Kveitefôr for raskere vekst
Funn av forskere ved HI, UiB og Nofima kan gi raskere vekst for atlantisk oppdrettskveite. Forskningen som er finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) har pågått i fem år. Nå foreligger resultatene.
Prosjektet har hatt som hovedmål å fremskaffe kunnskap som sikrer raskere vekst og også reduserer de høye fôrkostnader i kveiteoppdrett. I arbeidet har forskerne kommet fram til skreddersydd fôr for ulike størrelser.
En av de mest sentrale oppdagelsene er at kveitens behov for makronæringsstoffer – protein, fett og stivelse – endrer seg med fiskens størrelse. Rapporten som er lagt ut på fhf.no gir konkrete anbefalinger for fôrsammensetning.
Her er noen av funnene punktet opp:
- For kveite mellom 300 og 700 gram anbefales et fôr med 50-60 % protein, 16-20 % fett og 5-15 % stivelse.
- For større kveite over 700 gram er anbefalingen 45-57 % protein, 10-20 % fett og opptil hele 25 % stivelse.
Det siste punktet om stivelse er spesielt oppsiktsvekkende for en rovfisk som kveite. I rapporten påpeker prosjektleder Øystein Sæle fra HI at tidligere studier har antydet lav karbohydrattoleranse hos kveite. Funnene viser imidlertid at høyere stivelsesnivåer (22-25 %) hadde en positiv effekt på veksten i sluttfasen for større fisk.
Et fôr med 26 % fett resulterte derimot i dårlig vekst og redusert velferd, noe som førte til at fisken i denne gruppen måtte avlives. Til tross for høye stivelsesnivåer, ble det ikke funnet histologisk inflammasjon i tarmen, og fôringsforsøk over ett år anses som solid.
Nye vitamin- og mineralanbefalinger
Prosjektet har også kartlagt behovet for vannløselige vitaminer og mineraler, et område der det tidligere har vært store kunnskapshull for større kveite.
Her er noen spesifikke nivåer for flere B-vitaminer:
- Tiamin (B1): 12 mg/kg.
- Pyridoksin (B6): 6,2 mg/kg.
- Folsyre (B9): 8,6 mg/kg.
- Pantotensyre (B5): 20 mg/kg.
- Biotin (B7): 0.37 mg/kg. Her er det imidlertid en indikasjon på at høye nivåer av pantotensyre kan hemme biotinopptaket, noe som kan føre til konkurranse og krever en balansert tilnærming i fôrsammensetningen.
Metningspunktene for Kobalamin (B12) på 0.24 mg/kg og vitamin C på 590 mg/kg er funnet å være svært høye sammenlignet med andre fiskearter. Dette representerer et potensielt konfliktområde, da et så høyt behov for vitamin C kan medføre betydelige kostnader for fôrindustrien.
Forbrukerpreferanser
I tillegg til ernæringsstudiene, har prosjektet undersøkt bruken av alternative råvarer i kveitefôr. Et fôr der fiskemel var erstattet med lakseavskjær, insektmel og kyllingavskjær – altså et fôr helt uten bruk av villfanget fisk – ble akseptert av kveiten.
En smakstest utført av en Michelin-kokk med 51 deltakere viste at samtlige smakte forskjell på kveite fôret med ulike dietter. Hele 61 % foretrakk kveiten som hadde fått fôret med de alternative råvarene, mens kun 12 % foretrakk fisken som hadde fått fôr med høyest protein (60 %) og lavest fett (5 %).
Dette funnet understreker potensialet for bruk av animalske sidestrømmer og insektmel i kveitefôr, noe som reduserer avhengigheten av konvensjonelt fiskemel og bidrar til en mer bærekraftig sjømatnæring.
Prosjektet, finansiert av FHF, har levert verdifull kunnskap som kan bidra til verdiskaping og innovasjon i norsk sjømatnæring gjennom mer effektive fôrstrategier og bærekraftige råvarevalg. Resultatene er relevante for fôrindustrien og kveiteoppdretterne.