Til innholdet

Verdiskapings- og restråstoffanalyser i norsk sjømatnæring 2017–2019

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Den nasjonale verdiskapings- og ringvirkningsanalysen for den fiskeribaserte og havbruksbaserte verdikjeden som er gjennomført av SINTEF siden starten av 2000-tallet, er blitt viktigere og viktigere i sjømatnæringens kommunikasjon mot politikere og opinionen generelt. SINTEF har utviklet anerkjente metoder og modellverktøy som benyttes i analysene. Flåtesiden i fiskerinæringen har ønsket en analyse som i større grad belyser verdiskaping og sysselsetting som følger av selve flåtens aktivitet, enn det den nasjonale analyser gjør. Det samme har teknologi- og serviceleverandørene til fiskeri- og havbruksnæringen ønsket for sin aktivitet. I årene 2017 til 2019 er det derfor årlig gjennomført nasjonale ringvirkningsanalyser, flåteanalysene er gjennomført i 2017 og 2018, mens det er gjennomført en leverandøranalyse i 2019. Verdiskapings- og ringvirkningsanalysene er gjennomført av forskere i SINTEF Ocean AS og SINTEF Community. Stiftlesen Rubin gjennomførte i en rekke år analyser av oppstått restråstoff i norsk sjømatnæring. Etter at Rubin ble lagt ned i 2012 er arbeidet gjennomført i et samarbeid mellom SINTEF og Kontali Analyse AS og det er utviklet metodikk og dataverktøy spesielt for formålet. Under avtalen med FHF som rapporteres her er det gjennomført analyser i 2018 og 2019.

Analysene som er gjennomført i prosjektet inneholder mye tall og det kan være en utfordring å kommunisere resultatene på en pedagogisk god måte. Det er derfor gjennomført et arbeid for å forbedre kommunikasjonen, blant annet via korte animasjonsfilmer for hver av verdiskapings- og sysselsettingsrapportene. Animasjonsfilmene er utarbeidet av TYD. Sluttrapporten er ellers en sammenfatning av de viktigste oppnådde resultater og leveranser i delprosjektene som inngår i den tre-årige avtalen mellom FHF og SINTEF. Noen av de viktigste funnene i analysene:

Den nasjonale ringvirkningsanalysen
• Den norske sjømatnæringen har nå hatt en sammenhengende vekst i verdiskapingen fra 2013 – og verdiskapingen for samlet sjømatnæring passerte i 2018 for første gang 100 milliarder kroner inkludert ringvirkninger.
• Sysselsettingen har øket, men ikke i samme takt som verdiskapingen fra næringen. Totalt utgjør sysselsettingen i næringen om lag 66 000 årsverk, inkludert ringvirkninger.
• SINTEF har gjennomført de nasjonale verdiskapings- og ringvirkningsanalysene med samme metodikk og har sammenhengende tidsserier for verdiskaping og sysselsetting for fiskeri, havbruk og samlet for sjømatnæringen fra 2004 til 2018.

Flåtens bidrag til verdiskaping
• Den samlede verdiskapingen (bidrag til BNP), inkludert etterspørselsbaserte ringvirkninger, i den fiskeribaserte verdikjeden er for 2017 beregnet til 37,4 milliarder kroner.
• Den fiskeribaserte verdikjeden sysselsatte om lag 28 650 årsverk i 2017, inkludert ringvirkninger.

Ringvirkningsanalyse teknologi- og servicenæringen
• Den samlede verdiskapingen (bidrag til BNP) skapt av aktiviteten hos teknologi- og serviceleverandørene til den norske sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger, er beregnet til 32,4 milliarder kroner i 2018. Dette representerer en vekst på om lag 22 % fra 2015.
• Den samlede betydningen av teknologi- og serviceleverandørene målt i sysselsetting, inkludert ringvirkninger, er beregnet til om lag 28 400 årsverk i 2018. Dette representerer en vekst på om lag 18 % fra 2015.
• Fôrselskapenes andel av den samlede direkte verdiskapingen i verdikjede havbruk var om lag 18 % i 2018, en nedgang fra 24 % i 2015. Den relative nedgangen kan skyldes at aktivitetsnivået blant de øvrige leverandørene til havbruksnæringen har økt i perioden.

Restråstoffanalysene
• Total utnyttelse av restråstoff har økt fra 77 % til 82 % fra 2017 til 2018.
• Endringen i restråstoffutnyttelse på hvitfisk har økt fra 50 % til 60 % fra 2017 til 2018.
• Utnyttelse av restråstoff på havbruk har stabilisert seg på over 90 %.
Resultatene synliggjør fiskeri- og havbruksnæringens betydning samt utvikling over tid på en god måte. Resultatene kan nyttiggjøres av næringsaktører i deres eget arbeid med å formidle hva deres virksomhet betyr. Næringens organisasjoner kan bruke resultatene i deres arbeid med å bedre rammevilkår for aktørene i sjømatnæringen. 

