholdet mellom politiske myndigheters styringssignaler (bl.a. Innst.S.nr. 168 (1999–2000)) og forvaltningsmyndighetens tolkning av forvaltningsoppdraget og dets føringer (dvs. Froan-forskriften). En anbefaler som en vei ut av den fastlåste floken at verneforskriften revideres og oppdateres slik at den gjenspeiler de senere års verneplanarbeid i kystsonen. En revisjon bør inneholde en kritisk sammenligning av verneverdiene i Froan og verneverdiene i nyere landskapsverneområder i kystsonen hvor det er åpnet for oppdrett En slik sammenligning må særlig fokusere på sårbarheten verneverdiene har når det gjelder oppdrett.
Den marinøkologiske delen av studien (NIVA) har kartlagt et utvalg marine arter og naturtyper (tilgjengelig som digitale kart) og analysert hvilke arter som dominerer, og hvem som spiser hva, i ulike områder basert på garnfiske og mageprøver. Man har også sett på effekten av oppdrettsanlegg i området. Froan har mange godt egnede lokaliteter med god vanngjennomstrømning (f. eks. Sørøyflesa, der ett av anleggene ligger). Men Froan har også lokaliteter som er mindre egnet når det gjelder vanngjennomstrømning, og ved Hallarøy-anlegget observerte en forhøyet konsentrasjon av fosfor, sink og kopper i sedimentene (Schaanning et al. 2008).
Basert på funnene i prosjektet kan man ikke konkludere at oppdrett er uforenlig med verneformålet slik det er formulert i forskriften, såfremt en velger optimale lokaliteter i landskapsvernområdet. Men en diskusjon om næringssalttilførsel til det marine økosystemet generelt (ikke bare innenfor Froan) og områdets betydning som referanseområde for ytre kystområder i denne regionen er fortsatt aktuelt. Næringssalttilførsel til det marine økosystemet er en aktuell diskusjon i lys av en eventuell innføring av marint vern i Froan.
En viktig oppgave for Norsk institutt for skog og landskap i prosjektet har vært å kartlegge vegetasjonen i studieområdet i Froan i henhold til etablert metodikk og produsere en rapport der dette arbeidet er beskrevet. (Bryn 2008: Kystlynghei i Froan. Vegetasjon, beite og skjøtsel av kulturlandskap.) Noen hovedkonklusjoner er at mange av øyene i Froan er sterkt kulturpåvirket, til dels er jordsmonnet helt omdannet på grunn av intensiv bruk i forbindelse med torvuttak, lyngbrenning, beiting og annen høsting.
Selv om “særpreget kystlandskap” er et formål for vernet, er ikke kystlynghei, som Norge har et internasjonalt ansvar for, trukket fram i verneforskriftene, og de største øyene er heller ikke berørt av landskapsvernet. Likevel er det en problemstilling man bør ta hensyn til for eksempel i utarbeidelsen av en forvaltningsplan for Froan. Fra en vegetasjonsøkologisk synsvinkel framstår Froan som et meget interessant referanseområde for sterkt kulturpåvirket natur i ytre kystområder. Som referanseområde for urørt terrestrisk natur er øyene i Froan uegnet.
Prosjektet har vært finansiert gjennom Norges forskningsråd med delfinansiering fra FHF. Førstnevnte har hatt ansvaret for å kvalitetssikre prosjektet faglig og administrativt. Prosjektet har egen prosjektside hos Forskningsrådet (Forskningsrådets prosjektnr. 177998) med supplerende informasjon.
Prosjektet har vært finansiert gjennom Norges forskningsråd med delfinansiering fra FHF. Førstnevnte har hatt ansvaret for å kvalitetssikre prosjektet faglig og administrativt. Prosjektet har egen prosjektside hos Forskningsrådet (Forskningsrådets prosjektnr. 177998) med supplerende informasjon.
-
Publikasjonsliste: Publikasjoner og foredrag knyttet til prosjektet
Senter for bygdeforskning. 2009.
-
Senter for bygdeforskning. Februar 2010.
-
Sluttrapport: Kampen om gråsonene: Oppdrett i Froan landskapsvernområde
Norsk senter for bygdeforskning. Rapport 08/09. 2009. Av Svein Frisvoll og Katrina Rønningen.
Bakgrunn for at dette prosjektet kom i stand var at Frøya kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling i Sør-Trøndelag sammen tok kontakt med Norsk senter for bygdeforskning i desember 2005. Aktørene i forvaltningen av Froan forsøkte å få til en omforent forvaltningsplan for det omstridte Froan verneområde etter at tidligere forsøk var strandet.
Bruk av scenarier som et verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i verna kystområder (Froan-Scenarier) (2007–2009) er et 3-årig KMB (kompetanseprosjekt med brukermedvirkning)-prosjekt med hovedfinansiering fra Norges forskningsråd (AREAL-programmet), og medfinansiering fra Frøya kommunes næringsfond, Frøya Nye Næringsforening, Fiskarlaget Midt-Norge (med finansiering fra FHF) og Trøndelag Fiskeoppdretterlag (med finansiering fra FHF). Etter at prosjektet var fullfinansiert, ønsket Norges forskningsråd at prosjektet styrket næringsdimensjonen. Dette ble gjort ved at en styrket prosjektets marinøkologiske del til også å omfatte marinøkologiske konsekvenser av oppdrett i Froan. Oppdrettselskapet som driver oppdrett i Froan, SalMar ASA, kom inn og bidro til å utvide denne delen av prosjektet med finansiering.
