Prosjektnummer
901844
Restråstoffanalyser 2023–2025: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring
-
Faktaark: Analyse marint restråstoff 2022: Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring
SINTEF. 14. november 2023. Av Magnus Stoud Myre.
-
Nyhetsbrev: Utnyttelsen av marint restråstoff igjen på riktig vei
SINTEF. Nyhetsbrev. 2023. Av Magnus Stoud Myhre.
-
Rapport: Analyse marint restråstoff 2022 – Tilgjengelighet og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring
SINTEF Ocean. Rapport 2023:01209. 13. november 2023. Av Magnus Stoud Myhre SINTEF Ocean, Roger Richardsen SINTEF Ocean, Ragner Nystøyl (Kontali Analyse) og Gunn Strandheim (Kontali Analyse).
Marint restråstoff utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring, og det aller meste blir bragt til land og tatt hånd om på en god måte. Restråstoff bidrar allerede til en betydelig verdiskaping i næringen, men potensialet for økt utnyttelsesgrad og verdiskaping er absolutt til stede. Særlig innenfor hvitfisknæringen er potensialet stort, noe som er synliggjort i flere rapporter, prosjekter og stortingsmeldinger.
Etter at Rubin ble lagt ned i 2012 har FHF finansiert arbeidet med å analysere tilgangen og anvendelsen av marint restråstoff i Norge. Arbeidet ble frem til 2017 gjennomført av SINTEF Fiskeri og havbruk AS i samarbeid med Kontali Analyse AS.
1. januar 2017 ble SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Marintek AS og avdeling for Miljøteknologi i SINTEF Materialer og kjemi fusjonert til selskapet SINTEF Ocean AS. SINTEF Ocean AS har tatt over arbeidsområder og prosjekter som tidligere har ligget under SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Siden dette har SINTEF Ocean og Kontali Analyse gjennomført kartleggingen, senest for 2021-tall.
Marint restråstoff utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring, og det aller meste blir bragt til land og tatt hånd om på en god måte. Restråstoff har de siste årene bidratt til en økende betydning i grad av verdiskaping i næringen, men potensialet for økt utnyttelsesgrad og verdiskaping er fortsatt til stede.
I 2021 oppstod det omtrent 1 090 000 tonn restråstoff fra en råstoffbase på 3,76 millioner tonn fisk og skalldyr. Av dette ble ca. 905 600 tonn utnyttet og anvendt som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) i fôr til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr, som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter) eller til biogass/energi. Andelen utnyttet restråstoff i 2021 var på 83 %, som var en nedgang fra 2019 og 2020, men fortsatt høyt historisk sett og med tanke på utfordringene i forbindelse med COVID-19-pandemien.
Det største potensialet for økt utnyttelse av restråstoff i næringen er i den havgående flåten og flåtegruppen “stor kyst” i hvitfisksektoren. Mens flåtegruppen “liten kyst” har stabilisert seg rundt 90 % de siste årene, har resultateten for “stor kyst” (40 %) og den havgående flåte (31 %) vært svakere. I arbeidet med de foregående restråstoffanalysene som prosjektgruppen har gjennomført, har en derimot opplevd en stadig økende interesse fra både flåte- og industrileddet for å ta ut større marginer gjennom en totalutnyttelse av restråstoffet. Dette gjenspeiles også tydelig i resultatene som er kommet frem i de foregående rapportene. I perioden 2012 til 2021 er det observert en svært positiv utvikling for “stor kyst” og den havgående flåte, som samlet sett har økt utnyttelsesgraden fra i underkant av 10 % til ca. 35 %.
Etter at Rubin ble lagt ned i 2012 har FHF finansiert arbeidet med å analysere tilgangen og anvendelsen av marint restråstoff i Norge. Arbeidet ble frem til 2017 gjennomført av SINTEF Fiskeri og havbruk AS i samarbeid med Kontali Analyse AS.
1. januar 2017 ble SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Marintek AS og avdeling for Miljøteknologi i SINTEF Materialer og kjemi fusjonert til selskapet SINTEF Ocean AS. SINTEF Ocean AS har tatt over arbeidsområder og prosjekter som tidligere har ligget under SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Siden dette har SINTEF Ocean og Kontali Analyse gjennomført kartleggingen, senest for 2021-tall.
Marint restråstoff utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring, og det aller meste blir bragt til land og tatt hånd om på en god måte. Restråstoff har de siste årene bidratt til en økende betydning i grad av verdiskaping i næringen, men potensialet for økt utnyttelsesgrad og verdiskaping er fortsatt til stede.
I 2021 oppstod det omtrent 1 090 000 tonn restråstoff fra en råstoffbase på 3,76 millioner tonn fisk og skalldyr. Av dette ble ca. 905 600 tonn utnyttet og anvendt som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) i fôr til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr, som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter) eller til biogass/energi. Andelen utnyttet restråstoff i 2021 var på 83 %, som var en nedgang fra 2019 og 2020, men fortsatt høyt historisk sett og med tanke på utfordringene i forbindelse med COVID-19-pandemien.
