Til innholdet

Fortynningsstudie: Hydrogenperoksyd

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Hydrogenperoksid benyttes til avlusning av laksefisk, og bruken har økt de siste årene. Det har blitt stilt spørsmål til om dette kan føre til utilsiktede effekter på andre marine dyrearter enn målarten (lakselus). Prosjektet har hatt som formål å undersøke fortynningseffekten av hydrogenperoksid i sjø under og etter avlusning i merd. Nedbrytningshastigheten undersøkes ikke i dette prosjektet.

610 prøver ble analysert for konsentrasjon av hydrogenperoksid. Vannstrømmen ble målt i alle prøveseriene og viser en klar hovedstrøm i sydlig retning og at målestasjonene ble plassert rett.

Analysene av restkonsentrasjonene viser både horisontal og vertikal spredning og fortynning av hydrogenperoksid. Både horisontal og vertikal bevegelse tolkes som et resultat av vannstrøm. Hydrogenperoksid brytes ned til vann og oksygen.
 
Resultatene viser at behandlingsløsningen fortynnes raskt utenfor behandlingsvolumet, både i avstand fra behandlingsvolumet og tid.
De gjennomførte målingene bekrefter Havforskningsinstituttet sin vurdering om at H₂O₂ normalt vil fortynnes veldig raskt etter at behandlingsløsningen slippes ut. Siden dette antagelig er første gang slike målinger er gjennomført i fullskala og åpent tilgjengelige vil dataene som er generert være svært nyttige for å kunne vurdere mulige effekter av utslipp av hydrogenperoksyd.
I lakseoppdrettsnæringen er det avgjørende for laksens velferd og oppdretternes økonomi at nivået av parasitten lakselus holdes på et svært lavt nivå. Flere metoder benyttes for å bekjempe denne utvendige parasitten som lever på laksen, ved å spise hud, slim og blod.

Hydrogenperoksid med kjemisk formel H₂O₂ er et kjemikalium som benyttes som avlusningsmiddel. Fisken “bades” i en vannløsning tilsatt hydrogenperoksid, typisk 1.6 gram per liter (omregnet til 100 % hydrogenperoksid). H₂O₂ finnes naturlig i små konsentrasjoner i levende organismer og i sjøvann. Dyr har kraftig enzymsystemer for å bryte ned hydrogenperoksid da stoffet er høyenergetisk og vevsødeleggende. Eksempler på konsentrasjonen av hydrogenperoksid i noen vannmiljøer er vist i tabellen under:

Regnvann, sommer: 0,1–8,0 mg H₂O₂ / liter
Sjøvann: 0,0005–0,014 mg H₂O₂ / liter
Sjøvann, Antarktis: 0,049 mg H₂O₂ / liter
Innlandsvann, ferskvann: 0,001–0,1 mg H₂O₂ / liter

Ved nedbrytning omdannes hydrogenperoksid til vann og oksygen og er dermed regnet som et miljøvennlig produkt. Hastigheten på nedbrytingen i sjøvann er usikker og nedbrytningshastigheten er ikke avhengig av konsentrasjon av hydrogenperoksid i vannløsningen. For et hvert kjemikalium er konsentrasjonen avgjørende for påvirkning på omgivelsene, og miljøeffektene av hydrogenperoksid brukt til badebehandling ansees å være begrenset på grunn av fortynningseffekt (Havforskningsinstituttets rapport Risikovurdering norsk fiskeoppdrett – 2013).
 
I norsk oppdrettsnæring benyttes hydrogenperoksid på 2 forskjellige metoder:
 
Avlusning i brønnbåt
Fisken pumpes om bord i båten og hydrogenperoksid settes til vannløsningen til ønsket konsentrasjon er oppnådd. Etter ønsket behandlingstid pumpes behandlingsløsningen på sjøen på utpekte steder.

Avlusning i merd ved bruk av presenning
Fisken behandles i merd ved tilsetting av utblandet hydrogenperoksidløsning. Etter ønsket behandlingstid slippes presenningen og behandlingsløsningen spres med vannmassene.

