Til innholdet

Kunnskaps- og erfaringskartlegging om effekter av og muligheter for utnyttelse av utslipp av organisk materiale og næringssalter fra havbruk

​Miljøeffekter av utslipp av organisk materiale og næringssalter fra produksjon av laks og regnbueørret frem til slakting får stadig større oppmerksomhet. Havforskningsinstituttet har i sine risikovurderinger vurdert sannsynligheten for uakseptable miljøeffekter som liten, med unntak av enkelte områder der lokale effekter kan oppstå. I noen tilfeller er det også sannsynlig utslipp av organisk materiale og næringssalter fra havbruk kan være en positiv ressurs i miljøet. Organisk materiale fra lakseoppdrett kan også ses på som en ressurs på avveie. Økt andel av produksjonen skjer i dag i ulike typer semilukkede anlegg, der avløpsvannet ledes ut som punktutslipp. De fleste smoltanlegg har allerede krav om rensing av utslipp. Det er etterspurt en grundig kunnskapssammenstilling om utslipp av og muligheter for utnyttelse av næringssalter og organisk materiale fra produksjon av laks og regnbueørret, med fokus blant annet på kvantifisering, miljøeffekter, rense- og utnyttelsesmuligheter.

FHF finansierte i 2006 prosjektet “Kunnskapsstatus om næringssalttilførsler og eutrofiering om havbruksvirksomhet” (FHF-542014). Forskningsrådet og FHF samfinansierte i 2009–2012 prosjektet Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS) (FHF-900260), der bunnpåvirkning og diversitet av makrofauna, kvantifisering av mengde og sammensetning av fekalier fra laks og torsk, vekst av planktonalger, makroalger og blåskjell nært oppdrettsanlegg mm ble studert. Bellona utarbeidet i 2017 prosjektet Miljøkonsekvensanalyse av integrert multitrofisk havbruk i Norge (FHF-901155), finansiert av FHF og Nærings- of fiskeridepartementet. I det FHF-finansierte prosjektet Analyse av landbasert oppdrett av laks: Produksjon, økonomi og risiko (FHF-901442) ble det beregnet at en full overgang til landbasert matfiskproduksjon i Norge ville medføre produksjon av mer enn 200.000 tonn slam/organisk materiale med 90 % tørrstoff. Det pågår en rekke forsøk med utnyttelse av slikt slam renset ut av avløpsvann fra oppdrettsanlegg, særlig smoltanlegg, der slammet benyttes til energiproduksjon, som karbonkilde ved sementproduksjon, potensielt som jordforbedring m.m.

FHF finansierte i 2015–2016 en analyse, Næringsutslipp fra havbruk: Nasjonale og regionale perspektiv (FHF-901178), der en konklusjon var at Spillfôr kan spises direkte av fisk som oppholder seg rundt anlegget. Man kjenner ikke til målinger av andel spillfôr som blir spist, men anslår man at ca. 50 % spises, så representerer dette en produksjon på 50 000 tonn høstbar fisk. FHF har bidratt med finansiering av mange prosjekter rettet blant annet mot fangst av og kvalitet på villfisk som samler seg rundt og spiser fôrrester under oppdrettsanlegg, blant andre:
Captured based aquaculture around fish farms: Developing a small scale fjord fishery (FHF-343022)
Akustisk overvåking av sei i Ryfylkebassenget (FHF-900302)
Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg: Hovedprosjekt (FHF-900501)
Tiltak for positiv sameksistens mellom havbruk og fiskeri: ProCoEx (Evaluation of Actions to Promote Sustainable Coexistence between Salmon Culture and Coastal Fisheries (ProCoEx)) (FHF-900772)
Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruk: Fase II (ProCoEX II) (FHF-900909)
Utprøving av teineteknologi for fangst av villfisk under oppdrettsanlegg (FHF-901080), og
Utvikling av fiske ved oppdrettsanlegg (FHF-901528)

