Til innholdet

Effekter av bademidler mot lakselus på embryo-utvikling hos dypvannsreke (Pandalus borealis)

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Hydrogenperoksid, azametifos og deltametrin er kjemikalier som benyttes i norsk havbruksnæring som behandling mot lakselus. Midlene brukes som bademidler (tilsettes i vann) og etter avlusning slippes behandlingsvannet ut til marint miljø.

Flere studier har vist at bademidlene kan føre til økt dødelighet også hos andre marine arter enn lakselus. I prosjektet som rapporteres her var målsetningen å undersøke effekter av lave konsentrasjoner av de ovenfor nevnte bademidler på dypvannreke (Pandalus borealis). Både dødelighet og sublethale effekter (bl.a. oppførsel, fekunditet og embryoutvikling) ble studert for hvert kjemikalie alene og i forskjellige sekvensielle kombinasjoner. Tre forsøk, hvor eggbærende reker ble eksponert for ulike konsentrasjoner av bademidler, ble gjennomført. 

Resultatene viser at dypvannrekene er følsomme overfor bademidler, men at toksisiteten varierer mellom de ulike kjemikaliene. Noen av badebehandlingene førte til høy dødelighet ved sterkt fortynnede behandlingskonsentrasjoner, dvs. ved konsentrasjoner som kan gjenfinnes i miljøet etter utslipp fra behandlingsmerder. Den mest alvorlige effekten ble observert for deltametrin, hvor en 2 timers eksponering til 330 ganger fortynnet behandlingsdose (alene og i sekvensiell bruk med hydrogenperoksid og azametifos) induserte ~ 100 % dødelighet innen få dager etter eksponering. Lignende effekter ble ikke observert for hydrogenperoksid eller azametiphos. Imidlertid resulterte sekvensiell behandling med hydrogenperoksid og azametifos (2 timers eksponering for hver behandlingskjemikalie, 500 ganger fortynnet behandlingsdose) i > 50 % dødelighet i løpet av den første uka etter behandling. Ingen sub-letale effekter eller tap av egg hos reker kunne relateres til eksponering av bademidler. 

Resultatene indikerer at bruk av deltamethrin til avlusning trolig vil føre til høyere dødelighet hos hunnreker enn bruk av hydrogenperoksid og azametiphos. Ulike kombinasjonsmetoder gir også høyere dødelighet enn bruk av enkelt-kjemikalier. Ingen av de sub-lethale endepunktene som ble vurdert kunne i forsøkene relateres til behandling med bademidler, men ytterligere studier av potensielle sub-lethale effekter ved eksponeringskonsentrasjoner nær NEC (no effect concentration) bør gjennomføres på dypvannsreke i ulike stadier og i ulike sesonger for å få et komplett bilde av sårbarhet.
Bruk av bademidler mot lakselus har blitt redusert kraftig de siste årene. Det er likevel viktig å ha vitenskapelig solid kunnskap om effekten av ulike bademidler mot lakselus på reker så man kan redusere uheldige effekter. Hvis et bademiddel vurderes benyttet, er det viktig å ha dokumentert kunnskap, slik at en kvalifisert miljørisikovurdering kan utføres før eventuell bruk av bademiddelet.
Det er økende oppmerksomhet på mulige negative effekter av kjemikalier som brukes mot lakselus i oppdrettsnæringa. I FHF-prosjekt “Miljørisiko ved bruk av hydrogenperoksid (H₂O₂) i oppdrett: Økotoksikologisk vurdering og grenseverdi for effekt” (FHF-901249), ble det vist at hydrogenperoksid som benyttes til lusebehandling i merder kan synke til bunns når vannsøylen er godt blandet, noe som er vanlig i vinterhalvåret. Dette sammenfaller med tidspunkt på året der dypvannsreka bærer rogn. Hunnreker har blitt observert uten rogn på et tidspunkt på året der de normalt skal ha rogn, og det er reist spørsmål om dette kan skyldes eksponering for hydrogenperoksid i forbindelse med avlusning på oppdrettsanlegg. Det finnes imidlertid ingen undersøkelser av effekter av hydrogenperoksid på eggbærende reker. I dette prosjektet skal det derfor undersøkes om eksponering til sub-letale konsentrasjoner av hydrogenperoksid kan påvirke eggutvikling og klekkesuksess hos dypvannsreke.

Prosjektet knyttes opp mot FHFs handlingsplan for 2017, Havbruk og miljø, og prioriteringen “Dokumentere næringens miljømessige fotavtrykk”. Prosjektet er også knyttet til område Sameksistens havbruk/villfisk. Vitenskapelig dokumentasjon om effekter er viktig for å redusere grunnlag for konflikter. Med bedre dokumentasjon blir debatten faglig sterkere og man kan legge vekt på tiltak der det er nødvendig.
 
Prosjektutvidelse januar 2018
Også andre lusemidler, som azametiphos (handelsnavn Salmosan) og deltametrin (handelsnavn Alpha Max), hevdes å kunne påvirke reproduksjonssyklusen til reke, men heller ikke for disse stoffene finnes det vitenskapelig dokumentasjon for at dette er tilfelle. Det er derfor ønskelig å utvide prosjektet til også å undersøke om eksponering til ikke-dødelige konsentrasjoner av bademidler mot lakselus kan påvirke embryoutvikling hos dypvannsreke.
Hovedmål
Å undersøke om eksponering for sub-letale konsentrasjoner av hydrogenperoksid har effekter på egg og embryo-utvikling hos dypvannsreke.

Delmål
1) Å beskrive eventuelle effekter av hydrogenperoksideksponering på embryoutvikling hos reker. 
2) Å beskrive eventuelle effekter av hydrogenperoksideksponering på tidligere eggutviklingsstadier (utvikling av hoderogn).
 
