Prosjektnummer
901790
Kartlegging av matsvinn i sjømatindustrien 2022–2026
-
Brosjyre: Matsvinn i sjømatindustrien – 2023
SINTEF. Januar 2025. Av Ana Carvajal.
-
Populærformidling: Matsvinn i sjømatindustrien – 2021 (brosjyre)
SINTEF Ocean. 2023. Informasjonsbrosjyre. Av Ana K. Carvajal.
-
Populærformidling: Matsvinn i sjømatindustrien – 2022 (brosjyre)
SINTEF. Informasjonsbrosjyre. Desember 2023. Av Ana K. Carvajal.
-
Presentasjon: Matsvinn i sjømatindustrien 2021
SINTEF/Kontali. 2023. Av Ana K. Carvajal (SINTEF), Magnus Stoud Myre (SINTEF), Shraddha Mehta (SINTEF), Ragnar Nystøl (Kontali) og Gunn Strandheim (Kontali).
-
Presentasjon: Matsvinn i sjømatindustrien 2021
SINTEF og Kontali. 2023. Av Ana K. Carvajal (SINTEF), Magnus Stoud Myre (SINTEF), Shraddha Mehta (SINTEF), Ragnar Nystøl (Kontali) og Gunn Strandheim (Kontali).
En tredjedel av all mat som produseres i verden blir enten ødelagt eller kastet. Dette tilsvarer 1,3 milliarder tonn mat hvert år. Hvis matsvinn var et eget land, ville det stått for det 3. største utslippet i verden av klimagasser. I Norge oppstod det 454 350 tonn matsvinn i 2020, hvorav sjømatindustrien stod for 12 400 tonn. De fremste årsakene til at matsvinn oppstår i sjømatindustrien er innen organisering, operasjon og design, opplæring og erfaring av/til personell og planlegging og tidspress. I tillegg har tekniske årsaker vært rapportert å ha stor innvirkning på matsvinnvolumet. Dette kan være fisk som ender opp på gulvet og som dermed ikke kan brukes til mat eller produkter som av andre årsaker ikke tilfredsstiller de krav som stilles til mat.
Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål om halvering av matsvinnet innen 2030. Regjeringen og den norske matbransjen signerte i juni 2017 en forpliktende avtale om reduksjon av matsvinn. Avtalen ble undertegnet av fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner. Sjømat Norge, Sjømatbedriftene og Norges Fiskarlag signerte på vegne av sjømatnæringen. Bransjeavtalen har med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål 12.3 fastsatt et overordnet mål om reduksjon av matsvinn i Norge med 50 % innen 2030. Dette skal beregnes for hele matkjeden målt i kg per person og er konkretisert ned i to overordnede delmål om 1) 15 % reduksjon innen 2020 og 2) 30 % reduksjon innen 2025.
Pilotprosjektet “Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen” (FHF-901375) ble startet i 2017 på oppdrag av FHF. Prosjektet resulterte i de første tallene på matsvinn i sjømatindustrien, innsikt i årsaker til at matsvinn oppstår, samt avgrensinger mellom spiselig del og restråstoff. Arbeidet ble deretter videreført gjennom prosjektet “Kartlegging av matsvinn i norsk sjømatindustri (Matsvinn 2020)” (FHF-901653) som resulterte i en sektorrapport for sjømatindustrien som presenterte estimerte og oppdaterte tall på volum, årsaker og tiltak for redusering av matsvinn, samt økonomiske tap og klimagassutslipp i perioden 2018–2020. Denne rapporten la grunnlaget for hovedrapportering i forbindelse med bransjeavtalen og er et bidrag inn i “Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn: Hovedrapport 2020” (Klima- og miljødepartementet (KLD) et al., 2020), samt rapporteringen til EU som ble gjennomført i regi av NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning og SINTEF Ocean etter oppdrag fra Miljødirektoratet. Disse tallene skal brukes som bakgrunnsdokumentasjon til de regulatoriske miljøkravene som vil komme fra EU fra 2023 og fremover.
Neste hovedrapportering, i forbindelse med bransjeavtalen, vil være i 2025. Da skal myndighetene sammenstille resultatene for hele matbransjen. Fram mot 2025 skal bransjen foreta årlige kartlegginger av matsvinnet.
1. Å foreta årlig kartlegging av volum og årsaker til matsvinn på sektor- og bransjenivå, samt beregning av klimagassutslipp og økonomisk tap knyttet til matsvinn.
2. Å rekruttere minimum 10 anlegg og bedrifter til å delta i rapportering for å styrke datagrunnlaget.
3. Å kartlegge tiltak som er iverksatt av sjømatindustrien for å redusere matsvinn.
4. Å utarbeide en funksjonell digital plattform for rapportering av matsvinn og formidling av informasjon knyttet til matsvinnarbeidet.