Froan-Scenarier er et tverrfaglig prosjekt der samfunnsvitere (samfunnsgeografer og en sosialantropolog), marinbiologer, oseanografer og landskapsøkologer, sammen har bidratt inn mot prosjektets problemstillinger. Tre forskningsmiljøer har samarbeidet med prosjektet: Norsk senter for bygdeforskning (prosjektleder), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for skog og landskap. Det har vært internasjonalt samarbeid med det sveitsiske føderale forskningsinstituttet WSL (Wald, Schnee und Landschaft) med utvikling av scenarier, og med Göteborgs Universitet erfaringsutveksling når det gjelder det avsluttede ZUCOSOMA-prosjektet om kystforvaltning. I tillegg har det vært nettverkssamarbeid med prosjektet PROBUS (Protected Areas as Resources for Coastal and Rural Business Development) ved Nordlandsforskning. Sistnevnte prosjekt er finansiert gjennom Forskningsrådets AREAL-program.
Bruk av scenarier som et verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i verna kystområder (Froan-Scenarier) (2007–2009) er et 3-årig KMB (kompetanseprosjekt med brukermedvirkning)-prosjekt med hovedfinansiering fra Norges forskningsråd (AREAL-programmet), og medfinansiering fra Frøya kommunes næringsfond, Frøya Nye Næringsforening, Fiskarlaget Midt-Norge (med finansiering fra FHF) og Trøndelag Fiskeoppdretterlag (med finansiering fra FHF). Etter at prosjektet var fullfinansiert, ønsket Norges forskningsråd at prosjektet styrket næringsdimensjonen. Dette ble gjort ved at en styrket prosjektets marinøkologiske del til også å omfatte marinøkologiske konsekvenser av oppdrett i Froan. Oppdrettselskapet som driver oppdrett i Froan, SalMar ASA, kom inn og bidro til å utvide denne delen av prosjektet med finansiering.
Froan-Scenarier er et tverrfaglig prosjekt der samfunnsvitere (samfunnsgeografer og en sosialantropolog), marinbiologer, oseanografer og landskapsøkologer, sammen har bidratt inn mot prosjektets problemstillinger. Tre forskningsmiljøer har samarbeidet med prosjektet: Norsk senter for bygdeforskning (prosjektleder), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for skog og landskap. Det har vært internasjonalt samarbeid med det sveitsiske føderale forskningsinstituttet WSL (Wald, Schnee und Landschaft) med utvikling av scenarier, og med Göteborgs Universitet erfaringsutveksling når det gjelder det avsluttede ZUCOSOMA-prosjektet om kystforvaltning. I tillegg har det vært nettverkssamarbeid med prosjektet PROBUS (Protected Areas as Resources for Coastal and Rural Business Development) ved Nordlandsforskning. Sistnevnte prosjekt er finansiert gjennom Forskningsrådets AREAL-program.
Å utforske det potensialet scenarier har som konfliktløsende verktøy i omstridte utviklingsprosesser i kystsonen, gjennom å se på i hvilken grad scenarier kan hjelpe til med å tilrettelegge en arena for dialog og konfliktløsing mellom interesseaktører i omstridte kystområder.
Delmål
1) Å utforske sosiale aspekt og (manglende) interaksjon mellom verneformål og næringsutvikling i kystsonen.
2) Å utvikle scenarier for studieområdet (Froan) og analysere sammen med interesseaktørene konsekvenser av de mulige utviklingsbildene scenariene gir for økologien både over og under vann, for samfunnet og næringsaktørene i studieområdet.
3) Å utvikle terrestriell og marin modellering som en tilnærming for å evaluere økologisk og landskapsmessig bærekraft.
4) Å identifisere mulige barrierer for sosioøkonomisk og sosiokulturell bærekraftig næringsutvikling innenfor verneområdet og i tilknytning til verneområdet.
5) Å utvikle anbefalinger om bruk av scenarier for å løse opp bruk/vern-konflikter i kystsonen.
Bruk av scenarier som et verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning av verna kystområder forventes å være nyttig bl.a. i plan- og strategiarbeid i regi av næringsaktører, kommuner, forvaltning, osv.
Faktisk gjennomføring
Bygdeforskning har hatt prosjektledelsen og ansvaret for de samfunnsvitenskapelige undersøkelsene. Disse har omfattet dokumentanalyser med gjennomgang av historikken bak vernevedtak, forvaltning og oppdrettssøknader i området. Videre er det gjennomført intervju med forvaltning, næringsaktører, politikere, bosatte, hyttefolk, miljøorganisasjon og andre med interesser i Froan. En spørreundersøkelse har blitt gjennomført blant alle med eiendom i Froan. Dette arbeidet er dokumentert i rapporten “Kampen om gråsonene” (Frisvoll og Rønningen R/8/09). Potensialet for turisme har også blitt analysert.
Bygdeforskning har hatt prosjektledelsen og ansvaret for de samfunnsvitenskapelige undersøkelsene. Disse har omfattet dokumentanalyser med gjennomgang av historikken bak vernevedtak, forvaltning og oppdrettssøknader i området. Videre er det gjennomført intervju med forvaltning, næringsaktører, politikere, bosatte, hyttefolk, miljøorganisasjon og andre med interesser i Froan. En spørreundersøkelse har blitt gjennomført blant alle med eiendom i Froan. Dette arbeidet er dokumentert i rapporten “Kampen om gråsonene” (Frisvoll og Rønningen R/8/09). Potensialet for turisme har også blitt analysert.
Resultater fra prosjektet formidles i form av rapporter, artikler, foredrag/presentasjoner samt aviskronikker.
-
Sluttrapport: Kampen om gråsonene: Oppdrett i Froan landskapsvernområde
Norsk senter for bygdeforskning. Rapport 08/09. 2009. Av Svein Frisvoll og Katrina Rønningen.
-
Senter for bygdeforskning. Februar 2010.