Supplerende delmål ved prosjektutvidelse januar 2018
1) Å beskrive eventuelle effekter av azametifos-eksponering på embryoutvikling hos reker.
2) Å beskrive eventuelle effekter av deltametrin-eksponering på embryoutvikling hos reker.
3) Å beskrive eventuelle effekter av eksponering til ulike kombinasjoner av bademidler på embryoutvikling hos reker.
Dokumentasjon gjennom forskning er viktig for å styrke havbruksnæringens omdømme og for å kunne dokumentere at det tas hensyn til miljø. Resultatene fra prosjektet som foreslås gjennomført vil gi informasjon om hvordan hydrogenperoksid påvirker kjønnsmodnende hunnreker og egg/larver som blir eksponert (utrogn). Denne informasjonen kan brukes i risikovurderinger, samt til å designe risikoreduserende tiltak dersom det viser seg at hydrogenperoksid i realistiske konsentrasjoner har negative effekter. Kunnskapen kan også brukes til å utvikle en kunnskapsbasert forvaltning som på lang sikt vil være fordelaktig både for havbruksnæringen og samfunnet for øvrig. Resultat fra dette prosjektet vil f.eks. kunne bidra til å redusere konflikt mellom fiskeri og havbruk.

Gevinsten ved å fremskaffe denne nye kunnskapen vil være:
• Næring og samfunn vil få et mer korrekt bilde av faktisk påvirkning/ikke påvirkning på rekebestander etter hydrogenperoksidutslipp, basert på forskning.
• Næringen får ny kunnskap som kan inngå i vurderinger av risikoreduserende tiltak..
• Prosjektet kan bidra til å redusere konflikt mellom oppdrettsnæring og fiskeri – om næringen følger anbefalingene.
• Prosjektet kan gi bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning av havbruksnæringen.
Prosjektet vil bli gjennomført av forskere ved Akvaplan-niva. Reker vil bli samlet inn av lokal fiskere i nord-norske fjorder hvor det ikke har vært benyttet lusemidler i de senere år.

Arbeidet planlegges delt inn følgende arbeidspakker, som inkluderer justeringer som følge av prosjektutvidelsen:

Arbeidspakke 1: Gjennomføring av forsøk
Før oppstart av forsøket vil minimum 20 reker bli målt (cephalothorax) og veid. Gonoadosomatisk indeks (GSI, vekt rogn/total vekt reke), fekunditet (antall og størrelse på egg), lipidinnhold og embryoets utviklingsstadium vil bli bestemt for å studere relasjoner mellom rekestørrelse og de nevnte faktorer (korrelasjonskurver), samt synkronitet i utvikling av embryoer og i eggstørrelse.

Den opprinnelige arbeidspakke 1 utvides fra et eksperiment hvor reker med utrogn eksponeres for 5 ulike sub-letale konsentrasjoner av hydrogenperoksid til at eggbærende reker vil bli eksponert for ikke-dødelige doser av azametifos og deltametrin, samt for kombinasjoner av disse midlene og hydrogenperoksid. Etter eksponering vil rekene bli holdt i naturlig sjøvann, og adferd, eggdødelighet og embryoutviklingen vil bli studert over tid.

Prosjektutvidelsen innebærer også mer vekt på restitusjonsfasen og adferdsvurderinger. I restitusjonsfasen vil rekene bli fôret. Hunnene vil bli nøye overvåket under og etter eksponering for å fange opp endringer i adferd og eventuell egg-kannibalisme og fysiske skader på egg som et resultat av f.eks. økt pleiopode-bevegelse/svømmeaktivitet.

Adferdsvurderinger vil til en viss grad være subjektive, men en protokoll med et fast scorings-system for gitte parametre (f.eks. pleiopode-bevegelse/svømmeaktivitet, aggresjon) vil bli etablert ved forsøksstart. Man vil også etterstrebe at adferdsregistreringer utføres av de samme personer gjennom hele forsøket.

Umiddelbart etter eksponering vil det bli tatt ut 3–5 reker fra hvert replikat for å studere eventuelle fysiske skader på voksne reker, egg/embryo, samt embryoutvikling over tid (fotografering under lupe, mikroskop). Hvis eggene/embryoene ikke frigjøres ved eksponering vil slik fotografering bli gjennomført en gang per uke etter eksponering i 4 uker.

Ved forsøksavslutning vil man også repetere målingene som ble gjort ved forsøkets oppstart (lengde, vekt, GSI, fekunditet, lipidinnhold og utviklingsstadium). Resultatene vil bli behandlet statistisk for å vurdere om det er noen sammenheng mellom eksponering til ulike konsentrasjoner av bademidler og kombinasjoner av disse og embryoutvikling (egg-størrelse, egg-antall, utviklingsstadie).

Arbeidspakke 2: Databehandling og analyser
Arbeidspakken vil inkludere analyser som gjennomføres etter at selve forsøkene er utført (bildeanalyser, lipidinnhold m.m.), samt databehandling. Resultatene fra observasjoner og målinger vil bli sammenstilt og analysert ved bruk av ulike statistiske metoder.
Resultatene vil bli presentert i en rapport til FHF. Det planlegges også å utarbeide en vitenskapelig artikkel. Alle resultater blir gjort tilgjengelig.

I samråd med FHF vil det også bli vurdert å publisere resultatene via ulike kanaler som:
• Mynewsdesk (som når ut til diverse aviser, radio, tv m.m.)
• sosiale medier
• relevante møter/konferanser

Prosjektpartnerne kan benytte muligheten til å publisere i vitenskapelige tidsskrift på bakgrunn av resultater også etter ferdigstilt prosjekt.
keyboard_arrow_up