FHF finansierer flere prosjekter som studerer og utvikler bedre metodikk for å dokumentere effekt av organisk materiale m.m. på havbunnen under anlegg:
High throughput eDNA surveys for benthic monitoring of salmon farms in Norway: A validation study (FHF-901092), og
Bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg: Modellberegninger av geografisk omfang og biologiske konsekvenser/ Benchmarking of deposition models (FHF-901322)

Havforskningsinstituttet utgir årlig Risikorapport norsk fiskeoppdrett. I Risikorapport 2018 inngår et omfattende kapittel 6: Utslipp av partiklulære og løste stoffer fra matfiskanlegg, inkludert en kunnskapsstatus om miljøeffekter. Generelt vurderes risikoen for regional påvirkning å være liten i områder med god vannutskiftning, mens mer innestengte områder og terskelfjorder med grunn terskel (<100m dyp) med høy produksjonsintensitet kan være risikoområder. Lokalt overvåkes bunnforholdene med MOM-B- og MOM-C-undersøkelser, og det konkluderes i risikorapporten med at konsekvensene av den lokale påvirkningen vurderes som lav dersom anlegget holder seg godt innen miljømålene og ligger godt plassert i et område med god bæreevne.

På samme måte som andre næringer som baseres på kunstig produksjon av naturlige organismer eller høsting av naturressurser, vil også havbruk påvirke miljøet. Påvirkningen kan være både positiv, negativ eller nøytral for ulike arter, og vil variere for ulike livsstadier eller kjønn innen hver art, og en rekke andre faktorer (Holmer 2010, Sæther m.fl. 2013), samt også i forhold til hvilket nivå eller ståsted eventuelle påvirkninger evalueres.

Det er i hovedsak tre typer organisk eller biogent utslipp fra oppdrettsanlegg; partikulært materiale, samt oppløst organisk og uorganisk materiale. De løste stoffene består både av organiske og uorganiske forbindelser som vil virke som næringssalter. Det partikulære utslippet kommer fra fôrspill og fekalier. Store partikler synker raskt til bunnen ved anlegg, hvor de kan konsumeres av dyr i vannsøylen eller på bunnen, mens små partikler flyter lengre, og er tilgjengelig for filtrerende dyr, både dyreplankton, fisk og skjell (Troell m.fl. 2009). Målinger indikerer at 10–15 % av fekaliepartiklene er finpartikulære og kan ha effekter i den eufotiske sonen (Husa m.fl. 2011). Løste uorganiske næringsstoffer er næringssalter som skilles ut ved ekskresjon og som raskt tas opp i planteplanktonet i den eufotiske sonen og makroalger i strandsonen. Løste organiske næringsstoffer er molekyler og partikler <0,2 μm som inneholder nitrogen eller fosfor. Tilførselen skjer primært ved lekkasje fra fekalier og fôrspill. Løste uorganiske næringsstoffer fra fôrspill er sannsynligvis lett utnyttbart for bakteriene i vannet, mens det som kommer fra fekalier er fordøyd og har lavere biologisk tilgjengelighet. Løst nitrogen og fosfor representerer en mindre fraksjon av utslippene, stoffene er stabile og har generelt lang omsetningstid i det marine næringsnettet (Anon 2011).

Utslipp av organiske materialer kan påvirke miljøet på flere måter, for eksempel ved overgjødsling av de frie vannmassene. Data fra oppdrettsintensive områder i Chile, Skottland, Middelhavet og Hardangerfjorden, tyder imidlertid på at det er liten risiko for en regional overgjødsling i områder med god vannutskiftning (Gowen & Ezzi 1994, Soto & Norambuena 2004, Pitta m.fl. 2006, Husa m.fl. 2010). Det er videre antatt at totalt menneskelig utslipp av næringssalter langs norskekysten, inkludert akvakultur, vil ha liten innvirkning på næringssaltverdien i kystvannet (Skjoldal m.fl. 1997, Aure & Skjoldal 2003). Overgjødsling av frie vannmasser kan imidlertid ikke utelukkes i områder med dårlig vannutskifting og mye oppdrett (f.eks. Sæther m.fl. 2013, Grefsrud m.fl. 2018).

