Over 26 000 tonn organisk materiale går hvert år i prosessvann fra lakseslakterier
Norsk lakse- og ørretindustri mister årlig mer enn 26 000 tonn organisk materiale til prosessavløpsvannet. Det viser en ny kartlegging gjennomført av SINTEF på oppdrag fra FHF. Studien gir for første gang et detaljert bilde av hvor i produksjonslinjen tapet skjer – og hvilket verdipotensial som kan realiseres dersom materialet samles opp.
Under filetering og andre prosesstrinn frigjøres små biter av fisk, fett og skjell – såkalt MBF – som i stor grad ender i prosessvannet.
I produksjonen av laks og ørret følger store mengder vann fisken gjennom prosessene. Med vannet følger også blod, innmat, skjell, skinn og små biter av kjøtt – såkalte mindre biter og fragmenter (MBF).
Selv om dette råstoffet i utgangspunktet holder samme kvalitet som fisken for øvrig, havner det i dag i avløpssystemet og blir klassifisert ned fra kategori 3- til 2-materiale, som må håndteres som avfall og lavt priset råstoff til produksjon av biogass.
Rapporten viser at bløgging, utblødning og sløying står for den klart største delen av tapet, mens filetering, trimming og descaling (prosessen der skjell fjernes fra fisken maskinelt) også bidrar, men i mindre grad.
Stort potensial for bedre råstoffutnyttelse
Materialet som forsvinner med prosessvannet består av ressurser som protein, fett, kollagen og mineraler – alle komponenter som kan inngå i fôringredienser, dyrefôr, oljeproduksjon, kosttilskudd eller andre produkter.
For å kunne brukes som kategori 3-materiale, må MBF samles opp før det når avløpet. Prosjektet viser at dette er mulig, og at det kan utløse betydelig økonomisk og bærekraftig gevinst.
- Potensiell økonomisk gevinst: over 130 millioner kroner årlig
- Årlig volum MBF i næringen: ca. 26 000 tonn
- MBF fra blod har høyt proteininnhold og kan egne seg for både fôringredienser og andre produkter
- MBF fra sløying og filetering inneholder mye fett og kan gi økt utbytte av olje og protein
– Denne kartleggingen viser at næringen her kan ha et uutnyttet potensial. Når vi vet hvor tapet skjer, kan det hjelpe næringen med å ta riktige beslutninger om det er teknisk- og økonomisk mulig å utnytte en enda større andel av komponentene i prosessvannet, sier Lars Lovund, fagsjef i FHF.
Kartlegging på fire anlegg
SINTEF har tatt prøver fra seks sentrale prosesstrinn ved fire norske slakterier og foredlingsanlegg: bløgging, utblødningstank, sløying, descaling, filetering og trimming.
Funnene viser blant annet:
- Stor variasjon mellom anlegg, avhengig av prosessutstyr, infrastruktur og tilgang til vann
- MBF fra sløying har svært høyt fettinnhold
- MBF fra descaling består i stor grad av skjell, med høyt innhold av mineraler og kollagen
- Slamprøvene hadde lave tungmetallverdier og lå i tungmetallklasse 0
Viktig for klima, kostnader og fremtidige krav
Økt oppsamling av organisk materiale før det når avløpssystemet vil kunne gi betydelige gevinster for både miljø og drift. Tapet av MBF utgjør i dag en stor belastning på renseprosesser, og prosjektet viser at bedre oppsamling kan redusere både utslipp og kostnader.
Tiltakene kan blant annet være å:
- redusere behovet for kjemikalier og rensing av avløpsvann
- muliggjøre større grad av vann-gjenvinning
- styrke råstoffutnyttelsen og redusere matsvinn
- gjøre det enklere å møte EUs kommende BAT-krav for avløpsrensing i næringsmiddelindustrien
Om prosjektet
Prosjektet er gjennomført av SINTEF Nordvest og SINTEF Ocean, i samarbeid med Hofseth International, MOWI, Lerøy Aurora, Sinkaberg og NCE Aquatech Cluster.
- Prosjektnummer: 901925
- Prosjektnavn: Kartlegging av organisk materiale i prosessvann fra slakteri og videreforedlingsanlegg (PROGRESS)
- Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme, forskningsleder i SINTEF Nordvest
- Budsjett: 3 216 000 kr, hvordan av 3 000 000 kr er finansiert av FHF