Prosjektnummer
902035
Analyse av spiselig andel av fisk og kartlegging av mengder norsk restråstoff eksportert med hovedprodukt
-
Notat: Eksport av norsk marint restråstoff med hovedprodukt til EU og UK
Prosjektnotat. Sintef Ocean. Prosjektnummer 302008935. Mars 2026. Av Magnus Stoud Myhre, Ragnar Nystøyl, Shraddha Mehta.
-
Notat: Veileder for spiselig andel av fisk (V1.0)
Sintef notat. Mars 2026. Av: Shraddha Mehta (shraddha.mehta@sintef.no), Magnus Myhre, Hanne Dalsvåg, Ana Carvajal og Ida G. Aursand fra SINTEF Ocean. Lars Daniel Garshol fra Kontali Analyse.
-
Sintef rapport 2016-00150. Mars 2026. Av Shraddha Mehta, Magnus Myhre, Ragnar Nystøyl, Lars Daniel Garshol
Sammenlignet med landdyr kommer fisk godt ut når det måles per kilo helt dyr, men ved beregninger av spiselig andel blir oppsiden mindre tydelig, f.eks. ved å se på laks opp mot gris. Hva som anses som spiselig andel av fisk påvirker resultater ved beregninger av klima- og miljøfotavtrykk, ressursutnyttelse, matsvinn og restråstoff, som gjør at bruk av riktige faktorer er signifikant.
Fiskeridirektoratet har utarbeidet en oversikt over omregningsfaktorer for fisk og andre sjømatarter, basert på kvotefastsettelse i fiskeriene, i samråd med blant annet Russland på atlantisk torsk. For noen arter er denne oversikten mindre reell da den representerer et gjennomsnitt for arter i og utenfor sesong, slik som torsk, mens for andre er den mangelfull og inkluderer ikke alle produkter produsert i dag (statisk oversikt). I klima- og miljøfotavtrykksanalyser er spiselig andel ofte relatert til hva restråstoffet brukes til, og om dette er betegnet som avfall eller nyttbart produkt med markedsverdi.
Restråstoff eksporteres i dag i enorme mengder med hovedproduktet (f.eks. filet) fra Norge til utenlandske markeder. Hoder, skinn, rygger m.m. forsvinner fra hendene til norsk industri som potensielt representerer store verdier. Ved å få økt innsikt i potensialet det marine restråstoffet som “gis vekk” med hovedproduktet representerer, i form av mengder og verdier, vil en i større grad ha et kunnskapsgrunnlag som kan bidra inn i diskusjonen om økt verdiskaping i Norge gjennom økt prosessering som kan skape en større tilgjengelighet for industrien innenlands.
Hovedmål
1. Å kartlegge spiselig andel og omregningsfaktorer for laks, ørret, torsk, hyse, sei, sild og makrell, og betydning av tallene i beregninger av bærekraftsparametre og karbonavtrykk.
Delmål (med nummerering knyttet til hovedmål)
2. Å kartlegge utnyttelsen av mengder norsk restråstoff eksportert med hovedprodukt til EU og Storbritannia for artene laks, ørret, torsk, hyse og sei.
Delmål (med nummerering knyttet til hovedmål)
1.1 Å utarbeide en felles forståelse av forutsetningene som ligger bak «spiselig andel» og omregningsfaktorer for ulike fiskearter sett fra et norsk perspektiv, i samarbeid med aktører i sjømatnæringen.
1.2 Å utarbeide en veileder for “spiselig andel” og dens betydning for ulike type analyser og kartleggingsøvelser, slik som f.eks. matsvinnrapportering og beregning av klimafotavtrykk.
1.2 Å utarbeide en veileder for “spiselig andel” og dens betydning for ulike type analyser og kartleggingsøvelser, slik som f.eks. matsvinnrapportering og beregning av klimafotavtrykk.
2.1 Å kartlegge mengder og verdier av restråstoff som eksporteres til EU og Storbritannia med hovedprodukt som representerer et potensial for bruk som fôr- og matråvarer. Man vil også identifisere markedsrelaterte flaksehalser og regulatoriske barrierer for økt utnyttelse.
2.2 Å visualisere nedstrøms verdikjede for norsk sjømat og tilhørende restråstoff (mengder).
2.2 Å visualisere nedstrøms verdikjede for norsk sjømat og tilhørende restråstoff (mengder).
Å få en konkretisering av spiselig andel og mer realistiske omregningsfaktorer på sentrale sjømatarter vil gi mer riktig, samt større konsensus/enighet i beregninger som utføres på mengder og verdier av hovedprodukt og restråstoff som produseres og eksporteres. Dette er i dag et problem da det er ulike oppfatninger av spiselig andel og utbytte/omregningsfaktorer som byr på utfordringer blant annet i utredninger på f.eks. matsvinn og klimafotavtrykk. Dette fører til skepsis og i noen tilfeller misnøye da ikke alle er enige i tallgrunnlaget.