Utslipp av partikulært materiale vil akkumuleres på bunnen rundt anleggene. På grunne lokaliteter med lite strøm blir bunnen like under anleggene mest påvirket, mens påvirkningen spres over et større område på dype og strømsterke lokaliteter. Sannsynligheten for negativ regional bunnpåvirkning i åpne kystområder og store fjorder med dyp terskel er lav, men den samlede lokale påvirkningen i noen områder med mye oppdrett kan trolig bli betydelig. Tilstanden ved anlegg vurderes gjennom MOM-systemet og er på landsbasis generelt vurdert å være god/svært god (Grefsrud m.fl. 2018). Tilstanden er blitt vurdert som dårlig/svært dårlig for <10 % av anleggene. I slike tilfeller vil brakklegging bidra til å redusere påvirkningen. Det finnes ikke noe "MOM-system" for forvaltning av oppløste næringssalter.

Utslipp av partikulært materiale (spillfôr) kan også utnyttes av vill marin fisk (Sæther m.fl. 2013, Uglem m.fl. 2014), noe som kan være positivt i form av økt biomasse av villfisk og kanskje også som økt reproduktivt potensiale. Villfisk som spiser spillfôr vil også redusere bentisk påvirkning da utslippet bindes i kroppsvev. En diett bestående av laksefôr kan imidlertid redusere kvaliteten på vill torskefisk, men det er ikke funnet store forskjeller mellom villfisk som har spist laksefôr eller naturlig føde (Uglem m.fl. 2014; 2017). Fiskere langs hele kysten opplever likevel at sei som har spist laksefôr har betydelig redusert konsumkvalitet.

For å realisere Norges bioøkonomistrategi (Nærings- og fiskeridepartementet, 2016) kreves det løsninger for bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser med minimal miljøpåvirkning. En drastisk endring og økning av verdens matproduksjon er påkrevd for å bære den kraftige befolkningsveksten. Organisk materiale og næringssalter fra norsk oppdrett utgjør i dag en ressurs som kan danne grunnlaget for nye verdikjeder innenfor biologisk produksjon. Organisk materiale kan fungere som næring for akvatiske organismer som f.eks. børstemark og tanglopper, mens næringssalter kan danne grunnlaget for akvaponi og oppdrett av tare. Oppdrettsnæringen har tidligere lyktes å omgjøre dødfiskensilasje fra problem til ressurs og i tilknytning til lakseslakterier er det etablert anlegg som utnytter de biologiske restproduktene. Organisk materiale fra oppdrett har potensiale til å bli utnyttet på samme måte.

Organisk materiale fra oppdrett kan brukes til energiproduksjon gjennom f.eks. pyrolyse og biogassanlegg, eller brukes direkte til forbrenning ved industriprosesser som f.eks. betongproduksjon. Det er gjort studier som viser at slam fra settefiskanlegg inneholder relativt mye energi (omkring 20 MJ/kg tørrstoff), nitrogen (5–7 %) og fett (14–18 %) i gjennomsnitt på tørrstoffbasis gjennom året (Ytterstøl 2016).

Ved etablering av nye settefiskanlegg og landbaserte matfiskanlegg pålegges anleggene rensekrav for utslipp av suspendert stoff og organisk stoff (BOF-biokjemisk oksygenforbruk eller KOF-kjemisk oksygenforbruk). For lukkede oppdrettsanlegg i sjø vil organiske materiale kunne samles opp og behandles på samme måte som for landbasert oppdrett. Det er utviklet kommersiell renseteknologi for landbasert oppdrett som sørger for rensing, oppkonsentrering og tørking av slam, slik at det er lagringsstabilt og transportabelt. Det er etablert returordninger der enkelte fôrleverandører tar slam vederlagsfritt i retur, og det er utviklet et marked for et gjødselprodukt (MINORGA) basert på b.la. organisk materiale fra oppdrett til Vietnam (Roholdt 2019). Næringssalter kan utnyttes til akvaponi, og det kan dyrkes grønnsaker som salat, sukkererter osv. ved bruk av avløpsvann fra oppdrettsanlegg. Bedriften Superiorfresh i Michigan, USA har utviklet et verdens største akvaponianlegg i tilknytning til landbasert matfiskproduksjon av laks.​​
Hovedmål
Å utarbeide en samlet og godt oppdatert kunnskaps- og erfaringskartlegging om effekter av og muligheter for utnyttelse av utslipp av organisk materiale og næringssalter fra havbruk.