Det største potensialet for økt utnyttelse av restråstoff i næringen er i den havgående flåten og flåtegruppen “stor kyst” i hvitfisksektoren. Mens flåtegruppen “liten kyst” har stabilisert seg rundt 90 % de siste årene, har resultateten for “stor kyst” (40 %) og den havgående flåte (31 %) vært svakere. I arbeidet med de foregående restråstoffanalysene som prosjektgruppen har gjennomført, har en derimot opplevd en stadig økende interesse fra både flåte- og industrileddet for å ta ut større marginer gjennom en totalutnyttelse av restråstoffet. Dette gjenspeiles også tydelig i resultatene som er kommet frem i de foregående rapportene. I perioden 2012 til 2021 er det observert en svært positiv utvikling for “stor kyst” og den havgående flåte, som samlet sett har økt utnyttelsesgraden fra i underkant av 10 % til ca. 35 %.
Hovedmål
Å frembringe årlige, robuste analyser på tilgang og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring, samt frembringe oversikter over aktører innenfor norsk restråstoffindustri.
Delmål
1. Å frembringe informasjon om tilgang på råstoff, råstoffets karakter (f.eks. fra hvilken del av næringen råstoffet genereres og er tilgjengelig, og hvilke typer fraksjoner det består av), geografisk og tidsmessig tilgjengelighet.
2. Å frembringe informasjon om varestrøm for anvendelse av råstoff, inkludert identifisering av det som ikke anvendes.
3. Å frembringe en oversikt over restråstoffindustrien i Norge (i hovedsak geografisk spredning på aktører og sektorvis utvikling inkludert økonomiske figurer på makronivå).
4. Å utvikle og etablere tiltak som kan tilrettelegge for, eller stimulere til, økt anvendelse av det tilgjengelige restråstoffet som vil skape økt næringsnytte av prosjektet.
Delmål
1. Å frembringe informasjon om tilgang på råstoff, råstoffets karakter (f.eks. fra hvilken del av næringen råstoffet genereres og er tilgjengelig, og hvilke typer fraksjoner det består av), geografisk og tidsmessig tilgjengelighet.
2. Å frembringe informasjon om varestrøm for anvendelse av råstoff, inkludert identifisering av det som ikke anvendes.
3. Å frembringe en oversikt over restråstoffindustrien i Norge (i hovedsak geografisk spredning på aktører og sektorvis utvikling inkludert økonomiske figurer på makronivå).
4. Å utvikle og etablere tiltak som kan tilrettelegge for, eller stimulere til, økt anvendelse av det tilgjengelige restråstoffet som vil skape økt næringsnytte av prosjektet.
Prosjektgruppen har det siste tiåret erfart økende interesse fra både fiskeri- og havbruksnæringen omkring utnyttelse av marint restråstoff. Analysen er blitt et sentralt verktøy som beslutningsstøtte for næringen, og det refereres ofte til rapportene på større konferanser og mindre seminarer. For FoU-institusjoner er dette blitt en svært viktig kilde til støtte og utarbeidelse av nye prosjekter, blant annet kartlegging av matsvinn i sjømatnæringen. I foregående prosjektperiode var det i tillegg en sterk økning i interesse fra jordbruk- og skogsektoren, samt forskningsprosjekter med mål om samarbeid på tvers av blå og grønn sektor.
I tillegg til FoU og næringen selv, er det sterk interesse for utviklingen av restråstoffindustrien fra politisk hold. Dette speiles i ulike strategier og rapporter utarbeidet av departementene de siste årene med fokus på å øke verdiskapingen i fiskeindustrien, via å sikre helårsarbeidsplasser. En av barrierene som må beseires for å oppnå dette er ifølge regjeringen å øke andelen marint restråstoff som bringes på land, og videre utnytte dette til høyverdige produkter. For å kunne utvikle og forme tilpassinger til en slik strategi er det helt nødvendig å ha innsikt i hvordan statusen er og utvikler seg, fra år til år.
Foruten internt i Norge, har både SINTEF Ocean og Kontali Analyse erfart økende interesse for temaet marint restråstoff fra EU-kommisjonen og nasjonale institutt i EUs medlemsland. Flere land søker nå å gjennomføre egne nasjonale analyser og da er metodikk, datagrunnlag og generell erfaring prosjektgruppen har opparbeidet seg via tidligere prosjektperioder oppfattet som unike i en veiledningsprosess.
I tillegg til FoU og næringen selv, er det sterk interesse for utviklingen av restråstoffindustrien fra politisk hold. Dette speiles i ulike strategier og rapporter utarbeidet av departementene de siste årene med fokus på å øke verdiskapingen i fiskeindustrien, via å sikre helårsarbeidsplasser. En av barrierene som må beseires for å oppnå dette er ifølge regjeringen å øke andelen marint restråstoff som bringes på land, og videre utnytte dette til høyverdige produkter. For å kunne utvikle og forme tilpassinger til en slik strategi er det helt nødvendig å ha innsikt i hvordan statusen er og utvikler seg, fra år til år.