Med en veileder (tallgrunnlag) vil det være enklere å henvise og legitimere resultater og unngå at enkelte aktører gjør egne vurderinger fra eget perspektiv. Veilederen vil bruke inspirasjon fra Animalias oversikt for kjøttbransjen hvor finnes det en oversikt over spiselig andel av ulike husdyrslag som oppdaterer hvert andre år, og som tas i bruk av blant andre Helsedirektoraret og Matvareportalen.
Med en veileder (tallgrunnlag) vil det være enklere å henvise og legitimere resultater og unngå at enkelte aktører gjør egne vurderinger fra eget perspektiv. Veilederen vil bruke inspirasjon fra Animalias oversikt for kjøttbransjen hvor finnes det en oversikt over spiselig andel av ulike husdyrslag som oppdaterer hvert andre år, og som tas i bruk av blant andre Helsedirektoraret og Matvareportalen.
I dag eksisterer det en lengre historikk på tilgjengelighet, grad av utnyttelse og anvendelse av marint restråstoff som oppstår i norsk industri. Det som derimot ikke eksisterer er en oversikt over mengder restråstoff som eksporteres ut av landet, tilhørende verdi og anvendelse, som bør være av interesse for næringen og myndigheter. Særlig i tider hvor enkelte fiskerier, som på atlantisk torsk, har hatt en nedadgående trend med en stadig svakere bestand enn tidligere år. Dette skjerper oppmerksomheten rundt ytterligere bruk av hele ressursen/fisken, som inkluderer restråstoffet, slik som hoder, rygger og skinn.
Estimater på mengder og verdier kan være nyttig som en grunnlag for å regne opp mot tollsatser som bearbeidede produkter møter i utenlandske markeder, samt lønnsnivå for ytterligere bearbeiding som utgjør hovedårsaken til produktporteføljen slik den er i dag. Potensielt kan dette bidra til å skape større tilgjengelighet av marint råstoff til fôr og ingrediensindustrien, via økt verdiskaping gjennom flere arbeidsplasser.
Estimater på mengder og verdier kan være nyttig som en grunnlag for å regne opp mot tollsatser som bearbeidede produkter møter i utenlandske markeder, samt lønnsnivå for ytterligere bearbeiding som utgjør hovedårsaken til produktporteføljen slik den er i dag. Potensielt kan dette bidra til å skape større tilgjengelighet av marint råstoff til fôr og ingrediensindustrien, via økt verdiskaping gjennom flere arbeidsplasser.
Prosjektet ledes av SINTEF Ocean som har lang erfaring med ledelse av nasjonale og internatsjonale forskningsprosjekter, og av ledelse av FHF-prosjekter med relevans til prosjektforslaget. Kontali Analyse vil operere som samarbeidspartner med sin ekspertise innenfor sjømatindustrien, både i Norge og internasjonalt.
Prosjektet er delt i to faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegging av spiselige andel og omregningsfaktorer for fisk
AP-leder: Shraddha Mehta
1.1 Analysere spiselig andel av fisk
For å skape en større enighet omkring spiselig andel for artene laks, ørret, torsk, hyse, sei, makrell og sild er det nødvendig å opprette dialog med næringen og de relevante sektorene som jobber med råstoffet. I tillegg kan det være nyttig å opprette kontakt med Sjømat Norge og Sjømatbedriftene som har deltatt aktivt i arbeidet med matsvinn hvor spiselig andel har vært hyppig diskutert. Disse aktørene, i tillegg til andre som NCE Aquaculture, kan både bidra i diskusjonen og være behjelpelig med å få deltakere til arbeidsmøter (workshops) i prosjektet. Det antas at det er nødvendig å kjøre ulike fysiske og digitale arbeidsmøter på laksefisk, hvitfisk og pelagisk fisk. Det er satt av midler i budsjettet for å dekke prosjektgruppens reisekostnader i tilfelle fysiske arbeidsmøter og intervjuer blir mulig. Som et tillegg vil det gjennomføres en litteraturstudie på spiselig andel for landbruksdyr og se på potensiale for metodikkadoptering. Litteraturstudien vil også undersøke hvor stor betydning den spiselige andelen har på miljøfotavtrykk til ulike produkter.