Delmål
a. Å kvantifisere utslipp av organisk materiale og næringssalter fra dagens havbruksnæring.
b. Å gi en oppdatert systematisk oversikt over dokumentert kunnskap om effekter av utslipp av organisk materiale og næringssalter, både negative og positive.
c. Å gi en oppdatert systematisk oversikt over teknologiske og biologiske muligheter og begrensninger for direkte eller indirekte utnyttelse av organisk materiale og næringssalter fra havbruk.
d. Å avdekke kunnskapsbehov for økt anvendelse av organisk materiale og næringssalter fra havbruk som ressurser (alle).
e. Å evaluere hvordan klimaendringer vil kunne påvirke effekter av og muligheter for utnyttelse av utslipp av organisk materiale og næringssalter.
​Oppsummert kunnskap om dokumenterte miljøeffekter fra havbruk vil legge et godt faglig grunnlag for diskusjon omkring miljøpåvirkning og rammebetingelser for oppdrett i Norge.

Utnyttelse av organisk materiale og næringssalter kan danne grunnlag for ny biologisk produksjon i Norge.

Resultatet for teknologisk og biologisk utnyttelse av organisk materiale og næringssalter kan danne grunnlag for utvikling av ny teknologi blant leverandørindustrien.

Organisk materiale og næringssalter kan på sikt utgjøre en verdi for oppdrette for produksjon av nye produkter. F.eks. dersom tørket slam får en salgsverdi på kr 1 per kg, vil slam fra all norsk oppdrettsproduksjon utgjøre en teoretisk verdi på om lag 230 millioner kroner for oppdretter. 
​Prosjektet består av følgende arbeidspakker:

Arbeidspakke 1 (AP1): Kvantifisering av utslipp
Utføres av: SINTEF Ocean, NINA
Tidligere studier (f.eks. Wang et al. 2012 og prosjektet “Næringsutslipp fra havbruk: Nasjonale og regionale perspektiv” (FHF-901178) vil bli brukt som utgangspunkt for kvantifisering av dagens utslipp fra norsk lakse- og ørretproduksjon. Produksjonen har økt de siste årene, og landfasen (for laks) er forlenget. Ny og oppdatert informasjon om produksjon, biomasse og fôrforbruk må derfor innhentes fra offisielle statistikker, oppdrettere og fôrprodusenter. Geografisk fordeling av utslippene mellom produksjonsområdene vil bli gjennomgått, samt for tre typer resipienter: 1) terskelfjorder; 2) beskyttede fjord- og kystområder; og 3) eksponerte kystområder. Bæreevnen til disse resipientene antas å være ulik, og effekten per enhet utslipp kan variere mellom dem.

Utslipp både fra landbaserte anlegg med ulike renseteknologier og åpne sjøanlegg vil bli kvantifisert. Både partikulære (fekalier og fôrspill) og oppløste (respirasjon og ekskresjon -ammonium, fosfat; organiske molekyler fra fekalier og fôr) utslipp vil også bli kvantifisert. Stoikiometriske forhold i utslippene (CNP-forhold), FCR og tilgjengelighet for planteplankton, makroalger, filtrerende organismer (skjell, sjøpølser), børstemark og fisk vil bli diskutert med tanke på bruk i AP2 og AP3. Utslippene vil bli sammenlignet med utslipp fra andre antropogene kilder. Tids- og sesongaspekter ved utslippene vil bli belyst. Dette har betydning for AP2, AP3 og AP4.