Foruten internt i Norge, har både SINTEF Ocean og Kontali Analyse erfart økende interesse for temaet marint restråstoff fra EU-kommisjonen og nasjonale institutt i EUs medlemsland. Flere land søker nå å gjennomføre egne nasjonale analyser og da er metodikk, datagrunnlag og generell erfaring prosjektgruppen har opparbeidet seg via tidligere prosjektperioder oppfattet som unike i en veiledningsprosess.
Prosjektet vil gjennomføres av SINTEF Ocean og Kontali Analyse AS. Dette er det samme teamet som har arbeidet med denne typen analyser i en rekke år. Dette fører også til at metodikken for kartlegging av tilgjengelighet, mengde utnyttet og anvendelse av volum (delmål 1 og 2) forblir lik fra tidligere analyser som gir rom for å se utvikling fra foregående år.
Sammenlignet med tidligere år er det i årets prosjekt lagt til et mål (delmål 3) om å frembringe en oversikt over restråstoffindustrien i Norge, som i stor grad vil være en aktøroversikt og utviklingen av denne i form av type og antall aktører, og tilhørende kvantitative figurer. Det er tenkt at prosjektgruppen i stor grad vil ta utgangspunkt i metodikk fra prosjektet “Verdiskaping, struktur og lønnsomhetsutvikling i norsk marin ingrediensindustri 2007–2013” (FHF-901019). Dette vil derimot diskuteres med referansegruppe og FHF i oppstartsmøte når prosjektet starter.
For å utvikle og etablere tiltak for økt utnyttelse av marint restråstoff (delmål 4) vil det undersøkes hvilke muligheter og barrierer som eksisterer via samtaler med relevante aktører. I hovedsak vil en ta sikte på kommunikasjon og innspill fra den delen av næringen hvor utnyttelsen i dag er lavere, både med tanke på volum og verdiskaping.
Resultater fra samtlige delmål vil inngå i faglig årsrapport som vil publiseres i 2023, 2024 og 2025. Et sammendrag av funnene vil også publiseres via presentasjonsverktøy, nyhetsbrev og faktaark.
SINTEF Ocean vil ha prosjektledelsen i prosjektet, mens det faglige arbeidet gjennomføres i samarbeid med Kontali Analyse. Dette gjelder både innhenting av data, samt resultatformidling (rapport/presentasjoner).
Sammenlignet med tidligere år er det i årets prosjekt lagt til et mål (delmål 3) om å frembringe en oversikt over restråstoffindustrien i Norge, som i stor grad vil være en aktøroversikt og utviklingen av denne i form av type og antall aktører, og tilhørende kvantitative figurer. Det er tenkt at prosjektgruppen i stor grad vil ta utgangspunkt i metodikk fra prosjektet “Verdiskaping, struktur og lønnsomhetsutvikling i norsk marin ingrediensindustri 2007–2013” (FHF-901019). Dette vil derimot diskuteres med referansegruppe og FHF i oppstartsmøte når prosjektet starter.
For å utvikle og etablere tiltak for økt utnyttelse av marint restråstoff (delmål 4) vil det undersøkes hvilke muligheter og barrierer som eksisterer via samtaler med relevante aktører. I hovedsak vil en ta sikte på kommunikasjon og innspill fra den delen av næringen hvor utnyttelsen i dag er lavere, både med tanke på volum og verdiskaping.
Resultater fra samtlige delmål vil inngå i faglig årsrapport som vil publiseres i 2023, 2024 og 2025. Et sammendrag av funnene vil også publiseres via presentasjonsverktøy, nyhetsbrev og faktaark.
SINTEF Ocean vil ha prosjektledelsen i prosjektet, mens det faglige arbeidet gjennomføres i samarbeid med Kontali Analyse. Dette gjelder både innhenting av data, samt resultatformidling (rapport/presentasjoner).
Følgende formidling er planlagt i prosjektet:
• faglig årsrapport
• presentasjon til bruk for næringsorganisasjoner og næringsaktører, samt andre interessenter
• nyhetssaker ved oppstart og avslutning av prosjektet på nettsider og i bransjetidsskrift
• presentasjoner på forespørsel fra FHF og næringen
• nyhetsbrev
• videreutvikling av presentasjonsverktøy for økt synliggjøring og interaktiv bruk av resultatene
En mer detaljert kommunikasjonsplan vil etableres kort tid etter prosjektoppstart.
• faglig årsrapport
• presentasjon til bruk for næringsorganisasjoner og næringsaktører, samt andre interessenter
• nyhetssaker ved oppstart og avslutning av prosjektet på nettsider og i bransjetidsskrift
• presentasjoner på forespørsel fra FHF og næringen
• nyhetsbrev
• videreutvikling av presentasjonsverktøy for økt synliggjøring og interaktiv bruk av resultatene
En mer detaljert kommunikasjonsplan vil etableres kort tid etter prosjektoppstart.