Konsentrasjonen av H₂O₂ etter badebehandling
Etter behandling med lusemiddelet azametifos er det vist at stoffet ikke kunne detekteres dypere enn 10 meter og at fortynning fra 200 μg/ltr til 0,1 μ skjedde raskt. Faktisk fortynningstid ble ikke oppgitt. (Kilde: Burridge & Van Geest 2014).

H₂O₂: Det er antydet fortynningsgrad på ca. 100 i løpet av de første 3–4 timene. “Non-target”-organismer som alger/plankton av forskjellige type i overflaten er trolig mest utsatt ved badebehandling. Foreløpige forsøk har vist rask fortynning av H₂O₂ i vannmassene etter at avlusningen er ferdig.

Konsentrasjonen av H₂O₂ blir raskt så svak at stoffet er vanskelig å detektere i høyere konsentrasjoner enn det som er vanlig i sjøvann.
• Å måle sprednings – og fortynningsgraden/ratene i ulike fraksjoner av vannmassene, både horisontalt og vertikalt i nærområdet til en merd etter avsluttet behandling med hydrogenperoksid. Det vil bli arbeidet med metoder som kan klare å påvise ekstremt lave verdier av H₂O₂.
• Å påvise hydrogenperoksid hvis konsentrasjonene er høyere enn 0,001 mg / liter.
Fortynningsstudien vil dokumentere konsentrasjonen rundt oppdrettsanlegg etter avlusning nøyere enn tidligere studier, og kan bidra til bedre faktakunnskap i diskusjonen om miljøeffekter av spesielt hydrogenperoksid.

Prosjektet vil gi viktig kunnskap til næringens og forvaltningens arbeid for å unngå negative miljøeffekter av tiltak mot lakselus.
Forsøkene er et feltstudium som planlegges gjennomført tidlig vinteren 2016.
 
Prøvetakingspunkter
Arbeidsbåt benyttes som arbeidsplattform for uttak av prøver under senter av not, i ytterkant av not (+1 meter) og 7,5 og 15 meter fra notkant. Det planlegges å benytte fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) for å ta ut prøve rett under nota. Nota heises opp til ca. 10 meters dybde under avlusning, for deretter å senkes suksessivt til ca. 30 meter.

Prøvetakingstid
Prøvene på de forskjellige målepunktene tas ut på samme tidspunkt ved alle prøvepunktene.

Referanseprøve på alle stasjonene blir tatt 5 minutter før presenningen fjernes (T=-5min).

T=0: Hele presenningen fjernet etter avlusning.

Prøvene tas ved:
T=-5, T=0, T=2, T=4, T=6, T=8, T=10, T=15, T=20, T=25
Totalt = 10 serier a 25 prøver = 250 prøver / merd
Totalt 3 merder: 250 x 3 = 750 prøver

Konsentrasjonen av H₂O₂ måles med indikatorstrips, spektrometer og ved titrering med kaliumpermanganat K2MnO4.

Vannstrøm
Retning og styrke på vannstrømmen er avgjørende for spredning av H₂O₂gjennom vannmassene etter at presenningen er sluppet. For å dokumentere vannstrømmen måles denne i hele vannsøylen på 2 punkter, 5 meter fra merdkanten i strømretningen og på en referansestasjon 15 meter fra merdkanten.
 
Salt-, temperatur- og oksygenprofil
En vertikal profil av salt- temperatur- og oksygeninnhold vil bli gjennomført med en CTD-sonde.
Aqua Kompetanse AS rapporterer resultatene fra prosjektet i egen prosjektrapport. Dataene skal kunne benyttes offentlig i hovedfagsoppgaver i regi av Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen. Publiseres som mastergradsoppgave våren 2016. Resultatene vil kunne bli benyttet av Havforskningsinstituttet i Risikovurdering for norsk fiskeoppdrett – 2016.
 
Resultatene vil også kunne publiseres internasjonalt.
keyboard_arrow_up