Kunnskapsbehovene for kvantifisering av utslipp fra havbruk i Norge vil bli beskrevet. Det vil bli redegjort for usikkerheten i funnene, i den grad denne kan vurderes. Der usikkerheten ikke kan vurderes på en rimelig måte, vil også de største kunnskapshullene være. AP1 vil delvis være et litteraturstudium som inkluderer gjennomgang og innhenting av data og statistikker vedrørende produksjon, salg og fôrforbruk. Det vil også bli gjort geografisk kategorisering og vurdering av resipienter og lokaliteter.

Leveranser:
L1.1: Delrapport 1 – Kvantifisering av utslipp

Arbeidspakke 2 (AP2): Effekter av utslipp
Utføres av: SINTEF Ocean, NINA
Oppløste næringssalter følger vanntransporten passivt og fører til effekter i pelagialen mens organiske partikulære utslipp synker mot bunnen og påvirker bentos. Tetthet, størrelse og form på partiklene har betydning for synkehastigheten og dermed hvor langt stoffene spres. Organisk materiale og sedimenter på bunnen kan bli resuspendert og igjen vekselvirke med pelagialen. Det finnes gode oversiktsartikler om dette (Reid et al., 2009), men nye primærkilder gjør en oppdatert studie nødvendig. Flere numeriske modeller for spredning og deponering av organiske utslipp fra akvakultur er utviklet og i bruk (Cromey, 2002; Broch et al., 2017). I det FHF-finansierte prosjektet Bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg: Modellberegninger av geografisk omfang og biologiske konsekvenser/ Benchmarking of deposition models (FHF-901322) blir resultater fra flere slike modeller sammenlignet. SINTEF Ocean deltar i dette prosjektet, og vil trekke inn kunnskapen herfra.

Oppløste næringssalter tas raskt opp av planteplankton og det blir ikke målt forhøyede økte konsentrasjoner bortsett fra ganske tett på matfiskanlegg (Jansen et al., 2018). Produksjonen i planktonsamfunnet kan imidlertid skje først etter flere dager. Effekten av næringssaltutslipp i sjø vil derfor ikke nødvendigvis skje på samme sted som utslippet (Olsen et al., 2014). Dette aspektet vil bli belyst, også i forhold til oppblomstring av skadelige alger (HAB-effekter) og eutrofiering. Det er viktig å avdekke kunnskapsbehov når det gjelder skadelige vekselvirkninger med ulike miljøfaktorer og (antropogen) tilførsel av næringssalter.

Effektene av ulike utslippsfraksjoner fra sjø- og landbaserte anlegg vil bli vurdert for de ulike organismene som kan tenkes å bli påvirket/ta opp/spise materialet, fra planteplankton og bakterier til villfisk som spiser fôrspill. Effektene av utslipp vil om relevant bli drøftet mot tålegrenser for ulike resipienter (f.eks. høy versus lavproduktive områder). Forvaltningsaspekter vil også bli diskutert.

Kunnskapsoppsummeringen i AP2 vil inneholde en begrepsavklaring for og beskrivelse av de relevante effektene man kan forvente, inkludert mulige koblinger mellom bentiske og pelagiske effekter. Vurderingen vil bli basert på analyser av den nyeste og beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen på feltet og usikkerheter/kunnskapshull vil bli definert.

