Ny rapport: Klimakrav til havbruksnæringen begrenses av manglende strømnett

– For oss er dette i praksis umulig slik situasjonen er i dag. Vi opererer i områder der nettkapasiteten allerede er sprengt, og hvor det kan ta mange år å få på plass kraftig nok nett for lading av store batterier i havbruksfartøy, sier Ragnar Sæternes, forsknings- og utviklingskoordinator i Sinkaberg. 

Sinkaberg har virksomhet på Helgeland og i Trøndelag – regioner der mangel på nettkapasitet allerede begrenser både vekst og omstilling. 

Regjeringen har sendt på høring et forslag til ny forskrift som stiller krav om at 90 prosent av energibruken for arbeids- og passasjerfartøy i havbruksnæringen skal være utslippsfri.  

For eksisterende servicefartøy under 15 meter legges det opp til at kravene skal være oppfylt i perioden 2035–2040.

En ny rapport fra Menon Economics, finansiert av FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, viser at et slikt krav ikke vil la seg gjennomføre uten omfattende og tidkrevende investeringer.  

– Kartleggingen viser at kravene ikke lar seg gjennomføre uten omfattende og tidkrevende nettutbygging, lange utsettelser eller systematisk bruk av dispensasjoner, sier prosjektleder Oddbjørn Grønvik i Menon Economics. 

Ny rapport: – Ikke realistisk uten store endringer 

Det er Sjøfartsdirektoratet som har fått i oppdrag å utrede forslaget til ny forskrift. Forslaget bygger blant annet på en kartlegging fra DNV, som viser at mange havbruksfartøy teknisk sett kan elektrifiseres. 

Men ifølge Menon Economics er det et stort gap mellom teknisk mulighet og faktisk gjennomførbarhet. 

– Selv om utfordringer i nettilgang skulle løses, er det også et spørsmål om det er realistisk å få løst de mest tid- og energikrevende oppgavene fra havbruksflåten på en måte som tilfredsstiller forskriftens krav, sier Grønvik.

Ragnar Sæternes er forsknings- og utviklingskoordinator i havbruksselskapet Sinkaberg. Selskapet driver sin virksomhet på Helgeland og i Trøndelag.

Oddbjørn M. Grønvik er senior manager i Menon og er ekspert på sjømatnæringen.

Bygger på tidligere nettanalyser 

Menon-rapporten bygger videre på selskapets tidligere kartlegging, på oppdrag av FHF, av nettkapasitet i sentrale sjømatregioner, publisert høsten 2025.  

Analysen viste at store deler av kysten – særlig i Nord-Norge og på Vestlandet – allerede har begrenset handlingsrom for nytt kraftforbruk. 

• Les mer om analysen fra Menon Economics som viser at mangelen på nettkapasitet nå er i ferd med å bli en kritisk barriere for sjømatnæringen i nord. 

• Les mer om at mangel på kapasitet i strømnettet kan hindre både elektrifisering og teknologisk utvikling i sjømatnæringen på Vestlandet. 

I den nye analysen vises det at elektrifisering av havbruksfartøy kan gi en økning i effektbehovet på opptil 170 prosent sammenliknet med dagens samlede kraftbruk i sjømatnæringen.  

Rundt 68 prosent av dette behovet treffer områder der strømnettet allerede er anstrengt. 

– Dette er de samme regionene der havbruksaktiviteten er størst, og der vekst og omstilling allerede bremses av manglende nettilgang, sier Grønvik. 

Bekrefter næringens bekymring

Også Sjømat Norge mener rapporten bekrefter det næringen lenge har advart mot. Kine Mari Karlsen, regionsjef i Sjømat Norge, peker på at analysen gir et nødvendig korrektiv til høringsforslaget.

– Sjømatnæringen er, og ønsker å fortsette å være, i front i arbeidet med å redusere klimaavtrykket – selv fra et allerede lavt utgangspunkt, sier Karlsen, og legger til:

– Men myndighetene kan ikke stille klimakrav som forutsetter tilgang på strøm og ladeløsninger langs hele kysten, uten at nettopp denne forutsetningen er på plass. Da blir det ren symbolpolitikk, der det på forhånd er gitt at kravet er urealistisk.

Sjømat Norge har tidligere omtalt tidsfristene i forskriftsforslaget som helt urealistiske, og pekt på at manglende strømkapasitet langs kysten gjør rask elektrifisering umulig mange steder.

– Vi kan ikke pålegge næringen en ønsket omstilling og store investeringer, uten samtidig å sørge for infrastruktur og rammevilkår som gjør målene oppnåelige, avslutter Karlsen.