Vurdering av miljørisiko ved bruk av hydrogenperoksid i havbruk: SSD-kurve, spredningsmodellering og forslag til risikoreduserende tiltak

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Den oseanografiske modelleringen viser at konsentrasjoner som overstiger PNEC kan vedvare i flere timer etter utslipp. Konsentrasjoner over PNEC vil naturlig nok vedvare lengre etter utslipp fra 4 merder enn ved utslipp fra en merd. En generell observasjon fra alle de fire modellstedene er at konsentrasjoner opp til ca. 300 mg/L kan forekomme ca. 1 km fra utslippsstedet, mens 10 mg/L kan forekomme ~ 5 km fra utslippet. Avlusning i en merd på 160 m gir høyere konsentrasjoner og et større påvirket areal enn avlusning i en 120 m merd. I beregningene gjennomført for anlegg med 4 merder var minimumsperioden mellom utslipp fra hver merd 6 timer. Fortynning skjer relativt raskt, slik at det blir lite overlapp mellom plumene fra påfølgende utslipp. For lave konsentrasjoner vil overlapp likevel kunne forekomme (overlappende plumer fører til høyere konsentrasjoner).

Avlusing i brønnbåt med etterfølgende utslipp av hydrogenperoksid (H₂O₂) gir langt lavere konsentrasjoner i vannmassene enn utslipp fra merd. Konsentrasjoner som overskrider PNEC vil dessuten være tilstede i mye kortere tid enn ved utslipp fra merd. Resultatene indikerer dermed at miljøeffekter vil være betydelig mindre ved bruk av brønnbåt til avlusning enn ved utslipp fra merd.

I den siste fasen av prosjektet, ble økotoksikologiske parametere, som PNEC, samt LC₅₀ og NEC for enkeltarter, sammenlignet med PEC-verdiene for de valgte utslippsscenariene. Det var store forskjeller i følsomhet mellom de ulike artene som ble testet, men grenseverdier for effekter (dødelighet og sub-letale effekter) var for de fleste artene betydelig lavere enn behandlingskonsentrasjon (dvs. konsentrasjon som brukes i merd/brønnbåt). Resultater fra risikovurderingen som sammenlignet PEC med PNEC, viste at negative miljøeffekter sannsynligvis vil oppstå etter at hydrogenperoksid er sluppet ut i miljøet. Alger, som danner grunnlaget for næringskjeden, er spesielt følsomme, og alger kan påvirkes flere kilometer unna utslippene. Også krepsdyr er følsomme, men noe mer robuste enn alger. Littorale amfipoder og taskekrabbe hadde lav følsomhet overfor hydrogenperoksid. 

Resultatene fra risikovurderingen viser at biologiske samfunn kan bli påvirket etter utslipp av hydrogenperoksid. Imidlertid varierer risikoen mellom de forskjellige artene som er testet og mellom geografiske lokasjoner. Risikoen reduseres når brønnbåt brukes. Konsentrasjoner assosiert med dødelighet for en rekke arter, vil fortsatt være til stede etter utslipp fra brønnbåt, men innenfor et mye mindre område enn ved utslipp fra merd og bare i en kort periode. Brønnbåter kan dessuten bevege seg bort fra områder med sensitive arter før utslipp av behandlingsløsning. Bruk av brønnbåt er derfor det viktigste risikoreduserende tiltaket som er definert i prosjektet.​

Prosjektet har utviklet et verktøy som kombinerer spredningsmodellering med toksikologiske data, som LC₅₀, EC₅₀ og PNEC, for å bestemme areal og volum som kan påvirkes etter avlusing med hydrogenperoksid. Modelleringen viser at relativt høye konsentrasjoner av hydrogenperoksid kan forekomme nær utslippsstedet, og dette vil sannsynligvis kunne føre til negative effekter for økosystemet. Fortynnede konsentrasjoner spres flere kilometer unna utslippspunktet. Hvor stort område som påvirkes vil variere med strømforhold, vind, lagdeling, samt artsmangfold. 

Resultatene viser at det sannsynligvis vil oppstå effekter på lokale samfunn etter utslipp av hydrogenperoksid. Siden dynamikken i økosystemer ikke er helt forstått, er det komplisert å ekstrapolere påvirkninger til større områder, f.eks. hele norskekysten. Kompensasjonsmekanismer eller kaskade-virkninger er vanskelig å forutsi. I fremtiden bør økologiske, økotoksikologiske og spredningsmodeller kombineres for å estimere total, langsiktig risiko relatert til utslipp av lusemidler. Det er dessuten viktig å definere hvilke effekter og hvor høy risiko som er akseptabel (eller uakseptable) ved bruk av avlusingskjemikalier (akseptkriterier).