Leveranser:
Delrapport 2 – Effekter av utslipp

Arbeidspakke 3 (AP3): Teknologiske og biologiske muligheter for utnyttelse av organisk materiale og næringssalter fra havbruk
Utføres av: SINTEF Nord, SINTEF Ocean og SINTEF Industri
AP3 skal kartlegge biologiske og teknologiske muligheter for utnyttelse av utslipp av organisk materiale og næringssalter fra havbruk (delmål c), samt avdekke kunnskapshull for å øke bruken av disse materialene som ressurser inn i nye verdikjeder (delmål d). I arbeidet kartlegges dagens status for håndtering av fiskeslam med hensyn til bl.a. anvendelser, teknologier og økonomiske aspekter. Det vil ses på muligheter for nye anvendelser (produkter, teknologier, forretningsmodeller) av fiskeslam, herunder også en vurdering av hvilke regelverk og krav som stilles til fiskeslam i ulike anvendelser (tungmetaller, næringsinnhold, TS, energi, bruk som fôrsubstrat, osv.). Arbeidet skal utlede verdikjeder der rekkefølgen av nye anvendelser kan bestemmes av: i) utnyttelsesgrad av næringsstoffer, ii) bevaring av næringsstoffer for ytterligere utnyttelse og iii) lønnsomhetsvurdering av anvendelsene eller kombinasjoner av disse. Det ses spesielt nærmere på muligheter knyttet til ny bioproduksjon, fosforutvinning, biogassproduksjon og pyrolyse, samt kombinasjoner av disse. Det vil også kunne identifiseres ytterligere anvendelser i prosjektarbeidet.

Ny bioproduksjon
Det er en rekke lavtrofiske organismer som har betydelig potensiale for produksjon av marin biomasse. Børstemark (Polychaeta) har kapasitet til å omdanne store mengder partikulært organisk avfall til biomasse av høy kvalitet som er rik på proteiner, essensielle aminosyrer og ettertraktede, essensielle marine fettsyrer. SINTEF Ocean har i en årrekke forsket på potensialet som ligger i å utnytte sidestrømmer (avfallsstrømmer) fra akvakultur- og biogassindustrien til sekundær bioproduksjon av blant annet børstemark, og har gjennom dette arbeidet opparbeidet en god prosjektportefølje bestående av strategiske instituttprosjekter (LOWTROPHIC), forsker- (POLYCHAETE, Forskningsrådets prosjektnr. 280836) og industri- og bedriftsprosjekter (COMPLETE, Forskningsrådets prosjektnr. 256281; og SLAMPRO, Regionalt forskningsfond (RFF)-Nord-Norge, #282516), samt flere vitenskapelige publikasjoner på temaet (Wang et al., 2019a; Wang et al., 2019b). Erfaringer så langt viser at det foreligger et stort produksjonspotensiale i denne typen ressurseffektiv sirkulær produksjon, og at råstoff fra børstemark produsert på avfallsstrømmer holder svært god kvalitet med hensyn til bruk som fôringrediens. Også tanglopper (Gammaridae) er blitt testet i flere prosjekter hos SINTEF (BioCycles, Forskningsrådets prosjektnr. #295063, SINTEF-rapport SFH F072014, SFH F18977, SFH F062066) der det er dokumentert at de har evnen til å dekomponere restprodukter fra marin industri til biomasse som er rik på proteiner og n-3-fettsyrer. Mikroalger og makroalger vokser raskt, tar opp CO2 og næringsstoffer, og er effektive produsenter av henholdsvis omega-3-fettsyrer og protein. I tillegg kan fosfor, som er en minkende ressurs i terrestriske systemer, trolig tas opp av børstemark og mikro- og makroalger og gjøres tilgjengelig via fôringredienser for ny matproduksjon, og restavfallsstrømmer kan benyttes som plantegjødsel for ytterligere utnyttelse av fosfor og nitrogen i produksjon av terrestriske fôringredienser og/eller til å produsere bioenergi. Eksempelvis ble det i prosjektet STRANDSNEGL (Regionalt forskningsfond (RFF)-Midt-Norge, #282526) vist at det er mulig å dyrke grønnalgen Ulva lactuca i et intensivt resirkuleringssystem i multitrofisk kultur sammen med vanlig strandsnegl (Litorina litorea), utelukkende på avfallsprodukter fra sneglene. U. lactuca er en ettertraktet råvare for humant konsum og er samtidig en ypperlig fôrkilde for mange lavtrofiske organismer. Integrerte produksjonsprosesser på flere trofiske nivå (IMTA) i lukkede systemer kan bidra til økt norsk matproduksjon gjennom å optimalisere fôrkretsløpet, øke ressursutnyttelsen og redusere avfall og miljøpåvirkning.