Prosjektet vil benytte seg av tidligere erfaring opparbeidet gjennom:
• matsvinn-prosjektene “Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen” (FHF-901375), “Kartlegging av matsvinn i norsk sjømatindustri 2020” (FHF-901653) og “Kartlegging av matsvinn i sjømatindustrien 2022–2026” (FHF-901790),
• restråstoff-prosjektene “Analyse av tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge for perioden 2012–2014” (FHF-900855), “Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge 2015 og 2016” (FHF-901197), “Verdiskapings- og restråstoffanalyser i norsk sjømatnæring 2017–2019” (FHF-901336), “Restråstoffanalyser 2020–2022: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring” (FHF-901605) og “Restråstoffanalyser 2023–2025: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring” (FHF-901844) og
• klimafotavtrykk-prosjektene “Klimaregnskap for norsk sjømatnæring” (FHF-901524) og “Oppdatert klimaregnskap for norsk havbruksnæring” (FHF-901718).
Prosjektet vil benytte seg av tidligere erfaring opparbeidet gjennom:
• matsvinn-prosjektene “Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen” (FHF-901375), “Kartlegging av matsvinn i norsk sjømatindustri 2020” (FHF-901653) og “Kartlegging av matsvinn i sjømatindustrien 2022–2026” (FHF-901790),
• restråstoff-prosjektene “Analyse av tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge for perioden 2012–2014” (FHF-900855), “Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge 2015 og 2016” (FHF-901197), “Verdiskapings- og restråstoffanalyser i norsk sjømatnæring 2017–2019” (FHF-901336), “Restråstoffanalyser 2020–2022: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring” (FHF-901605) og “Restråstoffanalyser 2023–2025: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring” (FHF-901844) og
• klimafotavtrykk-prosjektene “Klimaregnskap for norsk sjømatnæring” (FHF-901524) og “Oppdatert klimaregnskap for norsk havbruksnæring” (FHF-901718).
1.2 Utarbeide veileder
Når arbeidet i 1.1 er gjennomført og faktorer er bestemt vil det være nyttig å opprette en veileder som sammenstiller data som kan brukes av næring og FoU som henvisning i fremtidig arbeid. Veilederen skal beskrive forskjeller i teoretisk spiselige andel, industriell spiselige andel og den reelle andelen spist i markedet. Dokumentet anses å være nyttig som kunnskapsgrunnlag for myndighetene i videre utarbeidelse av norske offisielle omregningsfaktorer i fremtiden. I utgangspunktet tas det sikte på at dette blir et statisk dokument, men som kan tenkes å adopteres til en digital flate med jevnlig oppdatering av tallgrunnlaget i ettertid utenfor dette prosjektets regi.
AP2: Kartlegge utnyttelsen av mengder norsk restråstoff eksportert med hovedprodukt
AP-leder: Magnus Myhre
2.1 Kartlegging av restråstoff som eksporteres med hovedprodukt
For å kartlegge eksporten av marint restråstoff fra Norge til utenlandske markeder vil det benyttes norsk eksportstatistikk fra SSB/Norges Sjømatråd. Det etableres en analysemetode som anvendes for artene laks, ørret, torsk, sei og hyse til EU-markedet. Disse artene representerer de største produktgruppene i økonomisk verdi og volum med betydelige mengder restråstoff, som derfor anses som et fornuftig utvalg i dette prosjektet. Det tas sikte på å analysere mengdene eksportert i en tidsserie bakover i tid for å vise utvikling frem til 2024. For anvendelse av restråstoffet som oppstår i EU og Storbritannia, være seg til mat, fôr, kosttilskudd eller energiutvinning, vil det være tilstrekkelig å se på siste år (2024). Detaljeringsgrad vil avhenge av innsikt og oversikter som aktører i EU og Storbritannia innehar. Det vil gjøres en verdiestimering på restråstoff som eksporteres med hovedprodukt fra Norge, og ved tilstrekkelig innsikt på anvendelse i tillegg gis et estimat per produktgruppe av restråstoffet som oppstår i EU og Storbritannia. Tilnærmingen til dette vil være å opprette kontakt med bransjeforeninger/organisasjoner i de ulike markedene, samt få innspill/bistand fra andre markedseksperter. I likhet med anvendelse vil verdiestimat settes for foregående år (2024) og ikke en tidsserie tilbake, slik som for mengder.
2.2 Visualisering
Når rådataene er kartlagt på mengder, verdier og anvendelse vil det være nyttig å skape en god visualisering av råvarestrømmene ut av Norge til EU-markedet. Dette skal gi en effektiv forståelse av hvor store mengder av ulike fraksjoner per art som ender i EU og Storbritannia, med verdiestimater. Visualisering av materialstrømmene per mengdeenhet over tid vil bli presentert med et Sankey-diagram.
Prosjektet har en egen arbeidspakke (AP3) dedikert til formidling. Prosjektet vil formidle informasjon og resultater fra arbeidet gjennom konferansebidrag, populærvitenskapelige publikasjoner og åpne FHF-rapporter.
-
Sintef rapport 2016-00150. Mars 2026. Av Shraddha Mehta, Magnus Myhre, Ragnar Nystøyl, Lars Daniel Garshol