Tallene har vist en reduksjon i matsvinn som samsvarer godt med første delmål i bransjeavtalen (15 % reduksjon) siden sjømatindustrien begynte med kartleggingen. Imidlertid dekker anleggene, som har levert data på matsvinn i 2018–2020, 10 % av markedsandelen basert på produksjon/landing i Norge og innkjøpt volum de aktuelle årene. Dette betyr at det er en vesentlig usikkerhet i de estimerte tallene. Ved å rekruttere ytterligere bedrifter vil sikkerheten rundt resultatene som ble funnet bidra til en større nytteverdi for sjømatnæringen når det gjelder miljømessig bærekraft. Dette vil også kunne bidra til en sterkere innflytelse på optimal utnyttelse av råstoff og kostnadsreduksjoner, samt medføre økt verdiskaping.
Suksessfaktoren for å få til økt involvering av flere bedrifter er at det er kontinuitet i arbeidet og intensiver som i større grad gjør det attraktivt for bedriftene å bli en del av matsvinnarbeidet. Ved å delta i matsvinnarbeidet vil bedriftene kunne få en direkte tilbakemelding på hvor mye matsvinn som oppstår hos dem og hvordan det er knyttet opp mot utslipp av CO₂-ekvivalenter og økonomisk tap. De vil kunne følge utviklingen over år og se hvordan de ligger an sammenlignet med resten av sjømatindustrien (aggregerte tall). Basert på rapportering av årsaker til at matsvinnet oppstår vil det også bli mulig å få tilbakemelding på relevante tiltak, samt se hvordan tiltak de allerede har iverksatt påvirker resultatet.
Økt vektlegging på matsvinnrapportering vil bidra til at sjømatindustrien vil være i forkant innen miljødokumentasjon. Å kunne presentere gode data for forekomsten av matsvinn og iverksatte tiltak, gir dem et fortrinn i markedet. Dette vil rigge den norske sjømatindustrien for fremtiden og være en mulig konkurransefordel.
Digitalisering kan tilrettelegge for både reduksjon av matsvinn og øke ressursutnyttelse med utvikling av teknologi og verktøy for registrering av data. Prosjektet vil videreutvikle rapporteringsverktøyet som har blitt benyttet i tidligere prosjekter til en nettbasert løsning, noe som etter hvert vil resultere i en elektronisk rapportering av data og beregning av matsvinn. Dette vil også forenkle prosessen med tilbakemelding til bedriftene basert på deres egne data.
Prosjektet er delt opp i tre arbeidspakker (AP-er) ut ifra delmålene, samt en arbeidspakke som omhandler prosjektadministrasjon og formidling. De faglie arbeidspakkene er:
AP1: Økt representativitet og innføring i matsvinnarbeidet.
Pakken skal bidra til å få flere bedrifter med på matsvinnarbeidet, samt bidra til å styrke datagrunnlaget.
Ansvarlig partner: SINTEF Ocean v/Ana Carvajal
AP1: Økt representativitet og innføring i matsvinnarbeidet.
Pakken skal bidra til å få flere bedrifter med på matsvinnarbeidet, samt bidra til å styrke datagrunnlaget.
Ansvarlig partner: SINTEF Ocean v/Ana Carvajal
Aktiviteter
AP2: Kartlegging og databearbeiding
Pakken skal gjennomføre en årlig kartlegging av volum og årsaker til matsvinn, samt beregne klimagassutslipp og økonomisk tap knyttet til matsvinn. Tiltak som er iverksatt av sjømatindustrien for å redusere matsvinn skal også kartlegges.
Ansvarlig partner: SINTEF Ocean v/Magnus Myhre
Aktiviteter
AP3: Utvikling av digital plattform
Pakken skal utarbeide en funksjonell digital plattform for rapportering av matsvinn og formidling av informasjon knyttet til matsvinnarbeidet.
Ansvarlig partner: SINTEF Nord v/Bård Johan Hanssen
Aktiviteter
AP1.1: Webinar – Matsvinn i sjømatindustrien
AP1.2: Økt informasjonsdeling og rekruttering
AP1.3: Workshops
AP2: Kartlegging og databearbeiding
Pakken skal gjennomføre en årlig kartlegging av volum og årsaker til matsvinn, samt beregne klimagassutslipp og økonomisk tap knyttet til matsvinn. Tiltak som er iverksatt av sjømatindustrien for å redusere matsvinn skal også kartlegges.
Ansvarlig partner: SINTEF Ocean v/Magnus Myhre
Aktiviteter
AP2.1: Kartlegging av volum og årsak til matsvinn
AP2.2: Beregninger av volum og årsak til matsvinn
AP2.3: Beregninger av klimagassutslipp
AP2.4: Beregninger av økonomisk tap
AP3: Utvikling av digital plattform
Pakken skal utarbeide en funksjonell digital plattform for rapportering av matsvinn og formidling av informasjon knyttet til matsvinnarbeidet.
Ansvarlig partner: SINTEF Nord v/Bård Johan Hanssen
Aktiviteter
AP3.1: Rapporteringsplattform
AP3.2: Halvautomatisering av rapportering
AP3.3: Helautomatisert rapportering
Det er utarbeidet formidlingsplan for prosjektet. Formidlingen vil skje gjennom opprettelse av nettside for prosjektet, webinarer, populærvitenskapelige artikler (Gemini, Fiskeribladet eller Norsk Sjømat), presentasjoner på seminar (f.eks. under Aqua Nor-messen), videoer, arbeidsmøter for næringen, publisering av artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering og kronikker.