 
FHF registrerer at resultatene fra verdiskapings- og restråstoffanalysene har stor medieinteresse og gir mange oppslag. Også myndighetene har aktivt tatt i bruk verdiskapings- og restråstoffanalysene og refererer til dette i sitt arbeid med sjømatnæringen. 
SINTEF Fiskeri og havbruk AS har i samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn gjennomført en rekke prosjekter innen verdiskaping for fiskeri- og havbruksnæringen i Norge. Arbeidene som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er:
• Nasjonal betydning av sjømatnæringen – en verdiskapingsanalyse (den nasjonale ringvirkningsanalysen). (Siste: “Nasjonal betydning av sjømatnæringen – en verdiskapingsanalyse med tall fra 2014” (FHF-901217)).
• “Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping” (FHF-901209).
• “Ringvirkningsanalyse for teknologi- og serviceleverandører til sjømatnæringen” (FHF-901261).

Den nasjonale ringvirkningsanalysen en gjennomført siden slutten av 1990-tallet og er blitt mer og mer viktig i næringens kommunikasjon mot politikere og opinionen generelt. De to øvrige analysene gjennomføres for første gang i 2016 og 2017.

Etter at Rubin ble lagt ned i 2012 har FHF finansiert arbeidet med å analysere tilgangen og anvendelsen av marint restråstoff i Norge. Arbeidet er så langt gjennomført av SINTEF Fiskeri og havbruk AS i samarbeid med Kontali Analyse AS.

I tillegg til gjennomføring av selve analysene ønsker FHF å få videreutviklet hvordan resultatene av analysene presenteres og kommuniseres.

1. januar 2017 ble SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Marintek AS og avdeling for Miljøteknologi i SINTEF Materialer og kjemi fusjonert til selskapet SINTEF Ocean AS. SINTEF Ocean AS har tatt over arbeidsområder og prosjekter som tidligere har ligget under SINTEF Fiskeri og havbruk AS.
• Å få oversikt over bidrag til bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsetting for sjømatnæringen på nasjonalt nivå, sett med perspektiv fra fiskeflåten og for teknologi-/service-/fôrleverandører til sjømatnæringen.
• Å få oversikt over ringvirkninger.
• Å utarbeide nærmere definerte parametere og indikatorer, i tillegg til verdiskaping i form av sysselsetting og bidrag til BNP.
• Å planlegge hvilke parametere og indikatorer som skal beregnes, hvordan disse skal formidles og kommuniseres samt når de skal presenteres. Utvikles i samarbeid med referansegruppen og FHF.
• Å analysere kilder for tilgang til marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring og varestrøm for anvendelse av råstoffet. Analysen skal gi næringsaktører og andre aktører god oversikt over varestrømmer og muligheter for aktivitet som kan gi økt lønnsomhet i næringen, og være en stimulerende faktor for dette. ​

Resultatene av arbeidet som omfattes av dette prosjektet er etterspurt og blir aktivt brukt av næringsorganisasjoner, politikere, offentlig forvaltning og beslutningstakere på ulike nivåer:
• Dokumentasjon av samfunnsbidrag som skapes av verdikjedene fiskeri og havbruk (økonomisk og sosial bærekraft).
• Spesielt dokumentere samfunnsbidraget som skapes av den norske fiskeflåten.
• Dokumentasjon av samfunnsbidraget til den norske leverandørnæringen til fiskeri og havbruk.
• Dokumentasjon av tilgang og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring, noe som kan stimulere til aktivitet som bidrar til økt lønnsomhet i sjømatnæringen.
Følgende delprosjekter vil inngå i arbeidet:
1. Nasjonal betydning av sjømatnæringen – en verdiskapingsanalyse (2017, 2018, 2019).
2. Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping (2017, 2018).
3. Ringvirkningsanalyse for teknologi- og serviceleverandører til sjømatnæringen (2017, 2019).
4. Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge (2018, 2019).
5. Utvikling av presentasjon og kommunikasjon (2017).

Samme metodikk som i tidligere verdiskapings- og ringvirkningsanalyser som er utarbeidet av SINTEF vil bli benyttet.

Prosjektorganisering
Verdiskapingsanalysene vil bli gjennomført av medarbeidere fra SINTEF Ocean AS (SO) og SINTEF Teknologi og samfunn (STS). STS vil ha hovedansvaret for de økonomiske analysene, mens SO vil ha prosjektledelsen og være hovedansvarlig for de øvrige arbeidspakkene i prosjektet. Medarbeidere som skal arbeide med prosjektet kjenner godt til leverandørnæringen og verdiskapingsanalyser, og har lang erfaring med å samarbeide om denne typen analyser. Kontali Analyse AS skal arbeide sammen med SINTEF Ocean AS om gjennomføring av restråstoffanalysen. Dette er det samme teamet som har arbeidet med denne typen analyser en rekke år. TYD AS skal bistå i arbeidet med å utvikle plan for formidling og kommunikasjon av resultater.

Det opprettes en felles referansegruppe for delprosjektene som gjelder verdiskaping og formidling/kommunikasjon og en referansegruppe for delprosjektene som gjelder restråstoff. Til den førstnevnte referansegruppen foreslås representanter for:
• Sjømat Norge
• Norsk Industri
• Norges Fiskarlag
Følgende formidling er planlagt:
• presentasjon til bruk for næringsorganisasjoner og næringsaktører samt andre interessenter
• nyhetssaker ved oppstart og avslutning av prosjektet på nettsider og i bransjetidsskrift
• presentasjoner på forespørsel fra FHF og næringen
• utarbeideidelse av en plan for kommunikasjon og formidling i løpet av prosjektet (høsten 2017)
keyboard_arrow_up