I åpne IMTA-systemer i sjø med laks og tare er det potensielt mulig å produsere 2 til 3 ganger så mye tare per arealenhet som i en ordinær monokultur (Fossberg et al., 2018). Dette åpner både for større “renseeffekt” og for en bedre utnyttelse av fôrressursene. I landbasert IMTA har man enda større mulighet til å balansere produksjonen mot utslippet, både med tanke på tid/sesong og sammensetning (f.eks. CNP-forhold, fraksjonering mellom oppløst og partikulært materiale) av utslippet. Muligheter for bioproduksjon i både lukkede og åpne IMTA-systemer vil bli drøftet i prosjektet.

Mattilsynet har siden 2017 tillatt bruk av insektsmel til fôrproduksjon, og det er gjennomført tester ved bruk av insektsmel i fiskefôr i Norge med gode resultater. Det er i dag ikke lov å bruke slam som fôr til insekter, og dette gjelder også for bruk av slam som vekstsubstrat til marine (lavtrofiske) fôrorganismer. Ifølge EUs regelverk er fiskeslam som næring til børstemark eller innsekter å regne som fôring av produksjonsdyr. Slam defineres som avføring og er dermed forbudt som fôr til produksjonsdyr etter Merke- og omsetningsforskriften for fôr, som sier: “Det er ikke tillatt å bruke avføring og urin som fôr til produksjonsdyr”. Processed Animal Protein (PAP) fra insekter godkjennes trolig i nær framtid som fôr til bruk i akvakultur. Dersom man kommer dit at fiskeslam kan brukes som vekstsubstrat for fôrorganismer så vil fôrproduksjonen omfattes av fôrvareforskriften og fôrhygieneforskriften. Det er imidlertid ikke klart om disse forskriftene vil omfatte organismene under produksjon (herunder produksjonsmiljøet), og/eller om de vil omfatte hver enkelt fôringrediens som blir ekstrahert fra organismene eller kun selve sluttproduktet etter inklusjon i et formulert fôr. Denne problemstillingen vil drøftes og utdypes i prosjektet.

Fosforutvinning
Ifølge Miljødirektoratets rapport M-846/2017 er utslippet av fosfor (P) med fiskeslam til hav ca. 8 450 tonn/år. Dette er omtrent samme mengde P som brukes i mineralgjødsel i Norge. Landbruksjord i Norge har allerede et fosforoverskudd. Fosfor i fiskeslam vil dermed øke fosforoverskuddet i Norge betydelig ved anvendelse på land. Miljødirektoratet anser at slikt P må føres inn i matproduksjon (og erstatte importert P), eller eksporteres som egne produkter, eller som mineralgjødsel.

EU anser P som kritisk råmateriale. P er en endelig ressurs fra gruver og skal resirkuleres. Verdensmarkedet for P domineres av noen få land (utenfor EU), særlig Marokko (inkludert det omstridte Vest-Sahara), og anses av EU som en forsyningsrisiko. Det er derfor behov for teknologi som tar vare på P, og unngår “deponeringsløsninger” for å sikre framtidig matsikkerhet. Rapporten vil beskrive fosfor-status i Norge og teknologier og økonomiske aspekter ved fosforgjenvinning.

Biogass
Biogassprosessen er en mikrobiologisk prosess hvor organiske materialer omdannes til biogass og biorest under anaerobe forhold. Biogass er en fornybar energikilde som hovedsakelig består av metan, og kan anvendes til ulike formål slik som oppvarming, strømproduksjon eller som drivstoff. Bioresten er et produkt som inneholder de samme næringsstoffene som opprinnelig finnes i de råvarene som benyttes i biogassprosessen, og dermed kan bioresten anvendes i nye prosesser slik som algeproduksjon, fosforutvinning, gjødsel eller jordforbedring. I lys av at vi har et fosforoverskudd i store deler av Vestlandet og Nord-Norge, kan produksjonen av biogass være et viktig trinn oppstrøms en prosess for fosforgjenvinning. I Norge finnes det både eksempler på bruk av fiskeslam i større industrielle biogassanlegg som kombinerer ulike type råvarer, og i mindre biogassanlegg som kun benytter fiskeslam som råvare og er lokalisert ved oppdrettsanlegg. Fiskeslam inneholder mange næringsstoffer, og har vist seg å gi et høyt biogassutbytte (Gebauer, Cabell, & Ween, 2016) (Ytrestøyl, Løes, Kvande, Martinsen og Berge, 2013). Prosjektet vil beskrive ulike eksisterende teknologier for produksjon av biogass, og mulige fremtidige teknologier som kan håndtere slam fra havbruk mest mulig optimalt. Løsninger som kombinerer biogassproduksjon med andre aktuelle prosesser, eksempelvis slik som fosforutvinning vil identifiseres og beskrives.

Pyrolyse
Pyrolyse er en fellesbetegnelse for en rekke prosesser der sammensatte, fortrinnsvis organiske, materialer varmes opp i en atmosfære med lavt innhold av oksygen. I pyrolyseprosessen brytes de organiske forbindelsene ned til ikke-kondenserbare gasser, kondenserbare væsker og en fast fase (karbon, aske). Ved pyrolyse produseres bl.a. trekull fra trevirke, energi/drivstoff fra plast, gummi, e.l., samt carbon black fra bildekk. Nordlaks, sammen med bl.a. teknologiselskapet AquaGreen, har siden 2016 vært med i utvikling og testing av slambehandlingsanlegg basert på damptørking og pyrolyse. Hovedproduktet er biokoks til bruk som råmateriale til f.eks. biogass eller gjødsel, samt varmtvannsproduksjon. SINTEF har omsøkt bedriftforprosjekt (MoFI, #297677) på produksjon av marin dieselolje fra fiskeslam som om mulig vil kunne frembringe resultater relevant for dette prosjektet. Rapporten vil beskrive status i Norge og teknologier og økonomiske aspekter ved pyrolyse av fiskeslam.

Metoder:
• Gjennomgang av litteratur og prosjekter
• Arbeidsmøter med interessenter
• Avdekke kunnskapsbehov

Leveranser:
L3.1 Referat Arbeidsmøte med industriaktører og leverandører
L3.2 Referat 2 Arbeidsmøte med industriaktører og leverandører
L3.3.Delrapport for AP3 – Muligheter for utnyttelse

Arbeidspakke 4 (AP4): Klimaendringer
Utføres av: SINTEF Ocean
Muligheter og utfordringer knyttet til klimaendringene vil bli beskrevet. Tilgjengelige data for atmosfære- (FNs klimapanel (IPCC)), havtemperaturer (Slagstad et al., 2011), og hydrologiske fremskrivninger (Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)) vil bli brukt. Temperaturendringene vil bli større i nord enn i sør (Slagstad et al., 2011), og konsekvenser av denne “arktiske forsterkningen” vil bli drøftet.

Metoder:
• Litteraturstudier
• Bruk av tilgjengelige resultater for atmosfæriske klimafremskrivninger (IPCC))
• Bruk av eksisterende resultater fra klimasimuleringer for det marine økosystemet i nordatlanteren og Barentshavet

Leveranser:
Del av sluttrapport.
​Resultatene fra prosjektet foreslås spredd så vidt som mulig. Generiske resultat vil distribueres gjennom presentasjoner i arbeidsmøter og workshop. Resultatene vil også presenteres i fagtidsskrift og populærvitenskap fora (Fiskeribladet, Gemini etc). Det vil bli utarbeidet faktaark fra prosjektet som distribueres bredt.​
keyboard_arrow_up